johncons

Stikkord: Kristian Kvehaugen

  • Fler bilder fra Liverpool

    PIC_0245

    PIC_0246

    PS.

    Man kan se at jeg ser litt sliten ut, og har litt sånn dobbelthake.

    Men det er ikke lett for meg, å trene så effektivt, (og bli kvitt dobbelthake, osv.), for jeg har et dårlig kne.

    Og legene i Norge, og Rimi, lot ikke kneet mitt få bli ordentlig bra, etter min kneoperasjon, på Aker Sykehus, i 1996.

    Kristian Kvehaugen, butikksjef på Rimi Bjørndal, la så mye press på meg, om at jeg måtte jobbe, mens jeg var sykmeldt.

    Og om at jeg måtte jobbe på gulvet, før kneet var bra nok til å gå mye på.

    Og han la også så mye press på meg, at jeg skulka unna mange av fysioterapaut-timene.

    (Som var for å få kneet bra, etter operasjonen).

    For han ble så sur i trynet, han Kristian Kvehaugen, når jeg sa at jeg skulle til fysioterapaut-timer, den og den dagen.

    (Og han har visst blitt kalt ‘slavekapteinen Kristian’, (bare for å advare), husker jeg at noen skrev på bloggen).

    Så den kneskaden min, den har aldri blitt ordentlig leget.

    Og den har også blitt slått opp, på trening sammen med IT Akademiet, (ledet av Espen Tokerud), på begynnelsen av 2000-tallet vel.

    Og da ville ikke legene fikse det igjen.

    Det var fastlegen min hos Bentsebrugata Legesenter, som flytta bort, fra nettopp Bentsebrugata, på begynnelsen av 2000-tallet vel.

    Men men.

    Så jeg har ikke klart å få helsevesenet i Norge, og arbeidslivet i Norge, til å holde meg i bra stand, dessverre.

    Derfor lider jeg nok litt under det nå, og klarer ikke å yte mitt beste fysisk, pga. dårlig kne.

    Så jeg må være forsiktig, og kan ikke bære og løpe for mye, for eksempel.

    (Ettersom jeg har forstått det).

    Og når jeg går, så må jeg være veldig fokusert, på at jeg ikke vrir det venstre beinet, (siden det venstre kneet er ustabilt), og havner i en ‘haug’, på bakken, og ødelegger mer inni kneet der.

    Så helsevesenet i Norge, er ‘ræva’, (de har ihverfall vært det mot meg).

    Og arbeidslivet i Norge er ‘ræva’, (de har ihvertfall vært det mot meg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg var sjeleglad, for et år eller to siden, da britene lagde en gullfylling, i en jeksel jeg har.

    (Hvor den ‘norske’ fyllingen, (laget av onkelen min, som er tannlege i Ås, Runar Mogan Olsen), hadde falt ut).

    For nå har jeg fått en ordentlig gullfylling, som det går an å tygge med, (uten at den løsner).

    (Som ‘rock and roll’-tannlegen i Walton, satt inn).

    Så det var ikke dårlig.

    (Hvis det ikke er noe tull med det gullet de brukte da.

    ‘Scouserne’ skal jo alltid være så morsomme, og er ‘barnslige’, ifølge Marianne Høksås, min tidligere Team Leader, på Arvato.

    Så hvem vet om de tuller fælt med meg.

    Men men).

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post, til Thomas Kvehaugen, som driver og sender spam







    Gmail – (no subject)







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    (no subject)




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 3, 2010 at 9:44 PM





    To:

    Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com>



    Hei Thomas,

    du driver og sender spam:

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    PS.
    Jobber du i Rema enda?
    Dem svarer ikke på e-poster jeg har sendt dem.
    Men men.
    Er det forresten sant, at faren din blir kalt 'Slavekapteinen Kristian', som jeg har sett noen hos Helly Hansen i Moss, har søkt på, på tracking-cookie programmet, på bloggen min.

    On Sun, Oct 3, 2010 at 7:45 PM, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote:





  • Det er litt under beltestedet kanskje, men hver dag, (mer eller mindre), så kan jeg se det, at noen søker på, om Stein Erik Hagen er homofil

    stein erik hagen homofil

    PS.

    Jeg har jo skrevet ganske mye om Stein Erik Hagen, på bloggen, tidligere.

    Siden jeg jo jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.

    Uten at jeg engang pratet med Stein Erik Hagen engang.

    For Rimi/Hakon Gruppen, (nå ICA), er jo et veldig stort firma.

    Jeg var butikksjef der, i fire år.

    Men da var jeg bare en av ca. 500 butikksjefer, i Rimi.

    Så jeg fikk aldri engang hilse på Rimi-Hagen.

    For det var så mange sjefer og direktører, mellom meg og Rimi Hagen da.

    Over meg, så var det distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører, og kjede-direktører, og det som var.

    Så det var kanskje 5-6 nivåer, i organisasjonen til Rimi, mellom meg og Rimi-Hagen.

    Så det blir kanskje som forskjellen mellom en fotsoldat og en general.

    Noe sånt.

    Men jeg fikk jo et signert brev, fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant en prestisjefull konkurranse, kalt ‘Rimi Gullårer’.

    Men det er også alt jeg har hatt med Rimi-Hagen å gjøre.

    Men jeg husker det, at min sjef, daværende butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998), han trodde det, at Rimi-Hagen var homo.

    Etter å ha hilst på Rimi-Hagen, på Rimi-tur, uten å få svar.

    Så da var Kvehaugen arg, etter den turen, (for han hadde jobba mange år i Rimi).

    Og sa at han trodde at Rimi-Hagen var homo.

    Så spurte jeg om hvorfor han trodde det, (for jeg hadde ikke hørt det ryktet før).

    Så svarte Kvehaugen, at ‘ser du ikke hvordan han gliser når han er i avisa da’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og en gang, som jeg ringte Rimi’s hovedkontor.

    Angående parkeringsplass, til bilen jeg kjøpte i 1998, (en Ford Sierra, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så sa ei kontordame, (som hadde med Rimi-leilighetene å gjøre), at ‘Stein Erik har lovt bort to parkeringsplasser til (to guttenavn)’.

    Så jeg har hørt det ryktet, fra Kristian Kvehaugen.

    Og det var også litt rart, det med de parkeringsplassene, i kjelleren, til Rimi leilighet-bygningen, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen, syntes jeg.

    Og jeg har forresten også lest det, i Natt og Dag, (som jeg pleide å lese, for jeg prøvde å finne noen kule steder jeg kunne sjekke damer i Oslo).

    I rykte-spalten da.

    At Rimi-Hagen visstnok holdt to unge menn med bil og leilighet, i Oslo Sentrum.

    Og enda en ting forresten.

    Da jeg jobba på OBS Triaden, (der jobba jeg fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så jobba sønnen av en Nille-grunder der.

    (Det var kanskje litt spesielt da, at han ikke jobba i Nille selv, men hos en konkurrent vel, OBS Triaden da?).

    En med lyst hår og briller vel.

    Og han sa det, at han hadde jobbet i et gartnerfirma, som ekstrajobb.

    Mens han gikk på skole, tror jeg.

    Og da, så hadde firmaet i oppdrag, å stelle hagen, til Rimi-Hagen.

    Og plutselig, så hadde visst Rimi-Hagen kommet ut av villaen sin, (i Holmenkollen da), og gitt han en tusenlapp.

    Fortalte han kollegaen min, på OBS Triaden, meg og de andre, som satt på pauserommet der, og som hadde spisepause samtidig med han.

    For OBS Triaden, (også kjent under det tidligere navnet Matland), det var en av Norges største matbutikker, (ihvertfall en av de 10-20 største kanskje), så man hadde sjelden spisepause aleine der, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men jeg vet ikke om det ryktet er sant da.

    (Det om at Rimi-Hagen er homo).

    Det kan jeg ikke vite, dessverre.

    Så det vil jeg ikke spekulere om.

    Men, jeg har jo øyer i hue mitt.

    Så jeg ser jo det, at hver dag, (må jeg vel si, uten at jeg har laget noen statistikk, om dette).

    Så er det noen søker på ‘Stein Erik Hagen homofil’ da.

    På Google, i Norge.

    Som jeg kan se på tracking-coockie programmet, på bloggen da.

    Så sånn er det.

    Så kanskje Rimi Hagen burde avkrefte disse ryktene i media.

    Eller det er vel hans egen sak.

    Men jeg har jo skrevet en del om Rimi, så da svekker vel ihvertfall ikke disse søkene, det han Kristian Kvehaugen mente, at Rimi Hagen nok var homo da.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen hos et firma i Moss, søker om ‘Kjenner Erik Ribsskog slavekapteinen Kristian’. Er det Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen det menes da?

    slavekapteinen kristian

    PS.

    I såfall, så kan jeg si det som det er, at jeg jobba to og et halvt år, som assistent, for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Jeg måtte gjøre alt det tyngste kroppsarbeidet, (legge opp alle kjølevarene, spre ca. 20 bur, to ganger i uka, pluss ta alle bestillingene og ta tippinga og tippeoppgjøret osv.), for Kvehaugen var alkoholiker, må man vel si, (det var ihvertfall det Thomas Sæter sa, (mener jeg det var), og Kvehaugen kjøpte også tre store øl, 0.7 liter Ringnes, (såkalte ‘alkisbomber’ blant personalet på Rimi Bjørndal), hver dag).

    (Eller hva det kom av, at han var så ‘slavedriver’).

    Så jeg var jo skikkelig overarbeida, allerede da jeg begynte som butikksjef, i 1998.

    Men men.

    Det er visst ikke uvanlig, at butikksjefer sliter ut assistenter, i dagligvarebransjen.

    En av mine assistenter, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, (som jeg hadde mye konflikter med, for jeg hadde han i strupen fra dag 1, må jeg vel si), han fortalte en historie, om at ingen Rimi-ledere ønsket å være butikksjef, på Rimi Ammerud, som var den nærmeste Rimi-en vel, fra Kalbakken, hvor vi jobba.

    Og det var fordi, sa han, at Rema Ammerud, var rett over veien.

    Og han butikksjefen, på Rema Ammerud, han hadde visst slitt ut tre assistenter, på to år, eller noe, sa Prestegarden.

    (Det her må vært rundt vinteren 2001, mener jeg, som han Prestegarden sa dette, vil jeg tippe på.

    Noe sånt

    Jeg jobbet der jo bare fra oktober år 2000, til mai 2001, mener jeg det var, så).

    Så rovdrift på assistenter, det er nok et problem i dagligvarehandelen, (som jeg også ble utsatt for da).

    Det var greiere, sånn sett, da hun Elisabeth Falkenberg, var sjefen min på Rimi Nylænde.

    Eller, jeg ble vel utnytta der og, for jeg husker jeg ble så stressa av alt arbeidspresset, som assistent, så jeg måtte slutte å gå med armbåndsur, for jeg ble stressa bare jeg så på klokka.

    (Dette her var vel i 1995, kan jeg tenke meg).

    Men av Falkenberg, så lærte jeg ihvertfall en del.

    Mens på Rimi Bjørndal, så lærte jeg bare tippeoppgjøret, må jeg vel si, på de to og et halvt årene, som jeg jobbet der.

    Jeg lærte ikke om brutto/svinn, eller lønninger, (ikke noe særlig ihvertfall, det var bare noen ‘krampetrekninger’ helt på slutten der).

    Så det merka jeg, da jeg begynte som butikksjef, at jeg mangla litt lærdom, som butikksjefer burde kunne.

    Siden jeg ikke hadde fått noe ‘butikksjef-opplæring’, nesten i det hele tatt, av Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

    Jeg hadde bare slava rundt i to og et halvt år der, må jeg vel si.

    Kvehaugen maste og klagde, så jeg begynte å jobbe der, før jeg hadde kasta krykkene, etter en korsbåndoperasjon, som jeg hadde i kneet, på Aker Sykehus, noen uker før.

    Så da satt jeg i kassa mye gratis da.

    For jeg var egentlig sykemeldt.

    Men jeg ville hjelpe til da, siden Kvehaugen klagde sånn, når jeg var innom, for å se på butikken osv.

    Det var Anne Katrine Skodvin, distriktsjef i Rimi, som sendte meg dit.

    Når jeg bare var innom, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt.

    Så jeg må si at jeg ble veldig utnytta i Rimi.

    Jeg var jo i toppform, (som en idrettsutøver nesten), for jeg kom rett fra et tøft år i infanteriet, da jeg begynte i Rimi.

    Men rundt den tida jeg slutta i Rimi, så var jeg var et vrak nesten, på det værste, pga. overarbeid da.

    Men dette var det også om i avisene, på 90-tallet.

    At Rimi-assistenter var underbetalte og hadde for mange arbeidsoppgaver.

    Det husker jeg stod på førstesidene av avisene en gang jeg var innom Rimi Nylænde, mens jeg jobbet på Rimi Bjørndal, mens hun Monica, som var butikksjef på Rimi Nylænde, før meg, avløste pauser i kassa, husker jeg.

    Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig med militæret, så jeg fikk ikke meg noen annen jobb, på den tiden.

    Så derfor begynte jeg i Rimi, som var plan C, etter datajobb og kontorjobb.

    Men men.

    Men jeg ble ihvertfall butikksjef til slutt, (etter ca. fem år vel).

    Og nå har jeg ihvertfall ledererfaring da.

    Jeg har jo også en grad i IT, så jeg burde vel klare meg, regner jeg med.

    Hvis ikke politiet, eller noen, tuller med meg da, sånn som jeg synes det virker litt som noen ganger.

    Jeg vet ærlig talt ikke hva som foregår siden jeg har så mye motgang.

    Jeg har jo en grad i IT og ledererfaring, og det som er.

    Så jeg burde jo få meg en million-jobb, eller noe.

    Men jeg er jo flyktning fra Norge så.

    Så det er jo det som er hovedproblemet da.

    Som jeg prøver å få rettighetene mine i forbindelse med, i Norge og her i England.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg var også sånn, at jeg gjorde ting ordentlig og grundig.

    En gang fikk jeg i jobb, å legge noen kjøttvarer oppi en ny, brukt kjøledisk.

    Og jeg var vant til, at butikken skulle se ordentlig ut.

    Så jeg begynte da å prøve å få fjerne gamle klistremerke-rester osv., fra den kjøledisken da.

    For at butikken ikke skulle se for ‘harry’ ut.

    Men da husker jeg, at jeg overhørte at Kvehaugen klagde til min assistent-kollega, Irene Ottesen, (som han lærte opp mer, til å ta lønninger og jobbintervjuer osv.), om at andre ville bare ha slengt oppi kjøttvarene i disken, og ferdig med det.

    (Så de mine to lederkolleger der, de stod og så på meg, mens jeg jobba.

    Og prata om meg, og hvordan jeg jobba da, og dreiv og dømte meg opp og ned da.

    Så det var en litt ekkel følelse, husker jeg, fra hvordan Kvehaugen og Ottesen oppførte seg, og fra hvordan dem prata om meg, bak ryggen min.

    For Ottesen, hun var jo assisterende butikksjef, sånn som meg.

    Så hun var jo ikke min overordnede, (ihvertfall ikke sånn som jeg kan skjønne det).

    Så Kvehaugen skulle vel ikke ha pratet om meg, til min kollega, som jeg var lik i rang med.

    Det var vel egentlig trakassering/mobbing av meg, må jeg vel nesten si da.

    Når jeg tenker tilbake på den episoden.

    Dette var vel en lille julaften.

    Antagelig i 1996.

    Men men).

    Jeg var en som beholdt oversikten og gjorde ting ordentlig, og tenkte på helheten i butikken.

    Jeg tenkte hele tiden på butikken, fra kundens synspunkt.

    Så da kræsja jeg kanskje med Kvehaugen, som bare tenkte på å få gjort unna ting kjapt.

    Så det funka dårlig der, mellom meg og Kvehaugen og Irene Ottesen.

    Så det ble et ork, å jobbe som leder der, syntes jeg.

    Så jeg ble enig med Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg tok alle seinvaktene.

    (Så slapp jeg å se dem mer enn en time, mellom klokken 13 og 14).

    Men Irene Ottesen gikk tilbake på det her da.

    Og sa at hu trengte en seinvakt i uka, eller noe, for å sove ut da.

    Så det med at jeg hadde alle seinvaktene, den avtalen, den gikk litt sånn i rykk og napp, etter lunene til Irene Ottesen da, må jeg vel si.

    Men så slutta hu, for å bli assistent på Rimi Mortensrud.

    Og da var jeg kjempeglad, for å slippe de nykkene hennes.

    Som kollega.

    Så da var jeg fornøyd, med at vi bare var to ledere der.

    (Enda det var en av de største butikkene i distriktet).

    Men jeg merka det seinere, at da ble det for mye jobbing for meg.

    Ei fra Ski, (som var litt rund, eller svær), og som het Merete vel.

    Hu tok over etter Irene Ottesen.

    Men det var først et halvt år etter, eller noe.

    Og da ble de sure, fordi jeg ga tørrvarebestillingene til henne.

    Enda jeg hadde kjempemye fra før.

