PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Lagfører Warming fra Terningmoen
-
Min Bok 4 – Kapittel 44: Fruktkurs
Ikke lenge etter at jeg ble forfremmet til assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Så ble det en ganske stor forandring, på hvordan vi lederne, måtte jobbe, i den butikken.
For måten Rimi ble drevet, den forandret seg hele tida, da.
(Det ble etterhvert nesten som et mantra, i Rimi, at man måtte forandre seg.
For den som ikke forandret seg, den tapte kampen mot de andre butikkjedene, da.
Noe sånt).
Og i 1995, så var det sånn, at Rimi ønsket å slutte, med eksterne fruktkonsulenter, (av en eller annen grunn, som sikkert hadde med økonomi å gjøre, da).
Så i 1995, (må det vel ha vært), så skulle vår fruktkonsulent, fra Gartnerhallen, (en vietnameser eller kineser, eller noe, vel), han skulle slutte, da.
Og jeg, jeg hadde jo aldri jobba i frukta, den tida jeg jobba, på OBS Triaden, for eksempel.
Så jeg skulle på fruktkurs, hos Gartnerhallen, på Økern, da.
Hadde vel distriktsjef Anne-Katrine Skodvin bestemt, vel.
(Muligens i samarbeid med butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kurset, det ble holdt av ei dyktig og engasjert dame, hos Gartnerhallen.
Og det var vel bare folk som jobba i Rimi, som var på det kurset, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var muligens mest for assistenter eller fruktansvarlige, da.
For det var et ganske bra kurs da, som gikk over to dager, (mener jeg å huske).
Så dette var ikke et kurs, for alle som jobba i butikken, liksom.
Nei, det var spesielt for de som skulle legge opp og bestille frukt, da.
Så dette var et kurs for fruktansvarlige da, vil jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av de andre Rimi-folka, som var på kurset, så kjente jeg bare Terje Sjølie.
(Han som seinere ble mer kjent som nynazist, vel).
Sjølie jobba vel på den her tiden, som assistent, på Rimi Ljabru.
Under butikksjef Leif Jørgensen der.
(Hvis jeg husker riktig).
Og imellom Terje Sjølie og meg, så satt det ei ung, rødhåra dame, som Sjølie kjente, og som muligens jobba i den samme butikken, (eller ihvertfall det samme distriktet), som han da, (eller noe).
Og hu rødhåra dama, hu virka hyggelig, men hu skjelte så fælt, så det frika meg ut litt da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her kurset, så lærte vi at det var viktig å spraye frukta med vann, flere ganger om dagen.
For at frukta skulle holde seg lenger, da.
Og det var noen fruktslag som ikke skulle vannes.
Og det var druer, sopp og sikkert noen fler slag, som jeg har glemt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi lærte også det, å tenke fargemønstre, når vi la opp frukta.
Fargene rød, gul og oransje, det var selgende farger.
Og vi lærte det, at vi burde dele inn fruktdisken, i rekker, som hadde selgende farger, for hver annen eller tredje rekke, da.
For eksempel så var agurker litt kjedelige da, siden de var grønne.
Mens tomater, de hadde en selgende farge, nemlig rød.
Og da skulle ikke tomatene stå først.
(Eller ved siden av noe annet rødt).
Men de skulle stå som rekke to liksom, da.
Sånn at de delte opp de ‘kjedelige’ grønnsakene, da.
Og så kunne man ha en rekke med rød paprika for eksempel, litt lenger bort, da.
Sånn at de ‘kjedelige’ grønne grønnsakene, ble delt opp, av røde eller gule felt da.
(Og det samme gjaldt selvfølgelig for frukt, da).
For da ville fruktdisken selge mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi lærte også det, at vi burde ta bort all den frukta, av disken, som vi ikke ville ha kjøpt selv.
For da, så holdt disken en bra standard, da.
For mye av fruktsalget, det var på impuls, (var det vel).
Og hvis kundene fant dårlig frukt, i disken, så kjøpte de mye mindre, eller handla et annen sted, da.
Så vi lærte vel å gå gjennom hele disken, (mener jeg), for å ta bort dårlig frukt og grønt, (som vi ikke ville ha kjøpt selv), hver dag, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På slutten av den ene kursdagen, så ble vi vist noen ‘rare’ frukter, som jeg ikke hadde sett før, (husker jeg).
Vi fikk smake på litchi, blant annet, (mener jeg å huske).
Og den frukten, den hadde jeg ikke hørt om engang før.
Og det samme med kumquat, som var små, mini-appelsiner, som skulle spises med skallet på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu rødhåra dama, (som satt ved siden av meg), hu sa plutselig det, at lichi var så godt da, mens hu kursdama dreiv og prata, om det her, da.
