Her kan man se litt av den nevnte tag/label-listen (som er på den gamle bloggen, men ikke på den nye foreløbig):
PS 14.
Har kan man se, at Blogger har noe som kalles: ‘Etiketter-modul’.
(Selv om den modulen begynte å fuske, på slutten.
Noe jeg har blogget om).
Så jeg prøver å finne noe lignende, for WordPress.
Men jeg har bare funnet en tag-sky-plugin foreløbig.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Etter å ha stressa i en halvtime (eller noe) så fikk jeg det til å funke (kan det virke som).
Men det var som et helvete å drive med.
(Må jeg si).
Jeg måtte først på et programmering-geek-nettsted (som jeg fant via Google).
Og så måtte jeg laste ned en PHP-kode-snipp-plugin.
(På WordPress-siten).
Og så måtte jeg ta koden fra nettstedet, og gjøre om til en ‘short-code’ (som det visst heter) via bloggen sin ‘administrator-interface’.
Og så måtte jeg sette inn den short-coden (kortkoden) på forsiden til bloggen.
(WordPress har noe som heter: ‘Rediger nettsted’.
Som er noe lignende av Blogger sin: ‘Formgivning’.
Noe sånt).
Og så funka det.
Men det er jo som noe kjempe-svette og nerdete greier.
(Må jeg si).
Hvorfor kan ikke WordPress ha noe lignende av Blogger?
WordPress har en ferdiglaget tag-sky-plugin.
Hvor ikke bare ha en ferdiglaget tag-liste-plugin ved siden av tag-sky-plugin-knappen.
Dette er som noe besynderlig.
(Må jeg nesten si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Her kan man se, at når det gjelder WordPress, så er det bare å trykke på en knapp, så får man en stikkord-sky på bloggen (men når det gjelder stikkord-liste, så er det et helvete uten like, å få det på bloggen (selv om dette er kjempeenkelt på Blogger) må jeg si):
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
Hvem fant opp disse kontrollene
Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>20. juli 2023 kl. 02:02
Til: pro.globalcandidateservices@prometric.com
Kopi: “NO Info (Global Knowledge)” <info@globalknowledge.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@uhr.no
Hi,
after the pandemic, I’ve had a look at this again.
And it seems I’m supposed to contact Prometric about this.
In 1998, I took a course (Windows NT Server Core Tech) with Global Knowledge Network in Oslo/Norway.
And in 2005, I had some problems with my home-university (HiO IU) and the Norwegian government study-loan-bank (Lånekassa).
So I ended up on my late mothers younger brother’s farm in Norway (after having to interrupt studies at University of Sunderland).
And someone tried to kill me there.
So I ran to the UK (again) and got a job there (at the Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign in Liverpool, employed through Randstad the first months).
But I didn’t get my luggage with me from the farm in Norway.
So all my diplomas and work-references etc. lay on that farm still.
(And my uncle is a bit of a ‘gun-freak’, and I don’t trust him after what happened).
So I’ve been trying to get my diplomas etc., from the academies etc. where I studied.
And regarding the mentioned course-certificate (from a one-week course in Windows NT Server Core Tech) then Global Knowledge says I have to contact you at Prometric (the owner company of Global Knowledge Network) it seems (when I look at this again).
So if you could please email me a copy of the mentioned course-certificate (if you have that archived somewhere).
Best regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tir. 3. aug. 2010 kl. 13:07
Subject: Re: Påminnelse/Fwd: Kursbevis
To: NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>
Ok,
dere het Global Knowledge Network, i 1998..
Dere holdt til på Skullerud.
Jeg var i en blindvei, i min karriære, i en jobb som assisterende butikksjef, på Rimi.
Men det var mange datajobber ledige pga. y2k-problemer osv.
Eller innbilte problemer eventuelt.
Så jeg fikk låne noen penger av min mor, Karen Ribsskog, som da bodde i Drøbak, for å ta et kurs hos dere, (noe som bekjente Magne Winnem, som jobbet i IT akademiet, anbefalte meg, for å oppdatere mine IT-kunnskaper, (fra NHI), for å få meg jobb, å ta et kurs i Windows NT Server).
Men da hadde jeg litt slagkraft, i Rimi, når jeg hadde det kurset fra Global Knowledge Network.
Så da syntes jeg at jeg kunne spørre om jeg kunne bli butikksjef, uten å bli for skuffet, hvis distriktsjefen Skodvin sa nei.
Men hun sa ja da, jeg hørte hun sa til butikksjef Kvehaugen at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen butikk.
Men Kvehaugen hadde jo ikke lært meg om lønn og svinn, eller noenting egentlig, de to og et halvt årene jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Jeg var bare som slave der, vil jeg si, det eneste hodearbeidet jeg gjorde, var å ta tippeoppgjøret, men da ble Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen potte sure, hvis det var noe feil, og jeg brukte mer enn en time, som det første jeg gjorde hver mandag kl. 13, da jeg begynte på seinvakta.
Men det gikk som oftest greit, for jeg er ganske rask når det gjelder hodearbeid.
Ellers var det min jobb, å ta omtrent alle bestillingene, og å legge opp alt av kjølevarer inkludert smør og ost, (som er den tyngste jobben i en Rimi-butikk), og å spre alle tørrvarene.
Begge disse tingene gjorde jeg to ganger i uka.
Pluss alle bestillingene, og jeg jobba i tillegg enten seint fredag eller hele lørdag.
På en veldig travel butikk, som Rimi Bjørndal, så jeg var nok litt sliten, når jeg var på kurs hos dere.
