Stikkord: Krig i verden?

Hva bør Muhammed tegningene/karikaturene refereres til som da? I Danmark, så kalles de jo Muhammed-tegningene http://da.wikipedia.org/wiki/Muhammed-tegningerne, mens i Norge så kalles de karikaturer, og i Engelsk-språkelige land, så kalles de ‘cartoons’. Disse ordene betyr vel ikke det samme? Jyllands-posten ville vel at 12 ‘blad-tegnere’ skulle tegne Muhammed, slik de så han. I Danmark, så defineres dette som tegninger, i Norge som karikaturer, og i Engelsk-språkelige land, som ‘Cartoons’. Norsk Wikipedia, skal vel forholde seg til hva som tegningene/karikaturene omtales som i Norge(?) Blir de ikke kalt tegninger også i Norge? Altså, at noen kaller de tegninger, og noen kaller de karikaturer? Jeg vet at dette ikke er helt nøyaktig temaet her, men burde man ikke finne ut nøyaktig om det er tegninger eller karikaturer, før man fortsetter, og skal finne ut hvordan skal forholde seg til dem? Johncons 27. feb 2008 kl. 07:10 (CET)

Jeg kikket litt i en ordbok nå, og å karikere betyr å imitere på en måte, slik at resultatet blir latterlig. Men disse tegnerne, fikk vel i oppdrag, å tegne Muhammed, slik de selv så han. Altså de skulle gi utrykk for sin mening, om Muhammed. Så de sa vel da bare sin mening, igjennom tegningen. I allefall var vel det oppdraget? Oppdraget var at de skulle si sin mening gjennom tegningen. Og resultatet det må man vel tolke da. Men hvis resultatet ble anderledes, enn at tegnerne sa sin mening om Muhammed, gjennom tegningen, så må vel dette, at resultatet ble anderledes, skyldes enten en missforståelse, eller en sabotasje fra tegnerne da? Har jeg skjønt det riktig da? Det er vel greit å prøve å få klargjort hva utgangspunktet er for diskusjonen, håper jeg. Så det hadde vært bra, synes jeg, hvis noen hadde hatt kunnet oppdatere mer om dette. Hvis det er i orden å spørre om det her. Johncons 27. feb 2008 kl. 10:12 (CET)

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#N.C3.A5_ogs.C3.A5_i_Aftenposten

Jeg pleier å lese de svenske og danske nettavisene, etter at jeg er ferdig å lese de norske.

Her står det om en som ble slått ned av en som har diplomatisk immunitet:

http://www.aftonbladet.se/sportbladet/innebandy/article1912385.ab

Hva er det konseptet med diplomatisk immunitet går ut på egentlig?

Er det fordi vedkommende da tilhører eliten, og at det er slik som i George Orwells ‘Animal Farm’, at noen dyr er likere enn andre?

Er det noen god grunn til at folk med diplomatisk immunitet ikke skal stilles til ansvar for forbrytelser de gjør?

Det er mulig de har en smart forklaring på det, men jeg skal ikke påstå at det virker helt åpenbart for meg.

I’m not sure if I’m supposed to post here, on this message-board, since I’m not a muslim, but I’m trying anyway.

I’m from Norway, so I’ve been able to follow this on the Norwegian and Danish online newspapers.

And, as I’ve understood it, it’s not really cartoons at all.

This is how I’ve understood it:

– A newspaper in Denmark, discovered that it was difficult to get drawers to draw illustration-drawings of Muhammed, when a writer needed illustration-drawings for a book he had written about Muhammed.

The reason that it was difficult to get drawers to draw drawings of Muhammed, was that the drawers feared for what the consequenses would be, if someone would retaliate.

– A newspaper, then wanted to make an article about this problem. That the drawers didn’t dear to draw drawings of Muhammed, since they feard for retaliation.

Since the newspaper thought that the drawings were allowed to draw, according to the Danish law, then they thought it was wrong that the drawers should censor themselves, due to fear of facing retaliation due to hurting someones feelings.

So the newspaper, invited a lot of drawers to draw a drawing of Muhammed, to illustrate the article, and to show that the newspaper stood up for western values, freedom of speech and expression.

The newspaper thought that the drawers should be able to express themselves, without having to fear retaliation.

So, I suspect, that the media in the English-speaking countries, may have been a bit un-precise, when they have presented this story.

At least, if I’m not mistaking, then the word cartoon, in English, means cartoons, like in eg. Popeye.

While it was really drawings to illustrate an article that this was about.

An the article was written to show that the newspaper was standing up for western and democratic values.

