Stikkord: Kristian (butikksjef Rimi Ryen år 2000)
-
Min Bok 5 – Kapittel 259: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXII
Nyttårsaften år 2000 og nyttårsaften år 2001, (må det vel ha vært), så ble jeg dratt med på fest, av David Hjort, til Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Og nyttårsaften 2001, (må det vel ha vært).
Så sa han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, om meg, (husker jeg).
At: ‘Han ser alltid jævlig ut på håret. Jeg vet ikke om det er med vilje eller ikke’.
(Noe sånt).
Men det som var.
Det var at på den her tida.
(Cirka fra årsskiftet 2000/2001
Til rundt årskiftet 2001/2002.
(Og enda lengre)).
Så var jeg i en slags krise, da.
På grunn av problemer, på jobben, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken).
Jeg jobbet alt for mye, (vil jeg si).
Rimi Kalbakken var en stor butikk.
Og jeg tok på meg veldig mye arbeid der.
Siden jeg var en erfaren butikkmedarbeider, som hadde jobbet i butikk, hvert år, siden 1988, (med unntak av det første året jeg studerte, (nemlig studieåret 1989/90)).
Så jeg hadde mer enn ti års erfaring, med å jobbe, i butikk, da.
Så jeg så nok antagelig flere ting, som trengtes å gjøres, i butikken.
Enn det de andre folka, som jobba der, gjorde.
(Noe sånt).
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Så jeg ble rimelig utslitt, av de månedene, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Og siden jeg så så utslitt ut, så rufsa jeg kanskje til håret mitt litt ekstra mye, da.
For at det skulle ta bort litt av fokuset, på at jeg hadde skikkelige ‘pandaøyne’, som han Christian fra Rimi Ryen, (eller om det var Rimi Askergata), sa om meg, (husker jeg at jeg overhørte), under Arvikaturen, sommeren år 2000.
Og nyttårsaften 2001.
Da tenkte jeg jo en del på å sykmelde meg.
For jeg hadde jo møtt veggen, i Rimi.
Og jeg hadde også ryddet opp Rimi Langhus, sånn at jeg kunne slutte der, uten å liksom svike den butikken da, (syntes jeg).
(Jeg hadde jo vunnet Rimi Gullårer der, for andre halvår, av 2001.
Og jeg hadde også gjort om en del, i butikken, (for å få opp butikkstandarden), og på lageret, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg ikke fikk klippet meg, før nyttårsaften, det året.
(Noe sånt).
Men jeg var kanskje litt deprimert, da.
Eller ihvertfall sliten.
Og jeg må vel ha jobbet det meste av romjula, det året, tror jeg.
(Og butikksjefer, de klipper seg vel vanligvis, i ganske god tid, før jul.
Siden jula er den viktigste tida, i en matbutikk, da.
Det er desember som er den klart beste måneden, i året, når det gjelder omsetning.
Så det kan vel hende at jeg klipte meg, for å se ok ut, i julestria, da.
Og så ble håret mitt, (som vokser ganske fort), for langt, i romjula, da.
Det er mulig.
Noe sånt).
Og jeg fikk kanskje kort varsel, på å dukke opp, på den nyttårsfesten, da.
Ellers så hadde jeg kanskje planlagt å droppe den.
Siden det var kjent, (regner jeg med), at jeg hadde hatt rimelig mye motgang, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og det var jeg ikke vant til, fra den tidligere karriæren min, i Rimi.
Så jeg syntes at dette var rimelig flaut, da.
Og jeg hadde vel, på grunn av dette, ikke egentlig så veldig lyst, til å dra, på den nyttårsfesten, (på den siste dagen av år 2001).
Men så ringte kanskje David Hjort, på selve nyttårsaften da, og maste.
Og lurte på hvorfor jeg ikke dukka opp, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), der.
(Noe sånt).
Og da mobilisere jeg kanskje alt jeg hadde, av viljestyrke, og beit tenna sammen, (på tross av flauheten), og dro så likevel på fest, denne nyttårsaftenen, da.
(På tross av flauhet over problemer i Rimi, da.
Og på tross av at jeg var veldig overarbeidet da, (på den her tida), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei pen dame, (med ganske langt, lyst hår vel), som pleide å være, på disse festene, hos Alex fra Rimi Sinsen, (mener jeg å huske).
