Stikkord: Krig i Norge?

Etter litt iherdig research, så viser det seg, at den svenske kongen, som står på hesten på slottsplassen i Oslo, egentlig er en av Napoleons franske marskalker, som betyr feltherre, eller øverste-general.

http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_III_Johan

Jeg har vel skrevet på bloggen, fra tidligere, at når jeg jobba på Matland/OBS Triaden, på Skårer i Lørenskog.

Mens jeg bodde hos faren og stemora til halvbroren min i Høybråtenveien i Oslo.

Da pleide jeg henge mye ute etter jobben osv.

Med Øystein og Glenn osv. da

Og da var det en kar som het Bengt Rune, som faren hadde en biljardhall ovenfor Triaden-senteret.

I samme bygg som Rema der da.

Og da hang vi mye der etter jobb osv.

Og Glenn og Øystein, hadde automatfirma, så dem dreiv å satt ut Street Fighter automater osv. i biljardhallen til faren til Bengt Rune da.

Og det gikk ann å si til faren til Bengt Rune, at man kjente Bengt Rune, så gikk det ann å krite burgere der, husker jeg.

Så det var jo greit, hvis det var et par dager til man fikk lønning osv.

For dem hadde gode burgere mener jeg å huske.

Så pleide å henge der om kveldene og i helgene da, og spille biljard og flipperspill og andre spilleautometer da.

Jeg synes de Street Fighter spilla var litt kjedelige.

Men flipperspill og biljard var kult.

Da spillte vi åtterball og nierball, som de kalte det.

Jeg var egentlig ikke så god i biljard.

Men vi pleide å spille black jack og poker osv i helgene.

Dem kødda med meg hele tida de her da.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så jeg fant meg i det til en viss grad.

Så jeg fikk hjemmelekse å lære å stokke kortstokken på en sånn fancy måte osv.

Og det klarte man jo.

En gang vi satt på Skansen Terrasse der, en lørdagskveld, og spilte black jack osv., om penger da.

Vi spillte Trivial Pursuit noen ganger og.

Og sjakk, men det blei litt kjedelig.

Men da kom Wenche, som bodde i Skansen Terrasse fram til 93 vel.

Da kom hun inn døra midt på natta, natt til søndag, men en sånn MC-kar hun hadde dratt med fra MC-puben, nede på Alfaset eller Alnabru, eller hvor søren det var.

Han så skikkelig barka ut.

Men vi bare ignorerte han.

Vi krangla hele tida vårs i mellom, så ingen brydde seg om han MC-karen som kom inn der.

Med langt sjegg og lærvest og hele pakka.

Vi gadd vel ikke å si hei engang.

Vi skjønte at han holdt til i en annen verden.

Så han forsvant vel med hu Wenche da.

Litt seinere, det må vel ha vært i 93 eller 94 da.

Da bodde Glenn også i Skansen Terrasse.

Og da skulle Øystein ha inn Twilight Zone flipperet, i bokollektivet vårt da.

Så det stod mellom stua og kjøkkenet, som var åpen løsning da.

Men Twilight Zone flipperet, var egentlig ikke så veldig kult.

Så det stod for det meste bare der.

Det var litt barnslig å spille flipper der man bodde synes jeg.

Man måtte liksom oppføre seg voksent der, for det var konflikter hele tiden osv.

Så det flipperet passa ikke helt inn der vel.

Men hadde det vært Terminator 2 flipperet.

Da hadde jeg nok spillt en del.

For det var artig flipper å spille husker jeg.

Men det Twilight Zone flipperet, var jo helt nytt da.

Men de hadde ikke noe sted å ha det sa Øystein.

Så det måtte stå hos vårs da.

Så det var vel litt rart.

At de kjøpte et nytt Twiligt Zone flipper, til 20-30.ooo, eller hva det koster.

Også skulle de bare ha det stående i Ungbo-leiligheten i Skansen Terrasse 23, i bortimot et års tid vel.

Enda det spilte vel ikke inn noen penger der.

Det ble jo nesten aldri brukt, selv om det stod på free play.

Så det var litt rart.

Men jeg kom på den tida der nå.

Når jeg ser alle de artiklene i VG om noen som kasta en 8-er ball inn på banen på Brann Stadion, når Brann tapte mot Everton der, i forrige måned vel:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=503131

Men det var bra at han karen var dårlig til å sikte da.

Sånn at han traff et sted på banen, hvor det ikke var noen spillere, som vel David Moyes sa.

