johncons

Stikkord: Krig i Norge?

  • Krig i Norge? 50. (In Norwegian).

    Og jeg husker jo også det.

    Når jeg bodde i Leirfaret, og søstra mi flytta inn der, fra fattern og Haldis, rundt juletider 88.

    Og hu venninna hennes, Cecilie, flytta også mer eller mindre inn der til tider.

    Og hu så på hu her Astrid var det vel hu het, fra en eller annen bygd, som hu sa var verdens navle.

    Hu Cecilie så på russekortet hennes da.

    Og da skulle hu Cecilie være med da, når jeg skulle på russekro, med folka i klassen på Gjerde osv.

    I Hokksund tror jeg det var, på slutten av russetida.

    Vi må vel ha vært på noe sånt som 10-15 russekroer eller noe vel.

    Vi var i Holmestrand, vi var i Hokksund da, vi var i Konsberg natt til 1. mai.

    Vi var i Oslo mange ganger, og det var flere russekroer i Drammen og da, siden skolen lå i Drammen.

    Men Cecilie skulle med til Hokksund da.

    Og da ble nok dette, at Cecilie dukka opp uten russedress, for hu gikk vel 2. klasse på helse og sosial eller noe.

    Selv om hu var egentlig like gammel som meg.

    Men at hu dukka opp på Russekro, sammen med meg, i Hokksund da.

    Dette faktumet ble nok observert av damene i klassen.

    Fordi når jeg kom på skolen, mandagen etter.

    Så hørte jeg at disse jentene i klassen, dreiv å prata om at hu het Cecilie og hadde hatt tre aborter osv., så det her var nok interessant.

    Jeg ble forbanna på de her som sladra om det her husker jeg.

    Så når hu Lise, eller hva hu het, havna inne i samme russebil, eller bilen til Magne var det vel, seinere i russetida.

    Da var jeg skikkelig irritert på hu, husker jeg.

    Jeg var ikke så glad i folk som dreiv å sladra om meg osv.

    Jeg var ikke vant til det, fra Sande VGS. osv.

    I hvertfall ikke sånn at jeg hørte det.

    Men da forsvant hu ut av bilen til slutt vel.

    Så hu skjønte vel det at jeg var forbanna.

    Jeg vet ikke om hu skjønte hvorfor men, men samme det.

    Sommeren etter russetida.

    Sommeren 89.

    Da skulle jeg til England, til Brighton da, og bare være på ferie, hos de folka som tremenningen min, Øystein, og jeg, hadde bodd hos, da jeg vi på språkreise der, sommeren før.

    Så da dro jeg med Braemar over til England da.

    Og da traff jeg ei som het Siri og venninnene hennes på båten da.

    Og hu dukka plutselig opp utafor Oslo City, høsten 2001 en gang.

    Men samme det.

    Og i Brighton, så traff jeg ei finsk dame, som het Sari, på et utested, en bar med bord hvor man kan sitte og se fotball osv., og kjøpe drinker og øl i baren da.

    Som er i Odeon kino da, i Brigton, ved siden av diskoteket som het Top Rank.

    Det er bra utested, hvis man bare skal ha en drink eller en halvliter, og se på fotballkamp, eller noe.

    Selv om det ikke er noe sånn sportsbar.

    Det er vel for å ta en drink mens man venter på at kinoen skal starte tenker jeg.

    Litt lignende av en sånn bar de har på Colosseum kino i Oslo.

    Bare at prisene var mye lavere, lokalet mer for seg selv, sånn at ikke kino-gjester gikk forbi hele tida.

    Det var sånn at de spurte der, når jeg bestilte øl og drinker osv., der, det var kanskje noen år før det.

    ‘Are you from Sweden’.

    Så når man var norsk, da var det greit da, virka det som.

    Jeg skjønte aldri det, men samme det.

    Men det var stilig utested da.

    Det var ikke noe shabby sted i det hele tatt.

    Men rent og mange bord, og bra utvalg av drinker og øl osv. da.

    Så det finnes nok værre steder.

    Men jeg jobba jo på CC jeg, på CC Storkjøp.

    Så jeg hadde jo en del lommepenger osv.

    Cecilie og søstra mi, fikk vel penger av foreldra sine dem da.

    Dem dro i hvertfall til Torrevieja, eller hvordan det skrives, med buss da.

    Bussen skulle egentlig gå med Braemar den og.

    Til Hirtshals da.

    Men dem rakk det vel ikke, tror jeg Cecilie sa.

    Så dem kjørte og tok vel ferga Helsingborg – Helsingør da.

    Men da var det sånn, at da skulle dem til Amsterdam først.

    Og være der i en ukes tid.

    Før dem dro til Torrevieja og Pacha diskotek osv., og festa hele natta, til klokka seks eller åtte om morgenen, eller hvordan det var da.

    For Cecilie kjente vel noen i Amsterdam, tror jeg.

    Om dem skulle jobbe eller hva dem skulle.

    Jeg husker jeg trodde dem skulle dit for å røyke gress osv.

    Så det mobba jeg dem for, seinere, søstra mi i hvertfall.

    Jeg likte ikke at dem dro dit.

    Og det virka som, at søstra mi var litt skeptisk, når hu prata med Cecilie osv., mener jeg å huske.

    Så jeg sa sånn, og har dere vært i (røyke gress bevegelse osv) Amsterdam.

    For jeg likte ikke det her dop greiene.

    For alt dop var narkotika, som vi lærte om på skolen og i avisa og av bestemor Ågot, at det var ikke bra.

    Og dem hadde vel rett i det antagelig.

    Jeg synes i hvertfall det holder med øl osv. jeg da.

    Men det kommer vel ann på hvor mye man fester, og hvis man er i sånne perioder, at man skal feste mest mulig, og mister eller mindre kontrollen.

    Det er vel da man begynne å bruke dop osv. vel.

    Men da er det vel ofte sånn, at det folk som kanskje har interesse av, at man skal miste kontrollen.

    For da kan de utnytte folka, som de vil osv.

    Så det er vel kanskje derfor mye folk bruker dop.

    Hvis det ikke er pga. mote da.

    At det er kult å bruke kokain.

    Jeg skal ikke spekulere i det.

    Kanskje dem kjeder seg.

    Dette her blir jo tatt opp hele tida, så det er vel ikke noe vits å ta det opp her.

    Men dem skulle sikkert på coffee-bar da, eller hva det heter.

    Og da kjente sikkert Cecilie noen som dreiv en sånn hasj-cafe da.

    Så jobba dem kanskje der eller noe da.

    Ikke vet jeg.

    Dem sa ikke så nøye hva som skjedde.

    Uten at dem møtte noen kule spanske gutter da, nede i Torrevieja.

    Seinere på sommeren, så bodde jeg jo hos bestemor Ågot, før jeg flytta til Oslo om høsten.

    For fattern solgte huset i leirfaret, i juni 89 vel.

    Så da bodde jeg en par måneder borte hos Ågot, før jeg flytta inn til Oslo, i august ta, til leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    Før jeg flytta til Abildsø i september samme året.

    Men etter at jeg kom hjem fra England.

    Så jobba jeg jo på CC Storkjøp, hele sommeren.

    Og da, når Cecilie og Pia, kom hjem fra Spania.

    Så prata dem jo om de her spanske guttene hele tida da.

    Og det var visst et par som ikke var så kule og.

    Og jeg sa vel ikke et ord om de trønderdamene jeg hadde møtt på båten, og de finske damene jeg hadde møtt i Brighton.

    Men dem var mest sure på meg.

    Dem var mest opptatt at de her spanske guttene osv.

    Dem spurte ikke meg så mye om hva som hadde skjedd.

    Men Pia var sur på meg da.

    For da jeg kom hjem fra Brighton.

    Og begynte å jobbe på CC Storkjøp igjen.

    Da var jeg innom fattern i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, en dag etter jobben da vel.

    Jeg jobba vel tidligvakter den sommeren tror jeg.

    Så da sier fattern.

    At Pia har ringt fra Spania.

    Og at jeg må gå posten, og sende noen penger, for hu hadde vært umulig, og brukt opp penga sine da.

    Sikkert på hasj i Amsterdam eller noe, tenkte jeg.

    Noe sånt tenkte jeg vel.

    Så fattern ga meg 300 norske da, som jeg skulle sende.

    Så måtte jeg stå i kø på posthuset, i en halvtime eller en time eller noe.

    Det er mulig at jeg kan ha hatt fri den dagen da, og var i Drammen av en annen grunn da.

    Vanskelig å si.

    Kanskje jeg bare jobba til kl 15, eller noe.

    Eller at jeg jobba til kl. 16, og at posthuset stengte 17 da.

    Vanskelig å si.

    Det var mulig det var en fridag.

    Så måtte jeg stå i kø på posthuset en time eller halvtime da.

    For det var lange køer, antaglig var det mange som skulle veksle valuta fordi dem skulle på ferie.

    Fattern hadde ikke tid til å sende penger.

    Og da var jeg ferdig med ferien min.

    Så da kosta det ca. 150, å sende 300, til Pia i Spania, eller om det var kontoen hennes, eller hva det var.

    Så da betalte jeg de 150 selv da.

    Jeg hadde jo ikke prata med Pia, og visste ikke hvor mye penger hu trengte.

    Men hu var veldig sinna, på meg.

    Når hu kom tilbake.

    Fordi hu bare hadde fått 300.

    Jeg tenkte dette var noe Pia og fattern hadde avtalt.

    Så jeg synes ikke det var sånn, at jeg skulle betale mere penger, til Pia, uten at hu hadde spurt engang.

    Hvis hu ville at jeg skulle sende penger, så burde hu vel ha ringt til huset til Ågot, og sagt fra da.

    Eller til jobben på CC Storkjøp.

    Men hvis hu ringer fattern, og fattern sier til meg, at han Pia har ringt, og at han sender hu 300 til mat osv.

    Og jeg står en time i kø, og betaler 150 i overførings-gebyr, enda ingen spurte meg om det, og jeg krevde ikke de pengene tilbake av hverken fattern eller Pia.

    Og alikevel, så får jeg kjeft av søstra mi.

    Når hu til slutt kommer hjem fra Spania da.

    Da hadde vel jeg vært hjemme igjen fra Brighton i et par uker minst vel.

    Jeg var jo skikkelig brun, fra stranda i Hove osv., når jeg kom hjem.

    Men jeg var vel bleik når dem kom hjem tror jeg.

    Jeg husker jeg blei så fort helt bleik igjen.

    Det var litt merkelig.

    Men samma det.

    Men jeg har vel aldri vært så brun tror jeg.

    Og jeg har vel aldri vært så bleik, som jeg var et par uker etter.

    Men det er sikkert noe smart forklaring.

    Det er det sikkert.

    Men at man skal få kjeft for det da.

    At man bare gir 150 til gebyret, uten at noen spørr en, og står en time i kø, på et svett postkontor, en varm sommerdag i Drammen.

    Og så få masse kjeft, når Pia og Cecilie kommer hjem.

    Det var litt rart vel.

    Hvis Pia ville at jeg skulle sende f.eks. 1000 kr, hvis jeg hadde hatt det, etter ferien i England.

    Så burde hu vel ringt å spurt da.

    Jeg kunne vel ikke vite hva hu og fattern hadde avtalt.

    Fattern sa bare at jeg skulle sende 300, og at han ikke likte at Pia brukte så mye penger, og ikke ville sende mer.

    Men det var vel dyrt å dra på Pacha hver dag, det er vel mulig.

    Men hvis hu skal ha meg til å sende penger til hu i Spania.

    Og kjefte på at jeg ikke gjorde det.

    Så må hu vel prate med meg på telefon da, og ikke ringe fattern.

    Eller er det jeg som har misforstått da?

  • Krig i Norge? 49. (In Norwegian).

    Og det jeg husker nå.

    Er at hu bestemora mi i Nevlunghavn, Ingeborg, hu driver å klandrer meg, for at Pia fikk en sønn, i 95 eller noe da.

    Da Pia altså var 23-24 år, må hu vel ha vært da.

    Så da bestemor Ingeborg, at det var min feil, at hu fikk unge, uten å være gift, når hu bodde på Ellingsrudåsen da.

    Og det mente hu Ingeborg var min feil, siden hu da bodde hos meg, mente hu.

    Men sånn det var med Pia.

    Det var at først så bodde hu sammen med meg og fattern og muttern, på Toppen på Bergeråsen til hu var sånn ca. et og et halvt år vel.

    Og så bodde hu hos muttern i Larvik og Stenseth Terrasse i Drammen, til våren 82 vel.

    Da var hu vel ti og et halvt åt da.

    Og den tida, så hadde hu også en stefar, som het Arne Thormod.

    Og fra hu var ti og et halvt, til hu var søtten, rundt juletider 88, så bodde hu hos fattern og Haldis i Havnehagen.

    Så bodde hu, hos meg, i huset til fattern, i Leirfaret, fra jula 88 ca, til sommeren 89.

    Så det var bare et halvt år cirka.

    Så bodde hu hos bestemor Ågot, på Sand.

    Fra sommeren 89, til sommeren 91, når hu flytta sammen med noen venner i Røyken til Gamlebyen i Oslo.

    Der bodde hu vel i noe sånt som et år.

    Så flytta hu og Siw og Monica, til Christies gate, på Øvre Grünerløkka, i 92 engang da.

    Og der bodde dem fra til sommeren 93 da.

    Og da flytter hu til meg i Skansen Terrasse.

    I Ungbo leiligheten der.

    Fordi da måtte dem flytte ut der, for da flytta Monica hjem til Røyken vel, og Siw hadde allerede flytta ut.

    Og jeg hadde nettopp dimma fra militæret.

    Og de andre folka hadde flytta ut fra Skansen Terrasse, så jeg hadde en hel Ungbo-leilighet for meg sjæl, for 1600 i husleie i måneden eller noe.

    Mer stor stue, kjøkken, vaskerom, bod, bad og enda en do osv.

    Men jeg hadde bare et rom da.

    Siden de fire andre romma var låst av Ungbo.

    Så da var vel søstra mi 21 og et halvt eller noe da, når hu flytta dit.

    Så fikk hu unge et par år etter.

    Men da hadde jo søstra mi, bodd hos fattern og Haldis, hos muttern og Arne Thormod, hos bestemor Ågot et par år osv.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra henne.

    Som bestemor Ingeborg mener.

    Når jeg er et og et halv år eldre enn hu.

    Og bare bodde et halvt år med hu i huset i Leirfaret i 89.

    Og da var det sånn, at hu allerede da, hadde drivi og flydd rundt med venninner, som var kjent for å ha dårlig rykte der, på Berger og i Svelvik, i et par-tre år, før hu flytta opp til meg.

    Og så bodde hu jo hos Ågot et par år.

    Og Ågot klagde på, at hu bare dreiv å fløy.

    Og jeg husker Ågot sa, at hu ikke orka å ha Pia der lengre.

    Og når hu bodde i Oslo, med de venninnene sine fra Røyken, da dreiv hu jo å fløy på Jollys osv. hele tida.

    Og kjente masse utlendinger osv.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra hu.

    Det må vel ha vært fattern sitt ansvar å oppdra hu om sånt, når hu bodde hos fattern fra hu var ti til hu var søtten år.

    Og i huset hans i Leirfaret, og hos mora hans, bestemor Ågot, til hu var 19-20 da.

    Så det at jeg skulle ha skylda, for at Pia fikk unge, uten å være gift i 95, når hu var 23-24 år.

    Sånn som bestemor Ingeborg i Nevlunghavn vil ha det til.

    Det skjønner ikke jeg noe særlig av.

    Fordi når søstra mi flytta opp til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

    Da var hu allerede så egenrådig og bestemt, at det var ikke noe snakk om, at hu skulle høre på meg om noe som helst.

    Men jeg hadde jo fått med meg, at hu ikke ville bo noe mer hos fattern og Haldis og dem, i 89, uten at hu sa noe mer om det.

    Og jeg hadde også fått med meg, at bestemor Ågot, synes det var slitsomt å ha søstra mi boende i huset på Sand der osv.

    Og jeg husker jo også, hvordan bestemor Ingeborg var, når jeg gikk på NHI, som var privat høyskole, og lurte på om hu gadd å hjelpe meg litt, med å sponse økonomien litt de siste månedene der da.

    Så jeg slapp å jobbe meg ihjel på OBS, når det var eksamener osv.

    Og det gadd hu ikke.

    Da måtte jeg spørre fattern sa hu.

    Og da visste jo ikke hu, at Pia og Christell, hadde sagt i Kristiansand, våren 89, var det vel, at fattern hadde drivi å misbrukt Pia osv.

    Og at jeg derfor, etter at dem sa det den gangen, hadde kvia meg mer og mer, for å ha noe særlig med fattern å gjøre da.

    Så da tenkte jo jeg sånn.

    Sommern 93.

    Når søstra mi absolutt skulle bo sammen med meg.

    At det opplegget hennes i Gamlebyen og Christies gate.

    Med å bo sammen med noen folk fra Røyken osv.

    Hvor det var sånn, at når jeg dro på besøk, så lot dem meg vente lenge når jeg ringte på osv.

    Jeg vet ikke hva dem dreiv meg jeg.

    Og hu hadde jo bare sånne vikarjobber.

    Og jeg husker jo at hu dreiv og tagg i Karl Johan, i januar 92, når Magne fra Gjerde VGS, hadde bursdag osv.

    At hu tagg sammen med han Glenn, eller hva han het, med det lyse håret, i Karl Johan da.

    Og tagg mynter av alle folka som gikk forbi.

    Så flau, kan jeg vel sjelden huske at jeg har vært.

    Men, så på grunn av de her tinga, så virka det ikke for meg, at det var så sunt for hu, og bo sammen med de her vennene sine da.

    Hu Cecilie, som var venninna hennes i Svelvik hadde jo dårlig rykte og.

    Og jeg husker en gang.

    Når jeg hadde flytta til Oslo, og besøkte dem på Sand da.

    Så dro jeg til Terian i Svelvik da, som dem kaller det.

    Så traff jeg Gry Johansen fra Bergeråsen osv., der, som hadde jobba i Drammen, så jeg kjente hu såvidt fra hu jobba på Bussburgeren i Drammen og.

    Så dukka Pia og Cecilie opp da.

    Og da bare forsvant hu Gry Johansen, av en eller annen anledning da.

    Og på kvelden så sjekka Cecilie og søstra mi opp to folk fra Svelvik da.

    Eller om de som sjekka opp dem.

    Og da rota søstra mi med en av de mest goofy folka i Svelvik husker jeg.

    Så jeg sparka til han i beinet husker jeg.

    Men jeg var litt sånn rådløs, til hva jeg kunne gjøre med det her, siden dem var veldig bestemte og egenrådige de her Pia og Cecilie osv.

    De var skikkelig sånn at dem skulle bestemme over seg selv osv.

    Sånn feminister, heter det kanskje.

    Så, at jeg skulle liksom ha noe jeg skulle ha sagt, over hva Pia gjorde, på byen osv., når hu var sånn i 20-åra.

    Som bestemor Ingeborg, klandrer meg for.

    Det skjønner vel ikke jeg så mye av.

    For jeg husker for eksempel, at jeg, når jeg gikk i tredje klasse på videregående.

    Da begynte jeg å få litt selvtilit igjen, når det gjaldt damer osv.

    Jeg var veldig treg med å komme i puberteten osv., så jeg hadde dårlig selvtillit, fordi alle dem andre i klassen så eldre ut enn meg osv. da.

    Så på ungdomskolen og videregående osv., så hadde jeg skikkelig dårlig selvtillit og var flau osv. da.

    Så jeg prøvde vel meg ikke så mye på damene, når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående osv.

    Men siste året på videregående, da begynte jeg å sjekke opp noen damer igjen, når jeg var fester og russekroer, og i England osv.

    Og det året jeg var russ, og de par neste åra, så var det vel festing hver helg, mer eller mindre vel.

    Med søstra mi og dem, i England, med folk fra klassen på Gjerde, jeg jobba i Drammen, så det hendt jeg lå over på Gulskogen der, hos Jan sønnen til Haldis osv.

    Det ble mye festing i Oslo, sammen med Magne fra Gjerde osv. de første åra jeg bodde der.

    Så jeg drista meg, til å skryte til søstra mi da, på et eller annet tidspunkt.

    Jeg tror det må ha vært på slutten av 80-tallet en gang, antagelig før jeg flytta til Oslo.

    At jeg hadde klina med så og så mange damer, og at det var kanskje 15 eller maks 20 eller noe.

    Jeg trokke det kan ha vært mer enn 10-15 vel.

    Jeg tok ikke med det mest seriøse.

    Men da fikk jeg høre av søstra mi, at da var det ikke noe.

    Hu hadde rota seg borti mange fler enn det.

    Så det var ikke noe.

    Og det ble vel ikke noe bedre etter at hu flytta inn til Oslo.

    Så at jeg skulle ha noe kontroll på hu, og at hu gifta seg før hu fikk unge, når hu bodde inne på Ellingsrudåsen der, fra 93 til 95.

    Det synes jeg høres litt rart ut.

    For selv da hu flytta opp til meg i Leirfaret der, i 89.

    Når hu var sånn 17 år.

    Så var like egenrådig og bestemt da.

    Og hadde alltid masse venninner og en vennegjeng i Drammen, som hu vanka med.

    Så det var ikke så mye jeg hadde som jeg skulle ha sagt egentlig, angående hvordan hu oppførte seg.

    Så såvidt jeg kan skjønne, så må vel det ha fattern sitt ansvar, hvordan hu søstra mi har blitt oppdratt angående sånne ting osv.

    Så at hu bestemora mi i Nevlunghavn, skal begynne å skylde på meg angående sånne ting.

    Da blir jeg litt oppgitt.

    Søstra mi var jo 23 vel, da hu fikk Daniell.

    Og hu er jo sånn feminist, må man vel si.

    Så at en feminist på 23 år, skal høre på hva broren sin, som er et og et halvt år eldre mener.

    Det synes jeg høres litt usannsynlig ut.

    Men jeg vet ikke om dem har snakka sammen om det her da.

    Pia har jo vært uti der, i Nevlunghavn, støtt og stadig.

    Så hvordan hu Ingeborg får til, at det her er min feil, det skjønner jeg ikke helt.

    Jeg ville jo bare la hu bo der, fordi jeg visste ikke om det var noe særlig å stole på, at fattern eller bestemor Ågot (som ikke orka Pia skjønte jeg), eller Ingeborg (som ikke ville hjelpe meg med studiene når det var de siste eksamenene), og med vennene hennes, som jeg ikke hadde det beste inntrykket av.

    Så synes jeg ikke, at jeg kunne nekte hu å bo der da.

    For det synes jeg hadde vært uansvarlig, med de vennene og familien hun hadde.

    Men at jeg skal ha skylda, fordi hu er feminist, og gjør som hu selv vil, og er egenrådig og bestemt og hører mest på venninnene.

    Det tenkte jeg at jeg kunne ta med.

    For det skjønner jeg ikke så mye av.

  • Krig i Norge? XXXXVIII. (In Norwegian).

    Jeg må være helt ærlig.

    Å si det, at når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående osv.

    Så hendte det at jeg sneik meg inn i huset til fattern og Haldis og dem, mens dem var på jobb og skole osv. da.

    Fordi døra dems stod alltid ulåst.

    Og jeg pleide ofte å rappe mat nede i frysern dems, i garasjen dems, i Havnehagen da.

    Jeg var ganske irritert på dem, fordi jeg måtte bo aleine.

    Og Haldis var sånn.

    At hu sa, at jeg fikk ikke lov å låne båten.

    Enda jeg var over 16 år osv., som var grensa for å kjøre båt med motor opp til 9.9 hester.

    Og grunnen var at Pia og Christell ikke fikk lov.

    Siden dem var vel bare 14-15 da.

    Så dem hadde ikke lov å kjøre båt enda.

    Så da fikk ikke jeg lov heller, sa Haldis.

    Så det var nesten krig, mellom meg og Haldis og fattern, og Christell og Pia osv. da.

    Og Jan, han broren til Christell, som var sånn 6-7 år eldre enn meg, eller noe vel.

    Han hadde jeg aldri likt heller.

    Han var sånn at han alltid skulle kødde og plage meg da.

    Enda han var mye eldre.

    Så jeg dreiv å rappa en del ting fra garasjen og huset dems må jeg innrømme.

    Jeg var skikkelig forbanna hele tida i de åra jeg gikk på ungdomsskolen spesiellt da, så roa jeg vel mer, når jeg begynte på videregående osv.

    Men jeg sneik meg inn i huset dems noen ganger, når jeg var sånn 16 år og sånn vel.

    Og da leste jeg noen av de lappene som søstra mi hadde på rommet sitt osv.

    Jeg vet ikke om jeg skal si hva det stod i de lappene og dagboka osv.

    Men det var nok, til at jeg ikke var sikker på om den aborten til søstra mi, var fordi hu var blitt misbrukt eller om det var en kar hu hadde truffet i Svelvik, eller noe.

    For dem sa ikke hvilket år det her var.

    Så hva det egentlig var, det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Det var litt uoversiktelig osv. i familien vel.

    Fordi søstra mi prata, rundt jula 88 da.

    Rundt den tida, når hu flytta opp til meg, i Leifaret der.

    Da prata hu, om en kar på en Hemsedal-tur, som hu hadde vært med på.

    Jeg lurer på om det var en som var et år eldre enn meg, og som bodde på Øvre, og som het Kenneth, eller noe.

    Og da sa søstra mi, at han ikke var noe snill mot hu da.

    At fy faen, osv., han Kenneth osv. da.

    Han hadde gjort noe galt mot hu på Hemsedal-turen da.

    Men hu sa ikke nøyaktig hva som skjedde.

    Og da var jo jeg vant til, at søstra mi bodde nede hos fattern og Haldis da.

    Så jeg tenkte vel sånn, at hvis noen gjorde noe galt mot søstra mi, så var det vel fattern som skulle ordne opp i det.

    Jeg visste jo egentlig ikke hvordan forhold søstra mi hadde til fattern, når det gjaldt sånne ting osv.

    Fordi jeg bodde jo aldri i samme huset som dem.

    Jeg bodde jo for meg sjøl i Leirfaret og Hellinga, fra jeg var ni år da, fra en gang i 1980 vel.

    Så jeg visste ikke helt hvorfor søstra mi nevnte dette her, med han Kenneth, fra Hemsedal-turen da.

    Jeg hadde aldri hatt slalom-ski engang.

    Jeg hadde noen sånne døve, gule, smørefrie, glassfiber, langrenn-ski, som hadde gjort, at jeg var lei av alt som het å gå på ski osv.

