Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.
Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).
(Noe sånt).
Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).
(Enn å få barn selv).
Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.
(Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.
For å si det sånn).
Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.
Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.
At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).
(Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.
Mente Håkon).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.
(Har jeg seinere tenkt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):
Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).
Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.
(For å si det sånn).
Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).
(Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.
Noe sånt).
Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).
Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.
(Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).
Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).
Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.
De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.
Han har jeg nokså nylig blogget om.
For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).
Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
(Husker jeg).
Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.
(Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.
For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).
(Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.
Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).
Og hu døde, for noen år siden.
Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).
Såvidt meg bekjent).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.
B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.
Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:
Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Han sa (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at han hadde sett russere, nede på Høyen, som snakka i walkie talkie-er, og lot som at de fiska.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at disse russerne, dreiv og tulla, på Høyen (cirka en kilometer lenger nord).
Og at Vi Menn har tatt et illustrasjons-bilde, på feil strand.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Mer om mailen fra Nasjonalbiblioteket:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com> 22. mai 2024 kl. 13:14 Til: eribsskog@gmail.com –#Vennligst skriv svaret ditt over denne linjen #–
Vi bekrefter at din henvendelse “Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog” er mottatt. Vi har registrert denne med følgende saksnummer: 39476 Dersom din henvendelse er en klage til PFU, vil den bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og du vil få svar så snart som mulig. Hvis du har generelle synspunkter om mediene eller en publisering, anbefaler vi deg heller å ta kontakt med det aktuelle mediet. Ønsker du å legge til opplysninger i klagen, ber vi deg svare på denne e-postmeldingen ved å klikke på svar-knappen (reply) i e-postprogrammet ditt. Det er viktig at du beholder emne-linjen, slik at vi kan knytte kommentaren til den opprinnelige klagen din. Vennligst ta vare på saksnummeret, slik at vi kan hjelpe deg så raskt som mulig senere. Mvh PFU-sekretariatet Norsk Presseforbund Tlf. 22 40 50 40 www.presse.no
Se hvordan vi behandler opplysninger i personvernerklæringen. (https://presse.no/personvern/) Erik Ribsskog
16.05. 2024 11:53 via Email
Hei,
ok, den er grei.
Jeg mener å huske at dere sendte sånt i posten før.
Dere får bare sladde over puppe-bildene eventuelt, hvis det står noen rett ved siden av min grandonkel (og det bryter med noen regler).
Egmont sa at dette fantes på Flipp.
Men da måtte man visst ha Vipps.
Og en gang, som jeg var innom hos dere (på Solli Plass) for å drive med slektsforskning (etter at gamle Hoved-Deicman sendte meg opp til dere, da jeg prøvde å finne ut resultatet mitt, da jeg var med Rimi Munkelia, på Osloløpet, i 1993, mens jeg egentlig avtjente førstegangstjeneste i Elverum).
Så var det ei slags same-dame, på Kiwi Solli Plass like ved.
Og spurte meg, om jeg hadde Vipps (husker jeg).
(Hu ville kanskje at jeg skulle sende henne penger).
Og etter det igjen, så var det noen registrerte en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og de (hos Vipps) gidder ikke å rydde etter nett-trollene.
Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og der er det ingen som har hørt om Vipps (tørr jeg nesten å påstå).
Så jeg har trodd at det har mer eller mindre vært noe annerleders-land-greier for unger og mongoer, osv.
Så det har jeg tenkt på, at jeg har trengt å ha.
Men nå er det visst sånn, at enkelte, som Flipp/Egmont, kun godtar Vipps.
Så da må jeg mase på dere. NB Veiledningen
16.05. 2024 11:26 via System
Hei,
Vi sender kopi av artikkelen på e-post. Det koster ikke penger.
Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Sendt: torsdag 16. mai 2024 07:17 Til: NB.no <nb@nb.no> Kopi: biblioteket@hadsel.kommune.no; Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>; Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>; abo-vm@egmont.com; post <post@finkn.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>; post <post@finanstilsynet.no>; complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; anders.opdahl@amedia.no; gisle.torheim@amedia.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Post <post@forbrukerradet.no>; post@forbrukerombudet.no; post <post@forbrukertilsynet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; epost@nito.no; post@unio.no; skattsor@skatteetaten.no; Postmottak@fd.dep.no; POST@forsvarsombudet.no; post <post@opo1.no> Emne: Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Hei,
nå lurer jeg på Vi Menn, fra 16. oktober 1979 (nummer 42/1979) hvor min grandonkel Thorleif Zachariassen klager over russiske spioner, utafor der han bodde, på Sand, i Svelvik.
Jeg fant ikke det bladet på ‘Bokhylla’.
Har dere dette i et slags magasin, eller noe lignende.
———- Forwarded message ——— Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 22. okt. 2014 kl. 04:34 Subject: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog To: <biblioteket@hadsel.kommune.no> Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>, <nb@nb.no>
Hei,
jeg driver med slektsforskning osv., og har søkt litt, på den såkalte ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket.
Og jeg har der funnet ut, at det finnes tre avis-artikler, om min mor, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), oppe i Nordland.
Det er en artikkel, fra Lofotposten, fra 60-tallet, og to artikler, fra Vesteraalens avis, fra 2011.
(Se vedlegg).
Jeg har ikke så mye penger, til å reise, helt opp til Nord-Norge, for å finne disse artiklene, på micro-film, (som det vel heter).
(Jeg tror ikke at de har disse artiklene, på micro-film, på Nasjonalbiblioteket, her på Østlandet.
Og dessuten, så er de litt kjipe der, en afrikansk Securitas-vakt, er litt ekkel, synes jeg, og mobber meg, og sier at jeg må henge fra meg jakka, før jeg får gå opp trappa der.
Og den kan jo bli stjålet, for alt hva jeg vet.
Og når jeg klager, så begynner de å gnåle, om noen poletter, som det ikke står skilt om, ved garderobeskapene.
Så der er det fullt kaos, vil jeg si.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne prøve, å sende, til dere).
Hadde vært veldig bra hvis dere kunne scannet disse artiklene.
For jeg er litt nysgjerrig, på hva som har blitt skrevet, om min mor, oppi Nord-Norge der, (eller er det Hålogaland, som det heter, hvis det er snakk om både Lofoten og Vesterålen), da.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
Vedlagte filer
WP_20141021_088.jpg
Med vennlig hilsen Veiledningen Nasjonalbiblioteket
This email is sent from Spør Nasjonalbiblioteket in relationship to ticket #6784857.
Read our privacy policy’.
PS 6.
Det var også sånn, at min farmor ikke kjøpte puppe-blader, liksom.
(Min farfar var muligens en slags tøffelhelt.
Noe sånt).
Min farmor kjøpte bare blader som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad (og Donald/Fantomet).
Og min far kjøpte heller ikke Vi Menn (på 70-tallet).
(Selv om min far begynte å abonnere på Vi Menn, et stykke ut på 80-tallet (da jeg bodde i en firma-leilighet i Leirfaret, etter at min slekt sitt firma (Strømm Trevare) hadde solgt firma-leiligheten i Hellinga).
Og jeg fikk bladene i posten.
Siden at min far hadde blitt stjålet, av noen ‘møkka-folk’ (muligens skap-russere) som het Jan Snoghøj og Haldis Humblen (som var mor og sønn).
Som bodde ikke så langt unna (i Havnehagen 32) på Bergeråsen).
Min far var ikke fornøyd, med Vi Menn, hvor man bare fikk se litt pupper.
Min far kjøpte istedet Alle Menn og Aktuell Rapport osv., hvor man også fikk se sjølve kusa.
(For å si det sånn).
Så jeg har ikke sett denne Vi Menn-artikkelen (fra 1979) før i dag.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nå leste jeg artikkelen igjen.
Og det står, at min grandonkel Thorleif, en gang så en russisk spion, når han så ut av kjøkkenvinduet.
Og da må det nok ha vært på Sand.
For disse (Thorleif og dem) kunne ikke se helt bort til Høyen.
(Det kunne bare vi (min fars foreldre) oppe på Roksvolden.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at disse russerne, har vanka, både på Sand og Høyen, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, når det gjaldt han Thorleif, og min farmors lillesøster Ingeborg.
At jeg lurer på, om hu Ingeborg, var en del på besøk, hos min farmor.
(For jeg pleide å spise middag på Roksvold (hvor min slekt også hadde møbelfabrikk) etter skolen (siden at min mor bodde i Larvik).
Og da pleide det ganske ofte, å være sladre-kjærringer der.
Husker jeg).
Men han Thorleif kan jeg ikke huske å ha møtt.
Selv om min farmor noen ganger (utover på 80-tallet) ville nevne Thorleif (og Ingeborg) for meg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Bortsett fra min farfar.
(Som en gang nevnte at han hadde sett russiske spioner.
Nede på Høyen).
Så var det ingen som nevnte disse russiske spionene for meg.
Det var ikke sånn, at mine klassekamerater, nevnte disse russerne.
(For eksempel).
