Stikkord: Krig i Norge?

ahemm… skrev:

1 april, 2008 klokken 16:29 e

http://dt.no/article/20080401/NYHET/886031994/1099

johncons skrev:

1 april, 2008 klokken 16:45 e

Hva har tørrlegging av Tollbugata i Drammen med mafia i butikkene i Oslo og gjøre da?

Det er ikke noe trussel mot faren min som bor like ved Tollbugata i Drammen vel?

http://johncons.trykker.com/2008/03/29/mafia-i-butikkene/#comment-69

Jeg husker en gang på 90-tallet, som jeg og halvbroren min Axel, hadde vært på byen, på Studenten.

Når dem stengte, sånn 3 – 3.30, så stod det en full, stor bolle med sitroner og andre citrus-frukter, oppå bardisken på Studenten, i første-etage der, på bakkenivå med Karl Johan.

Så dro broren min med seg en sitron, av en eller annen anledning.

På Studenten, så var det sånn, at broren min kom inn gratis, men jeg måtte betale.

Ikke spørr meg.

Det var ikke alltid like enkelt å kommunisere med broren min, for han var så tøff i tryne osv.

Men men.

Dette her var vel i 96 eller noe, kan jeg tenke meg.

Så gikk vi opp Ullevållsveien da, for bruttern skulle ligge over hos meg vel, siden han bodde ute ved Furuset.

Så begynner han å kaste sitron opp i lufta da.

Forrige gang vi var ute, så hadde han lagd et helvetes spetakkel på veien hjem.

Han rivde ned noe veiarbeid-sperringer eller noe, så det kom en kar i vinduet i et hus, som ropte og kjefta noe jævlig.

Så når han begynte å kaste sitron opp i lufta.

Så tok jeg fra han sitron, før han skulle begynne å gjøre noe lureri.

Hive sitron på noen, eller noe.

Men han har trent mye karate og vekter og kung-fu osv., han broren min.

Så han er mye kraftigere enn meg da.

Selv om jeg er eldre.

Så jeg tenkte, jeg får prøve å hive bort den sitronen da.

Før bruttern tar den tilbake, og hiver den på noen.

Vi gikk opp Ullevållsveien, sånn at vi hadde Vår Frelsers Gravlund på høyre side.

Og på venstre side, så var det egentlig ikke noe sted å hive sitronen.

Det var stenbygninger, så den hadde vel bare spretti tilbake.

Jeg tenkte, at jeg kunne nesten ikke hive sitronen oppå gravene på granvlunden osv.

Men det var en kirke rett foran oss da.

Det var vel Svenska Kyrkan, tror jeg.

Uten at jeg huska det da.

Men jeg prøvde å hive sitron i kirka, sånn at den fulgte kirka, og landa kanskje mellom kirka og gravlunden f.eks. da.

Men sitron spratt litt feil.

Så den spratt til venste, ut i veien i stedet.

Jeg hadde jo drikki øl hele kvelden, så det kan ha vært en faktor.

Også traff jeg nesten en kar som var dobbelt så stor som bruttern omtrent.

Han må vel ha vært 150 kg kanskje.

veldig kraftig kar.

Ikke tjukk, men bare muskler.

I 20-åra, vel, en tøffing med veldig kraftig overkropp, som en bodybuilder omtrent, men mer tøff og ikke så velproposjonert, må man vel si.

Han sa vel, er det eple.

Noe sånt.

Han var vel ikke så smart.

Så sa jeg sorry.

Så da var det greit virka det som.

Så begynte bruttern å fnise.

Å er det eple osv.

Så synes jeg det så ut som han tøffingen ble irritert.

Så jeg fikk med bruttern til å gå over på andre sida av veien.

Og da vi var over på andre sida, så kom plutselig han tøffingen, og løp inn i bruttern, så han datt i bakken.

Så dytta’n meg inn i veggen på det gamle rikshospitalet der, tror jeg det var.

Så spratt jeg tilbake da.

Så bare stod vi og stirra på hverandre.

Jeg var klar til å slå, hvis han prøvde å slå da.

Så da slo han ikke da.

Og bruttern lå bare nede på bakken.

Av en eller annen anledning.

Så kom politiet.