I think what they meant, was that in a democratic society, noone should need to fear for their health of life, due to something that they write or say.

That what one write, draw or say, is protected by the freedom of speach/expression.

And that, if someone think one have broken the law, that restricts what one can write or saw, then this should be dealt with through the legal system.

And if the people in the country aren’t happy with the legal-system, then they work for electing politicians who are going to change the law, according to democratic principles.

And, that one should let the law decide about things like this, and not feelings.

One shouldn’t need to worry about hurting peoples feelings.

If people can’t control the feelings, and this is caused by something that is within the law, then it’s the people who can’t control their feelings problem.

And then, if they can’t adapt to western values, then maybe they did a mistake, when they moved to the west.

But, as I understand it, then most the problems weren’t in Denmark.

But some people living in Denmark, brought the drawings with them, to their homeland etc., and then the problems started.

And they started liting up the Danish Embassy etc, and I think they also burned down a Norwegian one.

And ex-president Clinton said that, ‘Then it was the Jews, now it’s the Muslims’.

So he compared the paper standing up for western, democratic values with the Holocaust.

So I’m suspecting that the English-speaking world, have got this with the Muhammed drawings/cartoons, a bit wrong.

So I thought I could maybe try to write a post about this.

So, then we’ll see how smart this is.

We’ll see.

http://www.ukchatterbox.co.uk/msg/1748395

Jeg sitter her og lurer litt på hva som skjedde med opplysningstiden.

Nå skjønner jeg at det er noe som foregår.

Og jeg leser nettavisene hver dag, jeg har gått til ambassaden og politiet i England, jeg har kontaktet politiet i Norge mange ganger, osv, osv.

Jeg svarer på telefonen når den ringer, og jeg leser alle brevene jeg får.

Alikevel sitter jeg her og er uopplyst.

Hva skjedde med opplysningstiden da?

Har myndighetene rykket et steg tilbake til middelalderen.

Det er vel ikke så greit å vite hva myndighetene driver med antagelig, for dem er vel ikke så flink til å opplyse om dette.

De er vel kanskje minst like flinke til å holde ting skjult for offentligheten(?)

Og det er vel mot de demokratiske prinsippene(?)

Dette at de holder ting skjult for offentligheten, gjør jo at myndighetene har muligheten til å ha en hemmelig agenda her.

Uten at folk kan finne ut hva som egentlig myndighetene driver med, siden dette ikke foregår i åpenhet.

Så det lurer jeg litt på, hva som skjedde med opplysningstiden.

Her er det en personlighetstest, hvor det står at et kjennetegn på noen som har en åpen adferd, er at de ofte tar beslutninger basert på følelser.

http://www.verdibasert-ledelse.com/disc-lukket-aapen.html

Stemmer dette?

Og er det sånn at f.eks. kvinnelige beslutningstagere ofte har en slik åpen personlighet, og ofte tar avgjørelser basert på følelser og ikke basert på bevis/objektivitet?

I hvilke sammenhenger burde beslutninger tas på et objektivt grunnlag?

F.eks. i saker som har med jus osv., så mistenker vel jeg at beslutninger, fortrinnsvis burde tas på et objektivt grunnlag.

Stemmer dette?

Eller fakta for kjedelig, vi får negative følelser til fakta, og baserer heller beslutninger på følelser, siden de er mer spennende enn bevis og fakta?

Eller er kvinners følelser lette å manipulere, og man setter ting som fakta og bevis til side, fordi følelsene tar kontroll?

Eller er det greit å skyve følelsene unna i jobbsammenheng, og det er en enkel og grei sak, å prioritere å være objektive.

Eller er det helt greit å basere beslutninger i juridiske saker etc. på følelser?

Følelser er like bra som bevis?

Det er ingen som har rett til å si at følelser er noe dårligere enn fakta?

At man baserer beslutninger på følelser istedet for fakta, vil si at man har en typisk kvinnelig lederstil, og det er postivt i de fleste sammenhenger.

Er det riktig?

Hvordan er argumentasjonen i forbindelse med dette?

Jeg sier ikke at jeg vet nøyaktig hvordan disse tingene henger sammen.

Men jeg driver å funderer litt på det.

Fordi jeg lurer litt på om det kan være en innebygd svakhet i denne beslutningsmetoden, som består av å basere beslutninger på følelser.

Iom. at jeg mistenker at det kan være mulig å manipulere disse følelsene, fra folk som er dyktige på dette.

Man kan vel manipulere bevis også muligens.

Men fakta er vel kjent for å ikke kunne manipuleres(?)

Hm.

Ja, det ble mange spørsmål her.

Det er sikkert noen som har funnet ut av disse problemene tidligere, så jeg får se om det er mulig å finne noe mer om det eventuelt.

Nå jobber jeg med company research, og har drevet litt med ting som programmering, og jobbet bl.a. som butikksjef osv.
Så jeg ganske vant til å drive med å behandle og analysere informasjon og finne løsninger på problemer osv.
Men det er vel egentlig bare snakk om å prøve å bruke sundt bondevett, og det er kanskje litt værre med.
Men utifra de her postene:
http://johncons.trykker.com/2008/02/21/skjult-agenda-i-forbindelse-med-kulturarv-in-norwegian/
http://johncons.trykker.com/2008/02/21/you-tube-21-februar-pa-engelsk/

så kan ikke jeg skjønne, annet enn, at det må være et verdensomspennende Illuminati-nettverk, som er særlig aktivt i Norge.
Og som har en agenda mot lys-hårede mennesker, og driver og kontrollerer dem.
Og de dem ikke klarer å kontrollere, de jager de jorda rundt, se f.eks. på Ole Christian Bach, uten at jeg kjenner den saken i detalj, men han virker ikke som f.eks., at han er en voldelig kriminell, han virket vel som å være en vanlig kar for meg, etter det jeg så av videoklipp på nettavisene osv.
Men jeg tar forbehold om at jeg kan ha tatt feil om det.
Og jeg mistenker også at det kan ha vært det svenske politiet som drepte Bach.
Eller at Bach fryktet det svenske politiet (les Illuminati), så mye, at han drepte seg selv.
Illuminati er knyttet til frimureriet, såvidt jeg har forstått, og de er sterke i Sverige.
Det kan tyde på at Illuminati er sterke i Sverige.
Illuminati virker som å bestå av bl.a. en statlig kommunist mafia.
Bestående av bl.a. politiet.
Men jeg mistenker også, at denne kommunist-mafiaen, eller hva det er, også har kontroll på sykehusene.
F.eks. leste jeg om en lys-håret kar som skadet beinet i fotballkamp, og da måtte han amputere beinet.
Og jeg ble tulla skikkelig med da jeg opererte kneet på Aker.
Så jeg mistenker at sånne ting kan være del av samme agenda.
Og jeg mistenker at den her kommunistmafiaen, hjelper innvandrere, sånn at de kan ha sine egne mafiaer, og kontrollere underverdenen i Norge, og dermed også byene/samfunnet.
Sånn at kommunistnettverket, og innvandrermafiaene, har satt det norske samfunnet, særlig Oslo, i et kvelertak.
Jeg er ikke sikker på nøyaktig hvordan linken er her, men jeg mistenker at det kan være en link.
Fordi, i Norge, i hvertfall ikke Oslo, så er det ikke nordmennene som har kontroll, på byene og gatene og samfunnet da.
Det er innvandrerne.
Mens i andre land jeg har vært i, så virker det som om folka har kontroll i landa sine da, sånn synes jeg ikke det virker i Oslo.
I Oslo virker det som om sosialister/kommunister, og kriminelle innvandrermafiaer, herjer fritt med de tradisjonelle norske da.
Og pressen virker som å være med på laget også.
Og kommunismen sies jo å ha en jødisk link.
Og de er jo kjent for å ha en sterk lobby i USA.
Så det kan virke som om dette Illuminati nettverket er ganske sterkt og ganske verdensomspennende, uten at jeg kjenner dette nettverket i detalj.
Men det virker som om de har en agenda mot lys-hårede mennesker, kanskje som en hevn for vikingetiden, eller fordi de ønsker å kontrollere/manipulere de pene lys-hårede damene, hva vet jeg.
Noe sånt.
Jeg husker ei amerikansk mørk-håra dame, som bodde i Trondheim vel.
Hu het Vicky, eller Victoria da sikkert.
Det var venninna til stemora til halvbroren min, som er en sånn attpåklatt, heter det vel, han er sånn åtte år yngre enn meg.
Men når jeg flytta til Oslo, i 89, så kjente jeg ikke så mange der, så det endte med at jeg dro å besøkte halvbroren min og dem, på Furuset/Høybråten, kanskje en eller to ganger i måneden eller noe da.
Og jeg var jo ganske bortskjemt fra da jeg hadde egen leilighet på Bergeråsen, og fikk penger hele tida osv.
Og skolen jeg gikk på i Oslo, NHI, var jo en privat høyskole, så studilånet gikk ganske kjapt.
Så jeg hadde litt dårlig økonomi, og var skolelei osv., så jeg tenkte jeg skulle ta et friår, og jobbe litt.
