johncons

Stikkord: Kunst

  • Jeg sendte en e-post til Høstutstillingen

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Søknad
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 31. desember 2023 kl. 15:59
    Til: post@hostutstillingen.no
    Hei,
    jeg er nemlig i slekt med min mors tremenning, den kjente kunstner Håkon Bleken (sønn av min morfars kusine Brynhild f. Ribsskog).
    Så jeg regner da med at mine eksperimentelle blekk-figurer (laget av kort-reiste/lokale materialer og blekk, i utlandet) er spesielt egnede, for å være med, på høstustillingen.
    Så jeg søker herved om plass for disse verkene.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Originalene ble stjålet, fra min hybel hos Axbo Slependen, vinteren 2015 (sammen med andre papirer, som var bilag til min arbeidssak mot Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign).
    Så disse verkene har også en historie.
    For å si det sånn.
    3 vedlegg
    høstutstillingen.png
    1174K
    denne også bra.png
    1982K
    fint kunstverk.png
    1870K
    PS.

    Her er vedleggene:








    PS 2.

    Nederst på det nederste vedlegget.

    Så står det passordet: ‘Liverpool 11’.

    (Noe sånt).

    Og det lurer jeg på om var min kollega Karianne Kynbråten sitt passord.

    For det tok noen dager før Arvato sin IT-avdeling, ga meg et log-in, som funka.

    Så jeg måtte bruke hu Karianne sitt log-in, i begynnelsen der (sommeren/høsten 2005).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om Karianne Kynbråten (fra Østlendingen 29. desember 2001):



    PS 4.

    Det at Karianne Kynbråten nevner Bin Laden, var litt rart.

    For som jeg har blogga om tidligere, så var det sånn, at en av Bin Ladens sønner, bodde kun noen få mil fra Liverpool, på den tida jeg jobba på Arvato.

    Og han sønnen til Bin Laden, ligna ganske mye, på vår Senior Team Leader Aidan Tippins.

    (Vil jeg si).

    Selv om det kan ha vært sånn, at det bare var en tilfeldighet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.
    For en del år siden, så sendte jeg om dette, til vår Arvato-kollega Katarina Scrimshaw f. Murie: (som bodde en stund på New Zealand, etter at hu slutta på Arvato):



    PS 6.

    Aidan Tippins er visst sosialist:



    PS 7.

    Det var forresten sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland (fra Bergen).

    Hu gjorde så mye vesen ut av, at jeg skulle ha klage-møte med han Aidan Tippins, om en forfremmelse (som jeg hadde blitt lovet, av Team Leader Line Slettvold, blant annet).

    Så det er derfor, at jeg stusser litt over dette.

    (For å si det sånn).

    Hu Vivian Steinsland var sånn salig/høytidelig/formell, liksom.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min yngre kusine Rahel (som er halvt sveitsisk-italiensk) har visst vært i Finnmark (hvor hennes mor Ellen kjøpte en hytte, for en del år siden, selv om vi ikke har slekt der) med en hel teatergruppe, fra Berlin



    https://www.facebook.com/rahel.savoldelli/posts/pfbid02i5xd6vFbZqDjcVkr7y5jrvPA19Et2PSUZy4HDkMYrpu5zSfELFuMSZNKX8g4js5ml

    PS.

    Siden at jeg har blitt ranet for arv, etter min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse).

    (Dette var egentlig min morsarv.

    Siden at min mor døde i 1999.

    Og min mormor døde ti år seinere, i 2009).

    Så mener jeg, at den hytta, til Rahel (som Ellen kjøpte) oppe i Finnmark, egentlig er min.

    (Siden at min mors slektninger, har stjålet mine ting (etter Ingeborg).

    For å si det sånn).

    Men prøv å forklar noe sånt, til ei sveitsisk kusine, som snakker mest tysk.

    Det er lettere sagt enn gjort.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor Ingeborg sa en gang (muligens rundt årtusenskiftet) at vi var en kunstner-slekt.

    (Det vil si min mors slekt.

    For å si det sånn).

    Men egentlig så var ikke min mors slekt en kunstner-slekt (vil jeg si).

    Jeg fikk ihvertfall nesten hakeslepp (og bakoversveis) da min mormor sa dette.

    (For jeg så på meg selv som karrieremenneske/dataøkonom/butikksjef, i næringslivet.