Stod det i hvertfall i en av de artiklene.

Jeg husker når jeg jobba på Norsk Idrettshelp der, i Dronningens gate, eller hvor det var, i Oslo.

Da var det sånn da, at man skulle selge dopapir-ruller, til medlemmer av idrettslaget, på vegne av foreningen da.

Og da fikk vi sånne lister da, hvor det stod hvem som hadde kjøpt i fjor osv.

Jeg var jo ganske sliten av all jobbinga på Rimi Nylænde, noen dager når jeg jobba på Norsk Idrettshjelp, for å spare penger til lappen da.

For det var ikke så høy lønn på Rimi, så det holdt mest til mat og husleie osv.

Men jeg jobba der litt i ferien og da.

Og etterhvert, så begynte jeg å herme de andre litt, som jeg hadde jobba der lenger, og jeg prøvde å finne ut, hvordan jeg kunne tjene noe penger i den jobben da.

For det var provisjonsbetalt.

Det var forresten på samme tida at det var storflom, oppover Glomma, eller hvor det var, på Østlandet, i dalene osv.

Så da var det et sted som het Kirkenær, tror jeg det var, som var spesiellt rammet av flom.

Det var i 95:

Kirkenær er et tettsted og kommunesenter i Grue kommune i Hedmark. Stedet har navn etter Kirkenær gård og ligger midt i Solør. Da jernbanen kom i 1893, grodde det opp en ny bebyggelse rundt jernbanestasjonen som ble hetende Kirkenær og er Kommunens senter idag. Persontrafikken på solørbanen ble nedlagt midt på 1990 tallet. Tjura med sitt særegne samfunn runt åa med kverner og spikerververk mistet nå sin betydning som bygdesentrum.
I 1822 var Kirkenær åsted for Grue kirke-brannen, en stor brannkatastrofe hvor minst 113 personer omkom og som førte til et lovpåbud om at alle dører i offentlige bygg skulle slå utover. En ny Grue kirke stod klar på Kirkenær i 1828.
Stedet ble også landskjent for den enorme innsatsen som ble vist av bygdefolket under storflommen Vesleofsen på Østlandet i 1995.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkenær»

Så var det en luring på jobben da.

Han skifte etternavn, til Kirkenær da, når han tok telefonene for å selge dopapir da.

Og da solgte jo han dobbelt så mye som de andre.

Så jeg lurte litt på hva som foregikk, siden han solgte så mye.

Og jeg hørte jo han sa Kirkenær, så da regna jeg med at det var noe lureri.

Jeg tror ikke han het Kirkenær før det, men jeg er ikke hundre prosent sikker.

Men jeg synes jeg var litt dum selv da.

Siden jeg satt der og nesten ikke solgte noe.

Og de andre solgte mye.

Så jeg prøvde å finne ut en måte, sånn at jeg skulle tjene litt penger til lappen jeg og da.

Jeg tror vi fikk ti eller tjue kroner, for hver sekk vi solgte.

Så på de listene, som ble lagt av den som hadde ledervakta, i en bunke, på rommet vi satt og ringte fra.

Der stod det oppført, hvilke av kundene som hadde kjøpt i fjor da.

Så da skjønte jo jeg etterhvert.

Jeg er litt treg noen ganger.

Men etterhvert i hvertfall, så skjønte jeg jo, at da var det mer mulighet for å få et salg.

Hvis de hadde kjøpt i fjor.

Så da begynte jo jeg, å forberede meg ekstra til de samtalene.

Og prøvde å være ekstra hyggelig da.

For da merka jeg jo, at de her, som kjøpte i fjor, de kjøpte nesten alltid, hvis du hadde en hyggelig og vennlig tone osv.

Og de andre kjøpte nesten aldri.

Så da tok jeg vel de andre samtalene på en vanlig måte, osv. da.

Og det lønte seg da, og scanne over de her listene da.

For å se hvilke lister som hadde flest salg fra i fjor på seg.

Når man var ny, så tok man bare en liste.

Men etterhvert, så prøvde man jo å finne de listene hvor det var fem salg fra i fjor osv.

Og da prøvde man å ta de samtalene veldig bra.

Så etterhvert, så ble jeg nesten vant til det, at hvis de kjøpte i fjor, så kjøpte de i år og.

Så hvis det var noen av dem, som ikke kjøpte i år, da ble jeg nesten litt irritert.

For da så jeg på det, som at jeg tapte tjue kroner eller noe.

Så det synes jeg ikke var så bra.