Men da jeg spurte henne seinere, (etter prøvesmakinga, må det vel ha vært), så mente hu det, at det var lichi-likør som var så godt, da.
For det hadde hu visst drukket i Syden da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her kurset, så var det en del tøffe Rimi-ledere, fra ute i Romerike der, (hvis jeg husker det riktig).
Og også han Jan Ole, (eller hva han heter igjen), som ble butikksjef, etter meg, på Rimi Langhus, i 2002, var på det her kurset, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og da skjedde det en episode, som fikk han Jan Ole til å se litt dum ut vel.
Hu kursleder-dama, hu begynte å nevne det, at bananer de var ikke alltid dårlige, selv om det kom brune prikker, på de.
Men hu sa vel også det, at en del folk trodde det, at bananene var dårlige, da.
Og hu sa også det, at det skjemmet disken, når det lå brun-prikkede bananer, blant de gule bananene, da.
Og da mente han Jan Ole, at da kunne man legge de brune bananene i kassaområdet, da.
Og selge de der.
Men da var det en av de ‘røffe’ butikkfolka, fra ute i Romerike der vel, som kom med en melding til han Jan Ole da, og sa det, at ‘jeg tror ikke at du skal gjøre det’.
For ryktet til butikken ville nok blitt litt ødelagt, hvis det hadde liggi masse tilsynelatende råtne bananer, foran kassene, da.
Da hadde nok ikke kundene skjønt mye, tror jeg.
(Som han fra Romerike, (var det vel), skjønte, med en gang, da.
Så de fra ute i Romerike der, de var nok noen sånne ‘butikk-dyr’ nesten, tror jeg at man kanskje kan si.
Nesten som den gjengen, som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, kanskje.
Hvor jeg jo jobba, noen år før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På vei hjem fra fruktkurset.
Så møtte jeg lagfører Warming, fra lag 3, i Geværkompaniet, på Jernbanetorget der.
Jeg bar vel på noen papirer, fra det fruktkurset, og forklarte vel det, at jeg hadde vært på fruktkurs, da.
Og da ble Warming imponert, virka det som, for meg.
Og han sa vel noe sånt, som at jeg nok kom til å gjøre det bra, som butikkleder, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den andre dagen, av fruktkurset.
Så fikk jeg vel ikke med meg like mye, som på den første dagen, tror jeg.
For dette var uka etter, (eller noe).
Og det var et ombygningsprosjekt, som foregikk samtidig, på Rimi Nylænde, da.
Det var nemlig bestemt, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), at kasse 4, (som ikke ble brukt lenger, ikke engang på lille julaften, når det var mest omsetning), skulle ut av butikken, da.
Og istedet, så skulle vi få noen ekstra varehyller, til å ha potetgull, (og sånn), på, da.
Så jeg var nok litt mer stressa, den andre dagen, på det her kurset, enn jeg var på den første dagen.
Siden den andre kursdagen kom mitt oppi det ombygningsprosjektet, som vi dreiv på med, (under ledelse av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, må man vel si), på Rimi Nylænde der, da.
(Jeg husker blant annet at Morgan Lunde og jeg, fikk kjeft av Anne-Katrine Skodvin, fordi at Lunde hadde dytta noe vann, som hadde blitt brukt til å vaske, der hvor kasse 4 hadde stått cirka, ned i et hull, i gulvet, (et hull hvor de kanskje hadde hatt rørpost, eller noe, i gamle dager. Hvem vet).
For det ble ‘dobbeltarbeid’ da, mente Skodvin.
(For Skodvin tok med Morgan Lunde, butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, ned i kjelleren, på Rimi Nylænde der da, for å se hvor alt vannet ble av da.
Og det er mulig at vi hadde satt en bøtte, under der, (eller noe).
(Noe sånt).
Det husker jeg ikke helt.
Men nede i kjelleren der, så var det jo for det meste bare noen lagerganger av betong, liksom, og også masse ‘rare’ rom, som ikke alle av ble brukt, da).
Men dette var jo vasking, og ikke butikkarbeid, som Lunde og jeg, dreiv med, til vanlig, da.
Så vi var kanskje litt leie, da.
(Og ble kanskje litt stressa, da).
Eller Morgan Lunde var vel litt lei kanskje, da.
Så jeg sa vel at det var greit da kanskje, å dytte det vannet ned i det hullet, i gulvet, da.
(For Morgan Lunde han hadde jo blitt rana og, (i kasse 2, da jeg var på den rep-øvelsen), ikke så lenge før det her.
Så det var kanskje derfor at jeg var litt snill, da.
Hvem vet).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 58: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VI
Lagfører Bricen, (og nesten alle de andre på lag 2 vel), de var så glad, i en sang, som jeg hadde, på en opptakskassett, og som het ‘Lullaby’, med the Cure, (fra Mixed Up-CD-en vel), som jeg vel mest hadde tatt opp, fordi at det var en kjent sang, (av et av favorittbandene mine da).