    For å si det sånn).

    Og min morfar Johannes var rådmann (i Hadsel kommune i Vesterålen) osv.

    Så det med kunstner-slekt, er mer eller mindre noe tull.

    (Må jeg si).

    De er muligens litt påvirket av Dørumsgaard-slekten.

    Min morfars mor (Helga) sitt pikenavn var Dørumsgaard.

    Og hu var søster av Romerike-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og min morfars fetter var Arne Dørumsgaard.

    (Som var en kjent komponist, sanger, oversetter og musikk-samler.

    For å si det sånn).

    Men Asbjørn Dørumsgaard var ikke bare dikter.

    Han var også politiker og redaktør.

    Og Arne Dørumsgaard var ikke bare komponist/sanger.

    Han var også samler (av musikk og bøker) og oversetter.

    Og han var også en slags ‘protest-kar’, som levde i selvpålagt eksil i Italia.

    For å protestere mot norske myndigheter sin behandling av opera-sangerinnen Kirsten Fløgstad.

    (Var det vel).

    Så min mormor tullet nok litt, når hu mente at vi var en kunstner-slekt.

    Det var kanskje for å unnskylde, at tante Ellen (og mine yngre søsken Pia og Axel) var litt vel glade i tjall.

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn, at min mormor tenkte på Rahel, som har gått på teaterskole i Berlin.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Finnmarkingene får det også til å se ut som, at tante Ellen, var en kunstner/skuespiller-type.

    Men det var noe hu dreiv med på fritiden.

    (Vil jeg si).

    Ellen jobba for det meste i restaurant-bransjen (vil jeg si).

    Da Pia og jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987 (på ordre fra vår far).

    Så var Ellen serveringsdame, på en lokal tennisklubb (i/ved Aesch).

    Men da gjorde Ellen et poeng av, at det var hu som hadde laget isteen, som hu serverte Pia og meg.

    (Husker jeg).

    Og rundt årtusenskiftet.

    Så var det sånn en gang.

    At Ellen og Axel (som da jobba som kokk/kjøkken-sjef) satt og prata om matlaging, i mange timer (på gården til min mors yngre bror Martin) husker jeg.

    Så Ellen har nok jobba, på en del restauranter, her og der.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så har hu også jobba en del (på fritiden osv.) med ‘mongoer’ (siden at hennes sønn Joakim var mongolid, som man sa før).

    Og så har hu lært de, å lage mer eller mindre flotte kunstverk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Det er mulig at min mormor ikke mente, at vi _bare_ var en kunstner-slekt.

    Det er mulig at hu mente, at vi var en slekt, som det fantes enkelte kunstnere/hobby-kunstnere i.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Min morfar drev visst med treskjærer-kunst.

    (Jeg fikk et av hans kunstverk (av min mor) etter hans død.

    For å si det sånn).

    Men hvor han dreiv med denne treskæringen sin.

    Det veit jeg ikke, må jeg innrømme.

    (Selv om jeg var på kanskje noe sånt som 50-100 besøk (for det meste på søndager) hos min mormor og morfar (i Nevlunghavn) på 70-tallet (dratt med av min mor, som bodde ikke så langt unna)).

    Selv om det antagelig nok må ha vært, i et av uthusene, at min morfar dreiv med på dette (som en slags forvokst Emil i Lønneberga-figur).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det var ikke sånn, at min morfar dro meg med i snikkerbua, og prøvde å få meg til å bli interessert i treskjæring-kunst.

    (For å si det sånn).

    Min morfar lærte meg sjakk (og kinasjakk) i TV-stua/salongen dems (i Nevlunghavn).

    Men noe snikkerbu, viste han meg ikke.

    (Muligens fordi at min farfar hadde snekkerverksted/møbelfabrikk.

    På Sand (i Svelvik).

    8-10 mil nord for Nevlunghavn.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan også ha vært sånn.

    At min morfar begynte med treskjærer-kunst, etter at jeg flytta til min far på Berger (høsten 1979).

    Og at det derfor aldri passet seg sånn, at han fikk visst meg, at han dreiv, med denne hobbyen.

    (Noe sånt).

    På cirka den samme tida, som min morfar døde (i 1985).

    Så kjøpte jeg meg en metall-detektor, på postordre.