Hu dama var vel i begynnelsen av 20-åra, kanskje.
Og hu hadde både et ganske pent ansikt og en ganske fin kropp, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og en gang, så dreit jeg meg ut der, (hos Alex fra Rimi Sinsen), husker jeg.
Det må vel ha vært nyttårsaften år 2000.
(Altså den siste dagen, i år 2000.
Eller, den nyttårsaftenen, så var jeg vel forresten på en annen fest, (på Bislett, eller noe sånt, vel), sammen med David Hjort og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo, (med flere).
Så det var nok antagelig nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002, som jeg var på fest, hos Alex fra Rimi Sinsen.
Noe sånt).
Så dette, (at jeg dreit meg ut der), det må vel ha vært nyttårsaften år 2001, antagelig.
For da, så satt hu pene dama alene, inne i stua, til Alex fra Rimi Sinsen der, (mener jeg å huske).
Mens resten av gjengen var inne på kjøkkenet der, (eller noe sånt), da.
Og dette var vel etter at vi hadde vært ute og skutt opp raketter, (eller noe lignende), tror jeg.
Så jeg var rimelig full, da.
Så jeg prøvde å sjekke opp hu pene dama da, (husker jeg).
Men jeg så kanskje litt sliten ut.
Og så ville jeg vel liksom ikke skremme henne, da.
(Siden vi var aleine i stua der, mener jeg).
Så jeg gikk jeg ned på kne liksom, mens jeg prata med henne, da.
(For å liksom ikke skremme henne, (eller hva man skal kalle det), da).
Og akkurat da jeg stod sånn, (på kne liksom).
(For å prate med hu pene dama, da).
Så kom hele ‘Alex-gjengen’ plutselig ut fra kjøkkenet der, da.
(Må det vel ha vært).
Og de lo av meg da, (eller ihvertfall ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ dreit meg vel ut), siden jeg stod sånn på kne, da.
Så da ble jeg rimelig driti ut da, (for å si det sånn).
Men dette var etter midnatt, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og jeg hadde vel drukket en del, (siden det var nyttårsaften osv.), da.
Så jeg var vel rimelig pussa da, (må man vel si).
Hvis jeg skal si noe, til mitt forsvar, (mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 244: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVII
Det var også sånn husker jeg.
At da David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og Linn Korneliussen, var på Arvika-festivalen, i Sverige, sommeren år 2000.
Så babla hu Linn Korneliussen om at jenter, (eller damer), likte å bli sett på, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Må det vel ha vært).
Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003.
Så dukket det en gang opp ei utenlandsk dame der, (husker jeg).
Som spurte meg, om vi hadde fler barberhøvler, for damer.
(Noe sånt).
Og det hadde vi ikke, da.
Men Rimi hadde jo lært oss, at hvis vi var utsolgt for et produkt.
Så skulle vi prøve å finne en annen vare, som gjorde den samme nytten, da.
Så jeg forklarte at vi hadde sånn hårfjerningskrem, da.
(Hvis det ikke var omvendt.
At kunden så etter hårfjerningskrem.
Og at vi var utsolgt for det.
Og at jeg derfor anbefalte Gillette Venus, (eller noe sånt).
Noe sånt).
Men da var jeg ikke helt sikker i min rolle, som butikkleder/medarbeider, (husker jeg).
Siden denne ganske intime samtalen, (om hårfjerningsmetoder).
Jo gikk på tvers av diverse grenser.
Som kjønn, hudfarge, og vel sikkert religion.
(Siden jeg regner med at hu kunde-dama antagelig var muslim, (eller noe sånt), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så måtte jeg ta bussen til Mortensrud, og så t-banen videre ned til sentrum, (etter jobben), husker jeg.
(Etter at jeg avskilta Sierra-en.
Etter at jeg begynte å studere, sommeren 2002).
Og en gang, mens jeg satt på t-banen, på Mortensrud t-banestasjon det, (var det vel).
(Dette var vel antagelig en lørdagskveld, tror jeg).
Så kom det ei ung tenåringsjente, og satt seg på fanget mitt, (hvis jeg husker det riktig).
(Ei med hvit hudfarge og brunt hår, vel.
Noe sånt).
Av en eller annen grunn.
Dette var vel mens t-banen stod og venta, (før den skulle kjøre ned til sentrum), på Mortensrud t-banestasjon, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003.