    Og jeg likte det her med å kle på seg masse klær osv.

    Og hadde ikke så mye klær.

    Og hadde aldri slalom-ski osv. da.

    Så jeg dro ikke til Hemsedal.

    Så hva som foregikk der, det kjente ikke jeg til.

    Jeg regna med at fattern hadde kontrollen osv.

    Jeg spurte jo søstra mi, når hu flytta ut på Bergeråsen, fra muttern, våren eller sommeren 82, må det vel ha vært.

    Om ikke hu skulle flytte opp i Leirfaret hu og.

    For jeg synes ikke det var så artig å bo der aleine.

    Men hu ville bo nede i Havnehagen, sammen med fattern og Haldis og Christell osv.

    Og der fikk ikke jeg lov å bo.

    Men søstra mi fikk lov da.

    Dem sa aldri hvorfor det var sånn.

    Men jeg regna med, at da fattern kontrollen, og passa på dem osv. da.

    Og Jan, som var 6-7 år eldre enn meg, bodde jo også der.

    Så jeg regna ikke med at dem trengte meg til å passe på dem.

    Dem hadde jo Jan og fattern og også enda en bror av Christell, som het Viggo, som bodde i Danmark da, men alikevel, som var bodybuilder osv.

    Og han var jo hos dem innimellom osv. og.

    Så jeg tenkte aldri sånn, at dem hadde for få folk til å passe på seg.

    Og dem klagde aldri på det til meg i hvertfall, at dem trengte fler folk til å passe på seg.

    Så hvorfor søstra mi sa det greiene til meg, det veit jeg ikke helt egentlig.

    Og om hu sa det til fattern og f.eks. Jan osv., det veit jeg heller ikke.

    Men det er ikke sånn det er så enkelt å prate med søstra di om, når du er sånn et og et halv år eldre.

    Da var det vel enklere for fattern og Jan osv., som var mange år eldre.

    Og damer og jenter, er vel sånn, at dem prater litt kryptisk noen ganger.

    Men jeg vet ikke om dem da vil at folk skal forstå dem eller ikke.

    Det er litt uklart for meg.

    At når damer og jenter, sier, at den og den er ikke noe snill.

    Så prater dem kryptisk da, og det dem egentlig mener, er at den og den personen driver å voldtar dem osv(?)

    Det er vel antagelig noe sånt dem mener da.

    Men mener dem da, at den dem sier det til.

    At den og den er ikke noe snill.

    Mener dem da, at man skal skjønne hva dem mener.

    Det er litt uklart for meg.

    Men sånn krypisk kode-språk, er vel ikke så enkelt å skjønne, når man er sånn 17-18 år.

    Så om dem egentlig mener at man skal skjønne dem eller ikke.

    Det er ikke så lett for meg å si sikkert.

    Så det skal jeg ikke påstå for sikkert, hva som egentlig var ment.

  • Krig i Norge? XXXXVII. (In Norwegian).

    Noe annet, som ikke er fullt så artig vel.

    Og som jeg husker, fra en gang søstra mi og Christell, dreiv å prata osv.

    Det var, at mens søstra mi bodde hos Haldis og fattern og Christell, og Jan, før han flytta.

    Det var at en gang da, før hu flytta opp til meg i Leirfaret, like før jul 88 vel.

    Og hur jo bursdag 1. juledag.

    Så hu var vel sånn 17 år da, når hu flytta opp til meg der, i Leirfaret.

    Men seinere.

    Så husker jeg Christell og Pia, sa det, at Pia hadde hatt en abort, når hu bodde der nede i Havnehagen.

    Og da hadde hu bare liggi der og blødd sa Christell.

    Så hu hadde vel nesten blødd ihjel da.

    Og Pia hadde visst ikke visst hva hu skulle gjøre, så hu lå visst bare der å blødde der da.

    Men hvilket år det her var, det veit jeg ikke.

    Og hvem som faren osv., det veit jeg heller ikke.

    Men jeg gadd ikke å spørre, hva som egentlig hadde skjedd.

    For dette her var vel når vi sånn 17-18-19 år, eller noe sånn vel, som vi, eller dem, prata om det her, sånn at jeg hørte det da.

    Og da var det ikke sånn, at man begynte å prate å skulle vite alle detaljene om det her osv.

    Så hva som egentlig hadde skjedd, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

    Forts.

  • Krig i Norge? XXXXVI. (In Norwegian).

    Det som jeg lurte på da, i forbindelse med at Christell begynte å nevne at ‘Hvorfor drikker Jeppe’ osv.

    Det er vel at de hadde sikkert lært om det her, om Jeppe osv., på Svelvik Ungdomsskole da.

    Og da hadde sikkert læreren dems, drive å forklart det her da, at Jeppe drakk fordi Mor Nille var slem og klagde, og fordi ridefogden, eller skattefuten da, fikk Jeppe til å jobbe som en slave da.

    Men lærerene forklarte vel ikke det, at det står i det ene kapitellet der, at grunnen til at Jeppe drikker var fordi klokkeren dreiv å tulla med Mor Nille.

    Så lærerne, de fikk vel elevene til å lese noe sånn som første akt da:

    ‘Jeg troer neppe, at der er saadant doven Slyngel i det heele Herret, som min Mand, jeg kand neppe faa ham vaagen, naar jeg træcker ham efter Haaret af Sengen. I Dag veed nu den Slyngel, at det er Torv-Dag, og dog alligevel ligger og sover saa lenge. Hr. Poul sagde nylig til mig: Nille! du est aldt for haard mod din Mand, hand er og bør dog være Herre i Huset; men jeg svarede ham: Nej! min gode Hr. Poul! dersom jeg vilde lade min Mand regiere i Huset et Aar, saa fik hverken Herskabet Land-Gilde eller Præsten Offer; thi hand skulde i den Tid æde og dricke op alt hvad der var i Huset, skulde jeg lade den Mand raade i Huset, der er færdig at selge Boeskab, Kone og Børn ja sig selv for Brendeviin? hvorpaa Hr. Poul tiede gandske still, og strøg sig om Munden. Ridefogden holder med mig og siger: Moorlille! agt du kun icke hvad Præsten siger. Der staar vel i Ritualen, at du skal være din Mand hørig og lydig, men derimod staar der i dit Fæstebrev, som er nyere end Ritualen, at du skal holde din Gaard ved lige, og svare din Land-Gilde, hvilket du umueligt kand giøre, dersom du icke træcker din Mand hver Dag efter Haaret og prygler ham til Arbeide; nu træckede jeg ham af Sengen, og gik ud i Laden at see hvordan Arbeidet gik for sig; da jeg kom ind igien, sad hand paa Stolen, og sov med Buxerne, reverenter talt, paa det ene Been, hvorudover Crabasken strax maatte af Krogen, og min gode Jeppe smørres, til hand blev fuldkommen Vaagen igien; det eeneste, som hand er bange for er Mester Erich (saa kalder jeg Crabasken). Hej Jeppe! er din Fæhund endnu icke kommen i Klæderne? har du Lyst at tale med Mester Erich end engang? hej Jeppe! her ind!’.

    http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/holberg/komedier/jeppe.dkl/a1.htm

    Det er vel ingen som skjønner egentlig hva det står der.

    Så jeg mistenker at lærerne, de sitter og ler inni seg, av de dumme elevene, som ikke skjønner det her med klokkeren og tullinga med mor Nille.

    Så jeg tror faktisk man kan si, at lærerne på ungdomsskolen i Svelvik, de lurte Christell de.

    For jeg tror neppe Christell skjønte det, at når hu sammenligna det med at fattern drakk, med hvorfor Jeppe drakk.

    Da tror jeg ikke Christell skjønte at hu samtidig sa at Haldis pleide å snike seg ut døra, og ned til klokkern på kirka på Berger, etter at fattern hadde sovna osv.

    Så da tror jeg man trygt kan si at lærerne på Svelvik skolen lurte Christell godt der.

    Så kan man kanskje spørre om, hva grunnen til denne luringen er.

    Er det fordi lærerne skal føle seg bedre, å le av elevene inni seg, fordi de er så dumme, at de tror at det er på grunn av kjeftinga til Mor Nille, at Jeppe drikker osv.

    At Mor Nille må finne på unnskyldninger, til hvorfor Jeppe drikker.

    Og hun skylder på skattefuten.

    Og egentlig er det hennes egen feil, som tuller med klokkeren.

    Så det vet jeg om hva hensikten er, å lure elevene, som ikke har sjangs til å skjønne det greiene her:

    ‘nu den Slyngel, at det er Torv-Dag, og dog alligevel ligger og sover saa lenge. Hr. Poul sagde nylig til mig: Nille! du est aldt for haard mod din Mand, hand er og bør dog være Herre i Huset; men jeg svarede ham: Nej! min gode Hr. Poul! dersom jeg vilde lade min Mand regiere i Huset et Aar, saa fik hverken Herskabet Land-Gilde eller Præsten Offer; thi hand skulde i den Tid æde og dricke op alt hvad der var i Huset, skulde jeg lade den Mand raade i Huset, der er færdig at selge Boeskab, Kone og Børn ja sig selv for Brendeviin? hvorpaa Hr. Poul tiede gandske still’.