En liten, kort kar, og en politidame.

Dem skrev opp mitt navn, og han tøffingens navn.

Men bruttern behøvde ikke si navnet.

Så skulle han politi-karen, skrive meg opp et eller annet sted da.

Så lurte jeg på hva det betydde.

Så sa han tøffingen, veit du ikke det engang.

Så sa ikke politiet noe.

Så vi måtte bare gå.

Det virka ikke for meg, som at politi-karen, hadde så kontroll på han tøffingen, han var jo dobbelt så stor.

Så vi bare gikk.

Men det er mulig han skrev meg opp noe sted da.

Men han ville ikke forklare.

Jeg tenkte at jeg kunne bare ringe på mandag.

Men når mandagen kom, så var jeg ikke helt sikker på hvor jeg skulle ringe, og hvordan jeg skulle forklare.

Så det ble ikke noe av.

Men det er mulig dem har meg skrevet opp noe sted enda da.

Sånn kan det gå.

Men jeg synes det var rart, at dem skulle ha fremme en full bolle med citrus-frukter, på bardisken til Studenten, sånn ca. kl 3 eller 3.30, natt til søndag.

Hvis dem brukte dem i baren, så burde dem vel ikke ha dem på disken.

Og det var et sted på disken, vendt mot Karl Johans gate.

Der var det vel ikke servering en gang.

Det var like ved den runde trappa ned til kjellern der.

Så hva den bollen gjorde der, og så sent, det er vanskelig å si.

Og hva broren min skulle med sitron, det er vel heller ikke så enkelt å si.

Men noe var det vel.

Men det er bra at politiet veit hva de driver med da.

Og svarer folk ordentlig når de spørr.

Så det er bra.

Det er helt sikkert.

Nå stod det i en nettavis her, at dem skal bygge fler ungdomsklubber osv. i Oslo og resten av landet, var det vel.

Nå har jeg vokst opp i Larvik og på Berger i Vestfold, og der hadde vi ikke så mye ungdomsklubber.

Men jeg flytta til Oslo for å studere som 19-åring, i 89.

Og da bodde jeg først et par uker ved Kiellands plass, i leiligheten som dama til fattern eide der.

Så flytta jeg til Abildsø, og leide et rom i kjellern i et hus i Enebakkveien der.

I dumpa på Abildsø der.

Det siste året på videregående, så hadde jeg gått på Gjerdes VGS i Drammen.

Og det året skjedde det ganske mye.

Jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp, ca. tre dager i uka etter skolen, jeg fortsatte med kjøretimer, det var russetida, og søstra mi og venninna, flytta opp til meg i leiligheten på Bergeråsen.

Så det var fester og Danmarksturer og alt mulig, hele tida omtrent.

Og skolen tok jeg på autopilot omtrent.

Jeg gikk datalinja, men jeg hadde drivi med programmering, som hobby, når jeg fikk datamaskin, da jeg var sånn 12 år osv.

Så pensum var ganske enkelt synes jeg.

Så det var ikke sånn at jeg satt hjemme å leste lekser hele tida.

Så det ble litt rar overgang å flytte til Oslo.

For i Oslo kjente jeg nesten ingen.

Jeg og en kar fra klassen i Drammen, Magne Winnem, vi fortsatte mer eller mindre russetida.

Så begynte vi å gå ut på alle stedene i Oslo osv.

Jeg kjøpte dress husker jeg, for å gå ut med på byen.

Det var mens det enda var litt igjen av jappetida det her.

Men jeg hadde jo gått datalinja på videregående.

Så de første månedene på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, de var ikke så vanskelige.

Og det var artig å bo i Oslo synes jeg.

For jeg var jo mest vant til Drammen osv.

Selv om jeg hadde vært en del i Brighton osv. i England.

Men det var gøy å kikke i alle butikkene i sentrum osv., husker jeg.

Platesjapper osv.

Skolen lå på Frysja ved Kjelsås.

Men fatter var jo kjent i Oslo, for han hadde kjørt køyesenger og vannsenger til Oslo, et par ganger i måneden i årevis.

Senger produsert på verkstedet dems på Sand ved Berger i Vestfold da.

Så han sa, at jeg burde bo ved Østensjøvannet da, det var nærme skolen.