Så var det en gang jeg ringte da.

Så var den vestkantfrue som svarte da.

Så sa hun noe sånn, at det var min datter som svarte forrige gang dere ringte, og hun synes han unge mannen som ringte, var så hyggelig, så hun kjøpte en sekk da.

Så sa jeg da.

Jeg skjønte jo det, at dette betydde, at hun ikke hadde tenkt å kjøpe denne gangen da.

Og jeg tok jo samtalene på rutine, og bare prøvde å være ekstra hyggelig og pågående, når det var samtaler til kunder som hadde kjøpt i fjor da.

Så da bare smalt det fra meg, for hun hadde en venninne i bakgrunnen der også, at synes dere ikke jeg er hyggelig da.

Og da svarte hun ikke noe.

Jeg skjønte jo det at dem ikke skulle kjøpe noe.

Men det var bare sånn det ble, når man hadde jobba med salg lenge osv.

Da ble det sånn at man tenkte opp masse lure argumenter osv.

F.eks. hvis noen sa at våre toalettruller, var dyrere enn de i butikken osv.

(Noe de vel var, fordi de kosta vel 200, mens på Rimi, så ville vel en sekk, med det billigste papiret, ha kosta 120 eller noe. Men det er mulig det var forskjell på kvaliteten osv da.).

Og hvis kundene klagde på prisen.

Da sa dem bare, at det var mye mer papir på våre ruller, så det lønte seg alikevel.

Og da sa de noen ganger.

Ja men vi har sånn dorullholder vi, så vi får ikke plass til rullen, hvis den er større enn de vanlige.

Men da svarte dem.

Ja men det gikk helt greit, for de hadde gjort hullet i midten mindre, så rullene tok ikke større plass.

Men egentlig var det nok bare vanlige ruller.

Men det er vel sånn det er å være selger.

At du må finne på lure argumenter, og juge folk opp i trynet hele dagen.

Men hvis man tok samtalene hyggelig, eller prøvde i hvertfall, da ville folk støtte idrettslaget sitt osv. da.

De trodde kanskje at det satt noen på klubbhuset og ringte osv.

Hva vet jeg.

Ellers så visste de kanskje.

At penger fra overskuddet, ble gitt til klubben da.

For det var mange klubber som var med på det.

Så det må nok ha vært noe penger i det for klubbene og.

Jeg bare kom på det her, siden jeg skreiv om call-sentere, i forbindelse med at jeg skreiv om Arvato osv.

Jeg husker forresten da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent i 95 og 96.

Da hadde vi en konsulent i butikken, som vel het Kjell, og dreiv og stabla for Ringnes.

Det firma var forresten helt umulige.

Det var ei som ringte vårs som het Ina på Ringes, og var like sur hver gang hu skulle ha bestillinga.

Og Elisabeth klagde og sa at dem var umulige.

Og meieri også var kjent for å være umulige.

Melka fikk vi jo med meieribilen.

Men osten fra meieriet, den fikk vi fra Hakon, sammen med smør og noe kjøttpålegg osv.

Og den osten, den fikk man ikke retur på fra meieriet.

Men den kunne man få retur på fra Hakon.

Men da måtte man fylle ut skjema, og ta vare på de dårlige ostene osv.

Det ble vel til slutt mer eller mindre slutt på, å ta vare på brekasje.

Det ble bare kasta med en gang, og ført opp på lister.

Så fikk butikkene en viss prosent kompanasjon fra leverandørene da, som ble avtalt sentralt.

Grunnen til at jeg skriver nå.

Det var at jeg kom på noe Kjell fra Ringnes sa da.

Om hun Hilde, som var assistent på Nylænde i 94.

Hun begynte vel i Rema hun.

Og det Kjell sa, det var at hun jobba bra som assistent.

Men nå som hu blitt butikksjef, så var visst ikke tempoet like raskt.

Noe sånt.

Uten at jeg vet hva det var i detalj.

Når man er butikksjef, så bør man jo prøve å ha kontrollen og.

Og ikke jobbe seg fra sans og samling, eller hva man skal kalle det.

Jeg begynte jo på Rimi Langhus igjen, som låseansvarlig, våren 2002.

Da var det en vakt jeg satt i kassa.

Det er mulig det var pauseavløsing.

Da dukka plutselig Kjell fra Ringnes opp igjen da.

Da var han regionsjef eller noe, i et eller annet firma.

Og da kjørte han rundt osv. da.

Så da ble jeg litt flau.

