Stikkord: Krig i Norge?
-
Forfulgt av mafia, Harry Wad vet hva som foregår. (In Norwegian).
Sånn det virker for meg, så blir jeg forfulgt av noe mafia av noe slag, og Harry Wad vet hva som foregår.
-
Pia kontrollerte Christell? (In Norwegian).
Jeg husker da jeg bodde på Bergeråsen, så var det sånn krig omtrent, mellom meg og Haldis og fattern og dem.
Haldis sa blandt annet, at jeg ikke fikk lov å bruke båten, siden Christell og Pia ikke var gamle nok til å bruke båten.
Så jeg, måtte vente til Pia og Christell ble 16 år, da jeg var 18 år da, før jeg fikk lov å bruke båten, ellers ble det urettferdig.
Så de bare fucka med meg, generellt sett.
Så jeg var ganske i krigstilstand.
Og jeg bodde jo aleine, og noen ganger trengte jeg en pause fra det skolemaset, for det var ganske mye mobbing og tull på skolen osv. innimellom.
Og det var egentlig ganske kjedelig også noen ganger.
Og jeg var egentlig mer eller mindre traumatisert noen ganger, når jeg bodde der, husker jeg.
Det var sånn, at jeg kunne sitte i sofaen, og se på undervisnings-tv, hele formiddagen, og ikke orke å gå ut døra.
Men det er mulig at det var fordi jeg egentlig skulle ha vært på skolen, og ikke hadde lyst til å gå i butikken, eller bort på Sand, til bestemuttern og verkstedet osv., for da hadde det vel dukket opp spørsmål om hvorfor jeg ikke var på skolen.
Men jeg fikk sånn vane, at jeg raidet frysern til Haldis, som stod i garasjen dems.
Og døra dems stod alltid åpen, til huset, selv om dem var på jobb og skole osv.
Så noen ganger, så raidet jeg huset dems.
Og et en eller to ganger, så raidet jeg romma til søstra mi eller Christell.
Det her må ha vært like etter at jeg begynte på videregående.
Så det var vel da jeg var sånn 16 år, i skoleåret 86/87 da.
Jeg tror det her må ha vært den siste gangen jeg raida huset dems, jeg begynte å bli litt gammel for å gjøre sånne ting.
Og da fant jeg en boks av noe slag, på rommet til Pia.
Og da hadde Pia tatt vare på en lapp fra Christell.
Som Christell hadde skrevet til henne, og kanskje lagt under døra da, før dem dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 86.
Så det var når dem var sånn 14 år da.
Og da stod det vel noe som var litt komprimerende for Christell da.
Men da hadde søstra mi tatt vare på den lappen.
Så om hu brukte den lappen for å kontrollere Christell da.
Og si sånn at jeg viser lappen til Haldis, hvis du ikke gjør sånn og sånn.
Det er mulig.
For det så ikke ut som noen lapp som var ment å taes vare på.
Så hva poenget var.
Jeg kan ikke skjønne at det kan ha vært noe annet poeng.
Hvis hun ikke bare samlet på lappen, for å ha den i bakhånd, hvis noe skjedde.
Men husker jeg at det var feil år.
Det her var sommeren før vi var på EF fest på sjølyst.
Som var vinteren 88/89.
Så det var sommeren 88.
Og da var dem sånn 16 år da.
Det var samme sommeren jeg og Øystein var i Brighton.
Jeg blanda med den sommeren jeg var i Weymouth med noen folk fra parallell-klassen på ungdomsskolen.
Da var jeg kanskje litt gammel til å raide rommet til søstra mi ja.
Men kanskje jeg kjeda meg.
Det var ikke så mye å gjøre på den tida.
Det var ikke internett osv.
Så hvis man skulka skolen, så var nesten det eneste man kunne gjøre, var å se på undervisnings-tv, eller raide huset til Haldis og dem.
Jeg vet ikke om det var noe bra unnskyldning men.
