johncons

Stikkord: Larvik kirke

  • Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kremert, i en bisettelse uten prest! (In Norwegian)

    Nå ringte jeg Larvik Kirke, som har kontor i rådhuset i Larvik.

    Og da pratet jeg med Kirkeverge Levinsen der.

    Og bestemor Ingeborg ble ikke begravet, sånn som det kunne virke som i e-posten fra faren min.

    Neida.

    Han gikk og henta en bok, som han leste fra.

    Og hun ble kremert på krematoriet, på Torstrand i Larvik.

    I en enkel sermoni, uten prest!

    (Bestemor var vel ikke så lite religiøs, var hun det da?)

    Hun kom fra Berg, sa de, en kirke ute i Nevlunghavn, da tror jeg.

    Og jeg spurte hvor hun skulle begraves.

    Men neida, min tante Ellen Ribsskog Savoldelli, hun hadde ordna sånn at det skulle være askespredning!

    Uten å spørre alle barnebarna!

    Bestemor Ingeborg, er jo fra mange kjente familier, i Danmark, også skal de bare ha askespredning, selv om alle barnebarna ikke har fått vært i begravelsen engang.

    Nei, det er bare tull og tøys.

    De kjenner en som jobber som kirkegraver, der nede, Thor, som dyrka marjiuana, på hytta si der.

    Så hva de driver å tuller med der nede, i Vestfold, det vet ikke jeg altså.

    Ellen og de.

    Men ville bestemor Ingeborg hatt askespredning da?

    Og en enkel sermoni bare, uten prest.

    Enda så mange som pleide å komme fra inn og utland, i bursdagselskapene, til bestemor Ingeborg.

    Det pleide til og med en gang, å komme en britisk Lord, tror jeg, i bestemor Ingeborgs bursdagselskap, da hun fylte 80, eller 85 år, eller hva det var.

    Og en gang hadde hun stort selskap, på Hotell Wasiloff, i Stavern, på sin 70 eller 75-årsdag, var det vel.

    Jeg syntes det her var rart, at de skal ha askespredning, og ikke noen gravstein, og uten å informere alle barnebarna først.

    Det her er helt på trynet, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så myndighetene i Norge må være stolte av seg selv, sånn som de gjør jobben sin.

    Fy faen!

    Verdens mest inhumane myndigheter!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog