http://www.dagbladet.no/2009/06/13/nyheter/fost/forsvaret/kripos/datakriminalitet/6707412/
PS.
Det kan være at Forsvarets Overkommando og Forsvarets Sikkerhetstjeneste, er sure på meg, og tuller med meg, fordi at i 1990, var det vel, så dro han tidligere stefaren min, Arne Thomassen, han dro meg med en helg, da Oslo Marathon var, eller om det var Grethe Waitz-løpet.
Det her var vel på høsten.
Så måtte jeg være med å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, på Solli Plass, i Oslo.
Enda jeg da jobba fulltid, på OBS Triaden, i Lørenskog, mandag til fredag.
Så på fredagen, så ble jeg dratt med for å jobbe, om kvelden da, og så hele lørdag og hele søndag.
Med sjaue-arbeid da.
Og de andre som jobba for han tidligere stefaren min, de var jo vant til å jobbe med sjauearbeid.
Og de syntes nok at jeg var morsom, siden jeg var ny der, og de tulla litt med meg osv. da.
Så jeg måtte kjøre en sånn truck, mer eller mindre frivillig da.
Og jeg var egentlig sliten allerede på fredagen, etter en lang uke på OBS Triaden.
Men, de var så underbemanna, han tidligere stefaren min, og dem.
For Forsvaret ville ha det lageret tømt så og så fort da.
Og de var ikke nok folk.
Så da måtte jeg jobbe da, mer eller mindre frivillig det og.
Og da på søndagen, så skulle jeg kjøre truck, inne i gangene på Forsvarets Overkommando der.
Og det var helt på slutten av dagen, på søndagen, etter at jeg hadde jobba hele søndagen, lørdagen, og fredagen og torsdagen osv., den uka.
Og jeg var ikke vant til å kjøre sånn truck.
Og jeg var ganske trøtt.
Så da var det omtrent som at jeg duppa av et sekund da, så sa det bang, så smalt trucken inn i en dør, eller noe, hos Forsvarets Overkommando der.
Og da sladra sikkert firma til han tidligere stefaren min da, og fortalte om det her da, at det var jeg som hadde kræsja inne i det her overkommando-bygget dems, på Solli Plass da.
Og sånne ‘stjernegris’-generaler, de tar nok ikke pent på sånne ting.
Så det er nok derfor jeg har blitt tulla med i militæret og på jobb i Rimi osv., i årene etter 1990 da.
Det skulle ikke forrundre meg mye.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten var det noen plott mot meg, som ble satt opp, inne i Forsvarets Overkommandos lokaler der da.
Det var et sånt bildet, av noen brannmenn, fra 1800-tallet, fra Kristiania eller Oslo da.
Som det var et hull i glasset til rammen.
Og det meste, må man vel si, av det som var på det lageret, det skulle vi kaste.
Så jeg spurte han tidligere stefaren min da, Arne Thomassen, om jeg kunne få det bildet.
Han var jo sjefen min, så han var vel riktig person å spørre.
Det var fordi at min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun hadde gitt meg noe kart, av Sverige og Norge, fra 1800-tallet vel.
Og det kartet var rammet inn på samme måte, i en ramme med glass da.
Så da var det liksom i samme stilen da.
Og også min mor hadde gitt meg et rart kart, av alle landene i Europa, som noen visstnok hadde malt på, sa de på antikvariatet, når jeg skulle sjekke hvor mye det kartet var verdt.
Det kartet forsvant forresten, da jeg bodde hos han tidligere stefaren min, og dem, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da jeg jobba på OBS Triaden da.
Og han Arne Thommasen da, faren til halvbroren min, Axel Thomassen, han sa også at jeg kunne ta med en sånn lampe som lå der, på det lageret, som vi skulle tømme da.
For på mitt rom, som jeg leide av dem, for 1000 kroner måneden, så var det ikke lampe.
Og Arne Thomassen hadde nettopp gått konkurs, og jeg hadde nettopp vært student et år, på NHI, så ingen av oss hadde så særlig mye penger da.
Men det lå masse sånne runde, kontor-lamper nesten, inne blant alt skrotet, på det lageret da.
Så da sa han Arne Thormod, at jeg kunne ta med den lampa.
Men den lyste jo alt for sterkt på rommet mitt, for det var sånn spesiell lyspære da, og ikke vanlig lyspære.
Så da kunne jo folka i naboblokka på Furuset, husker jeg, se inn på rommet mitt.
Jeg husker en gang, at jeg hørte noen jenter skrike om det her, så høyt at jeg kunne høre det, fra naboblokka.
Og jeg skjønte jo ikke det, at folk kunne se inn på rommet mitt, gjennom gardinene der, siden den lampa lyste så sterkt.