Det var jo ikke nærme i det hele tatt.

Jeg måtte ta 71 bussen til sentrum, som tok kanskje 20 minutter.

Også måtte jeg ta 18 bussen fra Jernbanetorget eller Gunerius der, eller hvor den gikk fra, og den tok kanskje 20-30 minutter.

Og hu dama som var frue i huset, som jeg leide hybel hos i Enebakkveien.

Hu tålte ikke matlukt, så jeg fikk ikke lage Pizza Grandiosa der, som var favoritten på den tida.

Så det ble mye burgere på Maliks, McDonalds og Burger King osv.

Eller Clock het vel Burger King i Karl Johan på 80-tallet, jeg husker ikke når det skifta til Burger King.

Og hu tålte ikke røyk heller.

Jeg begynte å røyke fast, fordi søstra mi pleide å dra meg med på diskotek på samfunnshuset i Svelvik osv.

Og da skulle hu alltid ha røyk.

Og da vi dro å besøkte tanta vår i Sveits, sommeren 87, så skulle hu røyke hele tida da.

Og sitte på røyke-plasser på flyet fra Oslo til København, og fra København til Zurich, eller hvordan det skrives, og fra Zurich til Basel.

Det var noe feiring av noe slag i Sveits den dagen vi tok flyet fra Zurich til Basel husker jeg, for da var det noe raketter i lufta osv.

Men samme det.

Og da hu og venninna hennes, flytta opp til meg på Bergeråsen, rundt juletider 88, da ble det mer og mer fast røyking på meg og.

Selv om jeg nok hadde røyka mer eller mindre fast, fra sommeren før vel.

Så jeg gikk ut til benken på bussholdeplassen på Abildsø, første dagen.

Og da traff jeg ei jente som bodde der, som jeg seinere hørte at de andre kalte brunkremtryne.

Men samme det.

Også gikk jeg mye til bensinstasjonen der, og kiosken på Abildsø.

Så til slutt, så ble jeg kjent med alle ungdommene der, mer eller mindre.

Det var vel en av de første ukene jeg bodde der, så ble jeg kjent med nesten hele gjengen, når jeg satt og tok en røyk utafor kiosken der eller noe vel.

Det var Kjetil, Henning, Henrik vel, Anette, Lene og Anne-Lise, tror jeg.

Kjetil han begynte å vanke på blitz seinere veit jeg.

Henning han var hip-hop-er, og Kjetil sa at han ønska at han var neger.

Men samme det.

Henrik husker jeg bare navnet på, for jeg mener det var en som het nesten det samme som Henning.

Anette, det var ei pen mørkhåra jente, som jeg møtte i byen ei gang også, når hu ikke blei kvitt en fyr som egla seg innpå hu.

Så måtte jeg vente på hu ved Jernbanetorget der, til han fyren slutta å egle, eller hva det heter.

Lene og Anne-Lise.

Jeg tror det var Anne-Lise hu het.

Dem var venninner, dem var vel 3-4 år yngre enn meg.

Dem var ikke fyllt 16 enda, så jeg lå litt unna dem

Men dem hadde sånn konkurranse da, skjønte jeg, med å ha seg med flest mulig gutter.

Men jeg deltok ikke i den konkurransen dems.

Men samme det.

Anne-Lise, hvis det var det hu het, hu bodde like ved butikken nede i dumpa på Abildsø der.

Og nede i kjellern hos dem, der fikk alle ungdommene lov å være.

Så jeg var der noen ganger på fest osv. da.

Jeg lurer på om det var han gærningen, må man vel kalle han, fra Bjørndal.

En som het Perky, eller noe.

En som pleide å rappe mat i butikken, når jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal.

Og som sa til hu Vanja der, vet du hva jeg kan gjøre med deg.

Til hu, når hu ville han skulle betale for maten, eller noe da.

Og som, en av kundene på Rimi Bjørndal sa, at hadde hatt dynamitt i kjelleren.

Jeg mener han sa det, at dem hadde funnet masse dynamitt i garasjen der, og at det var han Perky sitt da.

Jeg lurer på om det var han som bodde på Abildsø, men jeg skal ikke si det helt sikkert.

Men samme det.