    (En nokså billig en.

    Som postordre-varer som regel var (det var ikke så mange butikker på Berger, så det var sånn, at postordre-katalogene lå framme (hos min farmor) nesten som om det var et ukeblad eller en avis, eller noe lignende).

    Og så ble min lillesøster Pia og jeg bedt til Nevlunghavn (av min mormor) noen måneder etter et min morfar døde.

    Og da fant jeg (blant annet) en hengelås-nøkkel, utafor et av uthusene (i Blombakken).

    Og da begynte min mormor å grine.

    (Husker jeg).

    For den nøkkelen hadde visst min morfar, leita så lenge etter.

    Så det er mulig at det var nøkkelen, til hengelåsen, til snikkerbua.

    Og så hadde ikke min morfar krefter, til å ødelegge hengelåsen (etter at han rota bort nøkkelen).

    Og derfor, så fikk han ikke drevet noe særlig, med treskjæring, de siste årene han levde, da.

    (Noe sånt).

    Isåfall så var dette med treskjæring, noe min morfar dreiv med, fra 1980/1981 til 1983/1984, kanskje.

    (Noe sånt).

    Selv om han antagelig må ha drevet med det, på sine yngre dager også.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om den nevnte arvesaken:



    https://johncons.net/arvettermormorsak.html

    PS 8.

    Kirsten Flagstad ble visst trakassert av utenriksdepartementet (Wilhelm von Munthe av Morgenstjerne) og kongefamilien, siden at hu valgte å flytte tilbake, fra USA til Norge, under krigen:



  • Disse to maleriene (i rød ramme) er malt av min grandonkel Gunnar Bergstø




    https://www.vl.no/kultur/2022/03/20/kunstnere-forvandlet-kirka-til-en-kunstskatt/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette:



    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Når jeg ser døpefonten til Alberto Rostati, i PS-et overfor.

    Så lurer jeg på, om en skultpur, som min grandonkel Gunnar Bergstø og hans brødre hadde i hagen, kan ha vært laget av Alberto Rosati (som var min farfars brødre sin nabo).

    (Og ikke bare den hest/rytter-skulpturen (i vinduet til Gunnars atelier) som jeg har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.net/2016/11/her-kan-man-se-dreggen-til-min-oldefar_3.html

    PS 4.

    Jeg var egentlig gromgutten, på Bergstø.

    For jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farfar Øivind.

    Og ingen av Øivind sine søsken hadde etterkommere (unntatt Øivinds bror Ragnar, men han fikk ‘bare’ ei datter, ved navn Marit, og hu var en gammel jomfru (uten etterkommere) på den aktuelle tida, og hu er død nå).

    Så jeg mener, at jeg skulle ha blitt valgt til bobestyrer.

    (Siden at min far frasa seg arv).

    Men tingretten i Drammen forbigikk meg.

    Og de tulla også mye, i årene før den siste grandonkelen (Idar Sandersen) døde.

    For jeg ville at Drammen tingrett skulle oppløse sameiet.

    (For jeg trengte penger til å etablere meg i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Og jeg trengte også penger, til å dra over til Oslo/Norge, for å snakke med Kripos (som var vrange, når jeg prøvde å anmelde saker til de, angående grunnen til at jeg måtte flykte fra Norge).

    For å si det sånn).

    Men Drammen tingrett (og Namsmannen i Hurum og Røyken, som de het da) nektet meg dette.

    Og når jeg ser at skulpturene til mine grandonkler, sannsynligvis var laget av en kjent kunstner (Alberto Rosati).

    Så lurer jeg på om jeg har blitt ranet, i mente, når det gjelder dette sameiet.

    For Runar endret på noen eiendoms-brøker (som var fast-sprikrede, ti år tidligere) sånn at jeg fikk mindre penger.

    Og han trakk fra en slags ‘dimmi-skatt’ (kunne det virke som) for han hadde prøvd å kontakte advokat (av noen ‘viss-vass-grunner’, må jeg si) og de advokat-pengene trakk han fra min andel (av en eller annen grunn).

    Og så skulle jeg hatt såkalt ‘løsøre’, for et visst beløpt, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det har jeg ikke fått.

    Og min far frasa seg arv etter sine kunstner-onkler Gunnar og Otto Bergstø.