Og det hendte at Bricen maste på at jeg skulle sette på den, da.
(Selv om Bricen vel kalte den sangen for ‘Spiderman-sangen’, (eller noe).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo klart infanterimerket, på det første forsøket, (som var 25. september 1992, står det på tjenestebeviset mitt, ihvertfall, selv om ikke alle datoene, på det tjenestebeviset, er riktige, men akkurat denne datoen, den stemmer cirka med hvordan jeg selv også husker det).
Så jeg klarte altså infanterimerket under rekrutten, etter bare cirka to måneders tjeneste, i Geværkompaniet.
Jeg gjorde det vel bra på skytingen og kart-oppgaven, og jeg hadde tatt et håndkle, rundt AG-en, sånn at jeg ikke fikk de skarpe metalldelene, på ladearmen, på våpenet, slående mot ryggen, mens jeg løp.
(For før vi begynte å løpe, så hadde jeg lagt merke til det, at noen høyere offiserer, (var det vel), som også skulle være med, på infanteriløpet, hadde polstret AG-en, på en lignende måte, da.
Så da stakk jeg bare inn på rommet til reservelaget, og åpna skapet mitt der, og dro fram et håndkle som jeg festa med to buksestrikker/syltestrikker vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da det skulle være infanteriløp igjen, (våren 1993), så måtte jeg være med å arrangere dette løpet, husker jeg.
(Antagelig fordi at jeg allerede hadde infanterimerket vel).
Og da stod jeg ved en post da, sammen med en annen soldat i troppen vel.
Og det jeg husker best fra dette, var at noen soldater, fra en annen tropp vel, (og muligens også noen fra vår tropp, men det husker jeg ikke helt sikkert), de ville da trygle, om at vi, som stod der, skulle hjelpe dem, med oppgaven, da.
Og da, så var det vanskelig å si nei, husker jeg, at jeg syntes.
(For jeg var kanskje litt kua, på den her tida, og kanskje også litt traumatisert, etter den kalde vinteren, hvor jeg fikk frostskade, osv.
Og når militærlegen ga meg en salve, som ville fått frostskaden min, på øret, til å bli verre, da.
Noe sånt).
Så jeg må innrømme det, at jeg ga hjelp, til de som spurte, på det infanteriløpet, da.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva denne oppgaven gikk på igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg røyka jo, under førstegangstjenesten, og en gang, før en kompanioppstilling, så kasta jeg fra meg en sneip, (husker jeg).
Så tenkte jeg meg om, for det var ikke lov å kaste ting som sneiper, i leiren, så jeg bestemte meg for å plukke opp sneipen igjen, da.
Og akkurat mens jeg plukket opp sneipen igjen, så hørte jeg, at sersjant Dybvig, (som stod å prata med noen andre befal vel, noen meter unna), ropte ‘Ribsskog’.
Mens så ropte han ikke noe mer.
(Siden jeg jo hadde plukka opp sneipen, mens han ropte).
Men jeg mener å overhøre, at han sa til de andre befala, at ‘nei, han var på nett’, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden det ikke var lov, å kaste sneiper, i leiren.
Så fant jeg opp en metode, etterhvert, for å kaste sneipen, mens vi gikk, på vei til eller fra en utendørs økt, (eller noe), da.
Og det jeg gjorde da, det var å rulle sneipen, mellom fingrene, øverst på filteret.
Sånn at restene av tobakk ble spredd utover, på bakken, mens vi gikk, da.
Og så, så rullet jeg filteret, mellom fingrene, til det ble som en liten kule.
Og så, så knipset jeg denne lille kulen, (som var nesten umulig å se), noen meter unna da.
Dette gjorde jeg som en rutine, (må jeg nesten si).
Siden troppsbefalet var så ‘på’ oss da.
For hvor skulle man gjøre av sigarettsneipen liksom, når man var ferdig å røyke sigaretten?
Nei, det ble vanskelig.
For det var nemlig lov å røyke, men ikke lov å kaste sneiper, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Spesielt i mine yngre dager, så hadde jeg vanskeligheter, med å stå opp tidlig, om morgenen.
Jeg var ofte helt groggy, og klarte ikke å våkne opp, men sovnet ofte igjen, etter revelje da, (som det kanskje også ble slurva litt med).
Jeg fikk en del advarsler, for dette, av daghavende offiser, (var det vel).
Men ikke så mange advarsler, (merkelig nok), til at jeg fikk refs da.
Jeg var ganske tynn, så det er mulig at det var vanskelig, for offiserene, å se om det faktisk lå en soldat, under dyna der, (i senga mi da), eller ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en ting, som jeg ikke likte, om morgenen.