    Det er det ingen som skjønner noe av.

    Så hvorfor skal lærerne drive å tulle med Christell og de andre som gikk på Svelvik ungdomsskole osv., og lure de til å si aånne ting.

    Det synes jeg er litt merkelig, så det er nok ikke umulig at det er noe lureri, som de lærerne driver med i forbindelse med dette.

    At de synes det er morsomt å ha det artig på elevens bekostning.

    Så at lærerne driver å har undervisning for sin egen del.

    Det er vel ikke i samsvar med lærerplanen osv.

    Så jeg tror Christell ble litt lurt av skolesystemet her osv.

    Så det kan man nok lure på, om det nok ikke antagelig er noe lureri ute å går i forbindelse med det.

  • Krig i Norge? XXXXV. (In Norwegian).

    Det var en gang Christell og Pia, var oppe i leiligheten min på Bergeråsen, som jeg har skrevet om på en blogg fra tidligere:

    http://johncons.trykker.com/2008/01/10/troll/

    Og da var det noe som ble sagt av Pia eller noe da.

    Som gjorde meg forbanna da.

    Så jeg sa, faen ta fattern eller noe.

    Så begynte Christell å si da, ganske høyt, gjenntatte ganger, i gangen i leiligheten i Leirfaret da.

    Da sa hu ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, osv.

    Så dreiv jeg og skrev den her blogg-posten da.

    Så huska jeg ikke helt fra skolen, hvorfor det var nøyaktig at Jeppe drakk.

    Men jeg søkte om det på nettet:

    ‘»Folk siger vel i Herredet, at Jeppe dricker; men de siger icke, hvorfor Jeppe dricker; thi jeg fik aldrig saa mange Hug i ti Aar, jeg var under Malicien, som jeg faaer paa en Dag af den slemme Qvinde; hun slaar mig, Ridefogden driver mig til Arbeid som et Beest, og Degnen giør mig til Hanrej. Maa jeg da icke vel dricke? maa jeg da icke bruge de Midler, som Naturen giver os at bortdrive Sorg med? var jeg en Taasse, saa gik saadant mig icke saa meget til Hierte, saa drak jeg ej heller icke, men det er en afgiort Ting, at jeg er en vittig Mand, derfor føler jeg saadant meer end en anden, derfor maa jeg og dricke.«

    http://jeppesn.dk/paaBierget.html

    Ok ok,

    Jeppe var under Malicien, hva nå det er, i ti år, men han fikk ikke så mye bank eller noe, i Malicien på ti år, som han får av den slemme kona si.

    Ridefogden, hvem nå det er, kanskje skattefuten eller noe, får Jeppe til å jobbe som et beest, altså et dyr da.

    Han er slave, da med andre ord.

    Og Degnen gjør han til Hanrej, sier Jeppe.

    Akkurat hva det betyr, det skal jeg ikke spekulere i.

    Jeg sjekka det litt på nettet.

    Degnen tror jeg må være Klokkeren.

    Og at Jeppe blir Hanrej, det betyr at kona er antagelig er utro med Klokkeren, og at Jeppe blir sinna og deppa, men ikke vet hva han skal gjøre, så da drikker’n istedet for å glemme det her med klokkeren og kona osv. da.

    Hvis jeg har skjønt det riktig.

    Skal vi se om hva det med Ridefogden kan være.

    Jo det er nok skattefuten, som kom på hest før i tida, for å kreve inn skatt osv.

    Så Christell mener med andre ord at problemet, eller grunnen til at fattern drikker, er at Haldis banker eller er slem mot fattern, skattefuten krever så mye skatt, at fattern må jobbe som en slave omtrent, og Haldis driver å tuller med en eller annen klokker da vistnok, antagelig han fra Berger kirke, som er den som lå nærmest, altså en kilometer ca. vel, opp åsen på nedre der, og så ned en bakke og en bort en vei da.

    Men Klokkern bodde der, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Det er mulig de ikke hadde en egen klokker der heller, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men Berger Kirke ble jo eiet av Jebsen familien, som farmora mi tjente hos under krigen osv., så det kan kanskje være en link der da.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men det er nok Haldis som Christell sikter til da, angåede hvorfor fattern drikker.

    Så spørs det om man kan stole på Christell da.

    Det blir vel værre vel.

    Men hun sa det mange ganger, etterhverandre, så jeg vet ikke om det går ann å stole mer på jenter eller damer hvis dem sier det samme mange ganger etter hverandre.

    Det betyr kanskje at det er sant det da.

    Det er vanskelig å si.’.

    Forts.

  • Uryddighet og sammenblanding av roller i Staten? (In Norwegian).

    Uryddighet og sammenblanding av roller i Staten? (In Norwegian).


    Jeg har klagd til Spesialenheten, angående feil utført fra medarbeidere hos Kripos.

    Så fikk jeg et brev fra Spesialenheten, sendt 7. mars., hvor de skriver at ‘Vedtak om henleggelse kan [..] påklages til Riksadvokaten’.

    Jeg kontaktet Riksadvokaten, og de skrev: ‘Når Spesialenheten mottar klage over et vedtak vurderer enheten om den selv skal omgjøre vedtaket. Hvis vedtaket ikke omgjøres, sender enheten klagen og de øvrige saksdokumentene til riksadvokaten for klagebehandling.’.

    Så det kan synes som om Spesialenheten i brevet fra 7. mars, unngår å opplyse om, at det også foregår en ny klagebehandlig hos dem selv.

    Spesialenheten vurderer selv om den skal omgjøre vedtaket.

    Før den sender klagen til Riksadvokaten.

    Jeg synes Spesialenheten, burde spille med åpne kort, og opplyse om denne klagebehandlingen.

    Vi lever jo i et åpent samfunn, og da skal vel klageprosedyrene være åpne og kjente.

    En annen ting jeg synes høres rart ut.

    Er at hvis man skal klage til Riksadvokaten, på Spesialenheten (og også Statsadvokaten m.fl. står det i e-posten fra Riksadvokaten, fra i dag).

    I såfall, så skal klagen sendes gjennom Spesialenheten.

    Dette synes jeg var snodig.

    For jeg har hatt en del problemer, med manglende hjelp fra myndigheter og andre i Storbritannia.

    Og her fungerer det sånn, at klager blir sendt til for eksempel en ombudsmann, eller et klageorgan i en etat eller f.eks. departement, som har
    ansvaret for etaten man klager på.

    Og f.eks. hvis man skal klage på en butikk til hovedkontoret.

    Da går man ikke til butikken, og leverer klagen.

    Og ber butikken sende klagen til hovedkontoret.

    Nei, da ringer man, eller sender et brev til hovedkontoret i posten.

    Sånn fungerer det ikke i Staten i Norge.

    Her går man til den aktuelle butikken.

    Altså, du har kjøpt melk som var sur, flere ganger den siste måneden.

    Så, hvis det er i Staten da.

    Så går du til den Rimi-butikken, som har sur melk, og klager.

    Så sier Rimi butikken, at melka vi kan ikke vite om du har rett, fordi vi
    har ikke mulighet til å sjekke nå, om melka var sur, da du kjøpte den.

    Så det synes du er dårlig, at de ikke sjekka melka med en gang f.eks.

    Eller at de ikke tror deg da.

    Så du vil klage på butikken.

    Men da er det vanlig i Rimi (Staten), at hvis du vil klage på Rimi Langhus da
    f.eks., (selv om den er nedlagt nå, det er bare et eksempel).

    Hvis du vil klage på Rimi Langhus, at dem selger sur melk, fordi døra til melkerommet
    ikke er tett.

    Og dem ikke gjør noe med det når du klager.

    Så er det vanlig, sier dem at du må be butikken klage videre til hovedkontoret, hvis du
    vil klage på butikken.

    Så lurer på om det her kan være riktig da.

    Så kontakter du hovedkontoret (riksadvokaten), og spørr dem.

    Og de sier at i Rimi (Staten), så er dette vanlig.

    Og de sier også, at hvis du klager til Rimi Langhus igjen.

    Så vil de behandle klagen en gang til.

    Og så sende klagen din til Hovedkontoret.

    Så du får altså selv ikke lov å klage til Hovedkontroet (Riksadvokaten).

    Så man blir vel sett på som barn da, av Rimi (Staten).

    Sånn tror jeg ikke det er i Storbritannia.

    Ikke så vidt jeg har merket i hvertfall.

    Her blir man vel sett på som et voksent menneske da, av myndigheter osv.

    Mens i Norge, så blir man sett på som et barn, av Staten osv. da.

    Og dette gir jo Rimi Langhus (Spesialenheten), muligheten til å finne på noe lureri.

    Rimi Langhus, kan jo da begynne å spekulere i.

    At de gjøre stort sett hvordan de vil.

    Fordi, de vet jo, at hovedkontoret, vil ikke ta imot noen klager på dem.

    Rimi Langhus, vet nøyaktig hva som blir sendt av klager på dem, til hovedkontoret.