Men dem var i huset mitt også, minst et par ganger, når dem gikk inn vindu for eksempel, og også en annen gang, som Store Oddis, fortalte meg at Pia, eller i hvertfall Christell hadde vært der.
Så det var sånn krig da, men det er kanskje dårlig unnskyldning.
Men det er mulig jeg hadde en bedre unnskyldning da, men at jeg har glemt det.
Men det må ha vært det siste raidet jeg hadde der.
For det var ikke så ofte jeg turte å gjøre det, og det i hvertfall ikke når jeg begynte å gå på videregående osv., da prøvde jeg vanligvis å oppføre meg i hvertfall.
Untatt at jeg raidet barskapet dems, når vi skulle ha fest hos meg da.
Men noen folk fra handel og kontor klassen osv, i 86/87 osv. da.
Men men.
Jeg skriver om det uansett, selv om det kanskje ikke var så bra oppførsel.
Siden det kanskje kan ha vært noe tull fra Pia sin side her.
Det er mulig.
-
Pia og Siv dukker opp i Sunderland, jula 2004. (In Norwegian).
Nå kom jeg på, da jeg studerte på University of Sunderland i 2oo4 og frem til februar 2005 vel.
Da dukka søstra mi, og venninna, Siv, og ungene dems opp, i juleferien.
Og dem blei i ti dager eller noe, så jeg fikk ikke gjort så mye på prosjektoppgaven min, men jeg synes ikke jeg kunne si nei, til at dem kunne komme dit i jula.
Men det jeg skulle skrive om, var at jeg synes jeg gikk greit overens med de folka som bodde der.
Jeg hadde vel ikke konflikter noe særlig, med de tyske, italienske og spanske studentene som bodde der.
Jeg hadde jo jobba som fungerende butikksjef omtrent, på Rimi Langhus, før jeg dro over, selv om jeg var formelt låseansvarlig.
Altså jeg passa på butikken i sommerferien 2004 da, sammen med en assistent der.
Og jeg hadde jo problemer med at tryne var ødelagt, på den tida her.
Så jeg så rar ut i tryne.
Men jeg trengte penger for å komme meg til utlandet, pga. det her mafia-greiene, så jeg sa ja til å lede butikken i sommerferien da.
Da hu Skodvin på Rimi spurte meg.
Og da hadde jeg en uformell ledelsesstil.
Fordi, jeg stolte ikke på, og kjente nesten ikke, han assistenten Espen, tror jeg han het.
Og jeg kjente ikke så godt alle de andre som jobba der, som de fleste var greie.
Jeg kjente en god del av dem, men jeg hadde jo ikke noen kollegaer oppover i systemet, å støtte meg til.
Skodvin var på ferie.
Og regionsjefene, de hadde jeg dårlig erfaring med, fra alle problemene tidligere i Rimi, så jeg ville ikke begynne å kontakte de, for jeg hadde så dårlig inntrykk av Bekkevold og han fra Østfold, som jeg ikke husker hva heter, som hadde jobba i Nord-Norge, for Rimi systemet der. Het han Arne eller noe?
Samme det.
Så jeg tok en sånn uformell og fleipete tone.
Men jeg hadde kontroll, for vi hadde møter, hvor vi ble enige om realistiske mål for dagens arbeid osv.
Så det gikk greit.
Untatt han Espen, han klagde så mye.
At dette klarte ikke han å gjøre på vakta si.
Så han måtte ha hjelp av Dennis.
Og jeg hadde ikke klart å styre butikken uten assistent, hele sommeren.
Så jeg sa det var greit at han fikk bruke Dennis, til å hjelpe seg.
Siden han begynte nesten å sippe da.
Og han hadde jo egentlig en høyere stilling enn meg.
Han var assistent, og jeg var låseansvarlig.
Og jeg kjente jo ikke til hvordan opplæring han hadde fått.
