Stikkord: Langhus

Det var også sånn, en gang, sommeren 2004.

At assisterende butikksjef, (var han vel), Espen Sigmund Nornes og jeg, en gang gikk sammen, fra Rimi Langhus og i retning av Vevelstad togstasjon, (hvor jeg skulle ta toget mitt tilbake til Oslo), da.

(Jeg vet ikke hvorfor vi slutta på jobben, på rundt den samme tida, denne dagen.

For vanligvis den her sommeren, så hadde jo Espen Sigmund tidlig-ledervaktene.

Og jeg hadde sein-ledervaktene.

Men det er mulig at jeg hadde jobba med å lage vaktlister, (noe som var ganske komplisert, på Rimi Langhus, for alle de ansatte der, ønsket å ha en litt innviklet turnus da, husket jeg, fra den tida jeg begynte som ‘vanlig’ butikksjef der, drøye tre år tidligere).

Og jeg hadde kanskje fått Simen, (eller en annen låseansvarlig), til å ta min vakt, da.

(Noe sånt).

Ihvertfall, så var det sånn, at assistent Espen Sigmund Nornes sa til meg det.

(Husker jeg).

At det hendte noen ganger, at det kom utlendinger, til Langhus.

Med toget fra Oslo.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

(Siden at Espen Simund Nornes gjorde et poeng av dette, da).

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Og jeg lurte jo på om dette kunne være den albanske mafiaen, (eller noe sånt), da.

(Og dette var jo en av grunnene, til at jeg hadde slutta, i den andre Rimi-jobben min, på Rimi Bjørndal, cirka et halvår tidligere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At en del uker, før jeg skulle flytte, til Sunderland.

Så la jeg merke til at noen folk, på irc-kanalen #Oslo, på ef-net.

(En kanal som jeg pleide å hange på.

I tilfelle jeg ble lei av de andre kanalene, som jeg ‘hang’ på.

Som #blablabla og #quiz-show).

De begynte å chatte, med en norsk kar, i 20-årene, (var han vel antagelig).

Som studerte, ved University of Sunderland.

(Som jo nettopp var det universitetet, som jeg selv hadde planlagt, å studere ved).

Og jeg husker at han utenlandsstudenten.

Han skrev det, (på #Oslo), at han hadde sin egen leilighet, i Sunderland.

For han ønsket ikke å bo sammen med masse kinesere, (mener jeg å huske, at han sa).

(Noe sånt).

Så jeg fikk inntrykk av det, at det var ganske vanlig, at studentene ved University of Sunderland, hadde egne leiligheter, da.

(Sånn som jeg selv jo var vant til å ha, i Oslo.

For jeg hadde jo hatt min egen Rimi-leilighet, i drøye åtte år, på den her tiden.

Siden jeg flyttet fra Ungbo, i 1996).

Så jeg syntes at det virka greit, å studere i Sunderland, da.

Men jeg sendte ikke noe til universitetet, om dette, (at jeg ville ha egen leilighet), før jeg flytta, til Sunderland.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så jeg ville liksom lage minst mulig blest, rundt den her flyttinga mi, da.

Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev, til University of Sunderland, før jeg dro over, til England, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.