    Så da behøver jo ikke Rimi Langhus bry seg om vanlige klager de får.

    De kan jo bare blåse i de.

    For de vet jo, at de får en ny sjangse.

    Hvis kunden vil klage på Rimi Langhus behandling av klagen til hovedkontoret.

    Da kan de fikse døra til melkerommet.

    Og så behøver de ikke sende klagen til hovedkontoret.

    For sånn er det vanlig å gjøre det i Rimi (Staten).

    Så da, da får jo ikke hovedkontoret (Riksadvokaten), greie på dette.

    At Rimi Langhus (Spesialenheten), først bare blåste i hele klagen. (På melkedøra/Kripos).

    Så her er det rom for frie tøyler til å tulle med kundene (borgerne i Norge), fra
    Rimi Langhus (Spesialenheten).

    Så disse reglene, som Staten har, om klageprosedyrene til Riksadvokaten.

    Disse reglene, gir jo Spesialenheten (Altså Politiet), mulighet til å tulle
    med medborgerne i Norge.

    Er det riktig da?

    Er det riktig at vi har et klagesystem i staten, som gjør at politiet, kan tulle med
    innbyggerne i Norge, så mye de vil, uten at Riksadvokaten får greie på det?

    Så lenge Spesialenheten, tar klagen til følge, så får jo ikke Riksadvokaten greie på
    problemene.

    Altså, Spesialenheten, kan jo da spekulere i, at de ikke behøver å ta klagene alvorlig.

    Fordi, klagene på Spesialenheten, blir jo ikke sendt direkte til Riksadvokaten.

    Men de blir sendt til Spesialenheten.

    Så Spesialenheten, behandler klager på seg selv.

    Jeg synes det er uryddig, at klager på Spesialenheten, skal sendes Spesialenheten.

    Det burde ha vært en klageprosedyre, med klare etater og klageorgan.

    Dette er en sammenblanding av roller.

    Spesialenheten skal behandle klager på seg selv.

    Det er ikke bra.

    Og dette opplyses ikke. (At Spesialenheten, behandler klagen en gang til,
    før den sendes til Riksadvokaten).

    Dette er uryddig.

    Så slik klager på Spesialenheten virker i Staten.

    Så er dette preget av sammenblanding av roller, og uryddighet.

    Så her burde det vært ryddet opp synes jeg.

    Er det Sivilombudsmannen, som rydder opp i sånt?

    Jeg må kontakte de innen utgangen av måneden uansett, så jeg kan jo
    høre med de om det, når jeg kontakter de da.

    Så får vi se om det er de som har med slik, i hvertfall tilsynelatende,
    uryddighet og sammenblanding av roller, å gjøre.

    Vi får se.

    https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA1Km-E3NWlF6a13c1Wm08hQAYFnnc3OqWbrgBpYuQymrD5Wwc5rtZfGaMwR6ZVLDmkQXJ0pHjkejoKdQu-25q20a_PzsOs-tPGnz-yjC5RZLfjlPC5qpcMt4NrLDLChivHu_M0EIhkRbk/s1600-h/scan0008.gif

    https://johncons-blogg.net/2008/03/riksadvokaten-ii-in-norwegian_3051.html

  • Krig i Norge? XXXXIV. (In Norwegian).

    Jeg husker rundt 1990, kan det kanskje ha vært.

    Da fortalte søstra mi, at ei venninne av henne, Monica Lyngstad fra Røyken.

    Hadde blitt slått i magen av politiet i Drammen.

    For da ble det ikke merker.

    Og dette var vel når hu Monica var sånn 17-18 år eller noe vel.

    Hu hadde vel kanskje solgt hasj da.

    For det gjorde hu i Oslo husker jeg.

    På Thorvalds, eller hva det heter, like ovenfor Schaushallen eller noe vel.

    Ikke langt fra legevakta, på Nedre Grünerløkka.

    Og da spaka hu, Monica, en fakkel, etter vakta, tror jeg da.

    Men hu traff søstra mi i beinet.

    Så det er mulig at det var søstra mi hu sikta på da.

    Enten søstra mi eller vakta som hadde kasta hu ut.

    Jeg husker jeg hjalp dem å flytte ut fra Christies gate, der søstra mi, Monica, og Siv, også fra Røyken vel, bodde.

    Det var hun Siv som var med søstra mi til Sunderland, i jula 04, når jeg studerte der.

    Men da dem flytta ut, så kom broren til hun Monica Lyngstad.

    Og skulle kjøre tinga dems til stesøstra vår Christell eller noe.

    Det var vel kanskje tinga til Pia det da.

    Da bodde hu Christell, en gate like ved den Terningen matcafe der, hvor hu vel også jobba.

    I hvertfall venninna hennes vel, Hege fra Rødgata på Gulskogen, som delte leilighet med Christell i Oslo da.

    Og på veien dit, så dreiv hu Monica og vifta med en sånn hasj-vekt hu hadde.

    Så broren hennes så det.

    Og jeg og søstra mi så det da.

    Så hu solgte nok en del hasj.

    Men jeg lurer på om søstra mi kan ha vært involvert på noen måte jeg.

    Fordi, når Monica og søstra mi, og Siv og dem.

    De fleste fra Røyken.

    Når dem flytta inn til Oslo.

    Det må vel ha vært høsten 91 da.

    Siden søstra mi var vel russ på Drammen gym., våren 91.

    Men da flytta dem til gamlebyen.

    Og seinere til Christies gate da.

    Og da, når jeg var i bursdagen til Magne Winnem, også fra Røyken.

    Som jeg kjente fra Gjerdes VGS, i Drammen, skoleåret 88/89.

    Så mens Magne jobba som butikksjef på Rimi Munkelia, fra 91 eller 92 vel.

    Det her var bursdagen til Magne, mener jeg å huske.

    Så jeg lurer på om det kan ha vært januar 92.

    Det var etter at han hadde møtt kona si, Elin.

    Da var det først vorspiel, hjemme hos Magne, i Rimi-leiligheten (det var bare en rimi leilighet der), i 2. etg., over Rimi Nylænde.

    Og da var det med en kar, som var leder i Oslo Unge Høyre eller noe.

    Som fortale at han hadde mye ansvar på Høyres Hus da.

    For han hadde en ny sekretær for Høyre.

    Og da, etter at han hadde lovt henne jobben.

    Så så han over søknaden en gang til.

    Og da viste det seg, at hu skrivi at hu var flink i ‘World perfect’, på søknaden da.

    Word Perfect, het vel det mest kjente tekstbehandlingsprogrammet på den tida.

    Før Word slo til antagelig.

    Men i militærer, 92/93, så hadde dem vel Word.

    Så dem var vel litt gammeldagse i Høyres Hus da.

    Magne var jo medlem i Høyre, og stod på lambertseter T-bane, under kommunevalget, eller hva det var, enten før eller etter EU-valget.

    Og jeg var med en eller to ganger til Høyres Hus, i 89 vel.

    På noe Unge Høyre møte.

    Og da lærte vi om hva konservatisme betydde.

    Konservatisme betydde at man skulle ha kontinuerlitet.

    Man skulle ikke forrandre alt på en gang.

    Man kunne forrandre på en ting, men da skulle de andre tingene være de samme, mens forrandra den ene tingen da.

    Så det var motsetningen til revolusjon da, mer eller mindre.

    Og vi lærte om, at selv om noe var et bra tiltak, f.eks. at folk får trene, for da får de god helse.

    Så skulle ikke staten betale det.

    For hvis man støtter alle som har to bein, så blir det ikke noe igjen til dem som har et bein.

    Så det hørtes jo litt fornuftig ut, mye av det dem sa der husker jeg.

    Men det må ha vært i 90 eller 91 det her tror jeg.

    For jeg hadde dårlig råd husker jeg.

    Og noen bukser med hull osv.

    Siden jeg var fattig student.

    Så det synes jeg ble litt dumt, å gå på Unge Høyre møter med hullete klær osv.

    Så det ble vel bare med et eller to møter vel.

    Jeg tror det her var vinteren 90/91.

    For det var i forbindelse med at vi skulle se på skulle se på valgkampmaterialet, som Unge Høyre hadde til valgkampen i 91.

    Og gi våre meninger om det osv.

    Hvis jeg ikke var der to ganger da, det er mulig det.

    Vi var i hvertfall på Høyres valgkampåpning i Spikersuppa, høsten 91.

    Og da hilste vi på de som var ansvarlige for Unge Høyres valgkampmateriale, ved valget 91 da.

    Fordi Magne og jeg, hadde sitti igjen der, etter møte vel, på Høyres Hus, for å si hva vi mente om argumentene i materialet til Unge Høyre da.

    Og jeg var jo vant med søstra mi og andre, mer eller mindre, sosialister, fra Sande VGS, osv.

    Jeg var jo ikke fra Oslo Vest osv.

    Så jeg visste vel mer, hva som folk utenfor Oslo Vest, ville reagere negativt på da.

    I hvertfall hva jeg skjønte søstra mi f.eks. ville ha reagert på.