Så hvis han sa, at han var usikker, og trengte Dennis, sånn at han ble rolig, og klarte å lese bestillinger, og andre ting han stressa med.
Så synes ikke jeg, at jeg kunne mistro han.
Dette var vel noe som skulle vært ordnet av butikksjefen.
Men han hadde slutta.
Og jeg visste at det hadde vært mye tull, med butikksjefen, som var før han igjen, Thomas Bruun.
Så jeg synes ikke, at det var min jobb, å prøve å lære opp Espen, midt i sommerferien.
Fordi, jeg hadde alle bestillingene og alle kveldsvaktene vel.
Så da måtte jeg i såfall hatt noen til å ta mine arbeidsoppgaver.
Og det hadde jeg ikke.
Så jeg konsentrerte meg bare om å få butikken til å gå rundt.
Så fikk heller den nye butikksjefen, og distriksjefen, ordne dette, når de var tilbake, etter ferien.
Men det var jo ganske sosialt der da.
Så selv om jeg hadde ødelagt tryne, så var folka greie der, så jeg var i ok humør, når jeg dro til Sunderland.
Og jeg oppførte meg på samme måte, ovenfor de andre utenlandsstudentene, som jeg delte leilighet med der, som jeg gjorde på jobben på Rimi Langhus da.
At jeg prøvde å være litt smidig, og ikke for steil, og jeg sa det var greit å ta oppvasken en dag i uka for eksempel, enda jeg hadde kjøpt papptallerkner.
Typisk meg.
Så jeg orka ikke at det skulle bli for mye konflikter der da.
Jeg var vant til å tenke sånn fra jobben, de siste månedene fra Rimi Langhus.
Siden jeg synes selv jeg var omtrent den eneste oppegående personen, som hadde kjennskap til butikkdrift, som var i butikken, den sommeren.
Så jeg ville ikke risikere, at folk skulle bli borte pga. mistrivsel, pga. frykt/problemer med den nye butikksjef-vikaren.
Som jeg merka da jeg var butikksjef-vikar på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, at det er fort gjort, at folk, heller blir hjemme osv., hvis ikke butikksjef Irene er på jobb, men en raring dem ikke har sett før.
Og da måtte jeg jobbe dobbelt nesten hele sommeren.
For det var en ambulerende, som het Njål, og som også bodde i W. Thr. gt.
Og når jeg var butikksjef-vikar på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.
Så kom det plutselig 25 bur med varer eller noe.
Sent om kvelden, på mandag, eller noe.
Så hadde Njål tidligvakta tirsdag.
Og da dro han bare til Trondheim.
Han sa han var sjuk, og dro til Trondheim, var det vel.
Og da var det også sånn at butikksjefen og distriksjefen var på ferie.
Så da måtte jeg jobbe 14 timer om dagen, eller noe, i 2-3 uker, eller noe da.
Enda jeg var utslitt fra butikksjef-jobbene, på Langhus, Nylænde og Kalbakken.
Men jeg kom meg igjennom det.
Men når studiene mine begynte, på HiO Ingeniørhøyskolen.
Da ringte hun Irene og kjefta på meg, på mobilen, en dag jeg og en studiekamerat, gikk gjennom byen etter skolen.
Hvor er fakturaen?
Skikkelig uhøflig og stressa.
Så det var den stilen der, med Irene som sjef.
Og han nye, som kom etter, han var like nedlatende og autoritær han og.
Så det var enveis-kommunikasjon, med kommandering, og ignorering av hva man sa/mente selv, på begge to.
Dem var ikke interessert i hva man mente, dem bare kommanderte.
Men men.
Så det var ikke noe sånne møter, hvor man kunne si hva man mente.
Og hvis man prøvde å si hva man mente, så ble det bare ignorert.
Man skulle bare ta imot kommandoer.
Så sånn var det.
Men nå skreiv jeg meg bort.