Det var å gå til messa, som jeg syntes at var et stressende sted, om morgenen, før jeg liksom hadde våkna opp, da.
For der satt det hundrevis av ganske tøffe soldater, som ofte satt i grupper, som kunne tiske om en, og sånn, da.
Mens jeg oftest satt for meg selv der da.
(Hvis ikke noen ropte på meg, og ba meg om å sette meg, enten her eller der, da.
Noe som vel ikke skjedde så ofte, men noen få ganger kanskje, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det jeg istedet ville gjøre.
Det var, å dagen før, kjøpe meg en enkel frokost, i kantina.
Ofte en God Morgen-jogurt, eller lignende.
Også satt jeg den God Morgen-jogurten, i vinduskarmen, på utsida av vinduet, like ved senga mi da, om kvelden.
(Siden det var så kaldt, i Elverum.
At man trengte ikke kjøleskap liksom, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når jeg tenker tilbake nå.
Så husker jeg det, at nestlagfører Frydenlund, så rart på meg en gang, mens jeg i halvsøvne, spiste en sånn God Morgen-jogurt, da.
(Som hadde stått i vinduskarmen, om natta).
For da var det sånn, (husker jeg), at noen hadde åpna folien, til jogurt-delen, av God Morgen-jogurten, (som hadde en annen type emballasje, tidligere).
Og antagelig tatt oppi noe tull, i jogurten min, da.
Men jeg var så trøtt da, og hadde liksom en som rutine, å spise en sånn God Morgen-jogurt, om morgenen, da.
Så jeg bare spiste som vanlig, (i ørska), likevel, da.
(Selv om jeg husker dette, som noe vemmelig, nå da).
Så det er mulig, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall), at Frydenlund kanskje var med på det, å tulle, med God Morgen-jogurten min, da.
Ihvertfall hvis jeg skulle gjette, utifra de blikkene, som Frydenlund sendte meg, (fylt av vemmelse vel), mens jeg spiste den her God Morgen-jogurten, som antagelig var tukla med, da.
I halvsøvne, sånn at jeg bare spiste jogurten som vanlig, da.
Jeg kunne liksom ikke forestille meg, på den her tida, at noen kunne gjøre noe så sjofelt, som å putte noe tull, i en medsoldats God Morgen-jogurt.
Men nå, så lurer jeg jo på det, hva dette egentlig kan ha vært.
Mens da, så trodde jeg vel bare det, at det var noe fabrikasjonsfeil, på jogurten, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Men nå så lurer jeg jo på det, om en eller flere medsoldater, kanskje hadde tukla med den her jogurten, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, våren/sommeren 1993.
Så husker jeg det, at like etter at vi hadde kommet tilbake igjen, til Terningmoen, etter en helgeperm.
Så fortalte lagfører Davidsen, på kanonlaget, en historie, fra helgen sin, til noen andre soldater, på kanonlaget vel, mens jeg stod like ved da, (på oppstillingsplassen, eller noe).
Og det han sa, det var at den helgen, så hadde han gått inn i en kiosk, for å kjøpe seg en is.
Og når han kom ut av kiosken, så hadde han sett det, at det var jogurt-is.
Så han hadde driti seg ut da, sa han, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle vi få skyte, med en skarp M-72.
M-72, det var et ‘bruk og kast-våpen’, som det ble kalt, på Terningmoen.
Man kunne bare bruke det en gang.
Det er det samme våpenet, (mener jeg at ble sagt), som Rambo brukte, når han skøyt en russisk offiser, på slutten, av First Blood II vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
M-72, det våpenet, det ble også kalt for ‘psycho-rør’.
Og geværmann 1 og geværmann 3, på geværlaga, de måtte ha to sånne brukte våpen, festet på seg, overalt, når det var øvelse, osv.
For at man skulle bli vant til, å bære de her våpnene, da.
Og da kunne man lett bli nesten surrete, for man skulle jo også ha på seg grunnutrustningen og gassmaska.
Så da ble det veldig mye belter og reimer da, utapå uniformen.
Så derav navnet psycho-rør, siden de soldatene, som måtte gå med disse på seg, nesten ble psycho da, siden de måtte ha så mange reimer og sånn, utapå seg, og disse røra ofte sklei hit og dit og kanskje hang seg opp i ting, og sånn, da.
Så da jeg var geværmann 2, på lag 2, så måtte jeg bare ha en ganske liten sanitets-veske, (eller noe), med forskjellig bandasjer og sånn da.
(Noe som passet meg bra, siden jeg var ganske spinkel da).
Men da jeg kom tilbake, til lag 2 igjen, fra reservelaget, så måtte jeg gå med to sånne her psycho-rør, på meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
M72, det våpenet er sånn, at man fyrer av en rakett, som brenner seg gjennom panser.