    Så det var mest sånn, at Ottesen og Kvehaugen og hu Merethe, gikk og ‘dassa’ litt.

    Også gjorde jeg det tyngste arbeidet.

    Hvis man setter det på spissen, hvordan det var for meg å jobbe som assistent, på Rimi Bjørdal, så kan man kanskje si at det var sånn, mener jeg.

    Men men, det er mulig at andre har andre meninger.

    Men det er ihvertfall sånn det virka litt for meg, innimellom der.

    (Dem tok også mange røykepauser og sånn, som ikke jeg gjorde.

    For jeg hadde slutta å røyke, mens jeg jobba på Rimi Nylænde, et par år tidligere, på 90-tallet.

    Og de var jo to ledere, på tidligvaktene.

    Og de vaktene, de var roligere, enn kveldsvaktene da.

    Men men.

    Så jeg hadde nok klart den tyngste jobben, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assistent der, vil jeg si.

    Men men).

    Selv om de andre også kunne jobbe bra, jeg må innrømme det.

    (F.eks. så var vel både Kvehaugen og Ottesen flinke til å legge opp frukta kjapt.

    Men jeg vet ikke om de kanskje skulka unna litt med rulleringa?

    Hvem vet).

    Men det var litt mye arbeid for meg, på Rimi Bjørndal, som assistent, må jeg vel si.

    Og når bussene også streika(!), våren og sommeren 1998.

    Så ble det jo en time omtrent, å gå til jobben, fra Mortensrud.

    Og også nesten en time, om kvelden.

    Ihvertfall mer enn en halvtime.

    Så før jeg skulle ha sommerferie, sommeren 1998, så var jeg helt utslitt, husker jeg.

    Jeg var nok litt for motivert, så jeg stod på fælt da, for å holde hjulene igang, i butikken.

    Jeg tenkte sånn, at hvis jeg gjorde min del, så ble det lettere for de andre å gjøre sin del da.

    Sånn at vi ikke mista kontrollen på butikken.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om dette er annonsen for den bilen jeg kjøpte, like etter at jeg ble butikksjef, i 1998? Hm

    var dette bilen jeg kjøpte

    PS.

    Sånn her ca., så den bilen ut.

    (Bortsett fra at den ikke var like mye ‘styla’, som den på bildet.

    Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt ‘plain’ da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.

    Men men).

    Her er mer om dette:

    934728_1

    PS 2.

    Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.

    (Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.

    (Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.

    Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

    Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).

    Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.

    Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.

    (Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).

    Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.

    Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).

    Så jeg var litt daff og sliten da.

    Men dette var fridagen min da.

    Så det var vel en fredag, mener jeg.

    (Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).

    Men jeg var litt overarbeida, allerede da.

    Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.

    (Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.

    Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.

    Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.

    Men men).

    Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.

    Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.

    Jeg fikk bare med fire gamle.

    Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.

    (For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.

    Men men.

    Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).

    Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.

    Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.

    Dum som jeg var, må man vel kanskje si.

    Men men).

    Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.

    Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.

    Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av ‘mekken’-linja der da.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel det.

    Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.

    Og det ble ofte innbrudd i bilen også.

    Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.

    Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.

    Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.

    Men men.

    Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.

    Etter at jeg kjøpte den.

    Og da mener jeg at jeg hørte et ‘dunk’, mens jeg var inne hos søstera mi.

    Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.

    Når vi gikk ut for å se på bilen.

    Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.

    Men det var vel litt spesielt.

    Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).

    Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.

    (Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).

    Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.

    (Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.

    Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.

    Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.

    Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.

    Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.

    Men men).

    Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.

    For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Global Knowledge Network







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Kursbevis







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Påminnelse/Fwd: Kursbevis




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Aug 3, 2010 at 12:07 PM





    To:

    "NO Info (Global Knowledge)" <info@globalknowledge.no>



    Ok,

    dere het Global Knowledge Network, i 1998..
    Dere holdt til på Skullerud.
    Jeg var i en blindvei, i min karriære, i en jobb som assisterende butikksjef, på Rimi.

    Men det var mange datajobber ledige pga. y2k-problemer osv.
    Eller innbilte problemer eventuelt.
    Så jeg fikk låne noen penger av min mor, Karen Ribsskog, som da bodde i Drøbak, for å ta et kurs hos dere, (noe som bekjente Magne Winnem, som jobbet i IT akademiet, anbefalte meg, for å oppdatere mine IT-kunnskaper, (fra NHI), for å få meg jobb, å ta et kurs i Windows NT Server).

    Men da hadde jeg litt slagkraft, i Rimi, når jeg hadde det kurset fra Global Knowledge Network.
    Så da syntes jeg at jeg kunne spørre om jeg kunne bli butikksjef, uten å bli for skuffet, hvis distriktsjefen Skodvin sa nei.

    Men hun sa ja da, jeg hørte hun sa til butikksjef Kvehaugen at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen butikk.
    Men Kvehaugen hadde jo ikke lært meg om lønn og svinn, eller noenting egentlig, de to og et halvt årene jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Jeg var bare som slave der, vil jeg si, det eneste hodearbeidet jeg gjorde, var å ta tippeoppgjøret, men da ble Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen potte sure, hvis det var noe feil, og jeg brukte mer enn en time, som det første jeg gjorde hver mandag kl. 13, da jeg begynte på seinvakta.

    Men det gikk som oftest greit, for jeg er ganske rask når det gjelder hodearbeid.
    Ellers var det min jobb, å ta omtrent alle bestillingene, og å legge opp alt av kjølevarer inkludert smør og ost, (som er den tyngste jobben i en Rimi-butikk), og å spre alle tørrvarene.

    Begge disse tingene gjorde jeg to ganger i uka.
    Pluss alle bestillingene, og jeg jobba i tillegg enten seint fredag eller hele lørdag.
    På en veldig travel butikk, som Rimi Bjørndal, så jeg var nok litt sliten, når jeg var på kurs hos dere.