Så tok det jo en dag eller to, før jeg gikk ut, for å kjøpe mat, husker jeg.
Og da gikk jeg ut midt på natta da, (husker jeg).
Og da stod det en bil, (med motoren i gang vel), på parkeringsplassen, (bak bussholdeplassen), som var rett utafor Rimi-bygget, (husker jeg).
Så da lurte jeg på om det var noen som spionerte på meg, (eller noe sånt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 80: Storefjell år 2000
Da jeg satt på Rimi-bussen, opp til butikksjefseminar, på Storefjell, høsten år 2000.
Så var det allerede bestemt at jeg skulle bli den nye butikksjefen, på den store Rimi-butikken Rimi Kalbakken, i Anne Neteland sitt distrikt.
Men jeg kjente ikke Anne Neteland så bra.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde sovet dårlig, dagen før bussen opp til Storefjell skulle gå.
Og på bussen, der satt Thomas Kvehaugen og Kristian fra Rimi Ryen, (altså ‘homseguttene’ fra PØF sin rafting-tur, til Dagali), og skøya med meg, sånn at jeg ikke fikk sove noe, på turen opp til ‘Dalom’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Kjell Korsmo, (Rimi sin guru når det gjaldt butikkdatasystemet), satt ikke så langt unna meg, på bussen, da.
Og at en dame, (som satt ved siden av han vel), gratulerte han, med at de nye lablene, (som var gule vel), hadde blitt så fine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg satt ikke så langt unna diskoteket der, på Storefjell.
Og at jeg spurte de andre butikksjefene om hvordan Anne Neteland var å ha som sjef.
(Etter at noen hadde fortalt meg det vel, at Anne Neteland var over tredve.
Men at hu fortsatt likte å ha sex med andre Rimi-folk osv., på fester og sånn, da.
Etter at jeg hadde vært på et vorspiel, (eller noe), på et hotellrom vel.
Hvor min Nokia 3210-mobil, falt ut av lomma mi, da.
Så jeg måtte få noen av hotellpersonalet, til å slippe meg inn, på det vorspiel-rommet igjen, for så å finne mobilen min, som hadde glidd inn under en seng, (eller noe sånt), da.
Så det var rimelig flaks da, at jeg klarte å huske hvilket rom jeg hadde vært på.
For de vorspiel-folka, de klarte jeg ikke kommunisere noe særlig med, (husker jeg).
Og dette om Anne Neteland, det ble vel sagt, mens vi gikk fra det vorspiel-rommet og bort til ved diskoteket, da.
Før jeg merka at jeg hadde mista mobilen min, da.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg brydde meg ikke så mye om det ryktet som jeg hadde blitt fortalt.
Om at Anne Neteland likte å knulle med andre Rimi-folk, på fester, osv.
For jeg hadde jo som prinsipp, å ikke blande business and pleasure, (for å si det sånn).
Men jeg var fortsatt litt nervøs, da.
For å jobbe som butikksjef på en stor butikk, som Rimi Kalbakken.
Det er jo ikke bare bare, liksom.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo gå bort til distriktsjef Anne Neteland.
Og spørre om hun hadde en drikkebong jeg kunne få.
Liksom bare for å bryte isen, da.
(For jeg hadde nok penger i lommeboka mi, til å kjøpe øl selv, liksom.
Det var ikke derfor jeg spurte, liksom.
Men jeg syntes nok det, at å bare ha en kort telefonsamtale, før man begynte i en jobb, som butikksjef, på en stor Rimi-butikk, kanskje var litt i minste laget, da.
Og hverken PØF eller Anne Neteland hadde snakket til meg om lønnen, for eksempel.
Men jeg regna med at jeg kom til å få 300.000 i året som butikksjef på Rimi Kalbakken, da.
Siden jeg visste at han Kenneth, som var butikksjef der før meg, hadde fått det, da.
Noe som jo David Hjort hadde fortalt meg, en tid før det her).
Siden vi ikke hadde hatt noe møte, om at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Men bare en kort telefonsamtale, da.
Så jeg forlot bordet hvor jeg satt sammen med noen andre butikksjefer, da.
Og så gikk jeg bort til Anne Neteland, som stod i nærheten av butikksjefene ‘sine’ vel, et stykke unna, da.
Og så spurte jeg Anne Neteland om jeg kunne få en drikkebong, da.