Jeg hadde jo bodd, i mange år (fra 1973 til 1979) hos min mor, i Larvik.
Så det er mulig at dette var noe de pleide å snakke om (på Sand/Berger/Bergeråsen) på 70-tallet (før Treholt-saken osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var forresten sånn (noe jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’).
At min fars bekjente Sylvia Thrane.
(Som bodde i en vei som heter Kollen.
På Nedre, på Bergeråsen).
Hu sa en gang (for min far ville at min lillesøster Pia og jeg, skulle besøke Sylvia, og se på TV hos henne, på lørdagskveldene).
Hu Sylvia sa, at hu hadde møtt en russisk spion, på en restaurant i Oslo, en gang.
Men det var ikke sånn, at Sylvia sa, at han russeren pleide å vanke, på Sand (eller Høyen).
Så det kan ha vært noen andre russere, som hu hadde møtt.
(For alt hva jeg veit).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som jeg blogget om overfor.
Så kunne vi på Roksvold (hvor min fars foreldre hadde hus og møbelfabrikk) se ned til Høyen.
Og sommeren 1986.
(Må det vel ha vært).
Så hang min klassekamerat Ulf Egil Havmo og jeg, i hagen til min farmor (husker jeg).
Og da kunne vi se ned til Høyen.
Og den sommeren, så var det sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.
De plukka jordbær, for Eknæs (på Høyen).
(Anette Eknæs gikk i samme klasse som dem.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og en gang, så dro min søster og stesøster med hu Anette Eknæs, og hang utafor min farmors hus en stund (og de var også utafor ‘min’ leilighet på Bergeråsen, en kveld).
Husker jeg.
Men Pia og Christell var ikke så ofte på Roksvold.
Så dette var vel den eneste gangen, at de hadde med venninner dit.
Før Pia flytta inn hos Ågot (våren/sommeren 1989).
Etter at Pia hadde rømt fra min far, Haldis og Christell (i Havnehagen 32).
Og bodd i hos meg i noen måneder (i Leirfaret 4B).
Og Pia bodde også hos Cecilie Hyde (og hennes mormor) litt (i Svelvik) vinteren 1989 (blant annet)).
Og Ulf og jeg, vi hadde tidligere plukka jordbær, for Sand gård.
Og de skulle jeg vel plukke mer for (mens jeg liksom passa på min yngre fetter Ove, ifølge ønske/ordre fra min far) seinere den samme sommeren (før jeg dro på språkreise til Weymouth (noe en Svelvik-kar, som jeg egentlig ikke kjente, ved navn Kenneth Sevland, dro meg med på, etter at vi hadde hatt samme valfag, nemlig sjakk/bordtennis, i åttende klasse)).
(Noe sånt).
Og Ulf hadde fått seg moped.
(Noe jeg ikke hadde hatt råd til (eller interesse for).
Jeg tenkte mest på, at jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og jeg var vant til å ha sykkel.
Men moped, skjønte jeg meg ikke helt på.
Min far hadde aldri hatt moped (kun biler) såvidt meg bekjent.
Noe sånt.
Og jeg hadde kjørt en del båt (for min onde stemor Haldis hadde en Askeladden-båt, som min far mente, at jeg kunne bruke).
Så det var ikke sånn, at jeg drømte om å ha moped.
For å si det sånn).
Og så kjeda Ulf og jeg oss.
Også foreslo jeg, at vi kunne kjøre en tur, ned til Høyen.
Forbi jordbæråkeren til Eknes.
(Som vi såvidt kunne se, fra hagen til min farmor).
For å se om vi kunne se Pia, Christell og Anette.
(Mens de plukka).
Og som sagt så gjort.
Ulf kjørte ned til Høyen.
Med meg bakpå mopeden.
Og vi møtte to voksne/middelaldrende karer (nede ved fjorden) som kom gående, med en kjempestor fisk.
Men om de var russere.
Det veit jeg ikke.
Jeg så aldri noen med walkie talkie, der nede.
Men det er mulig, at min farfar hadde en kikkert, et eller annet sted (sånn at han kunne følge litt).
(Det hadde ihvertfall min far (på Bergeråsen) på 70/80-tallet, husker jeg).
Selv om min farfar vel ikke hadde så mye løsøre.
Han hadde ikke bil.
(For eksempel).
Og da han døde, så fikk jeg (av min farmor) en gammel minnemynt (med bilde av Eidsvollbygningen på) som min farfar visst hadde funnet en gang (sa min farmor).
Men ellers, så tror jeg ikke, at min farfar, hadde så mange ting (annet enn klær og briller).
