![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
slekten gjedde
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 14, 2010 at 8:11 PM | |
|
To: sol cecilie <alandria1@hotmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
slekten gjedde
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 14, 2010 at 8:11 PM | |
|
To: sol cecilie <alandria1@hotmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
slekten gjedde
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 14, 2010 at 6:38 AM | |
|
To: sol cecilie <alandria1@hotmail.com> | ||
| ||
Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).
Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).
Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.
(Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).
Men men.
Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.
Søstra mi var nok mer lydig.
Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.
Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.
Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.
På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.
Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.
Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.
Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.
Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.
Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.
Søstra mi ville kaste ballen.
(Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).
Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.
Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.
Noe sånt.
Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.
Men jeg så at ballen gikk mot Axel.
Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.
Så sånn var det.
Så klagde mora mi, hu var anspent.
Hu kvakk til.
Så sånn var det.
Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.
Som var en attpåklatt.
Og attpåtil nok en ‘lausunge’ med barnevakten.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.
Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.
Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.
For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.
Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.
Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.
Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.
Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.
Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.
(Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.
Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.
Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.
50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.
Kanskje som 200.000 idag?
Hvem vet.
Hm.)
Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en ‘jævel’.
Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.
Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.
Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.
Noe sånt.
Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.
Vi får se.
Hm.
PS 3.
Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.
Da ble jeg manipulert.
Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.
For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.
Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.
Da var Pia og mora mi hjemme.
Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.
Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.
For Axel, han skreik så mye om kveldene.
Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.
Dem gjorde det sjelden selv.
Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.
Så sånn var det.
Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.
Så jeg rulla på vogna da.
For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.
De sa bare ‘passe Axel’, men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.
For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.
Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.
Så sånn var det.
Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.
Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.
Frode Kølner osv. vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.
Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.
Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.
Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.
Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.
Bare at denne gangen, så var jeg sinna.
Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.
Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.
Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.
(For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)
For jeg visste ikke hvor mora mi var.
Så kom mora mi og åpna da.
Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.
Så løp hu ned til Axel da.
Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.
Hu hadde sett det hele.
Så hu kom ut også.
Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.
Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.
Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.
Vogna tippa sånn i ‘slow-motion’.
Men men.
Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.
For jeg var jo bare der hver fjerde helg.
Så jeg hadde ikke noen faste plikter.
Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.
(For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Men men.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009
|
MyHeritage Notification <notify2@myheritage.com> |
Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: eribsskog@gmail.com To: eribsskog@gmail.com | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.
Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).
Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.
Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.
Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men men.
Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.
Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.
De bare tar det som det kommer, liksom.
Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.
Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.
Bare noe jeg kom på.
Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.
Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.
Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.
Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.
Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.
Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.
Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.
Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.
Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.
Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg har skrevet om det på bloggen, da Haldis-familien og jeg, dro ned til Kristiansand, til bryllup i Haldis-familien, den samme helgen som Hillsborough-ulykken var, i 1989.
(Hvor Christell og Jan og Pia fortalte meg at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.
Dette fortalte de på fredagskvelden, på en restaurant, etter at vi hadde tatt toget til Kristiansand).
Og da var vi litt seint ute, fra Drammen.
For faren min og Haldis, hadde mye de skulle ordne da.
Og vi skulle ta toget, med sørlandsbanen, til Kristiansand da.
Og måtte vi ta taxi, den korte turen, fra Haldis-butikken, (eller vannsengbutikken), til togstasjonen i Drammen da.
Og da måtte NSB holde igjen toget, for Haldis og oss andre, i 5 minutter, fordi Haldis ringte da, fra en mobil i drosjen, tror jeg det var.
Så jeg lurer på om det er noe med Haldis.
Sa hun noe ‘mafian’-kodeord, som fikk NSB til å holde igjen sørlandsbanen i 5 minutter, i Drammen.
Eller kan alle ringe og få NSB til å gjøre dette.
Ikke vet jeg, men jeg lurer ihvertfall på dette, om det er noe med Haldis.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog