I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.
Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.
Og den andre gangen, som jeg var, på do.
Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).
(For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).
Noe sånt).
Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.
Og jeg så på husene, i denne bydelen.
Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).
Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).
Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).
Og muligens noen afrikanske unger.
Mens jeg gikk, ut av bydelen.
Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).
Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.
Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.
Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).
Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.
Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).
(For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.
Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.
Men så ombestemte jeg meg.
For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.
Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.
(Noe sånt).
For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.
Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.
Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.
Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).
Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.
Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.
Og Church street, i den andre enden, da.
Noe sånt).
Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.
Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).
Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.
(Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).
For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.
Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.
(Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).
Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).
Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).
Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.
For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.
(Av en eller annen grunn).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).
(Og det var: ‘SR4’).
Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.
Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.
Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.
(Noe sånt).
For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.
Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.
(For å si det sånn).
Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.
(For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.
Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).
For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.
Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).
Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.
I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.
Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.
(Noe sånt).
Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.
Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.
Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.
Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).
Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.
Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.
Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.
Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.
Og vi fikk høre et foredrag.
Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).
Og garderobene, fikk vi se.
Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).
(Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.
Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.
Noe sånt).
Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).
Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.
(Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:
http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).
Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.
Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).
Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).
Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.
(Noe sånt).
Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.
(Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).
Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.
(Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.
Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.
At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
