johncons

Stikkord: Kundeservice

  • Serviceinnstilling

    Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.

    Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.

    Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.

    Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.

    Det er kanskje ikke så smart.

    Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.

    Men jeg tenkte nå på dette, da.

    At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.

    Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.

    For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.

    (Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).

    Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.

    (Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.

    Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.

    For å si det sånn.

    Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).

    Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.

    (Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).

    Og det samme med det, å fakke butikktyver.

    Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.

    (Noe sånt).

    Men det er vel heller ikke service-arbeid.

    Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.

    En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.

    Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).

    Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.

    Dette har jeg tenkt på, som gründer.

    Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.

    Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).

    Men hvor skal man sette grensen?

    Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?

    Dette kan man kanskje lure på.

    Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).

    Men hva som foregikk, inne i huene deres.

    Det er vanskelig for meg å si.

    Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.

    Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).

    Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.

    (På denne ferjeturen).

    Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.

    For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.

    (Istedet for at kundene fikk velge dette selv.

    Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.

    Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.

    For å si det sånn).

    Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.

    Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.

    At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.

    (I 1999, var det vel).

    At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).

    (Noe sånt).

    Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.

    Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).

    Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.

    (Sånn som det er, for eksempel, i England.

    På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).

    Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).

    Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.

    Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.

    (Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).

    Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).

    Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    brunette togdame tater

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html

  • Rema tar ikke kundeservice, på alvor, (vil jeg si). Hvis man sender til den eneste e-post-adressen, som står, på nettstedet deres, så blir man visst bare ignorert. Noe sånt

    rema ikke flinke

    https://www.rema.no/artikler/kontakter

  • Mer fra Norge

    Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.

    Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).

    Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).

    Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).

    Så hva det var.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).

    Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).

    Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.

    Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).

    (Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).

    Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.

    Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.

    (Må jeg si).

    Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).

    (Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).

    Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).

    Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).

    Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).

    Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.

    Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg kom til kassa.

    Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).

    (Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.

    Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).

    Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).

    Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).

    Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.

    (For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).

    Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.

    Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.

    For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.

    Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).

    På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).

    Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.

    (Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).

    Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.

    Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).

    Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).

    Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.

    Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).

    Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).

    Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).

    Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.

    Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.

    Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.

    Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er noen som skriver, (på et debattforum), at de tuller med meg, på grunn av hvordan jeg gjorde jobben min, da jeg jobbet, for Arvato sin Microsoft-aktivering, (i Liverpool). Men det var bare en nødjobb, som jeg startet i, for å få penger til mat osv., i England. Og en av grunnene, til at jeg startet, en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft, er at mye var uklart der, angående kundeservice, osv.

    microsoft aktivering

    http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=76612.30;wap2

  • Mer fra Oslo og Bærum

    Nå var jeg, inne i Oslo, for å kjøpe mat.

    (For det er ikke så mange matbutikker, her på Høvik.

    Og når det kommer fremmedkulturelle, på vinduer og dører.

    Og de henger i gangen, osv.

    Så er det ‘digg’, å komme bort litt, (for eksempel ved å ta bussen, inn til Oslo), synes jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg dro, til St. Hanshaugen, for å handle.

    (For der har de, så mange forskjellige, mat-butikk-kjeder).

    Men jeg glemte det, at Rema St. Hanshaugen, stengte klokken ni, på lørdager.

    Men jeg fant, en Rema-butikk, som ligger, ikke så langt unna, det første treningsstudioet, som jeg pleide å gå på.

    (Nemlig Sentrum Treningsstudio.

    Som det het før.

    Her pleide jeg å trene, på søndager, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (fra 1996).

    Fram til jeg ble medlem av Sats Ila, på den tida, som jeg begynte, på HiO IU, (i 2002).

    For David Hjort, (fra Rimi), og hans kamerat Alex, (fra Rimi Sinsen), skulle visstnok begynne, å trene, på Sentrum Treningsstudio.

    Og jeg var ikke sikker på, om de syntes det, at jeg var så velkommen der, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg droppa jeg, å trene der).

    Og Rema Fredensborg, var åpen, til klokka 23, også på lørdager.

    (Det visste jeg, for det sjekka jeg, med min smart-telefon, en gang, for noen uker siden.

    Men da dro jeg heller på Rema Majorstua, siden at jeg ikke visste nøyaktig, hvor Rema Fredensborg lå.

    Men det gikk greit, å finne, den butikken, i dag, (lørdag kveld), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I kassa der, så var det ei brunette, vel.

    Men da jeg skulle betale, så dukka det opp, en pakistaner der, som snakka ‘svorsk’.