    Og hadde veldig appetitt på mat, og lunchen var gratis, (siden kurset kosta 10.000 for fem dager), (jeg sa til Winnem at jeg ikke hadde råd til å betale mer enn 10.000, og plutselig dukka det opp et sånt kurs. Snålt kanskje?), så jeg spiste mye sånne slags baguetter osv., i lunchen hos dere i kantina på Skullerud, husker jeg.

    Men men.
    Har dere forresten e-post adressen til Prometric, var det jeg skulle spørre om.
    Er det Prometric som eier dere, eller hvordan henger det sammen?
    (Jeg bor i England skjønner du, som flyktning, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og ble forsøkt drept på min onkel sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/3 NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>

    Vi kan desverre ikke hjelpe deg.

    GKNO var ettablert i 2006. vi har deg ikke i vårt system, vi kan

    ikke se at du har deltatt på kurs hos oss så langt tilbake. Evenutelle vitnemål

    må du henvende deg til prometric for å få.

    Mvh

    Per Helge Devold

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 13. juli 2010 08:48

    To: NO Info (Global Knowledge)

    Subject: Påminnelse/Fwd: Kursbevis

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/14

    Subject: Kursbevis

    To: info@globalknowledge.no

    Hei,

    jeg

    var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av

    1998, var det vel.

    (Jeg

    jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i

    en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.

    Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få

    litt fortgang på karriæren min osv.

    Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.

    Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien

    min, for å være med på).

    For

    jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine

    Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet

    til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.

    Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med

    data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det

    gjaldt karriære i Rimi).

    Jeg

    overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet

    til England.

    Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en

    gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England

    igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås

    Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.

    Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.

    For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting,

    av en eller annen grunn.

    Min

    adresse i England er:

    Erik Ribsskog

    Flat

    3

    5

    Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2

    2AE

    Storbritannia

    På

    forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men

    jeg regner med at det er det samme firmaet(?)




    ___________________________________________________

    Global Knowledge Norway AS

    Tel; +47 22 95 66 00

    Org.nr; 988 943 355

    Registrert adresse; Postboks 6256 Etterstad, 0603 Oslo, Norge

    MERK

    Denne epost kan inneholde konfidensiell informasjon beregnet for bestemt mottager. Andre personer har ingen tillatelse til å distribuere, kopiere eller benytte dette i sin helhet, eller deler, uten Global Knowledges tillatelse.

    Om du har mottatt denne informasjonen feilaktig skal den og eventuelle vedlegg makuleres. I tillegg skal avsender informeres umiddelbart ved å besvare mailen.





  • Nevlunghavn har vært mye på bloggen i det siste, og nå skal jeg forklare hvor de forskjellige folka holdt til

    nevlunghavn på bloggen

    PS.

    I punkt A, så var det skipperhuset, som Aftenposten, sa var ‘lite’, men som egentlig var på 7-8 rom pluss kjøkken og bad og toalett nede, osv.

    Det var der bestemor Ingeborg Ribsskog og bestefar Johannes Ribsskog, bodde, fra ca. 1975 til året etter at Johannes døde ca., i 1985.

    (Så fra ca. 1986 til 1995, så bodde bestemor Ingeborg i Stavern).

    PS 2.

    Ved juletider, 1995, så fikk jeg lappen, (for jeg hadde ekstrajobb i Oslo).

    Så opererte jeg kneet, rundt påsketider 1996, ved Aker Sykehus.

    Så begynte jeg i ny jobb, på Rimi Bjørndal, (fra jobb på Rimi Nylænde).

    Men der var det masete, med lederkollegane Irene Ottesen og butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Så jeg ville dra bort i sommerferien, 1996.

    Jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce, på nyåret 1996, av Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    For 5.000, eller noe.

    Så jeg innredet den som campingbil, og kjørte nedover mot Larvik og danskeferja der.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg, (Borgheim).

    Og hu fortalte meg det, at bestemor Ingeborg hadde flytta tilbake til Nevlunghavn.

    (Til eldreboligen i punkt B).

    Og mora mi sa at bestemor Ingeborg ville at jeg skulle besøke henne.

    Jeg hadde jo sommerferie, så jeg kunne vel dra innom bestemor Ingeborg, (som jeg nesten ikke hadde prata med, siden 80-tallet), et par dager.

    Bestemor Ingeborg var vanskelig å være i hus med.

    Så jeg gikk på stranda og sånn.

    Og en av dagene traff jeg en representant fra min fars familie der faktisk.

    Det var onkel Håkon (Mogan Olsen), og hans kone, (min filletante), Tone (Løff Olsen), som jeg traff ved butikken på campingplassen.

    (For jeg jobba i butikk, og syntes butikker var artige).

    Og de hadde base, rundt punkt C, i et telt der da.

    Men ikke bare telt vel, men også fortelt.

    Og onkel Håkon inviterte meg til å ta en øl, eller hva det var, sammen med dem, i forteltet der da, ved punkt C.

    Så det var overraskelse, det var helt sikkert.

    Håkon og Tone bor jo i Havnehagen på Bergeråsen, som er rett ved Drammensfjorden.

    Så hva de skulle nede i Nevlunghavn, det veit jeg ikke, men dem pleide visst å dra dit hvert år, sa Håkon.

    Jeg husker da jeg og søstra mi var i Nevlunghavn, (i punkt A), mens vi bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Da syntes vi ikke stranda osv., var så gjevt, for vi hadde jo masse strender, i kort gåavstand, fra der vi bodde, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Så hva Håkon og Tone gjør i telt nede i Nevlunghavn hver sommer, det veit jeg ikke.

    Men det var overraskelse, det er helt sikkert.

    For da jeg bodde på Berger, så pleide Håkon og Tone å dra til Romania en sommer, og så til Danmark og Jylland, hver sommer, med en dansk familie, som de kjente.