Siden jeg skulle begynne å jobbe i hennes distrikt, liksom.
Men det fikk jeg ikke, da.
‘Har ikke PØF drikkebonger, da’, svarte vel hu.
(Noe sånt).
Så jeg fikk ikke noe drikkebong, av Anne Neteland, da.
Men jeg gikk vel sånn halvveis sjokkert, tilbake igjen, til bordet, der de andre butikksjefene satt, da.
Og så fortalte jeg til de, at jeg ikke hadde fått noen drikkebong, av Anne Neteland, da.
Og så sa jeg vel ganske høyt at jeg bekymra meg litt over hvordan denne jobben, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, kom til å gå, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her Storefjell-oppholdet så bodde jeg på samme rom som David Hjort sin tidligere sjef Frode, (husker jeg).
Frode var vel butikksjef på Rimi Bøleråsen, på den her tiden, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og Frode hadde en kone, som han pratet med på mobilen hele tiden, husker jeg.
(Om alt mulig, virka det som for meg).
Og jeg husker at vi så en landskamp i fotball, på det her hotellrommet.
(Og en tredje butikksjef dukka også opp på hotellrommet vårt, for å se den kampen, vel).
En landskamp som Norge vant etter en scoring av en ganske ukjent spiller, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan Graarud hadde også fått seg ei kone.
Han introduserte meg for ei ung butikksjefdame, (tror jeg at hu var), som han hadde blitt samboer med ihvertfall, vel.
På fredagen der, (var det vel), mens de satt cirka der hvor Liv fra Rimi Karlsrud hadde fått sjokk.
Da jeg spurte henne om hva hu syntes om Magne Winnem, et par år før det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så var jeg kanskje litt tufs.
For jeg hadde nemlig tatt med meg den brune ‘Storefjell-jakka’ mi, som jeg hadde kjøpt på Oslo City vel, et par år før det her, da.
(Like etter at jeg ble butikksjef, da).
Men det jeg ikke hadde visst om.
Det var at PØF hadde fått trykket opp noen hvite gensere, til alle i hans distrikt, da.
For vi skulle på noe sånn slags rebusløp, (eller noe), litt bortenfor parkeringsplassen der og sånn, da
Så jeg dreiv og lurte på om jeg skulle ha den hvite genseren utapå jakka, eller under jakka, da.
Og jeg prøvde først å ta genseren utapå jakka, da.
(For jeg var kanskje litt fyllesyk).
Men det ble for teit da, fant jeg ut.
Så jeg tok av meg genseren og jakka, og tok så på meg først genseren og så jakka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod og lurte på det her med genseren og jakka.
(Foran hovedinngangen til hotellet der).
Så stod det over hundre folk der, (eller noe), og ventet på at ‘lekene’ skulle begynne, da.
(Noe sånt).
Og da, så var det noen som ropte sånn som ‘Tom-gjengen’ noen ganger gjorde.
Nemlig at de ropte om ‘fugla’, osv.
(For LSK blir jo kalt for kanarifugla, eller fugla.
Siden de har svarte og gule drakter vel.
Noe sånt).
Og da, så var det en fra Lillestrøm, i staben, eller noe.
Som begynte å rope et annet Lillestrøm-rop, da.
Han ropte: ‘Hvem er vi?’.
For han ville at de som hadde ropt noe om ‘fugla’, skulle svare ‘kanari’, da.
(For jeg har sett en kamp mellom Vålerenga og Lillestrøm.
På Bislett.
Som tippekommisjonær.
Da Lillestrøm vant 5-1, eller noe.
Så jeg husker de her sangene, til LSK-fansen, da.
Og Tom-gjengen og Glenn Hesler, de dreiv også noen ganger å prata om fugla, og sånn, da).
Og da spurte ambulerende og handy-man Svein Erik om hva som foregikk, da.
Og da svarte jeg, (som jo hadde hørt de her sangene før), at det var noen Lillestrøm-fans, som ropte, da.
Så neste gang han fra hovedkontoret ropte: ‘Hvem er vi?’.
Så ropte Svein Erik tilbake: ‘Idiot fra Lillestrøm!’.
(Siden Svein Erik antagelig holdt med Vålerenga da sikkert.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og rebusløpet dette året, det var helt sinnsykt omtrent, (sånn som jeg husker det).