    Men da kan han vel ikke bare snu, når det gjelder den tredje grandonkelen (Idar Sandersen).

    (Skulle man vel tro).

    Og sin kusine (som døde barnløs) Marit Olsen.

    De var jo mer formuende (blant annet siden at de døde sist) enn Gunnar og Otto.

    Men etter Idar og Marit har jeg ikke fått noe arv i det hele tatt.

    Og Runar skylder meg også, for et hus, på Sand (som han arvet etter min farmor og farfar) hvor jeg hadde en slags bruksrett/hjemmel, siden at jeg hadde noen egne skuffer i stue-reolen der, og et eget skrivebord på kontoret (og en seng) og jeg kunne dra dit, selv når min farmor ikke var hjemme (hu forklarte meg (på 70/80-tallet) at nøkkelen lå under dørmatta, så jeg kunne dra dit når jeg ville).

    Og det huset har Runar solgt ut av slekta.

    (Eiendommen het Roksvold.

    Og der var jeg også var gromgutt (eller: ‘Eldste sønn av eldste sønn’, som min farmors yngre søster Ingeborg sa)).

    Så jeg har blitt ranet, i mente (på mange forskjellige måter) av min fars yngste bror Runar (og Drammen tingrett).

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:



  • Dette er visst min firemenning Kari Ribsskog Johansson. Hennes datter Sophie kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011). Fra Sandefjords Blad 24. desember 1985

    firemenning

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500814-info

    PS 2.

    Selv om denne Ribsskog-linjen, (linje II ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning), bodde i Vestfold, samtidig med at jeg vokste opp der.

    Så hadde jeg ikke noe kjennskap, til disse Ribsskog (Johansson)-folka.

    (Min mor nevnte de aldri.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke noe kontakt med de, før hu Sophie Ribsskog Johansson kontaktet meg på Facebook, (uten noen ordentlig grunn vel, men hu hadde kanskje lest bloggen min, eller om hu hadde googlet etternavnet mitt/vårt), rundt 2010.

    Og Bjørn Ribsskog fant bare navnet på Sophie sin oldefar Bjarne Ribsskog.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    fant bare navnet på bjarne

    https://www.nb.no/items/f0ca7a8e30ead4d9b556d12337190107?page=25&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Nå tror kanskje noen, at alle i Vestfold leser Sandefjords Blad.

    Men det gjorde ikke de i slekta mi.

    Den avisa er nok mest populær i Sandefjord og omegn.

    I Larvik så leste man lokal-avisene Nybrott og Østlands-Posten.

    (Min mor var forresten en ‘radio/TV-person’.

    Så hu holdt sjelden aviser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i Svelvik, (på Roksvoll), så abonnerte min far og de, på Svelvik-lokalavisa, (som bytta eier/navn, hvert skuddår liksom, på 80-tallet), DT/BB og Aftenposten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dukkene ble visst større og større, (fra Østlands-Posten 15. mars 1986):

    dukkene ble større og større

    https://www.nb.no/items/cc913892fc4b4eb65a497dc63850f24d?page=7&searchText=%22kari%20ribsskog%20johansson%22

    PS 6.

    I PS-et overfor.

    Så kan man se, at min firemenning Kari Ribsskog Johansson, (og hennes lærer-ektemann Gøran), bodde på Vestfold landbruksskole.

    Og det var vel der, som min onkel Martin, (min mors yngre bror), ble skogbruk-utdannet, på første halvdel av 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Martin må nok ha kjent disse.

    (Kari sin far Tore var vel Martin sin tremenning.

    Noe sånt).

    Men min mor nevnte aldri noen Kari, (eller Tore).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og selv om min mor, bodde i Larvik, på 70/80-tallet.

    Så var hun som sagt en ‘radio/TV-person’.