Og så sprøyter den raketten, inn brennende væske, i den tanksen eller stormpanservognen, som man sikter på, da.
Og så blir alle soldatene, som er inni den tanksen, brent levende, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og M72, det våpenet, det kan også brukes til å rydde skyttergraver, (ble det sagt).
For hvis man angriper ‘fi’, og kommer til en skyttergrav, som man vil være sikker på, at er tom.
Så kunne man bare fyre av en M72, nedi den skyttergrava, da.
For da ville raketten ta seg av de soldatene, som var på den ene sida, av der du skøyt fra, da.
Og bakblåsten, (som var flere meter lang, så man måtte alltid sjekke, at ingen stod bak en, før man avfyrte det våpenet), den ville da ta seg av, de fiendene, som var på den andre sida, av den samme skyttergraven, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenker på.
Men men.
Det var kanskje på grunn av det, at jeg var så vant til å bære rundt, på to tomme, sånne M72-rør.
Ihvertfall, så var det sånn, at jeg ikke våkna helt opp, når vi skulle skyte, med en sånn skarp M72, da.
Så jeg hadde holdt en liten bit av tommelen min, over kanten, på der hvor raketten kom ut da, husker jeg.
Men en instruktør så dette, og fikk meg til å flytte tommelen, da.
Og jeg traff det tanks-vraket, som vi skulle sikte på, ‘oppe i lia der’ da, ved en av skytebanene, på Terningmoen.
Men seinere, så fikk jeg høre det, av lagfører Warming, på lag 3, at jeg nesten hadde drept alle soldatene, som var der, (og sånn da), siden jeg hadde holdt noen få millimeter, av tommelen min, over munningen, på det våpenet, da.
(Men det her var jo den første og eneste gangen, som vi fikk bruke det våpenet, liksom.
Og det var jo en instruktør der, som sjekka, om vi gjorde noe feil, da.
Så dette var jo for å lære, å bruke det våpenet riktig, liksom.
Så Warming dramatiserte kanskje litt, siden det jo var en instruktør der, som fulgte nøye med, på hva vi gjorde, og sånn, da.
Og jeg er ikke sikker på det, at alle soldatene der, ville ha dødd, selv om noen få millimeter, av tommelen min, hadde vært over kanten av munningen, på det våpenet, når jeg trakk av.
Det høres kanskje litt usannsynlig ut for meg, men.
Så jeg må si at Warming egentlig dramatiserte fælt her, (sånn som det virker som, for meg, ihvertfall)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 43: Utenlandske offiserer på Terningmoen
Det hendte ganske ofte, at det dukka opp utenlandske offiserer, på Terningmoen.
(Spesielt om vinteren vel).
Dette ville da være NATO-offiserer da, som var på noe slags vinter-kurs, i Norge, eller noe.
Jeg husker at en gang, så var en del sånne NATO-offiserer med troppen vår ut, i troppens stillingsområde, (eller hvor det var igjen), på Terningmoen.
En amerikansk offiser spurte vårt troppsbefal, (husker jeg), om han kunne få lov til å inspisere oss fra tropp 1, som var der.
Han spurte Bekklund, (fra lag 1), om ‘what’s the spirit of the bayonet?’.
Men da skjønte ikke Bekklund, (eller noen av oss andre heller vel), noe.
Men amerikaneren forklarte Bekklund at da var det meninga at han skulle skrike ‘to kill!’, samtidig mens at han lot som at han drepte noen med bajonetten på AG-en da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En tysk offiser, som var der, han forklarte amerikaneren, at de hadde slutta, med å bruke sånne bajonetter, i Tyskland nå.
(Dette var vel våren 1993, vil jeg tippe på.
Ihvertfall så var jeg der fra juli 1992 til juni 1993).
Og da svarte han amerikanske offiseren, at ‘but you guys used to have the longest, meanest f*ckers in the World’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så kom han amerikanske offiseren bort til meg, og så på GRU-en, (grunnutrustningen min), og kommenterte om, at vi hadde fire magasiner, i GRU-en da, og lurte på om vi hadde åtti skudd.
Men dette var en drill, som vi hadde, i infanteriet, om at hver soldat kunne ha hundre skudd, for det satt også et magasin i AG-en.
Så da svarte jeg, som på den norske drillen, at vi kunne ha ‘one hundred’ skudd.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da lurer jeg på om han amerikanske offiseren, ble litt sur på meg.
For jeg mener seinere, at jeg observerte han, snakkende om meg på engelsk, med assistenten sin, utafor brakkene våre, på Terningmoen.
En gang jeg skulle i messa og spise middag, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ragnhildsløkken, fra Elverum, (var det vel), han dreiv også å vitsa, om den her drillen, om at soldatene kunne ha hundre skudd, på oppstillingsplass en gang, (mener jeg å huske).