Vi måtte stå som en sånn kinesisk akrobat-tropp cirka, ved en post, (husker jeg).
Og jeg var var øverst da, i en slags menneskelig pyramide nesten, (må man vel kalle det).
Og jeg hadde jo hatt en kneoperasjon, og likevel så måtte jeg klatre i et sånt klatrestativ og sånn da, (husker jeg).
(Så det er vanskelig å forstå hva dette har med butikkdrift å gjøre, må jeg si.
Men det er kanskje en unnskyldning som noen på hovedkontoret bruker, for å komme seg bort fra kona si en helg, da.
Det er mulig).
Og jeg mener at jeg overhørte det, på slutten av konkurransen, at Jon Bekkevoll sa at en butikksjef hadde slått trynet, i en stein, på den ‘akrobat-posten’, (eller noe sånt).
Og at det var blod overalt og sånn, da.
(Hvis jeg hørte det riktig, da).
Og selv om jeg ikke syntes at vårt distrikt gjorde det så bra.
Så vant vi hele konkurransen da, (viste det seg).
(Jeg mener at det må ha vært dette året, ihvertfall).
Og vi vant en CD-walkman hver, da.
Men det var ikke nok premier, til alle, da.
Så jeg som gikk bakerst, for å motta premie, jeg fikk Svein Erik sin premie, av Jon Bekkvoll da, (mener jeg å huske).
Uten at jeg skjønte så mye av det.
Men Svein Erik var kanskje nesten som en ansatt ved hovedkontoret, da.
(Siden han var ambulerende).
Det er mulig.
Litt rart ble det her, ihvertfall.
Og da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så ga jeg den CD-walkman-en i gave til Pia sin sønn Daniel da, (husker jeg).
Som var fem år, eller noe, på den her tida, vel.
For Pia mente at han var gammel nok til å høre på walkman, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg hørte jo mest på musikk i bilen eller fra PC-en, på den her tiden, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på kvelden, på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så stod Charlotte, (fra Rimi Nylænde og Min Bok 4), og bøy seg fram, (hvis jeg skjønte henne riktig, ihvertfall).
Hu ville ihvertfall ha meg med ned i svømmebassenget, husker jeg at hu sa.
Sammen med en hel gjeng, vel.
Men jeg hadde ikke tatt med badetøy, forklarte jeg vel.
Men det gjorde ikke noe, sa Charlotte.
For hu hadde heller ikke tatt med seg badetøy, forklarte hu.
Men hu hadde fått låne et par boksershorts, av Kenneth, som hu skulle sprelle rundt i, nede i bassenget, da.
Men jeg syntes at det her ble litt useriøst da, å svømme rundt i underbuksa, i det bassenget, på Storefjell, da.
(Som jeg aldri har prøvd forresten.
Og som jeg ikke visste hvor var engang).
Så jeg droppa det, da.
For jeg likte ikke han Kenneth så bra heller, (for å være ærlig).
Og jeg tenkte vel også mye på den nye jobben min da, på Rimi Kalbakken.
Og hu Charlotte, hu syntes jeg at det var vanskelig å skjønne seg på, noen ganger.
For jeg skjønte aldri om hu tulla med meg, eller ikke, da.
Selv om hu en gang fortalte meg det, (husker jeg), at det var på grunn av meg, at hu prøvde å få seg en karriere, i Rimi.
Siden jeg hadde motivert henne, (eller noe sånt), som assistent på Rimi Nylænde, da.
Men jeg var ikke sikker på om hu tulla med meg, for å være ærlig.
Og hu Charlotte, hu jobba vel som butikksjef, på Rimi Kolbotn, (på den her tida), tror jeg.
Hvis jeg ikke tar helt feil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han Kristian, fra Rimi Ryen.
(Eller om det var på Rimi Askergata, at han var butikksjef).
Han begynte å tulle med meg, i forelesningssalen der, på lørdagen, (må det vel ha vært).
For han dro meg med ned, til like ved der Johannes Hagen og dem satt, (på de fremste radene, til høyre der), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg det at han hadde ‘dratt meg med ned til ulvene’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
PØF satt forresten og skrøyt fælt av meg, under middagen, på fredagen, husker jeg.
Han sa det, at i min butikk, så visste alle alltid hva de skulle gjøre.