Men jeg synes det gikk ganske greit å bo der i Sunderland.
Det var ikke sånn at noen dominerte ovenfor meg, eller at jeg dominerte overfor noen andre.
Jeg lurer litt på om det var noe tull med forholdet mellom Ivo og Dorthe.
Om han Ivo kan ha vært noe mafia og tvunget henne eventuelt, til å ha et forhold.
‘De hadde et seksuelt forhold’, sa han Brusk, fra HiO, i januar 2005 en gang, tror jeg det må ha vært.
Rundt den tida, når de to dro tilbake til Tyskland.
Og jeg husker jeg prøvde å spørre han Ivo, om de var sammen, eller ikke.
Men han ville ikke svar ordentlig.
For dem hadde vel sitti oppe, seint om natta.
Så hva dem hadde blitt enige om, det veit jeg ikke, men dem ble i hvertfall sammen etter det.
Men søstra mi kom da.
Og jeg ble helt paff, og fikk bakoversveis, over hvordan hu oppførte seg.
Hu begynte å klage på meg, til ei jente som bodde der, som het Leyla vel, om at jeg aldri gjorde noe kjøkkenarbeid, og var helt umulig.
Søstra mi, hadde jo ikke bodd sammen med meg, siden ti år ca. før det her.
Og gjorde da husarbeid på Skansen Terrasse, jeg vaska gulvet et par ganger i måneden, f.eks.
Og rydda hele kollektivet der, etter militæret.
Rydda og shina opp hele kjøkkenet og alt mulig, og hu Ungbo dama, sa at hu hadde aldri sett en ungbo-leilighet så shina.
Men søstra mi bare klistra en sånn merkelapp på meg, at jeg aldri gjorde noe husarbeid, og var umulig, og en dritt da, kunne man skjønne av hu.
Så jeg var nesten i sjokk jeg.
Og hu er så dominerende og ignorerende, og skulle liksom hevde seg da.
Men jeg synes hun var bare en bitch jeg.
Også snakka hu engelsk, på sånn der agressiv måte, som hu snakka med typen sin kanskje.
Sånn der ufordragelig, jeg vet ikke hva man skal kalle det.
Men sånn gangster-aktig nesten da.
Så jeg ble bare helt paff, og jeg prøvde ikke å overdøve henne, eller noe.
Jeg lot hu bare holde på, samtidig som jeg begynte å prøve hva den her typen av oppførsel kunne komme av.
Så jeg må innrømme at jeg skamma meg over hvordan hu oppførte seg.
Men jeg tok det ikke opp, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presantere det.
Og jeg hadde problem med trynet, så jeg skamma meg litt over det og.
Og jeg hørte søstra mi, var jo helt sånn i, hva heter det.
Hu var helt sånn hysterisk, overhørte jeg, at hu prata med venninna si om, fordi jeg hadde problem med tryne da.
Så det var ikke snakk om noe støtte til meg.
Det var snakk om at hun ble nedbrutt, og trengte støtte, siden jeg hadde problem med tryne.
Så det er den stilen der.
Så jeg synes, at sånn er det, med begge søskenene mine.
At støtten går bare en vei.
Og det er ingen åpen kommunikasjon.
Jeg prøver kommunisere, og komme på bølgelengde, og finne en tone da.
Men både søstra mi og broren min er sånn, at de skal være tøffe, og de er inneslutta, eller lukkede, og kommuniserer ikke åpent.
Så det er litt mareritt-aktig, å prøve å få til noe særlig familie-samhold med dem to.
Så det hadde jeg mer eller mindre gitt opp på forhånd.
Men jeg så det skikkelig, når jeg så hvordan hu oppførte seg i Sunderland, ovenfor hun Leyla og Ivo osv. da.
Og meg selv da.
Men særlig når hun satt der sammen med alle sammen, ved bordet, sammen med 4-5 stykker, da synes jeg hu var skikkelig ufordragelig.
