johncons

Stikkord: Larvik

  • Wikipedia og Bjørn Fosse (les: Smiths Venner) har visst en svarteliste, hvor de ramser opp blogger osv., som de forbyr, av meningspoliti-messige grunner

    https://steigan.no/2015/11/steigan-no-er-mannen-bak-sensuren-avslort/

    PS.

    Når det gjelder Smiths Venner, så husker jeg forresten en historie om dem, fra første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og julaften 1979 (må det vel ha vært) så var jeg, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.

    Og der var også min far og hans yngste bror Runar (med familie).

    Husker jeg.

    Og Runar og min far, begynte å ‘bable’, om video-spillere.

    (Som Runar vel hadde lest om (eller noe lignende).

    Og video-spiller visste jeg godt hva var.

    For jeg hadde gått et par måneder, på Torstrand skole (i Larvik) på begynnelsen av dette skoleåret.

    Og da hadde vi ei ny lærerinne/klasseforstander (sånn som jeg husker det).

    Og hu (som var litt streng/morsk mot meg, mener jeg forresten å huske) hu tok noen ganger med klassen, til et rom, hvor vi fikk se på undervisnings-TV-programmer, på video.

    (For å si det sånn).

    Så da Runar (og min far) nevnte video.

    Så var jeg helt med.

    (Husker jeg).

    Og jeg husker at jeg spurte min far, om vi kunne få det.

    (Siden at det var rimelig kult (på den tida) da.

    For å si det sånn).

    Og det endte med, at min far kjøpte en Akai/VHS-videospiller (i Drammen vel) for cirka 9.000 (eller hva det var igjen).

    (Noe som var mye penger på den tida.

    Det tilsvarer kanskje noe sånt som 40.000 i våre dagers penger.

    Noe sånt).

    Så jeg/vi var muligens de første, på Bergeråsen (og muligens i hele Svelvik kommune, som det het da) som hadde video.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men det som skjedde våren etter.

    Det var at min far, ble med i en lokal sykkelklubb.

    Og der ble han kjent med en seksten-åring, ved navn Jan Snoghøj.

    Og Jan Snoghøj hadde en far som bodde i Danmark.

    Men mora (Haldis Humblen) bodde bare et steinkast unna meg/oss.

    Og hu/de stjal min far (som slutta å komme hjem om kveldene).

    Og jeg fikk etterhvert en ny leilighet (av min farfars firma) som lå litt nærmere der Haldis (og dem) bodde.

    Og dette var våren 1981 (husker jeg).

    Og videospilleren fulgte med, på flyttelasset.

    (Det var så kort vei å flytte, at mange av tingene bar vi bare, fra Hellinga til Leirfaret (på Bergeråsen).

    Sånn som jeg husker det).

    Og rundt 1981/1982.

    Så var det fortsatt sånn, at mange ikke hadde videospillere.

    Så han Jan (som hadde vært med på å stjele min far).

    Han pleide å dra med sin yngre halvsøster Christell (blant annet) opp til meg (i Leirfaret).

    Hver gang de hadde fått tak i en ny film.

    (Som de enten lånte eller leide.

    Må det vel ha vært).

    Og det var sånn, at Jan var spesielt glad i skrekkfilmer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kom ‘rekende’ med filmer som Haisommer, osv.

    (Husker jeg).

    Og en gang, så hadde han med en skrekkfilm, som handlet om Smiths Venner.

    (Eller en lignende sekt).

    Og Jan forklarte (på sitt ‘lespe-aktige’ norsk) til Christell og meg, at Smiths Venner, det var noen slags hjernevaskede gærninger, som holdt til litt lenger sør i Vestfold.

    (Og disse var nesten som noen slags roboter (eller zombier) eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke engang hørt om Smiths Venner, på den tida.

    (Husker jeg).

    Selv om jeg seinere fant ut.

    (Da min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Sophie kontaktet meg på Facebook, på 00/10-tallet).

    At jeg hadde slekt, i Melomsvik.

    (Som vel er det stedet, hvor Smiths Venner holder til.

    På sin ‘base’ Brunstad/Oslofjord Covention Center.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    P3.

    Her kan man se at Bjarne Fosse har gått Birkebeinerrennet, for DKM/Den Kristelige Menighet/Smiths Venner (fra Tønsbergs Blad 17. mars 2008):

    https://www.nb.no/items/a031b2478e243e796c5b313437b14d47?page=19&searchText=%22bjarne%20fosse%22

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/DKM

    PS 5.

    Jan hadde mange ulykkelige forelskelser som tenåring, og ønsket å se på skrekkfilmer, for å glemme de slemme fruentimmerne (fra Fremtiden 14. mars 1998):

    https://www.nb.no/items/a08a284185cab9cc5fc2e64a2f330aa9?page=31&searchText=snogh%C3%B8j