Mens noen andre butikksjefer, (Renate fra Rimi Ryen med flere vel), måtte sitte og høre på, da.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og PØF sa også det, (under den samme middagen vel), at hvis noen av hans butikksjefer ble overarbeidet, så fikk de ekstra ferie da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og Hege Grymyr, hu maste vel på PØF, om at han måtte ta på seg noe annet, enn en t-skjorte, som han gikk i, etter at vi dukket opp, med bussene fra Oslo, på fredagen der, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og hu Renate.
Hu som jobba som en slags butikksjef på Rimi Ryen, vel.
(Hvis det ikke var han Kristian, (fra Arvika-turen), som jobba som en slags butikksjef der, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre).
Hu dreiv og prata en del om sex, på den rafting-turen til PØF, forresten.
Hu nevnte ting som at gutter også hadde et g-punkt, (og sånn), husker jeg.
(Selv om hu hadde en samboer i Oslo, vel.
Fikk jeg inntrykk av ihvertfall.
Muligens en som også het Erik, (altså det samme som meg).
Men det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Så hu Renate, hu var altså som Rimi sitt svar på Dr. Ruth cirka, på Dagali der.
Men jeg fikk ikke med meg at hu liksom underviste noe særlig om sex, på Storefjell også.
Men jeg var kanskje ikke på de riktige nachspielene, da.
Det er mulig.
(Hvis hu ikke tok det litt roligere, når det gjaldt sex-pratinga, oppe på Storefjell, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 77: Arvika-festivalen
Sommeren 2000, så maste David Hjort på meg, om å bli med, på Arvika-festivalen.
Et par år tidligere, (like etter at jeg ble butikksjef), så hadde David Hjort mast på meg om å bli med på Danmarkstur.
Men jeg hadde jo en travel jobb, som butikksjef, osv., så jeg hadde sagt nei takk til det, da.
Men sommeren år 2000, så hadde jeg ikke så mye annet å finne på, da.
Så jeg ble med på Arvika-festivalen, da.
Og med i Sierra-en min, så var også Linn Korneliussen, Erik Dahl, David Hjort og den nye butikksjefen, på Rimi Ryen, nemlig en ung kar ved navn Kristian, som var en bekjent av David Hjort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, Linn Korneliussen og Erik Dahl.
De hadde alle tre farget håret sitt.
David Hjort hadde vel blått hår vel, Linn Korneliussen rødt hår, og Erik Dahl grønt hår.
Og David Hjort sa at folk sa når de så dem.
At: ‘Her kommer Karius og Baktus og en til’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort ville at vi skulle kjøre avgårde grytidlig om morgenen, på den første festivaldagen.
For han ville at vi skulle få teltplasser der og der, langt oppe i lia, på Arvika-festivalen, da.
Mens jeg selv, (som jo kjørte), ikke orka å stresse så mye, i ferien min.
Og jeg var vel også litt overarbeida, på den her tida.
Så jeg tok det litt rolig, og fylte litt ekstra luft i dekkene osv., i Oslo, før vi kjørte avgårde, mot Sverige, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom til Arvika, så var Systembolaget fortsatt åpent.
Men jeg hadde tatt med meg noen Ringnes-pils, som jeg hadde hatt, i kjøleskapet mitt, i Rimi-leiligheten min, husker jeg.
Og å kjøpe øl på Systembolaget.
(Som David Hjort ville).
Det var ikke noe som fristet, syntes nå jeg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel Telenor-abonnement, mener jeg å huske, på den her tida.
Og det hadde nettopp vært en konflikt, mellom Telenor og Telia, i forbindelse med en eventuell sammenslåing, av de to selskapene.
Blant annet så hadde vel en svensk minister kalt Norge for ‘den siste Sovjetstat’, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var vant til at mobilen min virket, da.
Sånn at for eksempel assistent Stian, på Rimi Nylænde, kunne få tak i meg, hvis det var noe spesielt, da.
Men i Arvika, så virket ikke mobilen min, da.
Siden Telia ikke lot Telenor-mobiler bruke nettet deres, da.
(Må det vel antagelig ha vært).
Etter at det ikke ble noe av sammenslåingen av Telenor og Telia, da.
Så derfor, så kjøpte jeg meg heller et svensk kontantkort-abonnement, i en aviskiosk, (var det vel), i Arvika sentrum da, husker jeg.
