Stikkord: Krig i Norge?

Og jeg må vel nesten ta med angående etter assisterende båtturen da.

Da tok regionssjef Bekkevold, med seg alle assistentene, eller de som ble med da, på irsk pub, som vel het the Dubliner, eller noe sånt, uten at jeg skal love at det var det navnet, for det er mange irske puber i Oslo, i Rådhusgata, stod det på nettet at det var.

Og der la han vel kredittkortet sitt i baren, så Sanne og de andre assistentene da, de drakk en del halvlitere på han da vel.

Så hadde dem en sånn Jon Bekkevold sang, etter melodien til Jon Blund.

‘Hvem er denne karen med sekk og lue på,
han ligner litt på nissen i grunn.

Det er ikke han, det er Jon Bekkevold.

Han besøker store og små. (med dyp tone)’.

Og etterpå stakk folka på Tors Hammer vel.

Jeg husker ikke helt hvor jeg endte opp, men jeg pleide ikke å feste så mye med de andre som jobba i Rimi osv. på den tiden.

Så jeg stakk vel hjem til Ellingsrud, eller noe, kan jeg tenke meg.

For jeg hadde vel ikke flytta til W. Thr. gt. enda.

Noe sånt.

Da jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde, fra 94 til 96, så var jeg med en eller to ganger, på det årlige assisterende butikksjefmøte, på hovedkontoret på Sinsen da.

Og da var det alltid ut å kjøre båt, som dem leide, med alle assisterende butikksjefene, i Oslofjorden etterpå, fra Aker Brygge.

Og da tok vi buss ned fra Sinsen til Aker Brygge da.

Og på en av de her turene, det var vel antagelig i 94 eller 95 da, om våren, tror jeg.

Da husker hun Anne-Kathrine (Skodvin), sa i bussen til en annen distriksjef, som heter Anne-Lise.

At hun likte ikke de her forrandringene i årstidene/sesongene, og at man skulle kle seg etter det osv.

Jeg kjente ikke noen av de andre assisterende butikksjefene omtrent husker jeg, så jeg satt og prata med Anne Kathrine og Anne Lise i båten.

Men så hørte jeg han Thomas Sanne, som var assistent på Rimi Nordstrand, eller noe, var det vel, ropte og sa jeg måtte komme bort til dem.

Men jeg veit ikke hvor jeg kjente meg minst hjemme jeg, sammen med distriktsjefene eller de andre assistentene.

Men det var litt rart husker jeg.

Men sånn er det vel.

Men det var fint på fjorden da, og vi alltid kylling eller reker, på de her turene da, hvis jeg husker riktig.

Og øl, ikke minst.

Og etterpå, så gikk vi ned under dekk.

Og der satt det blant annet to assistenter, fra Rimi Oppsal, tror jeg det var, og de klagde på hun butikksjefen de hadde, at hun aldri jobba lørdager, men de jobbe alle lørdagene.

Så dem var fullt av innestengt aggresjon mot den her butikksjefen da.

Så det var nok å spørre om sjefen var grei, så kom det utbrudd fra begge to samtidig gitt, at det var hun nok ikke.

Men men.

Får jeg se om jeg klarer å få gjort noe jobb her kanskje og.

Vi får se.

Jeg husker fra da jeg jobbet som assistent, fra 96 til 98, på Rimi Bjørndal.

At også hun distriktsjefen der, Skodvin, refererte til Rimi Bjørndal, som Bjørndalen.

Uten at jeg kan si at jeg husker at noen andre har gjort det.

Men det var kanskje noe kodegreier da(?)

Jeg husker forresten, at det kom en kar, en kunde, inn på Rimi Langhus.

Mens jeg prøvde å få frukta bra der da.

Jeg tror det må ha vært i den andre perioden jeg jobbet der, som låseansvarlig, fra våren 03 til sommeren 04.

Og han sa til meg.

At Rimi butikkene, dem var sånn som butikkene var i Østblokklanda før.

Så det kan jo være, at han mente det som et hint da.

Det var vel en kunde i 40-50 åra tror jeg.

Som virka oppegående osv.

Og da jeg hadde jobba på Rimi Langhus i et par uker eller noe sånt da.

Så ringte vel Stian fra Rimi Stasjonsvegen i Ski da.

Det var han som var assistenten min det siste året vel, på Nylænde.

Og da hadde hun, vietnamesiske, var hun kanskje, fra Langhus.

Linh, eller noe.

Hun som jobba, da jeg var ute der, den lørdagen i mars, april eller noe, for å se på butikken.

Hun som slutta da, samtidig med hun andre, i mellomtiden, før jeg begynte å jobbe der, to-tre uker etterpå, eller noe.

Da hadde hun søkt seg til Stian, i Stasjonsvegen, heter det vel.

Ved togstasjonen i Ski der.

Og da prata Stian om meg.

Akkurat som om han bebreida meg da.

At hva var det her osv. Erik.

Sånn som at han godta seg, eller noe da.

At jeg hadde visst ikke så draget på damene osv.

Siden de bare emigrerte fra butikken, så fort jeg skulle begynne der.

Men jeg hadde jo aldri prata med noen av de to før.

Hun Linh, prata jeg vel aldri med(?)

Og presanterte meg jo ikke, når jeg var der, for å se på butikken, og jeg kjøpte en sjokolade eller noe da.

Jeg lurer på om det var Hakon melkesjokolade.

Den var ikke noe god, den smakte strøsukker, som ikke var oppløst bra nok.

Men men.

Men dem kunne vel ikke vite, at det var meg?

Jeg sa ikke navnet mitt da.

Men alikevel, når jeg begynte der kanskje 10-12 dager seinere.

Så hadde de slutta.

Da var de ikke på personalmøte engang, som var første dagen jeg jobba der da.

Det er greit jeg så nok mer død enn levende ut, etter det helvete, må man vel kunne kalle det, jeg hadde hatt på Kalbakken, og også til en viss grad på Nylænde og Bjørndal.

Men jeg hadde jo aldri vært ute i Langhus eller Vevelstad før.

Så hvordan det her hengte sammen.

Om dem kan ha visst, eller skjønt, hvem jeg var da.

Og så har hu vietnamesiske, klagd eller noe til Stian da.

Siden han tok det opp med meg, hvorfor hun slutta der osv.

Jeg vet ikke nøyaktig om det var sånn.

Men noe var vel kanskje galt da.

Så hvordan de kan ha visst hvem jeg var, hvis de visste det, det ville vel vært litt rart vel.

Kanskje det gikk noe stygge rykter om meg.

Jeg kan ikke skjønne det.

For jeg har alltid prøvd å gå etter boka.

Og prioritere jobb, og ikke være useriøs på jobben.

Selv om jeg kanskje har hatt en uformell tone å jobben, så har jeg vel i hvertfall prøvd å oppføre meg ordentlig osv.

Jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan huske i hvertfall.

Ikke som jeg kan skjønne har vært så særlig galt i hvertfall.

Og ikke som noen har tatt opp med meg heller.

Så det var kanskje litt rart vel.

Men man kan vel ikke skjønne alt.

Og, når jeg begynte som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001.

Så dro jeg først en tur ut dit, for å kikke, en lørdag jeg hadde fri.

Jeg kjørte Sierraen ut da.

Så kjørte jeg forbi avkjøringa selvfølgelig, men jeg fant fram til slutt da.

Jeg hadde vel spurt noen om veien da.

Så gikk jeg inn å så da.

Så så jeg den mest rotete rimien jeg noen gang hadde sett.

Det synes jeg var helt greit.

Det var et fint sted, det var noe skog og ganske landelig osv. da.

Selv om det var ikke bondelandet.

Men det så fint ut, for en som bodde i Oslo sentrum.

Så så jeg det tilbudstorget, like etter at man går inn i butikken da.

Så lå det noen paller på gulvet, med noen gamle rester av noen kampanjer oppå.

Helt nede på gulvet, og veldig rotete.

Så her var det noe lignende av Rimi Nylænde tenkte jeg.

En gammel butikk, som trengtes å fikses opp litt.

Bare at denne så enda mye værre ut da.

Det må vel ha vært den værste rimien i Norge(?)

Så kjøpte jeg noe sjokolade eller noe da.

Så jobba det jo jenter i kassa.

De var de eneste folka jeg kunne se i butikken.

Resten satt vel på pauserommet, kan jeg tenke meg.

Det var en lys, veldig pen jente.

Og den var en koreansk eller kinesisk jente eller noe.

Og begge dem slutta når jeg begynte der.

Det var en fest, hos Sølvi, helga etter at jeg begynte.

En sånn avskjedsfest, for butikksjef Thomas tror jeg det var.

Jeg mener det var det han heter.

Så jeg toget ut dit på lørdagen da.

Jeg kjørte hjem, og var jeg veldig sliten etter jobben, slappa av noen timer, og tok toget ut da.

Så det var nesten ikke noe mer mat igjen.

Og jeg måtte sitte på et sånt rart sted, hvor det var ukomfortablet å sitte å spise.

Ute på terassen der.

Og jeg hadde med øl og vodka.

Thomas, som han vel het, han tidligere butikksjefen.

Han jobba som trainee, i Rimi, og hadde jobbet et års tid vel, som del av trainee-utdannelsen, som butikksjef på Rimi Langhus.