For da spurte’n hva jeg dreiv.

Ja jeg studerer på Ingeniørhøyskolen osv., jeg fikk nok av å jobbe som butikksjef osv.

Eller om det var like før jeg skulle slutte, mens jeg enda jobba som butikksjef på Rimi Langhus.

Det er mulig.

Ja det var det nok.

For jeg sa vel at jeg skulle ha permisjon.

Og studere osv. da.

For jeg ville ha en back-up, jeg tenkte det smarteste var vel å sikre seg.

Så derfor ville jeg heller ha permisjon som butikksjef, enn å slutte da.

Og det sa Skodvin var greit.

Men det var bare for et år.

Så de neste årene fikk jeg ikke det.

Men da hadde jeg vel ikke så mye jeg skulle ha sagt.

Men jeg sa til Kjell da, at jeg skulle ha permisjon og studere da.

Så spurte han om det var med lønn.

Nei, det var nok ikke det gitt.

Og da smilte’n og var høy i hatten osv. da.

For jeg sjefa vel litt med han, når han jobba for Ringnes på Rimi Nylænde.

Det er mulig.

Så da følte jeg meg ikke så smart, når han var regionsjef, som dreiv og kjørte rundt i Sverige og Norge var det vel.

Hvis ikke det var bare noen fylker i Norge da.

Mens jeg var sjef som skulle permiteres, i en litt, mer eller mindre, bortgjemt Rimi butikk.

Men sånn er det.

Det samme var det med brødsjåføren forresten.

Som vi hadde på Rimi Nylænde, når jeg var assistent der, fra 95 til 96.

Han dukka plutselig opp på Rimi Langhus i 2001 han og.

Da var han konsulent osv. da.

For Bakers fremdeles.

Og dro rundt i alle butikkene, og så over brødavdelingen, og foreslo forrandringer osv.

Da følte jeg meg ikke så høy i hatten da heller.

Jasså Erik, er det her dem har gjemt bort deg.

Noe sånt.

Og da var jeg skikkelig overarbeida og, fra Kalbakken osv.

Så jeg vet ikke om jeg følte meg så veldig smart da.

Det var litt flaut å bli gjemt bort, litt sånn nesten ute på bondelandet, kan man vel nesten si at det var.

Sett fra Oslo mener jeg.

Men sånn er det.

Det var ikke så ille på Langhus da.

Folka var vel litt roligere der ute, enn i Oslo kanskje.

Butikken så helt bomba ut, mer eller minde, i hyllene osv.

For det var så dårlig plass i butikken.

Så man kunne nesten ikke rydde hyllene der, for da stod man i veien for kundene osv.

Man kunne jo selvfølgelig rydde da, men det ble sjelden gjort, enda jeg satt opp ryddevakter to ganger i uka vel, når jeg begynte der.

Men han Trond han var ikke så flink til å rydde hyller.

Han satt seg vel mer på bakbeina.

Så det funka ikke.

Og det sklei ut.

Så det ble at de fylte opp varer og sånn de og.

Men lagere osv., var veldig lite på Langhus.

Så du måtte ha tunga rett i munnen, når du bestillte varer, og når det gjaldt hvilke varer som skulle fylles ut først.

For det var så lite areal, både i butikklokalet, og på lageret, at det var veldig fort gjort, å bli utsolgt for noe.

Man kunne forresten ikke følge Rimi planogrammer, fordi, det var for lite hylleplass, på Rimi Langhus, til å få inn Rimi mellomsortement, etter planogram.

Så man måtte bare ta noen spanske når det gjaldt hvor varene skulle stå.

Jeg lurer på om det var noen ekstra høye hyller der og, men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men da tror jeg dem var strengere inne i byen, enn på Langhus.

Fordi, på Rimi Nylænde, så mangla vi kanskje plass til to seksjoner, for å få inn Rimi mellomsortement.

Jeg foreslo, at man kunne ta ut den ene frysern, så hadde det blitt plass.

Og det tror jeg kunne ha funka.

For f.eks. på Rimi Nordstrand, heter det vel.

Der har/hadde dem jo bare en fryser.

Og det funker der.

Og dem hadde jo mer omsetning enn Rimi Nylænde.

So hvis dem hadde tatt ut en fryser, og satt hyller der i stedet.

Så kunne dem fått inn Rimi mellomsortement, på Rimi Nylænde.

Så hadde dem slippi og gjort om til Spar, eller hva det blei.