Det var en sånn lampe som skulle henge i offentlige kontorbygg og sånn da, og var ikke beregna for vanlige hus og leiligheter da.
Så sånn var det.
Men, i ettertid, så har jeg lurt på det, om det med den tegningen, av de brannfolka, som lå på det lageret.
Og også den lampa.
Om det var noe set-up, fra noe ‘mafian’?
Så da er nok isåfall forsvaret antagelig litt infisert.
For det firmaet var ikke så fint, som rydda lageret der.
For jeg fikk ikke feriepengene mine, fra det firmaet.
Sommeren etter, så måtte jeg ringe.
For det var så bra betalt, så jeg fikk 5000, ca., for å jobbe der, en helg, med å hjelpe å tømme det lageret, hos Forsvarets Overkommando, og kaste masse skrot, i en container utafor og sånne ting da.
Så bare feriepengene, som var 500 kroner.
De kom jo jeg egentlig langt med, som lommepenger, sommeren etter, da jeg var på ferie hos farmora mi, på Sand, sammen med søstra og broren min.
Men da måtte jeg ringe det firmaet, for å få de feriepengene.
Og de skulle vel jeg egentlig ha fått, da jeg slutta der(?)
Så det var litt rart.
Men men, man kan ikke skjønne alt.
Kanskje jeg fikk feriepengene egentlig, da jeg slutta der, men at jeg hadde glemt det.
Jeg fikk vel ikke noe lønnsslipp(?)
Men kanskje han tidligere stefaren min fikk det.
Men da, isåfall, så skulle vel de, i det sjaue-firmaet, ha sagt fra da, da jeg ringte dit, sommeren 1991, og klagde på at jeg ikke hadde fått feriepengene.
Da burde de ha sagt fra, om at jeg allerede hadde fått feriepenger.
Men det gjorde ikke han karen, da jeg ringte, fra en telefonkiosk i Svelvik, husker jeg, for jeg og broren min, og søstra mi, dro inn dit.
For jeg hadde fått brev fra Svelvikbanken, om en konto, som faren min opprettet for meg, i navnet Erik Mogan Olsen, som guttunge.
Men den kontoen nekta Svelvikbanken meg, å få pengene fra.
Så der var det noe lurings.
Så det burde jeg kanskje kontakte dem om igjen.
Hm.
Men da måtte jeg ringe det sjaue-firmaet da, for jeg måtte ha noen lommepenger, i den ferien.
For feriepengene fra OBS, de kom vel først seinere i ferien, eller noe.
De hadde så rart opplegg med feriepengene der, husker jeg.
Men men.
Men, jeg syntes det sjaue-firmaet opererte litt ‘lugubert’, når det gjaldt feriepengene mine, må jeg vel si.
Så jeg må nok også si at Forsvaret samarbeida med et sjaua-firma, for å tømme lageret deres, hos Forsvarets Overkommando, som var litt lugubert, må man nok si.
Så Forsvaret burde skjerpe seg litt, må man vel si, siden de samarbeider, med sånne litt lugubre firma, må man nok si at det er.
Det må jeg nok si at jeg synes, dessverre.
Så sånn er nok det, må jeg nok si.
Så sånn er det.
PS 2.
Og ei jente fra Svelvik, som jeg kjente såvidt, fra skolen og fra omgangskretsen til søstra mi, blant annet.
Lill Beate Gustavsen, tror jeg hun het.
Hun jobba som vaskehjelp, på Nato-hovedkvarteret, på Kolsås, var vel det.
I skoleåret 1989/90, må det ha vært.
Og der var det visst mye ‘rabalder’, som foregikk.
Så der var det nok noe muffens ja.
Hu Lill, hu bodde i en leilighet, i en forfallen bygård, på Grønland.
Og husverten var vel ikke helt bra heller vel.
Så det var noe sånn ‘white thrash’-opplegg, nærmest, må man vel nesten si, siden det var nesten som slum der, hvor hu Lill, og ei venninne som het Pia, adopert fra Korea, vel også fra Svelvik(?), bodde.
Hu flytta seinere til egen leilighet på Sinsen.
Mens hu Lill vel flytta tilbake til Svelvik, tror jeg.
Eller, nei, hu ble sammen med en på Grorud, som digga U2.
Og så skifta hu Lill helt musikksmak, og begynte hu også, å bare høre på U2.
Enda hu hørte mye på Morrissey og The Clash og The Cure osv., før det her.
Så sånn var det.
Men hu sa altså, at det var et eller annet, som vel ikke var helt som det burde være, i Nato-basen, på Kolsås der.
At der var det mye rart som foregikk.
Så sånn var det, mener jeg helt klart å huske her.
Så sånn var det.