For da befalet sa at soldatene kunne ha hundre skudd.
Så sa Ragnhildsløkken at det var egentlig hundre og en skudd.
For man kunne også ha et skudd i kammerset, på AG-en, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var det en stor samling, av generaler osv., fra forskjellige NATO-land, på Terningmoen.
Og to-tre andre soldater og jeg, vi hadde fått i oppdrag å vise hvordan vi brukte gassmasker, (eller noe), foran alle disse her generalene da.
Men nå var jo min tippoldefar, (Anders Gjedde Nyholm), han var jo dansk general, (og sjef for generalkommandoen, (noe som vel er noe lignende av Forsvarssjef, i våre dager)), der nede.
Så jeg syntes kanskje, at jeg burde tulle litt da, med de her generalene.
Så jeg venta litt lenge, før jeg gjorde det jeg egentlig skulle gjøre der da.
(Som jeg ikke husker nøyaktig hva var nå).
Sånn at jeg fikk kjeft av lagfører Warming, på lag 1, (var det vel), fordi at jeg hadde tulla da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, han ble også valgt ut, til å stå foran de her NATO-generalene, som en slags ‘praktutgave’, av den norske soldat, på en økt, eller to, i skolebygningen der da.
Siden at Warming var både høy og kraftig og vel også så barsk ut i ansiktet da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi gikk tre-mila på ski, (noen måneder før alle de generalene dukka opp på Terningmoen vel).
Så gikk vi i konkurranse med noen soldater fra Royal Marines, (fra England), husker jeg.
Og de var ikke så teknisk gode på ski, mange av dem.
Så jeg klarte å gå forbi noen av dem, (sånn som jeg husker det), siden jeg hadde gått en del på ski, som guttunge da.
(Selv om jeg var tynn og kanskje ble regna som den i troppen som var dårligst på ski da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så hadde vi i tropp 1 også en gjennomføring, hvor vi brukte Miles, i troppens stillingsområde, på Terningmoen.
Og da gikk det noen amerikanske Miles-stridsdommere rundt, og skøyt blant annet meg da, (husker jeg).
For laserstrålene, på Miles-systemet, de trenger ikke igjennom busker og lignende, som kuler ville ha gjort.
Så Miles blir ikke hundre prosent realistisk da.
Men vi var ikke vant til det, at det fløy amerikanere rundt oss, med sånne ‘stridsdommer-pistoler’, og liksom ‘henrettet’ oss da, mens vi drev på med Miles.
For vi hadde øvd ganske mye med Miles, og dette var mot slutten av førstegangstjeneste-året vel.
Så jeg bare ropte ‘why?’, husker jeg, til de amerikanske Miles-ekspertene da, når de plutselig skøyt meg, (etter å ha prata sammen, mens dem gikk rundt oss, mens vi lå på bakken, under et angrep da).
For jeg syntes at det var litt artig, å trene med Miles, for det var ganske realistisk da.
Så det ble jeg nesten litt engasjert, (og våknet kanskje litt mer opp).
For man kunne liksom ‘dø’, som i krig da, og da begynte en boks på grunnutrustningen å pipe, og man kunne ikke da skyte mer, for man måtte da ta ut en nøkkel, som var på AG3-en, for å få den her pipingen til å slutte da.
Og da, så virka ikke ‘laser-stråle-senderen’, på geværet lenger.
Så da var man liksom dø da.
Og det var litt kjedelig, (syntes jeg), så da ble jeg litt skuffa, når jeg plutselig bare ble ‘henrettet’ av disse amerikanske ‘Miles-stridsdommerne’ da.
For når man øvde med Miles, så fikk man ofte noen små ‘advarsel-pip’, før man liksom døde da.
Og da gjaldt det å dukke, sånn at man ikke ble truffet av en fulltreffer da.
Men når jeg ble skutt av de her stridsdommerne, så fikk jeg ikke engang noen advarsel liksom.
Så da ble det liksom litt nedtur da, så da klagde jeg litt, (veldig spontant), til de her amerikanerne, (som fulgte oss under angrepet), på engelsk da.
Men da svarte de ikke noe.
Så det er mulig at de ble sure på meg, eller noe, da.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 24: Mer fra Terningmoen
Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en Facebook-melding til Brede Randen, fra Gevaerkompeniet/Oppland Regiment
for noen sekunder sidenErik Ribsskog
Hallaa Randen,fant deg paa Facebook siden noen soeker etter deg og Bricen og Schellum osv., fra Color Line.
Jeg har overhoert at jeg er forfulgt av ‘mafian’ og har flyktet til England.
Bor paa hostell i Sunderland, fylt av junkier og kriminelle.
Jeg har en sak mot Forsvaret angaaende at jeg fikk frostskade, under vinteroevelsen.
Husker du dette?