    Og våren 1986, (da artikkelen overfor ble trykket), så bodde min mor, hos ei venninne i Svelvik, (moren til Tanja vel), som visst var gift med en neger.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så fikk visst min lillesøster Pia, (som er født i 1971), min mor tvangsinnlagt, på et sinnsykehus, i midtre/indre Vestfold, (hvor vi besøkte min mor, sommeren 1987, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, på Hotel Wassilioff, i Stavern).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etterhvert så dannet disse Kunstnergjengen Spor, (fra Tønsbergs Blad 23. november 2002):

    kunstnergjengen spor

    https://www.nb.no/items/d7a4193c4577a8d95da1dda8aad552cf?page=19&searchText=%22kari%20ribsskog%20johansson%22

    PS 8.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 23. november 2001):

    mer om flinkiser

  • Onkel Martin sin eks Grethe Ingebrigtsen (fra Min Bok 8), er visst oppe i noe stry, i tidligere Østfold

    i hardt vær

    https://www.smaalenene.no/har-et-paradis-midt-i-sentrum-jeg-flytter-ikke-uansett-hvilken-pris-de-matte-tilby/s/5-38-675446?access=granted

    PS.

    Sånn som jeg husker Grethe, så jobba hu veldig i skippertak.

    Hu jobba hardt i noe sånt som en time.

    (Med å rake eller harve, eller noe i den duren).

    Og så stod hu resten av våren/sommeren og malte, (ofte noen ‘fjortiss-aktige’ hester), inne på låven.

    (Dette var på Løvås gård, i Kvelde.

    En gård som onkel Martin seinere har kjøpt, for kanskje ti ganger så mye, som Grethe ga for den, (rundt årtusenskiftet).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    grethe skippertak

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Det var forresten sånn, at Grethe også gjorde noen andre arbeidsoppgaver, den tida jeg bodde på Løvås, (noe som var fra april til juli, i 2005).

    (I tillegg til at hu dreiv med kunstmaling og maleri-utstillinger.

    For å si det sånn).

    Hu lagde alle middagene der, (for eksempel linser eller fiskeboller med karri), husker jeg.

    (Hvis hu ikke var bortreist.

    Noe hu var kanskje en gang i måneden, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og hu vaska klær, (og drev med annet husarbeid).

    Og hu klipte sauene der, (husker jeg).

    (Ikke uten å klage litt.

    Men likevel).

    Og hu dreiv sikkert med mye annet og, som jeg ikke fikk med meg, (hvis jeg skulle tippe).

    (For jeg jobba ofte med skogsarbeid, (og lignende arbeid), et stykke unna hovedhuset.

    For å si det sånn).

    Og det ble også sagt, (av onkel Martin), at Grethe hadde bygget, den uisolerte hytta, som jeg bodde i, (de månedene som jeg bodde på Løvås, våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det bildet, (av den elva), i PS 2.

    Det må forresten være, et av de fineste bildene, som jeg har sett, av de Grethe har malt.

    (Hu har forresten vært representert på høstutstillingen, minst en gang, på 70/80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg fikk litt nok av kunsten hennes, etter de nevnte hestene.

    Men det bildet der, (som visst er av Mysenelva), har jeg litt mer sansen for.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Noen av de maleriene, som Grethe malte før de nevnte hestene, hadde jeg også litt sansen for, (husker jeg).

    (Dette var muligens malerier, som jeg så, da min yngre søster Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.

    I forbindelse med at min mor døde, høsten 1999.

    Noe sånt).

    De maleriene så kanskje litt kitch-aktige/råe/tøffe/spesielle ut.

    Det var kanskje ikke sånn som småborgerne likte.

    (Uten at jeg er noe kunst-ekspert).

    Men et av kunstverkene, (et litt mørkt/mystisk maleri, med bilde av en amerikansk bil, en ulv/hund muligens og en kløft eller fjell).

    Det så nesten ut som noe, som et heavy-band, kunne ha brukt som platecover, (synes jeg).

    (Ikke et sånt ekstremt death metal-band, (eller hva det heter igjen).

    Men et mer moderat/gammeldags heavy-band.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om dette kunst av grethe

    PS 7.

    Det er forresten ikke første gangen, at Grethe Ingebrigtsen, har havna oppi nabokrangler, (og lignende).

    Da hu bodde i Kvelde, (hvor hu bodde i noe sånt som ti år, fra rundt årtusenskiftet), så var det sånn, at hu en gang, (våren 2005), havna i bråk, med det lokale skytterlaget, (som hadde en leirdue-bane, på nabotomta).

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så Grethe Ingebrigtsen må muligens kalles: ‘Kranglefanta’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Grunnen til at jeg mailet fotoer av Grethe sine malerier til Pia sin jobb, (våren 2005).

    Det var fordi at Martin og Grethe ikke var så gode på data.

    (Sa de ihvertfall).