    Bare for å ta et eksempel.

    Men det er mulig jeg fikk dem til å moderere seg for mye.

    Og at det prorammet bli litt tannløst, etter at jeg hadde sagt hva som ville bli dårlig mottatt av argumentene utenfor Oslo Vest osv.

    Noe av poenget var vel at Unge Høyre skulle skille seg ut, og profilere seg og.

    Så jeg får ikke håpe at dem blei for tannløse osv.

    Jeg var jo ikke vant til å drive med politikk osv.

    Men jeg var jo vant til å prate i klassen osv., når lærerne spurte om noe.

    For jeg skjønte jo ofte mye av pensumet i de forskjellige fagene ganske lett.

    Så jeg var vant til å prate i klasserommet.

    Og det var sjelden noen som turte å si seg uenig med meg husker jeg.

    Hverken av lærere eller elever vel.

    Så jeg hadde vel en litt tøff tone antagelig.

    Så det mulig dem i Unge Høyre hørte litt for mye på meg.

    For jeg hadde jo ikke drevet noe med politikk.

    Men det er mulig de bare lata som om de hørte på meg, og at dem brukte hue og tenkte sjæl.

    Det er vel mest sannsynelig.

    Men da vi var i bursdagen til Magne, i Nylænde på Lamberseter der, i, eller rundt, januar 92, må det vel ha vært.

    Så skulle hele gjengen på byen da.

    Tim fra Hyggen, og Andre fra Røyken.

    Som begge hadde gått i samme klasse som Magne og meg på Gjerdes VGS i Drammen 88/89, var også med.

    I russetida, så var vi på fest hos Tim og dem i Hyggen.

    I huset dems der.

    Og da var det noen lokale jenter, som tulla med Tim på festen, og sa noe sånt som, det er jo bare Tim jo.

    På den tida her, så jobba jeg på OBS Triaden, husker jeg.

    Og jeg dro dit etter jobben da.

    Først hjem til Ellingsrudåsen, og så til Lamberseter da.

    Så jeg var vel sist der antagelig.

    Og når jeg kom inn døra, oppe i 2. etg., over Rimi Nylænde der da.

    Så bare smallt det fra Tim da.

    ‘Det er jo bare Erik jo’.

    Hva han nå mente med det.

    Men jeg kan jo høre med han.

    Han er på Facebook-sida mi.

    Men han har ikke svart på de siste meldingene.

    Men vi får se.

    Men vi havna på byen da.

    Hele vorspielet, med Magne, og Elin og Tim og Andre.

    Og han karen fra Unge Høyre, og en av sjefene til Magne vel, en distriktsjef eller noe fra Rimi eller noe da vel, som vel var i 30-åra, mens vi andre var i 20-åra.

    Så skulle vi på Tut og Kjør, eller et sted i Kirkegata da.

    Sannsynligvis et annet sted enn Tut og kjør, for det var ganske harry.

    Men det var mange steder i Kirkegata, vi var nesten på sånn pub til pub runde.

    Så gikk vi gjennom Karl Johan da.

    Så møtte vi søstra mi.

    Og en av samboerne hennes, fra Christies gate, hvis dem hadde flytta inn der enda.

    Sannsynligvis så bodde dem vel i gamlebyen da.

    I en av sidegatene til Sweigaardsgate.

    Like ved Oslogate der tror jeg.

    Og han het vel Glenn han ‘flat-mate’n’ hennes, fra Røyken da.

    En kar med lyst hår.

    Som jeg husker Monica Lyngstad, sa, litt seinere muligens.

    At det gikk dårlig med, at han hadde så dårlig råd, og festa og/eller kjøpte så mye dop, at han måtte selge platesamlinga si.

    Og dette her var sånne litt frikete folk fra Røyken og Drammen osv.

    Som gikk mye på alternative konserter, og den stilen der da.

    The Cure og Raga Rockers og Butthole Surfers og alt mulig.

    Mange fler band.

    Så dem hadde vel egentlig ikke lyst til å selge platene sine.

    Men da dreiv søstra mi, og sjefa han Glenn rundt i Karl Johan.

    Og sa at han skulle tigge mynter, i fylla eller rusa, av den og den.

    Og var skikkelig myndig mot han husker jeg.

    Så jeg ga en 20-30 kroner i mynter da.

    Når jeg så han tigge i Karl Johan, under ledelse av søstra mi, synes jeg det virka som.

    Jeg synes det var hyggelig å treffe søstra mi da.

    For jeg så ikke hu så mye.

    Men det var jo litt flaut da.

    Ovenfor resten av selskapet.

    At man skulle treffe søstra si tiggende i Karl Johan, når man var ute på byen, med studiekamerater fra datalinja på Gjerde, og Unge Høyre ledere vel, og folk innen høyere ledelse i Hakon-gruppen.

    Så jeg vet ikke hvor artig jeg synes det var.

    Og nå, husker jeg jo at søstra mi hadde en veldig streng tone, ovenfor han Glenn da.

    Som måtte tigge.

    Så jeg vet ikke om søstra mi, var noe sånn mafia-greier.

    Og at hu fikk han Glenn til å tigge, og hu Monica Lyngstad til å selge hasj f.eks.

    Jeg trodde jo ikke noe sånt på den tida da.

    Men nå begynner jeg jo å lure litt da.

    Jeg skal ikke si det her for sikkert da.

    Jeg vet jo ikke det her sikkert.

    Men jeg mistenker det litt da.

    Men hvis man vil vite det sikkert, så må man vel spørre Monica eller Glenn, eller kanskje Siw da.

    Jeg synes det var litt rart at Monica sparka fakkelboksen i beinet på søstra mi, og ikke i beinet på vakta, når hun ble kasta ut av Thorvalds, for å selge hasj i 92 eller 93 eller når det var vel.

    Men sånn er det vel.

    Det kan jo være at hu bomma og.

    Men det må vel ha vært noe som har foregått da.

    For vanligvis, så var vel ikke hu sånn at hu sparka fakkelbokser rundt hele tida.

    Men sånn er det vel.

    At noen ganger, så kan det vil klikke litt for dem fleste.

    Men hva den egentlige grunnen var, det er ikke lett for meg å si.

    Men noe var det vel.

    De her folka fra bursdagfesten til Magne.

    Dem bare stakk dem.

    Når jeg ga mynter til Glenn, og prata med søstra mi, mens dem tigde i Karl Johan da.

    Så det var såvidt jeg fant dem, på utestedene i Kirkeveien der da.

    Men Magne venta da.

    Han var den eneste som gadd å vente, dem andre bare stakk, fortalte hu som seinere ble kona hans, Elin, meg, husker jeg.

    Men dem hadde vel lyst på øl da.

    Ellers så likte dem ikke meg, av noen anledning.

    Noe var det vel.

  • Krig i Norge? XXXXIII. (In Norwegian).

    Nå var det noe om Hillary Clinton og Monica Lewinsky på TV her.

    Og da kom jeg på noe som skjedde da jeg jobba i Rimi.

    Det var like etter at jeg hadde begynt som butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, høsten 98.

    Da var jeg skikkelig gira på å begynne å ryde og få orden på butikken og lageret nede i kjellern osv.

    Siden det var første butikken jeg var butikksjef for.

    Men neida.

    Da hadde dem finni på noe nytt opplegg da.

    Da insisterte Skodvin og den forrige butikksjefen Monica, at jeg skulle være med på butikksjefseminar på Storefjell, neste helg.

    Med hundrevis av Rimi butikksjefer og direktører.

    Og jeg pleide ikke å feste sammen med kollegaer osv., så jeg kjente nesten ingen av dem.

    Og jeg hadde mer lyst til å begynne å jobbe med butikken, og få den på rett kjøl da.

    Fordi jeg hadde vel ikke så veldig bra inntrykk av Rimi butikksjefer og direktører generellt fra før.

    Fra noen episoder med Jon Bekkevold fra Rimi Assisterende butikksjefmøter osv. (Se tidligere poster).

    Hun Monica var vel litt misfornøyd med meg da, så hun begynte å prate om at markedsdirektøren i Rimi alltid sa noe morsomt når han holdt presentasjon på seminaret.

    Så jeg vet ikke hva hu mente med det.

    Jeg måtte kjøpe ny dress, jeg måtte prøve å kjøpe mer klær og slips og jakke osv. vel.

    Så det ble ekstra stress, ved siden av å begynne som butikksjef.

    Så jeg kunne godt vært foruten det der seminaret første uka.

    For det er egentlig nok å bli vant til, når man begynner som butikksjef i en ny butikk, første gang.

    Men, jeg kunne nesten ikke si nei vel, selv om jeg ikke hadde lyst, når begge to stod der og absolutt skulle ha meg med.

    På Storefjell, så er det sånn, at man tar bussen opp tidlig fredag.

    Dem har veldig god mat der da.

    Det har mye sånn ferdigskrelte reker og kreps osv.

    Som muligens er ferske, uten at jeg skal si det sikkert.