Du fullfoerte vel ikke tjenesten i Gevaerkompaniet, pga. psykiske problemer, eller noe, sa lagfoereren din Warming, husker jeg.
Da jeg var hos faren min og hans nye familie i jula, det aaret vi var i militaeret, saa sa min fars stedatter, Christell, noe med at militaeret var et sted noen hun kjente fra Drammen ble feite.
Kan du bekrefte dette?
Var Terningmoen/Gevaerkompaniet toeft, eller ble vi feite?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mer om soekene:
Search Engine Phrase skjellum bricen
Search Engine Name Google
Search Engine Host www.google.no
Host Name
IP Address 193.160.28.7 [Label IP Address]
Country Norway
Region Buskerud
City Drammen
ISP Color Line As
Returning Visits 2
Visit Length 18 mins 38 secs
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser IE 8.0
Operating System Win7
Resolution 1280×1024
Javascript EnabledPS 2.
Enda mer:
www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=10&ved=0CE4QFjAJ&url=http%3A%2F%2Fjohncons-mirror.blogspot.com%2F2010%2F04%2Fprver-disse-russejentene-fortelle-oss.html&rct=j&q=brede%20randen%20terningmoen&ei=HiBzTqP1BMPLtAa9vpzTCw&usg=AFQjCNGDEWpN7HQNRgMCZppC-DDwtKAHIA
-
Mer fra Løvenskiold i militæret
[23:26] ->> You are now known as jc_away[23:26] <HOB> Takk selv =)[23:27] * gorgis (~PSNT@pc198-140.ktv.no) has joined #blablabla
[23:27] * Pruppen (~gusle@c7C355AC1.dhcp.bluecom.no ) has joined #blablabla[23:28] * Pruppen fører den blodsprengte penisen sin sakte men sikkert opp i jc_away sitt trange og hårete mannehull[23:29] * Pruppen (~gusle@c7C355AC1.dhcp.bluecom.no ) has left #blablabla[23:38] * Einstein2 sets mode -b risperdal!*@* for #blablabla[23:46] * Arcadia (1029@intim.ed.ntnu.no) has joined #blablabla[23:49] * gorgis (~PSNT@pc198-140.ktv.no) Quit ( )[23:49] * Thomas_Lo (~Lvenskiol@ti0169a380-0783.bb.online.no ) has joined #blablabla[23:50] <Thomas_Lo> JassÃ¥ Ribba. – Høørte du pratet med sønnen min forrige dagen, sÃ¥ jeg tenkte han mÃ¥tte vise meg hva dette MIRC er for noe.[23:51] <@jc_away> du kalte meg aldri ribba i army'en løven[23:51] <@jc_away> dette her er nok noe hoax[23:52] <@jc_away> bbl[23:52] <Thomas_Lo> nei. Men du kaller meg fortsatt løven – hva var dette med rumpa opp i været for noe. Kan ikke huske at jeg har sagt det[23:53] <Thomas_Lo> Har du blitt overført til HV eller noe? Fortsatt noe tjeneste i forsvaret pÃ¥ deg?[23:53] <@jc_away> nei jeg tror ikke du er løvenskiold, du er bare en imposter[23:54] <@jc_away> ja jeg var først i mob-hæren, på en rep, hvor jeg møtte Warming vel[23:54] <@jc_away> som hadde noe ekstra ansvar[23:54] <@jc_away> det må ha vært i 1994 eller 95 vel[23:54] <@jc_away> rundt Gardermoen der et sted[23:54] <Thomas_Lo> Heldigvis slutt pÃ¥ det rep opplegget. NÃ¥ er det bare hv for folk det gjelder[23:54] ->> You are now known as john_cons[23:54] <@john_cons> ja jeg ble så overført til hv[23:55] <@john_cons> til noe som ble kalt støtte-området[23:55] <@john_cons> i 1996[23:55] <@john_cons> så da måtte jeg på årlige rep-øvelser[23:55] <@john_cons> det var noe slags elite hv[23:55] <@john_cons> og de hadde 12.7-tropp![23:55] <Thomas_Lo> støtte er ikek elite[23:55] <@john_cons> og kanon tropp vel[23:55] <@john_cons> nei var ihvertfall med 12.7-tropp[23:55] <Thomas_Lo> det er et vanlig omrÃ¥de. 016 som var elite[23:55] <@john_cons> og vi trente steder som rena, terningmoen, hurdal osv[23:55] <Thomas_Lo> 12.7 er bra saker[23:56] <@john_cons> det var ihvertfall ikke vanlig hv[23:56] <@john_cons> det var noe nye greier[23:56] <@john_cons> med mye kraftigere stridsenheter[23:56] <@john_cons> nesten som hæren[23:56] <@john_cons> til og med hæren har jo ikke 12.7 tropp[23:56] <@john_cons> det vet vel du som var 12.7 