Og da sa familien til halvbroren min, at dem hadde sagt at søstra mi kunne bo der hvis hun passa lillebruttern, når dem var på bingo og travbanen osv, siden dem hadde et ledig rom osv.
Men det ble visst ikke noe av, av en eller annen anledning.
Men jeg foreslo, neste gang jeg var der, at jeg kunne kanskje betale 1000 i måneden, for å leie et rom der, og så kanskje passe litt på bruttern også, men ikke så mye at jeg bodde der gratis da.
Jeg ville betale litt leie i hvertfall, men jeg hadde jo mulighet til å spare penger da, forestilte jeg meg, hvis jeg hadde et billig sted å bo osv.
Bruttern var jo ganske hyperaktiv og hadde MBD osv, det er mulig fra en episode som vel var min feil, da jeg var sånn ti år så ville muttern at jeg skulle passe bruttern, som da var ca. 1-2 år, og lå i barnevogna.
Jeg bodde jo da hos fattern, og var i Larvik på ferie omtrent, så jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte passe bruttern, jeg tenkte det var jobb for søstra mi, som hadde stikki av.
Eller egentlig muttern da.
Og jeg skjønte egentlig hva det var jeg skulle gjøre.
Men jeg begynte å rulle barnevogna i hagan i huset i Jegersborggate da.
Og så rulla vogna nedover da, for det var helling der.
Jeg tenkte at det var kanskje meninga at man skulle kjøre vogna, jeg skjønte egentlig ikke poenget.
Jeg var rastløs og ville ut i butikken i byen og bruke lommepenger osv., og besøke kamerater osv.
Det siste jeg ville var å stå med en barnevogn i hagan.
Men jeg rulla den her barnevogna da, siden jeg ikke viste hva det var meninga jeg skulle gjøre, og jeg var rastløs og kjeda meg.
Så rulla jeg vogna mot en rot da, som gikk på langs av gangveien da, som det var, ved siden av hagan da.
Og da stoppa jo vogna.
Så vogna rulla sakte mot rota, jeg slapp taket sånn at vogna rulla.
Og så stoppa vogna mot rota.
Men jeg var jo skikkelig rastløs og sinna på muttern, siden jeg måtte drive med den her barnepassinga, som jeg ikke skjønte noe av, når jeg egentlig ville ut i butikkene like vel og kikke, og besøke kamerater osv.
Så jeg dytta vogna litt vel hart da.
Så tippa hele vogna, sakte.
De to forreste hjula stoppa for brått da, så da tippa hele bakparten av vogna, sakte, som i slow-motion, over de to hjula som plutselig stoppa.
Så stoppa plutselig vogna da, når den var ferdig å tippe.
Så begynte Axel å grine da, så løp jeg og henta muttern.
Da var jeg ikke så høy i hatten, så da bare stakk jeg av, og kom tilbake ute på kvelden omtrent.
Men det er mulig man kan få MBD av sånt da.
I såfall så er det mulig at det er min feil hvis Axel ikke er noe god i matte osv.
Så da får dem skylde på meg for det.
Men men.
Men Axel var ikke så lett å holde styr på.
Han var hyperaktiv og dreiv å kasta ting på folk hele tida.
Untatt foreldra sine da.
Men han kasta appelsiner i hue på meg hele tida og sånn.
Og man måtte nesten banke’n opp, for å få fred.
Det var sånne perioder/anfall han hadde.
Så jeg bare sa fra, etter et sånt anfall, at jeg tror jeg måtte gi opp å holde kontroll på han, for det måtte jeg innrømme, at det klarte jeg ikke så bra.
Fordi malerier ble ødelagt, glasset til dyre malerier, til tusenvis av kroner, knuste osv., og sofaen ble ødelagt osv.
Det var helt Texas da, så jeg måtte bare gi opp.
Jeg klarte ikke å holde styr på Axel, og å beholde leiligheten hel, på samme tida, så det måtte jeg bare gi opp.
Så etterhvert, så fikk jeg jobb på OBS Triaden, i kassa der.
For det var en dem kjente som het Svein Martinsen, som hadde hørt at dem trengte folk der.
Jeg jobba egentlig med kontorarbeid for Norsk Hagetidend, men det var gjennom arbeidsformidlinga, praksisplass, så det var ikke så godt betalt.
Og jeg hadde jo planer om å spare opp penger til studier osv.
Så da ville jeg heller ha en jobb hvor jeg tjente tre ganger så mye, på OBS Triaden.
Fordi jeg var jo ikke garantert å bli tilbudt ordenlig jobb på Hageselskapet, etter endt tre måneders praksisperiode.