At min farfars slektninger i Holmsbu, nok hadde båt.
(Min farfar hadde både en bror (Ragnar) som var fisker.
Og også en fetter (Olaf Arnestø) som var fisker (og som vel eide sin fiskebåt).
Noe sånt).
Og det kan ha vært sånn, at når/hvis min farfar besøkte sine slektninger, i Holmsbu.
(Noe jeg tror at han må ha gjort, for eksempel sommeren 1980.
For når vi kom hjem fra onkel Runar (som er sosialist) sin bil-ferie-tur, til Jugoslavia.
Så hadde jeg bestilt, et quartz-armbåndsur, på postordre (som muligens den første på Sand/Berger/Bergeråsen).
Og da var det låst, på Roksvold.
Men det hadde jeg tatt høyde for.
For jeg hadde tatt med meg, noen inne-dør-nøkler, som lå i min fars leilighet, i Hellinga 7B (på Bergeråsen).
For kjellervinduene på Roksvold, stod alltid åpne (de var skrudd på feil vei, når det gjaldt et vindu, for at det skulle være lett å hive ved-avkapp fra møbelfabrikken, ned i kjelleren, på bolighuset).
Så jeg slapp meg ned i kjelleren der.
(Det lå en vedhaug der.
Så man falt ikke noe særlig hardt.
For å si det sånn).
Og så låste jeg opp døra, som var, øverst i den bratte kjeller-trappa.
(Dette var et sjeldent nøkkel-slag.
Det var ikke åtte-nøkkel (som var det vanligste) husker jeg).
Og så gikk jeg inn i stua.
Og på spisestue-bordet (var det vel) så lå klokka.
(Reima var alt for vid, husker jeg.
Så selv om jeg strammet reima så mye som mulig.
Så slang klokka (som hadde stoppeklokke og alarm osv.) fælt rundt armen min.
Sånn som jeg husker det).
Og så gikk jeg ned til ved fest/forsamlings-lokalet Snippen der.
For der hadde min farmors søstre Margit og Anne (som var tvillinger) hytte.
(Litt nedafor Snippen).
Og da var min farmor, på utedassen der (eller noe lignende).
(Husker jeg).
Men min farfar var ikke der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg lurer på om han kan ha vært på besøk, hos sine brødre, i Støa/Holmsbu.
Noe sånt).
Og så har han kanskje sett, disse russerne, nede på Høyen/Krok, når han har blitt henta, av sine fisker-slektninger (eller av sine ungkars-brødre (Gunnar og Otto Bergstø) som vel også hadde båt).
Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
Og som snart kommer på nettstedet mitt og, i en egen fil-utgave).
Så var det sånn, at da min fars lillebror Runar, (som er tannlege), fikk seg Mercedes Gelendewagen, (såkalt børs-traktor), vinteren 1980, (må det vel ha vært).
Så skulle min far kjøre opp til denne hytta, (som da het Birkebeinerhytta).
Og dette var som sagt om vinteren.
Og min far klarte ikke å kjøre helt opp.
Da han var nesten oppe, så begynte bilen å skli nedover, (som en slede).
Så bilen sklei bakover, ned hele bakken, (med halve slekta inni), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så jobba jeg, som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Fra 2001 til 2002).
Og mens jeg jobba der, så ville min lillesøster Pia, at jeg skulle ansatte vår yngre fetter Øistein, (onkel Runar sin yngste sønn).
Og han kom etterhvert kjørende, (fra Son), i en gammel Gelendewagen, da.
Og en gang, så var vel Sierra-en min, på verksted, (eller noe).
Og da spurte Øistein, om jeg ville sitte på, de få hundre meterne, bort til Vevelstad togstasjon.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Øistein visste, at jeg hadde sitti i den bilen, allerede før han ble født.
Og også sommeren 1980, så satt jeg i den bilen, nede i Jugoslavia, (husker jeg).
For Runar ville at slekta skulle dra dit, på sommerferie.
(Muligens fordi at han er raddis.
Noe sånt).
Og min far ville at jeg skulle bo litt, hos Runar og dem, (som bodde på en campingplass), der nede.
(Min far, min stemor Haldis, min stesøster Christell og jeg, leide en leilighet der.
For å si det sånn).
Og så skulle vi på dagstur, til Pula.
(Hvor Runar og de ville se et gammelt romersk sirkus.
Noe sånt).
Og da satt jeg på med Runar og dem, (i den Gelendewagen-bilen), fra Rovinj, (var det vel muligens), til Pula.