Så da ble jeg litt skuffa, trist og oppgitt, og skamma meg dessverre, det må jeg innrømme.
Jeg tar med det her og, for det virker som at det er noe som foregår i Norge.
Så da tenkte jeg, at jeg fikk ta med det her og da.
Siden det virker som at det er noe som foregår.
Med politiet osv., som virker som er mer eller mindre forvirrede.
Så får man ønske god bedring, mer eller mindre mot alle odds, til søstra mi og politiet og resten av gjengen.
Vi får se.
-
Hm 4. (In Norwegian).
BESIDES BEING A POOR MOVIE, WITCHES PROMOTES RELIGIOUS BIGOTRY. There is a religion called Wicca, a Goddess based religion with 100’s of thousands of members across the US and Europe the practioners of which call themselves “witches”. Theses people do not believe in Satan much less worship this character from another religion. If this were a small group of people it would be understandable, but Wicca is well known, an Amazon search shows 378 selections, Alta Vista shows 300,000 hits. If this were a movie about Jewish people eating babies (as has been alledged by some anti-semites) movie theaters would have been burned to the ground. Boycott this and all movies that support bigotry.
http://www.imdb.com/title/tt0100944/usercomments?start=50
Da jeg og tremenningen min Øystein dro til Brighton, sommeren 1990.
Vi dro til vertsfamilien, som vi hadde bodd hos, da vi var på språkreise der i 88.
Og jeg dro aleine over med Braemar, i 89.
Da traff jeg Siri Rognli Olsen og tre av venninnene hennes, var det vel.
Blandt annet hun Caroline, eller hva hun het, for hun hadde to navn, noen hadde funnet opp et nytt navn til henne.
Vi så dangerous liaisons var det vel, på kinoen på båten.
Og en av dem, jeg tror det var hun Karoline, eller Caroline, eller hva hun het, lurte på om jeg hadde sett heksene i Eastwick.
Så sa jeg nei, for jeg kunne ikke huske at jeg hadde sett den.
Så sa dem at den var bra, så den burde jeg se.
Og hun lederen i the Alarm fan-cluben, som hun vel var, som jeg vel fant ut når dem var på besøk hos meg på Abildsø, året etter.
Hu hadde så dårlig utsikt, så hu måtte lene hue på skakke, og ha hue oppå skulderen min, mens hu så filmen.
Jeg hadde vel ikke prata så mye med hu da, men det var veldig hyggelig og blid dame husker jeg.
Så jeg husker at jeg synes at det var bare hyggelig, det gjorde ikke noe.
Men dem var ganske voksne de her damene, dem var på alderen min.
Jeg var jo vant til søstra mi og venninnene hennes osv., men dem er vel ganske direkte osv., så dem oppførte seg kanskje ikke så voksent på samme måten, det er mulig, men det er vel en annen sak.
At de var kanskje ikke så ‘subtle’, søstra mi og Cecilie f.eks.
Men hva heter det ordet på norsk igjen da.
Hm.
Det heter et eller annet på norsk og, jeg fant det ikke nå.
Jeg tror jeg har bodd for lenge i utlandet.
Ikke bra.
Men tilbake til Brighton i 1990 da.
Det var jo sommeren jeg fylte 20.
Og tremenningen min Øystein, gikk vel to klassetrinn under meg.
Så han var vel, eller fylte, 18.
Men alikevel, så skulle han absolutt ha meg med å se heksene av Roald Dahl.
Det var vel ikke på den kinoen i Brighton, som er like ved Top Rank der.
Odeon, eller hva det het.
Det var på den kinoen, som er nærmere øst-pieren, og dolpinariet, der.
Jeg husker ikke hva den kinoen heter jeg.
Men det var jo familiefilm.
Vi var jo sånn, at vi så alle VM-kampene til England, hos den gamle vertsfamilien vår.
Og drakk masse øl osv.