Og hadde veldig appetitt på mat, og lunchen var gratis, (siden kurset kosta 10.000 for fem dager), (jeg sa til Winnem at jeg ikke hadde råd til å betale mer enn 10.000, og plutselig dukka det opp et sånt kurs. Snålt kanskje?), så jeg spiste mye sånne slags baguetter osv., i lunchen hos dere i kantina på Skullerud, husker jeg.
Men men.
Har dere forresten e-post adressen til Prometric, var det jeg skulle spørre om.
Er det Prometric som eier dere, eller hvordan henger det sammen?
(Jeg bor i England skjønner du, som flyktning, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, og ble forsøkt drept på min onkel sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005).
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/8/3 NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>
Vi kan desverre ikke hjelpe deg.
GKNO var ettablert i 2006. vi har deg ikke i vårt system, vi kan ikke se at du har deltatt på kurs hos oss så langt tilbake. Evenutelle vitnemål må du henvende deg til prometric for å få.
Mvh
Per Helge Devold
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 13. juli 2010 08:48
To: NO Info (Global Knowledge)
Subject: Påminnelse/Fwd: Kursbevis
Hei,
jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/4/14
Subject: Kursbevis
To: info@globalknowledge.no
Hei,
jeg var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av 1998, var det vel.
(Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i en slags ‘slave’-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.
Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få litt fortgang på karriæren min osv.
Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.
Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien min, for å være med på).
For jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.
Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det gjaldt karriære i Rimi).
Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, og har flyktet til England.
Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.
Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.
For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting, av en eller annen grunn.
Min adresse i England er:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia
På forhånd takk for hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men jeg regner med at det er det samme firmaet(?)
Registrert adresse; Postboks 6256 Etterstad, 0603 Oslo, Norge
MERK
Denne epost kan inneholde konfidensiell informasjon beregnet for bestemt mottager. Andre personer har ingen tillatelse til å distribuere, kopiere eller benytte dette i sin helhet, eller deler, uten Global Knowledges tillatelse.
Om du har mottatt denne informasjonen feilaktig skal den og eventuelle vedlegg makuleres. I tillegg skal avsender informeres umiddelbart ved å besvare mailen.
Nå prøvde jeg også å ringe Arne Risvåg, som var butikksjef, Rimi Karlsrud, i år 2000.
Det var også angående et kursbevis.
For jeg hadde vært på et sånt butikksjefkurs, på Rimis hovedkontor, i 1999, eller noe.
Og da havnet det kursbeviset hos Rimi Karlsrud, av en eller annen grunn.
Enda jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Kanskje fordi begge butikkene lå på Lambertseter, (Karlsrud ligger vel også på Lambertseter?).
Og da sa jeg til han Risvåg, at det var ikke så nøye.
For jeg hadde ikke tenkt å få meg noe særlig karriære i Rimi, på det tidspunktet, uansett.
Jeg hadde det fortsatt i bakhodet, at jeg ville få meg en data-karriære.
Men, jeg ville gjerne ha det på CV-en, at jeg hadde jobba som butikksjef, siden det så bedre ut, (og det var også lærerikt), enn å ha jobbet i Rimi i mange år, og bare blitt assisterende butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg sa at det var ikke så farlig, med det kursbeviset.
(For dette var ikke de ‘bra’ kursene, som Rimi hadde for butikksjefer, i år 2002, og som jeg ble imponert av.
Det var kurs i arbeidsrett og praktisk ledelse for butikksjefer vel.
Noe sånt het vel de kursene.
Altså videregående kurs for butikksjefer.
Holdt av han Jon Bekkevoll).
Men de kursene, i 1999, var det vel, (eller om det var i år 2000).
De var ikke så imponerende, syntes jeg.
Så jeg tok ikke det så nøye, om jeg fikk det kursbeviset, for jeg regna med at jeg skulle få mye annen dokumentasjon, (som attester osv.), fra Rimi, (og regna med at jeg kom til å havne innen data/økonomi-jobber seinere uansett.
Jeg hadde ikke som mål å bli distriktsjef i Rimi, f.eks.
For jeg syntes det var for stress på hovedkontoret, og det var liksom for lite ‘laid back’, syntes jeg.
Det var liksom veldig ‘strengt’, strengere enn jeg forestilte meg at det var ellers i næringslivet.
(Og de kursene i 2002, de fikk jeg heller ikke noe kursbevis for.
Kanskje de også ble sendt til Rimi Karlsrud?).
Men nå, så synes jeg det hadde vært greit, hvis han Arne Risvåg kunne ha sendt meg det kursbeviset, fra 1999, eller noe.
For nå har jeg _ingen_ papirer fra Rimi, (for de papirene ligger hos onkelen min i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt drept, og familien min vil ikke sende meg tingene mine, og Rimi sier at de ikke finner noen papirer, i arkivet sitt, av kursbevis osv., for meg), så nå hadde det eventuelt kommet bra med.
Så kunne folk som leste bloggen sett det selv, at det ikke er noe jeg har funnet på, at jeg har jobbet i fire år som butikksjef i Rimi, (i tre forskjellige butikker, i Oslo og Langhus).
Så vi får se om det er mulig å få tak i han Arne Risvåg.
Jeg sendte en SMS og, men jeg har ikke fått noe svar.
jeg var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av 1998, var det vel.
(Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.
Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få litt fortgang på karriæren min osv.
Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.
Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien min, for å være med på).
For jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.
Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det gjaldt karriære i Rimi).
Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet til England.
Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.
Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.
For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting, av en eller annen grunn.
Min adresse i England er:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia
På forhånd takk for hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men jeg regner med at det er det samme firmaet(?)