Han hadde en pen lyshåret kone vel, og de bodde vel på Langhus.

På festen der da, så satt han sammen med hun veldig pene, 18 år gamle jenta, eller hvor gammel hun var.

Ved stuebordet til Sølvi og dem da.

Det var vel etter at jeg hadde drukket opp de fleste øla, og gitt bort mye eller det meste av vodkaen.

Men da prata hun lyse jenta om en sang eller noe da.

Så var vel jeg litt fyllik da, så jeg sa hu skulle synge teksten eller noe da.

Det var at hu hadde glemt teksten eller noe da.

Og da måtte hun spørre, han ex-butikksjef Thomas, som var gift, eller kanskje bare forlovet da, om hun fikk lov å synge sånn så jeg hørte det.

Så jeg lurer på om hun var noe sånn slave for han, eller noe.

Dem skulle gå samme veien hjem, hørte jeg Sølvi prata om vel.

Og da hørte jeg Sølvi prate høyt, om hvordan det skulle gå.

Det vet ikke jeg hvordan gikk, men det får folk spørre han Thomas om eventuelt.

Hu slutta i hvertfall, før jeg begynte der, hun lyse, pene jenta.

Men jeg husker hun var innom Rimi Langhus, kanskje et år senere, eller noe.

Og stod jeg i frukta, og prøvde å få noe orden på den avdelingen da.

Når hu gikk forbi.

Hu var sånn veldig pent stelt, og pene og sexy klær, og den stilen der.

Sånn veldig pen/sexy fremtreden da.

Men nye, moteriktige klær, moteriktig frisyre sikkert, profft sminket, og veldig pen fra før av, og den stilen der da.

Men hun sa ikke hei engang da.

Så noe må vel ha vært galt.

Så gikk hun bort til Thomas Karlsson.

Altså en annet Thomas, enn ex-butikksjefen.

Og prata med han da.

Så ropte han på meg etterhvert.

Men da så jeg ikke engang på hun unge, pene jenta.

Siden hun var uhøflig å ikke sa hei da.

Hun var jo mye yngre enn meg.

Men hun var vel sånn 19 år, i hvertfall, siden hun satt i kassa et år før.

Så var jo myndig.

Så da kan hun vel si hei, hvis hun har syngi på en fest et år før osv.

Men, samme det.

Karlsson dro vel til Canada eller noe, for å studere, kan det stemme?

Da jeg jobba der, som låseanvsvarlig, sommeren 04.

Så overhørte jeg Thomas Karlsson si.

Jeg tror dem prata om at jeg så litt for mye på de lokale damene, eller noe.

Jeg var ikke helt meg selv da heller, pga. det mafia greiene.

Men jeg overhørte Thomas Karlsson si.

Han studerte noe sånn kunnskaper om oppdrettsanlegg osv., forresten, på landbrukshøyskolen i Ås vel.

Men jeg hørte han si da.

At han visste ikke om noen som klarte å ta meg.

Siden han sa jeg var smart da.

Så han trodde ikke at det var noen som var svære nok til å klare å ta meg, siden jeg var smart.

Og han trodde ikke det var noen som var smarte nok til å klare å ta meg, siden jeg var såpass sterk.

Det mener jeg at jeg hørte Karlsson si, sommeren 04.

Men spurte han ikke hva han mente.

Fordi, i desember, året før, så hadde jeg hørt på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og jeg hadde noe problemer med trynet, som så veldig rart ut da, at det hadde blitt ødelagt osv., på en rar måte, som har gått over nå.

Men det er en annen historie.

Men det kom noen damer inn i butikken, og flørta veldig osv., selv om trynet mitt så rart ut.

Så det kan jo være at de her mafia-greiene mista kontrollen da, siden de ikke klarte å ta meg gjennom David Hjort, Siri Rognli Olsen, på skolen osv., som jeg mistenker at de prøvde da.

Noe sånt.

Det er mulig.

Graarud, Gunnar (1886—1960), operasanger, født i Holmestrand, tok ingeniøreksamen i Tyskland, ble en kjent Wagner-sanger ved tyske operascener. Fra 1929 bodde han i Wien der han sang heltetenor ved den tradisjonsrike operaen, og der han fra 1937 underviste som professor ved musikkakademiet. Under krigen var Graarud gruppeleder for NS’ Utenriksorganisasjon i Wien, og i mai 1944 overleverte han Statens kulturpris til den berømte norskfødte tegneren Olaf Gulbransson. Enden på det nasjonalsosialistiske regimet i Wien i 1945 ble også enden på Graaruds professorgjerning.

Litt.: Melsom, L.: På nasjonal uriaspost, 1975.

BS

www.norgeslexi.com/krigslex/g/g3.html