    Sånn virka det for meg.

    Så de var omtrent de siste jeg hadde regna med at skulle dukke opp i Nevlunghavn.

    Men men.

    Noen ganger så kan man vel ikke skjønne alt.

    Bare for å prøve å ta litt forklaring.

    (Bedehuset, som jeg har skrevet om, det ligger da ovenfor punkt A der, i Blombakken.

    Og det var også i punkt A, at jeg fant de russiske kameraene på loftet, enten sommeren 1983 eller 1984).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at i Nevlunghavn, (på stranda ved punkt C der), så lå jeg en del i sola, (sommeren 1996).

    Enda jeg nettopp hadde operert kneet.

    (Fordi det var så mye mas på Rimi Bjørndal og hos bestemor Ingeborg.

    Så det var digg å slappe av på stranda).

    Men det var ikke så smart, kan man se nå.

    For da helet ikke det arret ordentlig.

    Så det er rødt enda.

    (Selv om dette var i 1996).

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    Photo 0520

  • En kunde på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), stoppet ransbølgen i Oslo, i 1999

    en kunde på rimi nylænde

    PS.

    Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.

    Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.

    Det er kanskje litt merkelig.

    Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.

    Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.

    Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.

    (Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).

    Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.

    (For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.

    Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.

    Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.

    Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).

    Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.

    (For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).

    Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.

    Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.

    Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.

    Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.

    For jeg vet hvordan det egentlig var.

    Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.

    Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.

    Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.

    Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om ransbølgen i oslo

    PS 3.

    I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.

    Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.

    Og et ran, på Rimi Langbølgen.

    Så Aftenposten har rota, mener jeg.

    PS 4.

    Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.

    Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.

    For jeg hadde ikke sett det i avisa.

    Og ingen hadde sagt fra til meg om det.

    Så sånn var det.

    Men det var ganske ofte ran der.

    Det var vel også et ran i år 2000.

    Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.

    Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.

    Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.

    Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.

    Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.

    Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.

    For å roe ned bemanningen.

    Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.

    Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.

    For han hadde gjeld osv.

    Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.

    Sånn var det ihvertfall for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Det var ranskurs og sånn hele tiden og.

    Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.

    Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.

    Så den vanen la jeg til meg da.

    Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.

    Så det var en tung tid for meg.

    Og moren min døde også i denne perioden.

    Og farmoren min døde vel også i denne perioden.

    Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.

    Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).

    Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.

    Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.

    For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.

    Elisabeth Falkenberg, het hun.

    (Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).

    Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.

    Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.

    Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.

    Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.

    For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.

    Sa Falkenberg.

    Men det var ikke noe som fristet meg.

    Sitte der hele dagen, foran en skjerm.

    Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.

    Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.

    Hvem nå de egentlig er.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.

    Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.

    For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.

    At jeg så på damer og jenter, i butikken.

    Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.

    Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.

    Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.

    Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.

    De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.

    Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.

    Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.

    Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.

    For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.

    Og kundene stjal også mindre da, var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Hvordan fant jeg ut at irc-bruker bjirn, kjente Stian Grunnaleite?

    Jo, for jeg tok en ‘whois’-kommando, på bjirn, (siden det har vært mye krøll med gjestene på #johncons).

    (Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?

    ‘Bjirn’ er vel ikke noe ordentlig ord?

    Men men).

    Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):



    03[22:35] * johncons-bot sets mode: +b *!1000@omglulzwtf.com
    03[22:35] * mormon_jesus was kicked by johncons-bot (Banned: jeg tror ikke du er en ribsskog som du påstår )

    Session Time: Tue May 25 00:00:00 2010
    02[01:36] * autoPass (~autoPass@53.89-10-27.nextgentel.com) Quit (Quit: autoPass )
    03[01:36] * Einstein2 sets mode: -b *!1000@omglulzwtf.com

    –
    01[02:48] bjirn is bjirn@padde.komplisert.net * bjirn
    01[02:48] bjirn on #johncons #norge
    01[02:48] bjirn using swiftco.wa.us.dal.net www.swiftco.net – Swift Communications

    01[02:48] bjirn End of /WHOIS list.
    –
    01[02:49] <@jc_away> er det du fra nesttun, ved bergen?
    03[02:49] * jc_away is now known as john_cons
    Session Close: Tue May 25 02:49:21 2010

    Session Start: Tue May 25 02:49:21 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:49] * Disconnected
    02[02:51] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:51:55 2010

    Session Start: Tue May 25 02:51:55 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:52] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:52:58 2010
    Session Start: Tue May 25 02:52:58 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:53] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:53:35 2010

    Session Start: Tue May 25 02:53:35 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:54:13 2010
    Session Start: Tue May 25 02:54:13 2010

    Session Ident: #johncons
    02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:54:52 2010
    Session Start: Tue May 25 02:54:52 2010
    Session Ident: #johncons

    02[02:55] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:55:30 2010
    Session Start: Tue May 25 02:55:30 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:56] * Attempting to rejoin channel #johncons

    Session Close: Tue May 25 02:56:31 2010





    PS.

    Og hvis jeg skrev inn ‘padde.komplisert.net’, i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:

    stian gunnaleite padde komplisert nett

    PS 2.

    Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.

    Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.

    Men men.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.

    Så blir jeg ‘killed’.

    Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.

    Det syntes jeg var skikkelig merkelig.

    Vi får se om jeg finner mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html

    PS 5.

    Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.

    Her er den linjen:

    [04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3

    PS 6.

    Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:

    må bruke bouncer for you til å chatte

    PS 7.

    Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.

    Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.

    Vi får se.

    PS 8.

    Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:

    stippeklubb i sopranos

    http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing

    PS 9.

    Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.

    Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.

    (Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).

    To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).

    De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.

    (De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.

    Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.

    (De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.

    Da var dem 9-10 år gamle kanskje.

    Hvem vet.

    Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.

    Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.

    Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.

    Men men).

    Noe sånt).

    Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.

    Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.

    Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.

    Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.

    Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.

    Kanskje han gikk første året på BI?

    Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.

    Mener jeg han ene av dem sa.

    (Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.

    Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.)

    Så det var litt spesielt.

    De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.

    De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.

    Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 10.

    De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.

    Var de egentlig ‘japanske/asiatiske’ taoister, lurer jeg på nå.

    Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.

    Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.

    Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.

    Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?

    For nudler er jo en asiatisk rett.

    Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).

    Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.

    Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).

    Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.

    Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.

    Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.

    Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.

    Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to ‘umulige’ gutta, tenker jeg nå.

    For å få hun Vanja til å hate meg.

    For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.

    Så satt jeg bare i kassa.

    For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.

    Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.

    For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.

    Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.

    Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.

    Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.

    Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.

    Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.

    Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.

    For jeg var egentlig sykmeldt.

    Men jeg kjeda meg hjemme.

    Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.

    (Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).

    Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.

    For de var så forfærdelige, sa de.

    Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.

    For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.

    Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.

    De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.

    Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.

    For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.

    Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne ‘rakkerunger’, som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.

    For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.

    Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.

    (1996 – 1998).

    Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.

    Man spiller jo en rolle på jobb.

    Man er ikke butikkleder som person.

    Det er en jobb og en rolle man har.

    Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.

    Eller hvis jeg var på byen, f.eks.

    Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.

    Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.

    Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.

    Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.

    Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.

    På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.

    Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.

    Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.

    Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.

    Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.

    Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.

    Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 11.

    De to gutta, på Rimi Bjørndal.

    De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.

    (Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).

    Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.

    Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.

    For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?

    De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.

    Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.

    Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).

    Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.

    Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.

    (Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.

    For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.

    Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.

    For det var mindre esker som veide mindre da.

    Jeg tenkte at det ble fornuftig.

    Men men).

    Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.

    For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    PS 12.

    Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.

    Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.

    (For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.

    De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.

    Etter en del tull, før det igjen det da).

    Hvis noen synes jeg var streng da.

    Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.

    Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.

    Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si sikkert.

    Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.

    Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.

    Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.

    Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.

    Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.

    Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.

    Noe sånt.

    Og jeg behandla ikke han afrikanske ‘rakkerunge-kunden’, noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.

    Men kanskje Axel var tøffere?

    Hva vet jeg.

    Axel var nesten umulig å få til å grine.

    Ikke det at jeg prøvde da.

    Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.

    Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.

    Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.

    Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.

    For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.

    Og da ble han litt roligere.

    Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.

    Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.

    Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.

    Det er nok ganske sikkert.

    Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.

    Og hun var vel enebarn, tror jeg.

    Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.

    Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.

    Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?

    Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.

    Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.

    Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.

    Hvis det er dette som foregår.

    Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.

    Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).

    Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.

    Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.

    Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.

    Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.

    For kassa hennes, pekte den andre veien.

    (Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).

    Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.

    Så jeg tok det som at hu flørta med meg.

    Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.

    (Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.

    Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.

    Men det ble visst litt feil.

    Men men.

    For hu ville nok ikke tenke på noe annet.

    Hu trengte å bruke tida til å lese da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det).

    Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.

    Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.

    (Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).

    Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.

    Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.

    Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.

    Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.

    Så jeg var ikke så høyt oppe.

    Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.

    For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den ‘speilvendte’ kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.

    Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).

    (Eller om det var kasse 1 og 2).

    Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.

    Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.

    Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    PS 13.

    Jeg tar reprise på PS 5:

    PS 5.

    Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.

    Her er den linjen:

    [04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3

    Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).

    Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble ‘SVSKilled’, som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).

    Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:

    en fra stavanger

    Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.

    Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.

    Vi får se.

    Jeg vil ikke si noe helt sikkert.

    Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.

    Så får jeg ta det derfra.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Oppdatering fra #johncons på irc



    01[20:54] brrr is ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no * ocoe
    01[20:54] brrr on #johncons
    01[20:54] brrr using serverbuffet.wa.us.dal.net www.serverbuffet.com – Bandwidth Bonanza!

    01[20:54] brrr End of /WHOIS list.
    –
    01[20:57] <@john_cons> er du fra oslo brrr
    01[20:57] <@john_cons> IP Address Country (Short) Country (Full) Flag Region City ISP Map

    01[20:57] <@john_cons> 84.215.32.125 NO NORWAY OSLO OSLO GET AS

    [20:57] <brrr> Jepp!
    01[20:59] <@john_cons> ok, kvifor er du her da
    01[20:59] <@john_cons> hvor i oslo forresten
    [20:59] <brrr> leste om kanalen på bloggen

    [20:59] <brrr> kan godt stikke hvis du vil

    03[21:03] * johncons-bot (15262@server7.bouncer4you.de) has joined #johncons
    03[21:03] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) has joined #johncons

    03[21:03] * ninja.hub.dal.net sets mode: +o johncons-bot
    03[21:04] * brrr was kicked by john_cons ((ja siden du sier det så) )
    03[21:06] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) has joined #johncons

    01[21:08] <@john_cons> jasså du gir deg ikke
    01[21:08] <@john_cons> hvor i oslo er du fra da brrr
    01[21:08] <@john_cons> og hvor har du nicket fra
    01[21:09] <@john_cons> og er det noe spes du lurte på?