    Og han ødela, en pakke nudler, som jeg skulle kjøpe.

    (Det har jeg aldri sett før, (enda jeg har jobbet, som kassa-medarbeider, i matbutikker, i mange år).

    Men han ødela visst emballasjen, når han skulle scanne, da.

    Noe sånt).

    Og så, ba han meg, om å hente, en ny pakke.

    Jeg sa bare det, at jeg hadde noen hjemme og, så jeg klarte meg, med tre nuddel-pakker.

    Men da jeg jobbet i butikk, så ville vi sagt, at det, var dårlig kundeservice.

    Han pakistaneren, skulle selvfølgelig, ha ropt på en kollega.

    Og fått kollegaen, til å hente, en ny pakke nudler.

    Så denne dårlige kundeservicen, måtte jeg skrive om, på bloggen min, tenkte jeg.

    Makan.

    Men det er kanskje dette som menes, med multikultur.

    At ting som kundeservice, går tapt, i prosessen.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Språk og kundeservice

    Jeg har jo, ført opp ‘Varehandel’, som en, av mine nøkkel-ferdigheter, (på min CV).

    (Nøkkel-ferdigheter, (eller ‘key skills’), er noe jeg har lært om, i England.

    Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

    Og jeg kunne kanskje ha ført opp ‘Kundeservice’, som en annen, av mine nøkkelferdigheter.

    Og det samme, med ‘Språk’.

    Så noe av det, som jeg har hatt i bakhodet, i det siste, har vært dette med språk og kundeservice.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når man går inn, på en McDonalds-restaurant, (for å ta et eksempel), i England, så snakker de som jobber der, alltid engelsk, (vil jeg si).

    Mens når man går inn, på en McDonalds-restaurant, i Oslo.

    Så kan det hende, at den som betjener deg der, snakker for eksempel svensk eller engelsk, (istedet for norsk).

    (Jeg har opplevd begge deler, (både svensk og engelsk, som ‘McDonalds-kundeservice-språk’), i Oslo).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men så er det dette, med kundeservice.

    Jeg lærte, på handel og kontor, (hvor jeg gikk, fra 1986 til 1989), at: ‘Kunden har alltid rett’.

    Og det lærte jeg vel også, da jeg jobba, som butikkmedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (hvor de satt kundeservice høyt, sånn som jeg husker det), fra 1990 til 1992.

    (Og jeg har også lært mer om dette, på NHI og på CC Storkjøp og i Rimi, osv.).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg bodde i København, (hvor jeg bodde, fra mars til juli, i år).

    Så var jeg ganske ofte innom, på McDonalds, på Nørreport Torv, (het det vel).

    Og der jobbet det en nordmann, (husker jeg).

    Og han prøvde å prate dansk, (sånn som jeg husker det).

    (Men jeg klarte likevel, å høre, at han var norsk, husker jeg.

    Kanskje han forstod det, at jeg selv var norsk.

    Og derfor pratet norsk, (når han ekspederte meg).

    Det kan jo ha vært sånn.

    Hvem vet).

    Mens da jeg var på McDonalds, i Nedre Slottsgate, (blir det vel), tidligere denne uken.

    Så var det en svenske der, som pratet ‘veldig svensk’, (vil jeg si).

    (Han sa: ‘Blir det bra då’, (eller noe lignende, som jeg ikke er vant til, å høre, i Norge)).

    Så hvordan passer dette, med svensk og engelsk, som butikk-språk, i Norge?

    Kræsjer ikke dette litt, med kundeservicen?

    Dette må vel da i såfall, bare være en nødløsning, at man har svensk eller engelsk-språklige, i kassa, (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå har jo jeg også, jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.

    Og rundt årtusenskiftet, så var Rimi Norges største matvarekjede, (mener jeg å huske).

    Men nå er Rimi en av de minste kjedene, (må man vel si).

    (For de er nå klart slått, av både Kiwi, Rema og vel også Prix og muligens også Bunnpris.

    Noe sånt).

    Kan nedturen til Rimi skyldes.

    At de ‘plutselig’, (da Ica ble medeier), begynte å ‘fylle opp’ butikkene, med svensk-språklige ansatte?

    (Dette var bare noe, som jeg begynte å tenke på nå, mens jeg skriver denne bloggposten).

    Kan de norskspråkelige Rimi-kundene, ha begynt, å sky Rimi litt, ettersom at mange av de ansatte der, etterhvert ikke snakket norsk, (men istedet svensk).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.