Ellers, så kunne dem jo bare gjort som dem gjorde på Rimi Langhus, og tatt noen spanske i hyllene.

Ellers, så kunne dem bygd ut, der hvor tellerommet og garderoben er. f.eks.

Og kanskje kiosken og.

Og så fått plass til flere hyller.

Man kunne vel bare hatt tellerommet og garderober osv. i kjelleren.

Der burde det vel ha vært plass til å ha det.

Skulle man tro.

Men de fryserne er jo ganske nye da.

Men hvis dem ville, så kunne dem vel fått inn mellomsortementet der.

Det hadde vel vært nok med en fryser, strengt tatt tror jeg.

Men han kameraten min, fra den tida i hvertfall, Magne, han sa til meg, at han likte ikke de Rimi mellomsortement butikkene, for han mente de ble så sterile.

Hva nå han mente med det.

Men det var vel at det ble for mye hyllerrader da kanskje.

Noe var det vel.

Det får man vel tro.

Og Rimi grunnsortement, forsvant vel uansett.

Av en eller annen anledning.

Og ble til Spar vel.

Dem forrandra så mye på de konseptene.

Butikkene skifta mellom Ica og Rimi og Spar, hele tida.

Så det virker egentlig som om det bare har vært kaos i Hakon/Ica-gruppen de siste åra.

Og Winnem sa også det.

Rundt 94-95 kanskje.

At alle de dyktige direktørene/lederne, forsvant fra Rimi til NKL/kooperasjonen, eller forbrukersamvirke, er vel ordet, osv.

Så det var kanskje noe som foregikk da.

Men når jobba i en vanlig Rimi butikk, så var det ikke så enkelt å få med hva som skjer inne på hovedkontoret osv.

Da fokuserer man vel mest på hva som skjer i den enkelte butikken.

Og prøver å tilpasse seg, hva kundene sier, hva sjefene sier, hva eventuelle medarbeidere man er leder for sier, og hva leverandørene sier, hva eierne sier. (Selv om det vel går gjennom sjefene).

Selv om det er leverandørene som skal tilpasse seg kundene da.

Men man må jo forholde seg til dem.

Så det er mange hensyn man må ta som butikksjef da.

Så man må liksom prøve å finne den rette balansen så og si da.

Og det er vel kanskje ikke alltid like enkelt.

Men da har man ofte nok å gjøre fra før, om man ikke skal lure på alt mulig som skjer på hovedkontoret også.

Og før jeg tok lappen, så hadde jeg også en ekstrajobb.

Det var telefonsalg, for Norsk Idrettshjelp, ikke langt fra Burger King i Karl Johan der.

Der var det mest folk som var yngre enn meg da, og fra Oslo Vest.

De trodde ikke på omtrent, at jeg var fra Ellingsrudsåsen.

Eller bodde der da.

Men søstra mi og meg, lærte vel å prate pent av muttern da, som prata som dem i Oslo Vest kanskje.

Noe sånt.

Men jeg trengte penger til lappen, det var derfor jeg jobba der.

Det var vel i 95 da.

Frem til sommeren eller høsten 95.

Og bruttern jobba også med telefonsalg da husker jeg.

Det var vel borte ved Saga Kino der.

Men det var litt kjedelig egentlig.

Man skulle ringe folk og høre om dem ville kjøpe en svær rull med dopapir fra det lokale idrettslaget.

Men jeg var jo vant til å selge dopapir på Rimi, så det gikk vel greit.

Men uansett.

Jeg sparte opp en del penger, så jeg fikk tatt lappen i hvertfall.

Så det var jo greit, forsåvidt.

Og der, til forskjell fra Arvato i England.

Der satt lederne inne på et annet rom.

Det eneste de gjorde, der vi satt og ringte, det var å legge nye ringeskjema fram.

Så der var det ikke noe, negative reinforcement og straff osv.

Untatt jeg husker en gang.

Så ble jeg kallt inn på kontoret til den som hadde ledervakta da.

Da var jeg nok sliten fra Rimi-jobbinga.

Så han kjefta litt, eller han spurte meg om noe greier.

Men jeg var skikkelig trøtt da.

Da han sikkert hørt på linja, at jeg var trøtt i stemmen osv.

Og da ba han meg bare om å gå en runde rundt kvartalet, for å våkne opp da.

Så det var vel egentlig greit nok vel.

En av de siste dagene.

Så måtte jeg sitte der og ringe.

Hele dagen.

Selv om det var sol, og jeg var den enste der.

Det var ikke så artig.