Eller jeg gjorde det i hvertfall.
Og vi gikk på byen osv., når jeg klarte å få med Øystein.
Øystein spilte mye spilleautomater da, i alle spillehallene i Brighton.
Og jeg synes jo det Out Run spillet var kult.
Så det spilte jeg hele tida da.
Han lurte fælt på hva jeg synes om filmen.
Men dem sa jo på slutten av filmen, at alle med mørkt hår var slemme, og omvendt.
Så det synes jeg var litt flaut jeg da.
For jeg så jo familier med mørkt hår i salen, som var på gråten omtrent.
Så det synes jeg var veldig rart.
Men om det kan ha vært noe mafia plot, at da har man ikke noe unnskyldning og kan si at man ikke visste.
Jeg har han Øystein på Facebook her.
Skal jeg se om han skreiv om noe som kan tyde på at han er noe mafia-greier:
Ja, han sier at han alltid har hatt masse mafia-kontakter osv., men at det ikke er han som har fått noe mafia til forfølge meg, sånn som jeg hørte på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der i 2003.
Så det er kanskje flere mafiaer ute og går da.
Det er mulig.
Han vil visst ha det til at jeg er barnslig.
Men jeg vet ikke hvorfor han vil ha det til, at det er sånn.
For jeg har vel alltid synes at jeg har vært ganske moden, siden jeg flytta til Bergeråsen, da jeg var ni år.
Da jeg var åtte år, så fikk jo muttern en sønn, halvbroren min Axel.
Og da sendte hu meg rundt på handlerunder i Larvik osv.
At jeg måtte kjøpe alt mulig i de forskjellige butikkene osv.
Og før det, så var vi skikkelig uvenner, så jeg hørte aldri på hu.
Men var mest ute med kamerater og sånn, og rundt i Larvik da, for vi bodde i sentrum.
Så jeg synes jeg var ganske voksen, når jeg flytta til Bergeråsen, da jeg var ni.
Jeg ga alle lekebilene mine til fettern min Tommy f.eks.
Så da synes jeg, at nå var jeg vel ganske voksen da.
Det høres litt dumt ut kanskje.
Og så bodde jeg jo aleine, til jeg var 18.
Da søstra mi og Cecilie, mer eller mindre, flytta opp til meg et halvt års tid.
Så flytta jeg til Oslo, og studerte og jobba osv.
Og jeg dro jo til England aleine på ferie, stort sett hver sommer på slutten av 80-tallet.
Så at han skal si at jeg ikke har vokst opp.
Det høres litt rart ut.
Jeg husker vi var der, hos vertsfamilien, sommeren 1990.
Da var det litt mangelvare på plass der, for dem hadde masse tyske språkstudeten på besøk.
Da måtte jeg og Øystein dele dobbeltsenga til dem vi bodde hos.
Og da begynte Øystein plutselig, midt på natta, å prate om nakne damer og pupper og alt mulig.
Av gudene vet hvilken anledning.
Og han ville ikke holde kjeft.
Han bare fortsatte.
Enda jeg ba’n om å holde kjeft.
Så jeg kan nok skjønne at han kanskje kan ha trengt å vokse opp.
Men det var litt rart at han absolutt skulle gå på den Heksene av Roald Dahl.
Da jeg var der årene før, så så jeg jo ‘A view to a kill’, og ‘It couldn’t happen here’, eller hva det var, en film av Pet Shop Boys, som var populære på 80-tallet.
Men ingen av de filmene var egentlig så bra da, men alikevel.
Det var litt snodig.
Og han lurte fælt på hva jeg synes om filmen osv.
Men det kan jo ha vært meg som legger for mye i det.
Selv om jeg synes det her var rart.
Jeg ble jo kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, som bodde på Bergeråsen.
Så visste det seg seinere, at Øystein var sønnen til kusina til fattern.
Det visste jeg ikke fra før.