Istedet for å stresse på Systembolaget, for å kjøpe øl, da.
Så hadde jeg mobildekning mens jeg var der og.
For jeg hadde jo en lader til Nokia 3210-mobilen min, i hanskerommet i Sierra-en min da, (hvis jeg husker riktig).
(Sammen med dekselet til bilstereoen, blant annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til festivalområdet.
Så hadde David Hjort sin kamerat Roger fra Sagene allerede slått leir der.
Blant annet sammen med en kamerat av seg, som bare hadde en arm, (husker jeg).
Og som David Hjort kommenterte om vel.
At han spilte i band, eller noe, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde satt opp teltene, (var det vel).
(Jeg hadde brukt som unnskyldning, for å ikke bli med på denne turen, at jeg ikke hadde noe telt.
Men David Hjort svarte da at han hadde et ekstra telt da, som jeg kunne låne.
Et lavt og avlangt et, husker jeg.
Som jeg ikke er helt sikker på hvor han fikk fra).
Så møtte Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.
En ung svensk dame, som sa at det var kult å møte noen ‘norske grabbar’, (eller noe).
Men hun ble nesten med en gang borte fra oss, da.
Og dagen etter, (var det vel), så hørte vi at hu hadde liggi å pult hele natta, sammen med en forfyllet svenske vel.
Som hadde merker på ryggen sin, etter neglene hennes, da.
Så det var jo veldig artig å tenke på, at det først var oss tre norske kara, som kjente henne, liksom.
(Men Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.
Vi kjente ikke hverandre så bra, da.
Og jeg tok det kanskje litt rolig, i begynnelsen der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første kvelden der, (var det vel).
Så var det Laibach-konsert, da.
Det bandet som Pia sine kommunist-venninner, i Svelvik, hadde likt så bra, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men de spilte ikke favorittsangen til Pia sine kommunist-venninner, da.
Nemlig ‘Across the Universe’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han hadde ikke bare fjollet seg til ved å farge håret.
Han hadde også tatt med seg noen store, oppblåsbare plast-klubber.
Som han liksom skulle slåss mot meg med, da.
Og jeg ble fort full, for jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida.
Og jeg syntes at det var artig, med Laibach-konsert, da.
Så jeg begynte å slå på han med det lyse håret, i Army of Lovers, (eller en som ligna på han, ihvertfall), som stod litt foran oss, på Laiback-konserten, da.
Med den her oppblåsbare plastklubba til David Hjort, da.
Før jeg skjønte at jeg måtte prøve å oppføre meg litt mer normalt, da.
Så etter det her, så prøvde jeg å besinne meg litt da, mens jeg var på den her festivalen, da.
Men jeg hadde jo ikke vært på festival før, liksom.
Så jeg dreit meg nok litt ut, og tok av litt, den første kvelden der da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kristian fra Rimi Ryen, han dro meg med for å se et band som het Fantomas, husker jeg.
Men det bandet syntes jeg at bare spilte støy.
Så det var ikke sånn at jeg orka å høre ferdig den konserten, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Festivalens høydepunkt var Moby.
Han spratt rundt på scenen der mens han spilte sine kjente sanger, (husker jeg).
Og David Hjort ville se Man With No Name, (som han trodde at het Man Without a Name, sånn som jeg husker det, ihvertfall), men jeg husker ikke om vi rakk det.
Og jeg så på nettet nå at Saint Etienne var der, men jeg kan ikke huske at jeg fikk med meg de.
Men det var vel fler scener og sånn der, (mener jeg å huske).
Og vi var jo en hel gjeng, så jeg kunne vel ikke akkurat trumfe igjennom viljen min hele tida, heller.
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan det her var, da.
Men Roger fra Sagene og dem var jo der også.
Så det er mulig at de fortalte oss hvilke konserter som var bra og, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte også ned til Arvika sentrum, da vi våkna, den andre dagen, (husker jeg).
(Og vi kjørte vel innom McDonalds osv., mener jeg å huske).
Og det var kanskje ikke noe ‘sjakktrekk’, som de sier.
For da vi så kom tilbake igjen til festivalområdet, så var den eneste parkeringsplassen som var ledig, ved siden av noen skikkelig harry-e svensker som spurte om Sierra-en min var en Cosworth, husker jeg.