Men det var en fin sommer, den sommeren, så jeg dro mye på Frognerbadet og sånn da.

Siden jeg ikke hadde så mange venner osv. i Oslo da heller.

Men det var fin sommer husker jeg.

Så da var det digg å slappa av på Frognerbadet og i Frognerparken, etter jobbinga på Rimi osv.

Det var vel den sommeren jeg skada kneet.

Jeg ble med noen folk og spilte fotball i Frognerparken.

Og plutselig røyk korsbåndet.

Jeg tråkka/trampa nedover, så var plenen skikkelig hard der.

Som asfalt omtrent.

Så så jeg kneskåla spratt ut noen centimeter og tilbake da.

Så da gikk korsbåndet gikk.

Så da var det legevakta.

Men dem fant ikke ut hva det var.

Så jeg gikk og hinka i noen uker.

Så svikta kneet igjen, når jeg spilte badminton (jeg og Glenn og Magne noen ganger), vi pleide å spille badminton, eller trene da, for Skøyenåsen Badmintonklubb.

Så da trente vi noen dager i Ekeberghallen, og noen ganger i Haugerudhallen.

På høsten 95, så dro jeg med han ene kjørelæreren, og spilte badminton i Haugerudhallen.

Han klagde på at han ikke fikk trent eller noe tror jeg.

Så svikta kneet igjen da.

Så jeg måtte bare dra til legevakta igjen.

For plutselig lå jeg bare i en haug der.

Og da fikk jeg tatt undersøkelse av kneet, på Aker sykehus etterhvert.

Dem kjørte en pasient gjennom gangene der, og alle var i panikk og sa at det hadde vært så mye blod osv.

Så jeg vet ikke hva som foregikk der.

Men dem fant ut at korsbåndet hadde rykki da.

Så sånn er det.

Jeg tok lappen på en kjøreskole i Frogner, i 95 da.

Mens jeg jobba på Rimi Nylænde, og bodde på Ellingsrudåsen.

Jeg tenkte det var ordentlig firma, hvis det var i Oslo vest.

Og jeg hadde tatt kjøretimer i Drammen, i 88 og 89 også, men jeg fikk ikke rota meg til å ta ferdig lappen, før jeg flytta til Oslo.

Det var mye russefeiring, eksamener, jobbing på CC, ferie til England, søstra mi flytta opp til meg på Bergeråsen, så det var mye festing med søstra mi og de folka hu kjente, på Berger og i Drammen, plus at det var festing i Rødgata i Drammen, der hvor sønnen til Haldis, Jan bodde.

Så det var mye som skjedde det året.

Jeg dro inn Oslo for å møte Nina Monsen husker jeg, og så Roger Rabbit på Eldorado.

Men hu har har visst tatt selvmord nå.

Så det har vel vært litt av hvert som har skjedd antagelig.

Hva var det jeg skulle skrive om da.

Jo, kjøretimene.

Jeg hadde en kjørelærer som var skikkelig kul.

Han var litt eldre enn meg, eller så i hvertfall eldre ut.

Jeg har vel pleid å se yngre ut enn det jeg er.

Jeg bytta forresten kjørelærer i Drammen, for det en i klassen på Sande VGS, som sa at en som het Skjalg eller noe, på kjøreskolen på Strømsø, ved matbutikken der, det supermarkedet, i kan det være Tordenskioldsgate da.

Ja det så ut som om det var Tordenskioldsgate.

Det er samme gata som vannsengsjappa til fattern og Haldis ligger.

Jeg lurte på om det kunne være gata som brannstasjon lå i som het Tordenskioldsgate, men det så det ikke ut som på Google Maps.

På den kjøreskolen, ved supermarketed i Tordenskioldsgate da.

Så var det ei klassen som het Line Nilsen da, som sa at han var ikke så flink han Skjalg, eller hva han het, så da bytta jeg kjørelærer husker jeg.

Men det ble litt rart å bytte kjørelærer, så det rant litt ut i sanden det greiene der.

Og det samme skjedde i Oslo da.

Jeg skulle ha sånn øvelseskjøring, med en annen kjørelærer, før oppkjøringa da.

Men han var i en slags tilstand, han andre kjørelæreren.

Han var vel i noe skillsmisseprosess osv., så han var vel ikke helt nærværende.

Så jeg ble litt frika ut av han karen, så jeg kjørte litt dårligere enn jeg pleide å gjøre da.

Jeg gjorde en del dumme feil.

Så han fikk nok et dårlig inntrykk av min kjøring.