En eller to ganger, så ble jeg med Henning og Anne-Lise og Lene vel, på ungdomsklubben dems der.

Henning hadde tilgang på nøkla.

Henning fortalte meg at ungdomsklubben hadde navnet ‘tjallern’.

Som lærerene på skolen, trodde var et ordspill på ‘kjellern’.

Og som dem synes var et artig forslag til navn da, siden dem syntes at tjallern rima på kjellern.

Jeg hadde ikke hørt at dem kallte hasj for tjall før jeg ble kjent med de her folka.

Men så var jeg mer fra bondelandet, mer eller mindre, da.

Så der kallte man vel hasj for hasj, såvidt jeg vet i hvertfall.

Men en gang dem dro meg med dit da.

Så hadde dem diskotek der.

Med bra anlegg.

Så dro Anne-Lise og Lene vel og en eller to til.

Dem skulle ha meg til å spille biljard der da.

Og dem satt på høy musikk.

Så var det en utenlandsk gutt der, kanskje 17 år da.

Og mulig Henning eller noen.

Så ringte dem ei pen lys-håra jente da.

Jeg tror ikke hu kan ha vært mer enn 13 år kanskje jeg.

Så hadde dem seg vel med hu, i et annet rom der da.

Ettersom jeg skjønte det.

Mens de jentene, Anne-Lise og Lene tror jeg det var.

I hvertfall hu Anne Lise, husker jeg var der.

Hu som dem alltid hadde fester i kjellern hos.

For dem fikk lov av foreldra hennes.

Så var musikken på full guffe da.

Så ingen sjønte vel hva som foregikk.

Men dette må vært noe dekkoperasjon det da.

Dem med musikken og biljarden osv.

I tilfelle det dukka opp noen som lurte på hva som foregikk.

Han utenlandske gutten, så i hvertfall bare dumt tilbake på meg, når jeg så spørrende på han, hva det var som foregikk, når dem tok med hu unge, lyse jenta på bakrommet eller doen eller hva det var der.

Og Anne Lise og de andre jentene som var der dem spilte biljard osv., dem lata som ikke noe.

Så jeg synes det var veldig rart.

Så jeg var ikke helt sånn avslappa da husker jeg.

Jeg skjønte ikke så mye av hva som var poenget.

Og jeg skjønte ikke hvorfor dem ville ha meg med å spille bilard osv.

Jeg skjønte ikke hvorfor dem skulle ha med meg.

Og hu Anne-Lise, ba meg ta av plata da.

Som stod på full-guffe, på den ene platespilleren.

Det var sånn DJ greier.

Men jeg var ikke helt avslappa da, så jeg skratsja plata skikkelig.

På full guffe.

Så det ble ganske stygg lyd.

Men men, hu insisterte at jeg skulle å bytte plate, hu Anne Lise, eller hva hu het, siden hu var ikke så flink til det, sa hu.

Og jeg burde jo egentlig ha klart det, men jeg lurte på hva de gutta dreiv med, med hu unge jenta da.

Og synes det her var litt rart da.

At det var noe sånn lureri, at jeg skulle være med der.

Og de jentene, Anne Lise, og de, som spilte biljard.

Dem sa ikke noe om det her, og det var sånn trykket stemning der da.

Så det var bare digg å bli ferdig med biljarden osv.

Men det gikk ikke ann å høre hva som foregikk, for musikken stod jo på full guffe så.

Men hu Anne Lise veit sikkert hva som foregikk.

Jeg møtte hu, og to venninner, når jeg var ute med søstra mi og Siv, som var og besøkte meg i juleferien i Sunderland, i 2004.

Dette her var på midten av 90-tallet en gang.

Og da hadde søstra mi snappa opp at det skulle være noe illegalt party, ikke langt fra legevakta der.

Det var etter stengetid på Jollys eller hvor det var vi hadde vært.

Jeg kjeda meg vel, så jeg bare var med dem.

Og hu venninna til søstra mi, Siv, hu er ganske søt osv., så det var vel ikke så vanskelig for dem å dra meg med.

Men da stod hu Anne Lise og to venninner i køen der.

Jeg tror det må ha vært sommeren 93.

For jeg prata noe om noe dimmefest tror jeg.