Så da ble det OBS Triaden istedet.
Selv om det var artig å jobbe på Norsk Hagetidend, for jeg dreiv med alt mulig av kontorarbeid og annet arbeid.
Og det var fleksitid.
Og jeg ble sent til det plante-museumet, det heter noe annet, på Tøyen, for å hente kameraer dem hadde lagt igjen der.
Jeg ble sent til Stortinget for å hente statsbudsjettet før det kom i avisa.
Jeg ble sendt til en sånn landbruksmesse på Hellerudsletta, for å jobbe på standen dems der osv.
Og jobba masse på lageret dems på Tøyen.
Så jeg dreiv med alt mulig, selv om jeg ikke jobba der mer enn en par måneders tid vel.
Og når jeg jobba på OBS Triaden, så vanka jeg mye med et par kamerater, Øystein og Glenn, på biljardhallen til Benkern, Bengt Rune, og dem, rett ovenfor Triaden der.
Så de gikk de meste av pengene på burgere og biljard og spilleautomater osv.
Men sånn er det.
Det var mest kjedelig å være på Furuset der, så det var mer artig å henge på biljardhallen vel.
Men men.
Men hu stemora til Axel, hu hadde ei venninne som het Vicky, som hu hadde vært hos en mafiafamilie i USA sammen med, og gått med hotpants, sa dem.
Og hun Vicky, hun hadde en datter.
Hun datra var på ca. min alder.
Og hun var ganske pen. Mørkt hår og pen og slank, i motsetning til mora, som var mer sånn som man ser folk i USA er noen ganger, dem som spiser mye junk-food osv.
Men hu datra var sammen med, eller forlova med en fyr, det husker jeg dem sa.
Men han fyren var ikke med.
Men datra var med.
Og da sa mora, for hu prata norsk, selv om hu var amerikansk.
Da sa mora, at om ikke jeg kunne ta med hu datra på byen og varte hu opp osv.
Jeg sa vel ja eller nikka eller noe da.
Jeg var litt sjenert, jeg trodde jeg måtte vel avtale ordenlig med datra.
Men da hadde vi vist avtalt dag osv., skjønte jeg når jeg kom hjem seint fra billjardhallen en dag.
Jeg tok jo ikke dette med å ta med datra på byen så alvorlig, siden datra vel var forlova, og jeg ikke hadde prata med datra om det her, bare mora.
Jeg tenkte vel, at det var vel datra som bestemte det her, jeg viste ikke om datra viste hva mora dreiv med.
Jeg er vant til å ha ganske rare foreldre, så jeg er vant til å være litt skeptisk til hva den generasjonen finner på.
Men samme det.
Men da kom jeg hjem en dag, og dagen etter, så viste det seg, at da hadde vist jeg avtalt å ta med datra på byen dagen før osv.
Det kunne ikke jeg huske, at jeg hadde avtalt det med mora, men hvis dem sier det, så stemmer vel det.
Men hvorfor skulle jeg ta med datra på byen hvis hu var forlova eller hadde fast forhold osv. da.
Det er kanskje jeg som er dum og gammeldags og ikke skjønner meg helt på sånt.
Hu prata jo norsk hu mora, men ikke helt feilfritt vel, så det er mulig det ble noe misforståelse pga. det.
Og den gangen, eller neste gangen, som dem var der, så heiv dem ut meg fra rommet jeg hadde der, for da skulle hu mora ha senga mi.
Jeg viste ikke hvor enig jeg var i det men.
Men hu var jo ganske stor, så hu kunne kanskje ikke sove på sofaen.
Men nå skeia det litt ut her.
Så jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver om alt det her, men jeg skriver mest bare om det jeg har i hue.
Så får dem som eventuelt leser det her, heller bare ha det i bakhue når dem leser.
Så får man håpe at det er i orden.

Hva kommer det av at det alltid er amerikanerne som må ordne opp, når det er problemer et sted?

F.eks. Bosnia, eller Kosovo, eller hvor det var, så måtte Nato og Amerikanerne ordne opp.

Er det fordi de europeiske landene er så fulle av mafia, at de er helt handlingslamma?

Det at vi hører på nyhetene, at mafiaen blir bekjempet og tatt ned, i land som USA og Italia.

Betyr det at det er der problemene finnes.

Eller betyr det, at dette er de eneste landene, som tar problemene på alvor, og som har god nok kontroll til å drive med bekjempelse av mafia i offentlighet?

Jeg skal ikke si at det er sånn det er, men jeg begynner kanskje å få en mistanke.

Uten at jeg skal si at jeg har kommet til en konklusjon enda.