Så da hadde jeg ikke så bra råd, at jeg kunne la han andre kjørelæreren, holde meg tilbake, fra oppkjøringa.

Siden han hadde et dårlig inntrykk da.

Så da bytta jeg likegodt til han kjørelæreren.

Sånn at han ikke skulle ødelegge.

Og da gikk det greit.

Da hadde jeg noen få kjøretimer til, også kjørte jeg opp like før jul.

Og så fikk jeg leilighet i W. Thr. gt. i januar vel.

Så kjøpte jeg HiAce’n av Glenn og Øystein, som hadde kjøpt bilen av faren til Øystein.

Det var vel en firmabil fra Tetra Pak tror jeg.

Som Øystein og Glenn hadde brukt til automatfirma.

Det tok et par timer å rydde ut all søpla dems fra bilen.

Men den kosta bare 5000 da.

Det var kanskje overpris.

Men jeg hadde god råd, og jeg skjønte dem trengte penger.

Jeg hadde spart opp noen penger, jeg hadde bra kontroll på økonomien da.

Og jeg tenkte, at jeg kanskje kom til å glemme det med kjøringa, hvis jeg ikke fikk meg bil.

Så da tenkte jeg det ville være smart å kjøpe bil da.

Det var fordi jeg hadde tenkt å bli butikksjef.

Og da var det jo lurt å ha lappen osv da.

Og også bare sånn generelt sett, så tenkte jeg det var greit å ha lappen.

Det var litt dyrt med bensin osv da.

Rimi assistent lønn da, lå vel på 150-160.000. kanskje.

I 1996.

Så jeg fikk meg ekstrajobb, på Chinatown-expressen Eiksmarka.

Og det var artig.

Da satt jeg på radioen, og hørte på musikk, og cruisa rundt i Bærum og Oslo Vest med kinamat.

Jeg var ikke så kjent der da, så klarte bare to leveringer i timen.

De andre klarte vel tre, eller noe.

Og jeg hadde jo nettopp fått lappen.

Men jeg jobba der bare søndager.

Men det var morsom jobb.

Selv om det blei litt mye jobbing noen ganger, og jeg kjørte feil en gang i et kryss vel, når jeg var trøtt, men ellers gikk det bra.

Det skjedde ikke så mye da egentlig.

Untatt at jeg glemte igjen en sånn dunk, for å holde maten varm, en gang.

Og jeg så noen elger i veien oppe ved galoppbanen, er det vel.

Så det var litt rart egentlig, at det ikke skjedde noe mer.

Hm.

Søstra hans døde før han flytta til Bergeråsen vel.

Og etter at dem flytta fra Bergeråsen, til det byggefeltet mellom Sande VGS. og bensinstasjonen ved E18, Dunihagan, eller noe sånt kanskje.

Da flytta dem inn i et hus, hvor det var merke i veggen, etter at han forrige eiern, som hadde skutt seg.

Hvis jeg husker riktig.

Jeg tok lappen i Oslo i 95, var det vel.

Så sommeren 96, var det vel, så kjørte jeg til Danmark.

Til Løkken, for der hadde Irene fra Rimi Bjørndal, sagt at det var bra.

Der var det bunkerser som tyskerne hadde bygd under krigen, på stranda.

Og dem hadde noen hippier som bodde, eller holdt til like ved de bunkersene, og som fløy rundt nakne der.

Og det gikk ann å kjøre nede på stranda.

Og det var nesten som kjøre i snø.

Man måtte ikke tråkke for hardt på gassen, for da kjørte man seg fast.

Men hvis man var fra Norge, så kunne man det fra før, så det gikk bra.

Jeg var hos bestemuttern i Nevlunghavn, i et par dager, før jeg kjørte videre til Danmark.

Det var så mye konflikter, på Rimi Bjørndal, med Irene spesiellt, så jeg trengte å komme meg bort.

Så det er mulig det er meg det er noe galt med, siden jeg alltid havner i konflikter.

I Løkken traff jeg to pene damer fra Setesdalen husker jeg.

Som hadde sykla dit.

Jeg skulle egentlig spille fotball med dem, etter at jeg hadde møtt dem på stranda. (Jeg kjente dem fra campingplassen fra før da).

Men jeg hadde nettopp operert kneet, noen måneder før, så jeg kunne ikke spille fotball alikevel.

Så jeg bare kjørte.