Og at jeg kanskje hadde sett hu på byen da.

Noen uker før da.

Men da huska ikke hu noe av hva hu hadde gjort noe måneder før, så det gikk vel ganske mye i festing vil jeg tippe ja.

Men sånn er det vel.

Skal jeg se om jeg får gjort noe jobb her og.

Konspirasjon.
Skrevet av cons 30.03.2008 kl. 18:07

Det er ikke sånn at dette er et eksempel på det jødiske verdensherredømme da.

Og at de manipulerer osv.

Og at det er storkapitalen, kommunistene, muslimene osv.

Alle mot Nord-Europa?

Altså de nordiske eller lyshårede da.

Sånn kan det i hvertfall virke for meg.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/29/530961.html

Jeg har jobba i Rimi i 12 år, og som butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

Nå bor jeg i England, så da kan jeg skrive litt om hvordan jeg tror det var.

Jeg mistenker at alle de butikkene jeg jobbet i, var mer eller mindre infiltrert av mafia.

Jeg mistenker at grunnen til at de gjorde om Rimi Nylænde til Ica Nær, var for å bli kvitt noe muslimsk mafia som hadde infiltrert der.

Jeg hadde jo ikke sånt i bakhode, da jeg var butikksjef der, jeg tenkte jo bare på å få butikken til å gå rundt.

Som butikksjef, så er dette sånn man må skjønne av selv, man får ikke noe informarsjon av Rimi, eller gjennom f.eks. pressen.

Så her mangler det litt på informasjonen synes jeg.

Jeg har også skrevet en e-post til Stein Erik Hagen om noen av problemene i Rimi, som var mens han eide firmaet da.

Det er mulig det var derfor han solgte, at det var for mye problem med mafia osv. i firma.

Jeg har ikke fått noe svar på e-posten, så jeg får kanskje prøve å sende et brev.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Det kan virke som at han er noe mafia selv og så.

Skal jeg se om jeg finner linken da:

https://johncons-blogg.net/2008/01/svar-p-brev.html

http://e24.no/naeringsliv/article2335180.ece

Det står at, nå har man gått over til kun medisinering av narkomane, og ikke noe sosiale tilbud, var det vel.

Men, når de narkomane, blir værende i miljøet de har blitt narkomane i.

Gjerne i Oslo sikkert.

Så sies jo at det er miljøet, som gjør det vanskelig å slutte.

Miljøet består jo av mennesker.

Så da er det vel noen mennesker da, som presser dem, til å fortsette å bruke narkotika da.

Det ville vel ikke være overraskende, om dette presset kan være skapt av de som selger narkotika.

Da får de jo en slave/zombie til, som flyr rundt i Oslo, og gjør mest mulig kriminalitet, eller tigger da, for å få råd til heroin en dag til.

Og de sperrer Karl Johan og skremmer turistene.

Og de finansierer mafia og det var jo kjent fra Contras-saken, het det vel, eller Iran-Contras saken var det kanskje.

Den med han som het Oliver North, som løy på TV osv., var det vel.

Derfra er det vel kjent, at CIA, distribuerte narkotika, for å sponse kampen mot sandinistene, var det vel, i Nicaragua.

Hvis jeg husker riktig fra nyhetene en gang på 90-tallet vel.

Så det er vel sterke krefter, som er i sving, for at behandlingen av narkomane, _ikke_ skal være vellykket.

Og så mye skade som de kriminelle heroin-misbrukerne i Oslo gjør, når det gjelder kriminalitet, og ved å skremme innbyggere og turister, så er det vel klart, at det prisen for behandling for disse problemene, skal være ganske mange millioner pr. narkoman, for at det ikke skal lønne seg for samfunnet.

Så hvis man bruker 200.000 på å sende en narkoman til Danmark for behandling, så tror jeg ikke det er så ulønnsomt.

Selv om jeg ikke kjenner det behandlingsopplegget i detalj osv.

Men, det hadde kanskje vært en ide, og fått de som trenger behandling, ut i distriktene, langt fra Oslo, og jobbe i skogen eller på en gård eller noe.

Og hjelpe dem å få jobb og lappen og alt mulig sånt.

Det hadde vel vært bedre enn å la dem gå å subbe som zombier i Karl Johan osv.