Og da vi gikk fra parkeringsplassen, så mente butikksjef Kristian fra Rimi Ryen at de harry svenskene nok kom til å tulle med bilen min.
(Eller noe sånt).
Så da dro jeg tilbake og henta bilen min igjen og spurte så vaktene om jeg kunne parkere Sierra-en liksom foran hovedinngangen, til festivalen der.
(Sånn at vaktene kunne følge med litt på bilen, da).
Og det fikk jeg lov til, da.
Utrolig nok.
Så arrangørene der var ikke så firkanta, da.
Så Sierra-en min stod liksom parkert i veikanten der, (eller noe sånt), like ved hovedinngangen til festivalområdet, da.
Den siste kvelden av festivalen, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som hele gjengen av oss.
Det vil si Linn Korneliusen, David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og jeg.
Gikk rundt i Arvika sentrum der.
(Altså antagelig den første dagen, da).
Så ble Kristian fra Rimi Ryen hengende litt etter oss andre, mens vi gikk rundt i Arvika der da, (husker jeg).
Og da vi andre spurte han om hva han hadde drevet med.
Så sa han Kristian fra Rimi Ryen at ei dame, som vi hadde gått forbi.
Som satt på en benk, (eller noe).
Ikke hadde hatt truse på seg, da.
Så han Kristian fra Rimi Ryen, han gikk og speida opp under skjørtene, til damene i Arvika sentrum, da.
Og han fant ei som var truseløs, som han kunne studere musa til, mens han gikk sakte forbi henne, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort ble også sur på Kristian fra Rimi Ryen, på den siste dagen av Arvikafestivalen, (var det vel).
For David Hjort mente at Kristian fra Rimi Ryen hadde prøvd seg på dama hans, (altså Linn Korneliussen), eller noe sånt.
Kristian fra Rimi Ryen hadde vel sagt det, at David Hjort ikke var noe snill, mot Linn Korneliussen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt full og kjøpte noen sånn karameller til 10 kroner, som jeg delte ut der.
Og ei jente smilte og ble glad.
Men hu hadde regulering, så da ga jeg opp å prøve å finne noe dame der.
Jeg fylte jo 30 år den sommeren, så jeg var nok antagelig en av de eldste der.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi dro på den her turen, så hadde jeg fulgt David Hjort sitt råd, om å kjøpe en billig sovepose, på Norsk Sengetøylager, (eller Jysk Sengetøylager, som David Hjort kalte det), på Carl Berner.
Men den soveposen var ikke så bra, da.
Så jeg lå liksom og halvfrøys og nesten kaldsvettet i flere timer, (den siste natten der), da.
(For det regna vel og, vel).
Mens jeg mener at jeg overhørte at David Hjort og Roger fra Sagene, dreiv og prata sammen, rett utafor teltet mitt.
(Hvis jeg ikke hørte helt feil, da).
Av en eller annen grunn.
Og dagen etter, så fikk David Hjort dama si, Linn Korneliussen, til å sitte foran i bilen, ved siden av meg, mens vi kjørte tilbake til Norge igjen, da.
Men jeg husker at Linn Korneliussen klagde, fordi at jeg lukta vondt, da.
For jeg hadde vel ikke fått dusja, på festival-campingen der.
For dette var bare en to-dagers-festival, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Så jeg tror ikke at de hadde investert så mye i dusjer osv. der.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at før vi kom over grensa til Norge igjen.
Så kjøpte David Hjort og Linn Korneliussen masse store pakker med frosne kyllingvinger osv., i en svensk matbutikk, da.
Og da de skulle betale så hadde de ikke nok penger.
Så jeg måtte betale med Visakortet mitt, da.
(Hvis det ikke var med Mastercard-et mitt, da).
Og de pengene, (pluss flere til, (tilsammen rundt 3-4.000 vel), som David Hjort lånte av meg, på den her tida), de fikk jeg aldri tilbake, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kjørte på veien tilbake til Oslo.
(Etter at vi hadde kommet oss over grensa, fra Sverige).
Så hadde jeg satt på en CD, (som jeg hadde konvertert fra mp3 og brent, på PC-en min), med forskjellige sanger, på bilstereoen, da.
Og da en sang med Warlocks dukka opp, på den CD-en.
Så sa han Kristian fra Rimi Ryen, at de kara, som spilte i Warlocks de hadde han vokst opp sammen med, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.