Jeg burde vel ha spurt om dem hadde lyst til å sitte på, men jeg var vel litt sjenert, eller ikke helt bra, jeg tror jeg må ha vært for lenge i militæret og det var også tøfft på Rimi og med operasjonen på Aker.

Jeg traff onkel Håkon, på campingen i Nevlunghavn.

Den der de har butikk.

Ved siden av Gurvika der.

Der de har en hule i fjellet, like ved veien ned til.

Og Håkon, påstod, at de pleide å dra på camping i Nevlunghavn, hver sommer.

Men Lene og Tommy var ikke med.

Men de var vel i 20-åra da, så det var vel ikke så rart.

Jeg mente å huske at de pleide å dra på camping til Danmark jeg da men.

Men det er mulig jeg husker feil.

På veien hjem fra Danmark og bestemuttern i Nevlunghavn. (Jeg var også innom muttern på Nøtterøy).

På veien hjem, så dro jeg innom Kjetil og dem da, i Dunihagan, eller hva det heter.

Men Kjetil var ikke hjemme.

Men jeg prata med mora, (som jobba på Aass Bryggeri, i laboratioriet, og Kjetil advarte meg, at hvis du la en tann i Cola, så var tanna borte etter tre dager).

Stefaren var der, men han sa ikke noe.

Stefaren, jobba med noe på Drammen togstasjon.

Og Kjetil sa det var sånn, at hvis kråkene satt seg på strømledningen til toget, så eksploderte dem.

Men mora sa at Kjetil var i Drammen da.

Og jeg skjønte at jeg var uønsket der.

Dem var skikkelig sånn, hva gjør du her osv.

Men men.

Så dro jeg innom Rimi i Svelvik.

Like ved campingen og Mitshubishi-butikken der.

Og der traff jeg onkel Håkon igjen.

Mer bar overkropp.

Han virka litt sur, når han så meg.

Før det var han blid.

Jeg hadde også vært innom på Sand, og kikka litt på verkstedet.

Det var en kar som leide der, som slapp meg inn.

Jeg burde kanskje ikke bedt om å gått inn der, hvis dem leide der, det er mulig.

Så det var kanskje dumt, men det var litt kjedelig å dra dit.

Jeg viste jo ikke sikkert hvem det var som holdt på der, så jeg banka vel på, eller bare gikk inn på verkstedet da.

For jeg viste at fattern og dem eide det enda.

Så så jeg vel Hans Martin kjørte forbi, når jeg kjørte videre til Svelvik, hvis jeg husker riktig.

Så dro jeg til eldrehjemmet der da.

Og besøkte bestemuttern.

Men hu kjente meg nesten ikke igjen, fra jeg bodde på Bergeråsen, i 89, altså syv år tidligere da.

Så hu blei litt redd virka det som.

Så da bare kjørte jeg igjen.

For hu var jo litt senil osv., så det var jo ikke noe vits å besøke hu, hvis hu skulle bli redd osv.

Men det er mulig at det hadde tøft på Rimi og i infanteriet da, siden bestemuttern ikke kjente meg igjen.

Før jeg dro i militæret, så var jeg vel veldig pingelete.

Men jeg begynte å trene mye, sammen med Glenn, Magne og brutten osv., etter militæret.

Og jobba jo med å stable varer osv.

Så det er mulig jeg så tøffere ut, da, enn når jeg flytta inn til Oslo for å studere i 1989 da.

Men det var litt rart husker jeg.

Og ikke så veldig artig.

At bestemuttern ikke kjente meg igjen, og ble redd, virka det som da.

Hu bare gikk inn på rommet sitt der, og det virka ikke som om hu ville prate mer.

Så da bare dro jeg tilbake til Oslo.

Og da var det ikke sånn at jeg tro tilbake dit så ofte.

Ove, fetteren min, skulle ha meg med dit en gang.

Men jeg fikk med søstra mi og, og da ville plutselig ikke Ove dra alikevel.

Og dette var vel før jeg kjøpte Sierraen muligens, og etter at jeg hadde skrapa HiAcen, så det var meninga at Ove skulle kjøre.

Så da ble det ikke noe av, når han ringte å avlyste.

Det var vel en lørdagskveld han ringte og.

Så det var vel noe fyllerør da.

Det er mulig.

Kjetil var sånn, at han kunne ikke sykle.

Så vi satte’n på en sykkel, og så på når han sykla ned Havnehagen.

Med beina ut fra sykkelen, og dette her synes alle var rart.

Også likte’n ikke å gå i skogen og skyte med luftgevær osv., for der var det insekter.