Hvis dem vil det selv da selvfølgelig.

Ikke bare økonomisk tenker jeg på, men man burde vel tenke litt på de her folka også.

Som det vel er ganske klart at blir utnyttet av de kreftene, som gjerne ønsker å selge heroin osv.

Og jeg har vært i ganske mange store byer rundt i Europa, de siste årene, og jeg har ikke sett noe lignende av Oslo, når det gjelder heroin-misbrukere, tiggere, ungdomsgjenger i sentrum osv.

Her i Liverpool, hvor jeg bor nå, så er til og med tiggerne høflige og vennlige.

Dem bare sitter på bakken, og det er ikke så mange av dem.

Du kan godt gå rundt i hele byen, uten å treffe noen.

Og de banner aldri engang og de roper ikke noe etter deg, hvis de får røyk eller mynter.

Og de skremmer ikke unge folk heller.

Og herion-misbrukere, har jeg ikke sett noen av her.

Ikke sånn som i Oslo i hvertfall, som subber rundt i heroin-rus.

Det var ikke noen sånn i Sunderland heller, såvidt jeg husker.

Så jeg tror forholdene er ganske ille i Oslo for å si det sånn.

Man jo ikke vente på trikken eller bussen engang, uten at det kommer en uhøflig tigger og spørr alle i køen etter tur om mynter.

Gjerne dukker det vel opp flere tiggere enn en og.

Det kommer vel ann på hvor man står og venter på bussen og hvor lang tid man må vente kanskje.

Og hvis man setter seg, i sola, ved Oslo S. der, en sommerdag, og leser avisa.

Så tar det ikke lang tid, før det kommer en tigger eller narkoman og sjikanerer deg.

Selv om jeg må innrømme at det er en del tiggere i London og Paris f.eks.

Så synes jeg ikke det var så ille i de byene som i Oslo.

Eller det er ganske aggresive tiggere i London og, må jeg innrømme.

Masse hustlere, eller hva de kalles, som skal lure deg hele tida.

Men det finnes det vel i Oslo og, selv om det kanskje ikke er så mange.

Og i Paris, var det også en del uteliggere osv., ala de som var med i ‘de elskende på Point Neuf’, eller hvordan det skrives.

Men dem var ikke så aggresive dem.

Dem tror jeg sjelden gjorde en flue fortred, så der virka det egentlig ganske sivilisert vel.

Og i f.eks. Berlin og Frankfurt, så merka jeg ikke noe til sånne problemer.

Men jeg var kanskje ikke i de værste bydelene.

Og i Amsterdam, så var det vel stort sett ganske fredelig.

Så jeg tror dette er et problem, med mye tiggere, narkomane, og aggresive ungdomsgjenger osv, som er spesiellt for Oslo.

Så hva det kommer av, at situasjonen er så mye værre i Oslo, enn f.eks. i Berlin, Frankfurt, Paris, Liverpool og Sunderland osv.

Såvidt jeg vet iallefall.

Hva det kommer av at situasjonen er så mye værre i Oslo, det vet jeg ikke.

Men dem kunne kanskje sjekke hvordan de gjorde det i de byene.

Kanskje med untak av Paris da, for der var det faktisk ganske mange uteliggere, som bodde på gata, kunne man se av klærna og at dem var møkkete.

Og det er det i London og, der er også mange som bor på gata.

Men i Frankfurt og Berlin, så tror jeg ikke det var så ille.

Selv om jeg kanskje ikke var i de værste bydelene.

Så dem kunne kanskje hørt hvordan dem gjorde det i Tyskland da, eller andre steder i utlandet.

Og funnet ut hvor det var minst problemer med narkomane osv., og så hørt hvordan de løste de problemene der.

For det er nok ikke umulig at det nok finnes byer i utlandet, som løser de problemene bedre enn i Oslo.

For hvis du slår sammen alt av sånt du ser, hvis du går en tur igjenom Oslo, sammenlignet med andre byer.

Så tror jeg ikke det er mange byer som er værre enn Oslo, for å si det sånn.

Uten at jeg skal påstå at jeg har vært i alle mulige byer.

Men det er i hvertfall sånn det virker for meg.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/26/530625.html