For dem bodde ute i Lørenskog, men dem hadde sommerhus på Sand.
Som dem kallte det, enda det var vel nærmere Bergeråsen.
Like ved der hu kona som ble kallt teskjekjærringa bor.
Og en gang, så ringte jeg på der, når jeg så bilen til faren til Øystein.
Og da dukka det opp en ung afrikaner, som spurte faren til Øystein, eller adoptiv-faren til Øystein da, og som hadde svetteperler i panna, på engelsk, om jeg også skulle være med.
Det skulle jeg nok ikke nei, så jeg skjønte at ikke Øystein var med, siden han faren sa det, så da dro jeg.
Dem bodde jo ute i Lørenskog.
Men dem var ute på Berger ganske ofte.
På midten og slutten av 80-tallet vel.
Jeg husker Øystein sa at han hadde hørt at kronprins Haakon Magnus, var ram på å rappe vinflasker i kjelleren til faren sin.
Og en gang.
Det var året jeg gikk på markedsføringslinja.
Det var skoleåret 87/88.
Jeg tror det var på høsten, eller tidlig på vinteren.
Så var søstra mi, Kjetil Holshagen og Øystein, på besøk hos meg, en fredag eller lørdag vel, i leiligheten min, eller som fattern eide, men jeg bodde i, i Leirfaret.
Og da skulle Øystein vise meg noe vits eller noe.
Som dem synes var artig ute i Lørenskog osv. da.
Det var noe med at han skulle blåse røyk ut av øra.
Og at det var kjempegøy.
Så tok han en røyk da.
Så sa han, at jeg måtte klemme på magan hans, så skulle han blåse røyk ut av øra.
Så jeg måtte stå bak han og skulle jeg klemme på magan hans, så skulle han blåse røyk ut av øra da.
Han virka så ivrig, så jeg ble med på det her da.
Så trekte han inn på røyken, så gloa ble skikkelig rød og varm.
Og så planta han røyken oppå hånda mi, som jeg holdt på magan hans da, som han sa.
Planta skikkelig hardt.
Så det synes han var gøy da.
Jeg har faen meg arr enda vel, mellom tommel og pekefiger, litt inn på hånda, på venstre hånd.
Så det er mulig det er noe mafiagreier.
Eller bare noe barnslige greier.
Jeg ble i hvertfall sur.
Og jeg heiv ut alle fra leiligheten.
Kjetil, Pia og Øystein.
Så prata jeg ikke med Øystein på et halvt år.
Men vi hadde avtalt, noen uker eller måneder før det her med å plante en glødende sigarett i hånda mi.
At vi skulle dra til Brigton på språkreise, sommeren 88.
For jeg forklarte hvor kult det var i England og Brighton osv. da.
Så jeg ringte ute på våren 88 da, og hørte om han skulle være med enda.
Da hadde jeg ikke prata med han på et halv år etter det her da.
For jeg synes det var rimelig barnslig.
Så jeg håpa kanskje at han hadde lært da.
At han hadde vokst opp da.
Men det er jeg ikke helt sikker på egentlig.
For da jeg og Kjetil Holshagen og Magne Winnem og Glenn Hesler og Øystein da.
Da vi dro til Askim Camping, utenfor Gøteborg, på ferie, sommeren 1991, var det vel.
Så gneldra han Øystein, som en sur bitch, må man vel si, på meg, hele bilturen til Gøteborg, hele oppholde på campingplassen, og hele veien hjem igjen.
Og sånn var han hele tida, etter det her.
Så at han kanskje trengte å vokse opp.
Det er nok mulig.
Så hvis han har klart det.
Så det er vel ingenting som er bedre enn det.
Så det får man håpe.
For det var en del snodige ting han dreiv med.
Jeg kunne skrivd mer, men jeg får gjøre det senere anledning.
Jeg kan vel ikke sitte å skrive hele dagen heller antagelig.
Vi får se.