    [21:09] <brrr> nicket er tilfeldig
    [21:09] <brrr> bor på østkanten
    01[21:09] <@john_cons> eller vil meddele på johncons-blogg
    [21:09] <brrr> lurer ikke på noe spesielt. Leste om kanalen på bloggen og tenkte det kanskje var noe liv

    01[21:09] <@john_cons> ok, jeg har også bodd på østkanten
    01[21:09] <@john_cons> hvor på østkanten bor du da
    01[21:10] <@john_cons> åja det er ikke noe vanlig chattekanal dette, dette er om johncons-blogg

    01[21:10] <@john_cons> for vanlig chatting, prøv f.eks. #Norge
    [21:10] <brrr> bor på hasle
    01[21:10] <@john_cons> men det skjønte du kanskje
    01[21:10] <@john_cons> ok der ja

    [21:10] <brrr> skjønte det
    01[21:11] <@john_cons> er det ikke der det er en rimi og en el-butikk i samme bygning?
    01[21:11] <@john_cons> ved en selvbetjent bensinstasjon

    01[21:11] <@john_cons> i grenseveien, eller noe?
    [21:11] <brrr> jo det stemmer vel
    01[21:11] <@john_cons> kjenner du hun liv som er butikksjef på den rimien eller
    [21:11] <brrr> nei dessverre

    01[21:11] <@john_cons> jeg pleide forresten å kjøpe burger noen ganger
    01[21:12] <@john_cons> hvis man kjører grenseveien kanskje 100 meter mot oslo sentrum
    01[21:12] <@john_cons> fra den el-butikken

    01[21:12] <@john_cons> så er det et gatekjøkken der, stemmer ikke det?
    [21:12] <brrr> jo det er riktig
    01[21:12] <@john_cons> de har vel ok burgere, har de ikke det?

    01[21:12] <@john_cons> jeg stoppa der noen ganger, på vei hjem fra jobben, og kjøpte burger
    [21:12] <brrr> har ikke prøvd. selger vel mest kebab
    01[21:13] <@john_cons> ok, hvis jeg kjøpte kebab så pleide jeg å kjøpe det på ila der

    01[21:13] <@john_cons> på hjørnet ved kiellands plass
    01[21:13] <@john_cons> drøy og ganske billig keban
    01[21:13] <@john_cons> kabab
    01[21:13] <@john_cons> drevet av en pakistaner vel

    01[21:13] <@john_cons> jeg varierte litt
    01[21:13] <@john_cons> noen ganger kebab og noen ganger burger
    01[21:13] <@john_cons> men det var kanskje litt dårlig parkeringsmuligheter på hasle der

    01[21:13] <@john_cons> ved det gatekjøkkenet
    01[21:14] <@john_cons> hvis ikke så var det kanskje dyre burgere
    01[21:14] <@john_cons> eller at de var trege
    01[21:14] <@john_cons> så jeg ble ikke noe stamkunde der akkurat

    01[21:14] <@john_cons> men det var vel sånn midt på treet sted, kanskje
    01[21:14] <@john_cons> noe sånt
    01[21:14] <@john_cons> men men
    01[21:14] <@john_cons> bare noe jeg kom på

    [21:14] <brrr> jo
    01[21:15] <@john_cons> jeg hadde så liten leilighet
    01[21:15] <@john_cons> jeg leide av rimi på st hanshaugen
    01[21:15] <@john_cons> så det var nesten ikke plass til å lage mat der

    01[21:15] <@john_cons> så derfor pleide jeg å kjøpe mat på vei hjem fra jobben
    01[21:15] <@john_cons> og da ble det ofte burger eller kebab da, f.eks.
    02[21:15] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) Quit (Quit: brrr )

    01[21:15] <@john_cons> ihvertfall den tida før jeg kjøpte nytt kjøleskap
    01[21:16] <@john_cons> for rimi, (en som het karl fredrik), ville ikke fikse det gamle kjøleskapet, da det ble ødelagt





    PS.

    Han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han har jeg hatt i bakhue litt, at han har gjort mye rart.

    F.eks. da jeg kjøpte meg en Toyota HiAce, i 1996, så besøkte han meg på St. Hanshaugen, og skulle vise meg en vei å kjøre til jobben.

    Og da sa han at jeg burde kjøre Grenseveien, og fylle bensin, ved Rimi Hasle der, på en ubetjent bensinstasjon.

    For der var det billigere bensin da.

    Men det var jo litt kjedelig å fylle bensin der.

    Da var det artigere med vanlige bensinstasjoner.

    Men mens jeg hadde HiAce-en, så fylte jeg bensin oftest der.

    Untatt mens jeg jobbet for Chinatown-Expressen, på søndager.

    Men men.

    Da ringte Winnem en gang, mens jeg var på jobb, sånn at jeg ble forsinket med en levering, husker jeg.

    Så jeg har hatt det i bakhue litt, den siste tida.

    At han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, kanskje har tulla litt med meg.

    At han er med i noe nettverk, eller noe, som kanskje har tulla med meg.

    Johanitterordenen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For etter den episoden, så syntes jeg at sjefene mine på Chinatown-Expressen, ble litt rare mot meg.

    Sommeren samme året, 1996, da jeg var på ferie i Løkken, i Danmark.

    Da ringte Winnem, (eller om jeg ringte), for jeg hadde en mobil, allerede i 1995, var det vel, som jeg kjøpte på Økern-senteret, eller noe, en Alcatel-mobil.

    Men men.

    Og da, så hadde jeg dårlig råd.

    Men, jeg ville til utlandet, for jeg trengte å komme meg litt bort fra Oslo, for det var så slitsomme lederkollegaer, på Rimi Bjørndal, dvs. Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen.

    Så jeg tenkte jeg skulle selge mobilen, i Danmark.

    (For å få noen penger å feste for, siden jeg først var på ferie.

    Og jeg hadde jo også personsøker, så det var ikke noen krise).

    Men hu dama i en bruktforretning, eller stampe-forretning, der.

    Hun var hyggelig den ene dagen, da jeg bare stakk innom.

    Så prata jeg med Winnem, om kvelden den dagen.

    Og sa at jeg kanskje skulle selge mobilen.

    Og dagen etter, så var hu dama uhøflig, og skreik vel, og nærmest jagde meg ut av butikken.

    Så kanskje Winnem er i noe nettverk som tuller med meg, og ringte hu dama i bruktforretningen i Danmark, f.eks., og sa dritt om meg?

    Noe vendetta-virksomhet?

    Hvem vet.

    Vi får se.