    Og jeg har jo vokst opp ved Drammensfjorden, og fatter han pleide alltid å kjøpe ferske, eller kanskje ‘ferske’ reker.

    En gang når vi var hos onklene hans på Bergstø, på Holmsbu, i Hurum.

    Da kom det en eldre kar, og begynte å prate med vårs nede ved stranda dem vel har på eiendommen der.

    Eller en brygge like ved.

    Og da hadde han vært ute og fiska reker i Oslofjorden eller Drammensfjorden da.

    Mest sannsynlig Oslofjorden, for det er vel en større fjord, mellom hver av sidene osv.

    Og fattern spurte hvor han hadde fiska dem osv.

    Og det var der og der.

    Og det var nykokte ferske reker, og det er digg.

    Og så hadde dem masse annen god mat på hotellet der.

    Dem er kjent for å ha god mat.

    Det er sunn mat, og man slipper å skrelle de rekene selv.

    Så det er luksus.

    Uten at jeg vet hvem det er som må skrelle dem.

    Men det kan man kanskje lure på.

    Når jeg studerte på NHI (Norge Høyskole for Informasjonsteknologi), på Frysja ved Kjelsås i Oslo, i skoleåret 89/90.

    Så var det en kar der, som jeg mente jeg hadde sett på Gjerdes VGS, i Drammen året før.

    Og han var fra Røyken, eller noe uti der.

    Så jeg prata med han et par ganger, når vi var på studentfest på Josefine i Josefinesgate, i slutten av august/begynnelsen av september 89 vel.

    Og han fortalte at han hadde jobba for en kar nede på Rådhusbrygga, var det vel, i Oslo.

    På en fiskebåt der da.

    Og der hadde dem solgt reker da.

    Og da hadde dem gjort sånn da.

    At dem helte varmvann på frosne rekekartonger dem kjøpte på butikken da.

    Og solgte dem som ferske reker da.

    Og da hadde han vært assistent for han her fiskeren, eller ‘fiskeren’ da.

    Så det er mye rart.

    Jeg var i Oslo en gang sammen med mutter og søstern, når muttern kjørte inn der sammen med vårs, for å selge noen malerier på noen antikvariater der, rundt 85 eller 86 eller noe kanskje.

    Jeg fikk ikke helt med meg hva det var.

    Men muttern skulle absolutt ha med vårs.

    Hu kjørte vel inn fra Larvik eller noe da.

    Med en folkevognboble vel.

    Og da var ingen av vårs så kjent i Oslo.

    Og da havna vi nede på rådhusbrygga eller rådhuskaia eller hva det heter.

    Og der pleide fattern å kjøpe ferske, eller ‘ferske’, reker, når vi var Oslo, for fattern solgte køyesenger og vannsenger i Aftenposten, og kjørte inn til Oslo et par ganger i måneden og leverte dem.

    Så da skulle jeg kjøpe reker da.

    Og det var vel litt tidlig på dagen for han fiskeren, eller ‘fiskeren’ da.

    Så da måtte vi vente ganske lenge, husker jeg.

    Før jeg fikk dem.

    Og da var dem kalde enda husker jeg.

    Så hadde nok bare liggi og sovi eller noe, og ikke vært ute og fiska.

    Også hadde’n vel helt noe vann på noen frosne reker han hadde der da.

    Uten at jeg vet hvor han oppbevarte dem, men det veit sikkert han fra Røyken eller borti der, som studerte på NHI.

    Men sånn er det.

    På lørdagen på Storefjell da.

    Så er det alltid sånn, at man skal konkurere distriktene i mellom.

    Det er vel alle distriktene i stor-Oslo, som drar dit samtidig.

    Og Vestfold også vel, og muligens Østfold og Hedemark osv. og.

    Så det er vel butikksjefene fra Østlandet da.

    Så da er det vel 20 distrikter eller noe vel.

    Og alle er med i en konkurranse da.

    Og da husker jeg på en post.

    Hvor man skal klatre opp i noe stativ og sånne, mer eller mindre, sinnsyke oppgaver.

    Man skal skyte med luftgevær.

    Stå på skuldra til noen, og prøve å nå noe greier som er fire meter opp i lufta eller noe.

    Så en butikksjef trynte, og slo trynet mot en stein eller noe, og måtte på sykehuset eller noe da.

    Men da kalte han karen som hadde posten.

    Han sa ikke Monica, til hu som var butikksjef på Nylænde før meg.

    Nei han sa, Monica Lewinsky da.

    Og det her var i 98.

    Så da klikka hu, husker jeg.

    Og spurte meg, mens hu var opprørt, eller påtatt opprørt, om jeg hadde hørt hva han sa.

    Og det hørte vel alle så.

    Så da kan jeg jo skrive det her da.

    Det var bare noe greier om Monica Lewinsky på TV.

    Og da er det vel sånn inni hue, at da husker man sånne, mer eller mindre, kjedelige ting, som har skjedd før.

    Så sånn er det.

  • Krig i Norge? XXXXII. (In Norwegian).

    Krig i Norge? XXXXII. (In Norwegian).

    Og, nå har jeg vel skrevet det før.

    At jeg mistenker at den franske revolusjon, var noe plot, med å drepe alle protestantene og de folka med nord-europeisk utseende osv., nedover i Europa.

    For det var vel fler av dem før i tida.

    Uten at jeg skal si det her sikkert.

    Men jeg mistenker at det kan ha vært noe sånt.

    Hvorfor er gravkammeret til Napoleon så flott, han ble jo slått ved Waterloo.

    Alikevel, så er det en laubærkrans, rundt kisten, eller hva det heter.

    Og også en sol rundt kisten.

    Om den solen kan ha noe med Illuminati å gjøre?

    Det er bare noe jeg har mistenkt.

    Men det er vel lov å mistenke ting, og skrive om det på bloggen, så da gjør jeg det.

    Nå var jeg i Paris, en drøy måned vel, våren 2005.

    Og da ble det sånn, at det var artig å kikke litt rundt i byen.

    Og da tok jeg en tur til invaliderdomen.

    Og der hadde de et musem, hvor de hadde hengt opp alle flaggene, fra hærene, som Napoleon, eller franskmennene hadde overvunnet da.

    Jeg synes jeg så danebrog der, men kan også ha vært et flagg som ligna.

    Og det rommet hvor graven til Napoleon var da.

    Det var litt bortgjemt.

    Jeg så først gravsteinen hans fra St. Helena, eller hvor det var.

    Så jeg trodde først at det var graven.

    Men det var ingen som stoppet der.

    Så da skjønte jeg at det ikke var det.

    Jeg fikk en sånn innskytelse, å gå litt lengre rundt der.

    Så spurte jeg i en kafeteria eller noe sånn der.

    En ung, lyshåret, faktisk, fransk dame, som jobbet i kafeteriaen eller kiosken eller hva det var da.

    Så sa jeg bare Napoleon, eller noe.

    Og da var det ut en dør og rundt et hjørne.

    Så var det søren meg gravkammeret til Napoleon.

    Og tror ikke jeg har vært noe sted, som har mer forseggjort.

    Det må man vel antagelig lete lenge etter, hvis man ønsker å finne et sånt sted.

    Jeg husker da jeg bodde hos fattern, eller i hvertfall i leiligheten til fattern, rundt 82 eller noe kanskje.

    Da bodde muttern på Tagtvedt i Larvik, sammen med Arne Thormod, faren til halvbroren min.

    Og da kjørte fattern bilen inn i garasjen under blokka der.

    Og så dukka Arne Thormod opp, med noen bøker som fattern skulle få.

    Og der var det noen bøker om Napoleon da.

    På dansk osv.

    Og dem ba fattern meg lese.

    Det var litt rart.

    For han ba meg aldri ellers lese bøker.

    Og han prata nesten aldri med Arne Thormod.

    Og hvor Arne Thormod hadde fått de bøkene fra.

    Han var vel mest interessert i å gå på travbanen osv.

    Han leste vel ikke så mye bøker osv.

    Så det var litt snodig.

    Så jeg lurer på om det kan være noe lureri, på en eller annen måte, med det her Napoleon greiene.

    Og også med den franske revolusjon.

    Det skulle jo være at vanlige folk fikk frihet, fra overklassen osv.

    Men det var vel et terrorvelde, som ble innført, av Maximillan, eller hva han het.

    Så det må vel kunne kalles en slags motsetning.

    Og også, en annen ting som var snodig.

    Det husker jeg leste i de danske Napoleon-bøkene, som Arne Thormod ga fattern, og fattern ba meg lese.

    Der stod det, at Napoleon, etter revolusjonen og noe omveltninger osv. da.

    Da fikk han tittelen, Keiser av den franske republikk, eller noe slikt.

    Og det er vel litt selvmotsigende?

    Hvor mange republikker har monarker og keisere og slikt?

    Det er vel ikke så mange?

    De fleste har vel presidenter osv?

    Så jeg lurer på om det ikke kan ha vært noe ugler i mosen eller noe annet galt som foregikk i forbindelse med den franske revolusjon og napoleonskrigene osv.

    Jeg ville ikke sett bort fra det i hvertfall.