ener[23:57] <Thomas_Lo> hæren har 12.7 i troppene, men ingen egen tropp. kyst artleriet hadde egen mitr avd før. Men det er lagt ned[23:57] <@john_cons> nei, vi var jo i hæren, og der var det en 12.7 pr. infanteri-tropp[23:57] <@john_cons> det var du som var 12.7 ener[23:57] <@john_cons> og staff var 12.7 toer[23:57] <@john_cons> dere bodde på stabsrommet[23:57] <@john_cons> noe jeg også gjorde, siden jeg var reserve, i 2-3 måneder, etter rekrutten[23:58] <@john_cons> og da sa du en gang, til meg og staff, at vi sov med rompa opp i været[23:58] <@john_cons> på det rommet som var varmt[23:58] <@john_cons> for du likte ikke å ha vinduet oppe om natta var det vel[23:58] <@john_cons> jeg tror det var du som ikke likte det[23:58] <Thomas_Lo> kan ikke huske at jeg har sagt du sov med rumpa opp i været. gjorde du det? Liker ikke masse rumper opp i lufta nei. tvilsomme saker[23:59] <@john_cons> nei, jeg syntes også at det hørtes rart ut[23:59] <@john_cons> jeg lurte på om det kunne være sant[23:59] <@john_cons> så jeg ba deg bare om å se en annen vei[23:59] <@john_cons> men men[23:59] <@john_cons> min mormor ingeborg ribsskog, var etter gjedde forresten[23:59] <Thomas_Lo> kanskje jeg bare tullet. Savner tiden pÃ¥ stabsrommet.[23:59] <@john_cons> fant jeg ut, for noen år siden[23:59] <Thomas_Lo> Jaha? Du er avkom av mektig familie du ogsÃ¥[23:59] <@john_cons> ja, jeg var jo ikke fast på det rommet, for vi hadde jo hatt et eget reservelag-romSession Start: sø jan 09 00:00:04 2011Session Ident:#blablabla[00:00] <@john_cons> så det var litt upassende som spøk syntes jeg[00:00] <@john_cons> men men[00:00] <@john_cons> ja, hun sa på telefonen, for et par år siden, at 'Gjedde var mye finere enn Løvenskiold, og de andre tyske, som kom nordover senere'[00:00] <Thomas_Lo> kanskje det var derfor jeg spøkte . – Du fÃ¥r ha meg unnskyldt. Var ikke meningen Ã¥ si noe du tok deg nær av[00:00] <@john_cons> de er vel ikke mektige nå, ihvertfall ikke min familie[00:01] <Thomas_Lo> gjedde er jo et stort navn det ogsÃ¥[00:01] <@john_cons> men de hadde et slott, højriis, da hun maren gjedde, min tipptippoldemor levde[00:01] <@john_cons> ja, jeg er også etter odin og karl den store og løvenbalk[00:01] <@john_cons> og gange rolf og kong david av israel osv[00:01] <@john_cons> sånne ting[00:01] <Thomas_Lo> vi fÃ¥r prates litt senere en gang – gÃ¥r tom for strøm. og har ikke lader her[00:01] <@john_cons> gjennom min andre tipptippolemor, Mary Eva Carla Fog[00:01] <Thomas_Lo> ha en fortsatt god helg ribsskog gjedde[00:02] <@john_cons> nei du får si unnskyld for det med rompa i været[00:02] <@john_cons> til meg (og kanskje også staff)[00:02] <@john_cons> men men[00:02] <@john_cons> det med staff er jo ikke min business[00:02] <@john_cons> men men[00:02] <Thomas_Lo> unskyld for rumpa i været, pÃ¥ stabsrommet. Vi fÃ¥r finne oss en 12.7 og mimre litt. snakkes[00:02] <@john_cons> ja du får sende meg en e-post seinere sånn at jeg vet det er riktig person[00:02] <@john_cons> hejdå![00:02] * Thomas_Lo (~Lvenskiol@ti0169a380-0783.bb.online.no ) Quit ( )
-
Det her er han Warming, som var lagfører i troppen min, i militæret. Han var fra Gardermoen, og fikk krøll med den nye flyplassen, som han tok opp
VISITOR ANALYSIS
Referring Link
http://www.google.no/search?hl=nn&client=firefox-a&rls= org.mozilla%3Ann-NO% 3Aofficial&hs=vcX&q=a. warming oslo havn&btnG=S%C3%B8k&meta=
Host Name
IP Address
212.17.132.122 [Label IP Address]
Country
Norway
Region
–
City
–
ISP
Telenor Mobil As
Returning Visits
0
Visit Length
59 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser
Firefox 3.5.5
Operating System
Windows NT6.1
Resolution
1024×768
Javascript
EnabledNavigation Path