    Så de ville at jeg skulle sende Pia noen mailer, (de hadde selv tatt fotografier av maleriene).

    For Pia mente, at hennes sjef, (hos Norsk Forbund for Utviklingshemmede), muligens ønsket, å kjøpe noen av Grethe sine malerier, (for å henge de opp, her og der).

    (Pia jobbet liksom som selger, for Grethe.

    Må man vel si).

    Men det ble visst ikke noe av, at Pia sin sjef, ønsket å kjøpe, noen av maleriene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at Grethe sine malerier, ikke falt i smak.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Fotografiene, (av maleriene), ble visst tatt, mens jeg fortsatt bodde i Paris, (men hvem som tok bildene, det er jeg ikke helt sikker på, (hvis ikke det var Grethe sin far, som visst drev filmstudio i Moss, eller noe lignende)):

    hvor de fikk kameraet fra hm

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    mer om mars 2005

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    enda mer om når bilder ble tatt

    PS 12.

    Magne Winnem hadde også Canon-kamera, (på den tida):

    muligens en eldre modell

    PS 13.

    Det bildet til Magne Winnem, var forresten på 42 kilobyte.

    Mens bildene til Grethe, var på mer enn en megabyte, per bilde.

    (Så bildene til Grethe, var kanskje 20-30 ganger større, (enn bildet til Magne Winnem, i PS 12).

    Noe sånt).

    Og Grethe og Martin hadde bare ISDN, (eller noe lignende).

    (Løvås, (i Kvelde/Farrisdalen), blir noen ganger kalt en ødegård, og det var på den tida ikke mulig å få ADSL/bredbånd, (som Oslo-folk kunne få, allerede på slutten av 90-tallet), husker jeg at vi prata om, våren 2005.

    Og ingen hadde hørt om mobilt bredbånd, (det kom først noen år seinere).

    For å si det sånn).

    Så mailen tok ganske lang tid, å få sendt.

    Og noen ganger, så er det sånne filter, (hos firmaer/organisasjoner), som stopper mailene, hvis de er for store.

    Så det kan ha vært på grunn av dette, at jeg ba Pia om bekrefte, at det gikk greit, å få tilsendt bildene, (i PS 6).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Grunnen til at jeg ville ha svar, fra Pia, på SMS.

    Det var nok, at jeg muligens ble litt uglesett, (av Martin og Grethe), hvis jeg satt for lenge, foran PC-en.

    Jeg skulle nok antagelig drive med noe skogsarbeid et sted, (eller noe lignende).

    Og derfor, så ville jeg muligens ikke ha sett, en eventuell svar-mail, fra Pia, før dagen etter, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se Rimi sin arbeidsuniform, fra midten/slutten av 90-tallet. Jeg pleide å bare vaske skjorta, og så henge den til tørk, på en kleshenger. Og da ble den grei. Men ei Hava fra Rimi Bjørndal, spurte hvordan jeg gjorde det, og så kom hu på jobb, med en kjempe-krøllete skjorte, og var sur på meg, (husker jeg)

    rimi sin uniform

    Jeg prøver jo å få tak i et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skryter av meg, (i forbindelse med at min butikk Rimi Langhus klarte kravene, i en drifts/nøkkelområde-konkurranse, som het Rimi Gullårer).

    Men når man ser på den perverse kunsten osv., som Rimi-Hagen har.

    (I TV-programmet overfor).

    Så er det kanskje ikke positivt, å ha skryte-brev fra han.

    Hm.

    Rimi-Hagen har visst mange venner, (kan man se i det nevnte TV-programmet).

    Men det er kanskje fordi, at han har mye penger, og er raus og spandabel, overfor folk, og finner på mange morsomme/snobbete arrangementer, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog 

    PS 2.

    Når det gjelder den Rimi-uniformen overfor.

    Så var det vel forresten egne bukser, (med egne størrelser), for damer.

    Men skjortene var muligens uni-sex.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke kvinnfolka hadde bluser.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også et eget slips, til den uniformen.

    Og det slipset var jeg noen ganger, den eneste, i butikken, som brukte.

    På Rimi Nylænde.

    (Hvor jeg jobba som butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Og sånn var det vel også, (en periode), mens jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996), under butikksjef Elisabeth Falkenberg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om slips

    (Samme link som overfor).