  • Jeg sendte en e-post til Høstutstillingen

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Søknad
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 2. januar 2024 kl. 13:36
    Til: Norske billedkunstnere <post@billedkunst.no>
    Kopi: Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no
    Hei,
    det er også sånn, at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grete Ingebrigtsen (som nå bor i Mysen-traktene).
    Hu har vært representert på Høstustillingen, på 70/80-tallet (hvis jeg ikke tar mye feil).
    Og da var det ingen som hadde hørt om søknads-portal.
    Så dette er at dere har mista bakkekontakten, kan det virke som.
    Jeg mener at jeg har søkt formelt riktig, og ønsker ikke å høre noe om noen byråkratiske krumspring.
    Dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det var forresten sånn, at jeg da jeg bodde på gården til Grete og Martin, i Kvelde, våren/sommeren 2005.
    (For Lånekassa (og HiO IU) tulla med meg, da jeg skulle studere i England.
    Så studiene ved University of Sunderland måtte jeg avbryte.
    Og så endte jeg opp på gården til Martin og Grete, som hadde flytta til Larviks-distriktet, hvor jeg bodde (hos min mor) på 70-tallet.
    Så det var litt som at Martin og Grete kjøpte en gård til meg (og mine yngre søsken) da min mor døde.
    Siden at de flytta fra Østfold til Larvik-traktene, et år etter at min mor døde).
    Da måtte jeg igjen flykte til England, for noen prøvde å myrde meg der, på min 35 års-dag, i juli 2005.
    Og politiet vil ikke etterforske.
    Så det må jeg klage på.
    Skjerpings! 
    PS 2.
    Det er også sånn, at ting jeg hadde i en lagerbod, hos City Self Storage (blant annet treskjærings-kunst, som min morfar Johannes lagde, og som min mor ga meg, etter at Johannes døde, på midten av 80-tallet).
    (Og det var også antikviteter der, etter min danskefødte mormor Ingeborg, som stammet fra dansk adel/overklasse).
    Disse tingene (fra City Self-Storage Coloseum) fikk jeg ikke tilbake, etter at jeg flytta tilbake fra England, i 2014.
    (Jeg leide en lagerbod, hos de, fra 2004 til 2014.
    Fra da jeg skulle studere i Sunderland, så tok jeg fly.
    Og jeg syntes at det holdt å drasse på to kofferter.
    For å si det sånn).
    Men da jeg flytta tilbake til Norge, høsten 2014, så sa City Self-Storage at de ikke fant meg på data-en.
    Selv om jeg oppdaterte de om min situasjon, hele tida, fra England.
    Så det er snakk om flere ran her (i tillegg til det i 2015, da jeg leide av Axbo Slependen (og hybelen min ble ranet, mens var utsatt for en ureglementert tvangsinnleggelse, av politiet osv.).
    Skjerpings!
    tir. 2. jan. 2024 kl. 09:33 skrev Norske billedkunstnere <post@billedkunst.no>:
    Hei, Erik
    Takk for henvendelsen. 
    Vi tar dessverre ikke imot søknader på e-post, søknad må sendes inn gjennom vår søknadsportal. Søknadsportalen for Høstutstillingen 2024 åpner fredag 2. februar. Les gjerne mer om søknadsprosessen på våre nettsider: https://www.hostutstillingen.no/soknad/. 
    Dersom du skulle ha noen spørsmål må du gjerne ta kontakt igjen.
    Vennlig hilsen,
    Emma Karlsen
    Statens kunstutstilling, Høstutstillingen
    Norske Billedkunstnere / Association of Norwegian Visual Artists
    hostutstillingen.no
    norskebilledkunstnere.no
    søn. 31. des. 2023 kl. 15:59 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:
    Hei,
    jeg er nemlig i slekt med min mors tremenning, den kjente kunstner Håkon Bleken (sønn av min morfars kusine Brynhild f. Ribsskog).
    Så jeg regner da med at mine eksperimentelle blekk-figurer (laget av kort-reiste/lokale materialer og blekk, i utlandet) er spesielt egnede, for å være med, på høstustillingen.
    Så jeg søker herved om plass for disse verkene.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Originalene ble stjålet, fra min hybel hos Axbo Slependen, vinteren 2015 (sammen med andre papirer, som var bilag til min arbeidssak mot Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign).
    Så disse verkene har også en historie.
    For å si det sånn.

  • Etter å ha blogget en del om min historie, i mange år. Så har jeg nå skrevet opp min lillesøster Pia sine negative egenskaper. Folk synes kanskje at det morsomt, at det går an å ha så mange negative egenskaper (har jeg tenkt)

    Pia er temperamentsfull, hatsk, sint, uforskammet, slem, utnyttende, slesk, tøsete, frekk, freidig, mager, vag, selvtilfreds, dranker, hasjis, gangster/kjeltring/små-kriminell-aktig, løssluppen, indiskret, sladrete, røyker sigaretter, tispete, kokett, jålete/snobbete, uredelig, nedlatende, destruktiv, frikete, stygge tenner (har blitt tullet med av en tannlege, som har satt en fortann på feil plass), stygt hår (krusete og ‘kommune-farget’), simpel, olm, ond, ekkel, snyltende, passiv, feig, misunnelig, uetterrettelig, mannevond, naiv, snytete, bedrager, tuskaktig, bruker seg, svikefull, uomgjengelig, dekadent, dåsete, slapp, brautende, løsaktig, promiskuøs, falsk, sjuskete, innbilsk, amper, arg, streng, kravstor, utakknemmelig, billig, upålitelig, horete, hard, bohem-aktig, flyfille, rødstrømpe, sleip, lat, forkjælet, guffen, hurpete, aggressiv, tiskete, baksnakker alle, manipulativ, utspekulert, hersete, spydig, nedlatende, fæl, ukoselig, morsk, nedrig, usømmelig, negativ, problem-opptatt, forstokket, rølpete, svartmalende, sjofel, oppmerksomhets-syk, egoistisk, drikker som en brygge-sjauer, selvhevdende, høylytt (bruker ute-stemmen både inne og ute), kjedelig, oppviglersk, rebelsk, mistenksom, anarkist/blitzer, formannende, hippie-aktig, innesluttet, lukket, innadvent, manisk, ‘samisk’/sjamansk, overdramatiserende, tøysete, ynkelig, skrullete, ordinær, ‘autistisk’, sær, gnomete, drømmende/åndsfraværende, fjollete, umoden, sengevætende, utfordrende, gikk alltid i bare trusa inne med ‘kameltå’/sprekk i trusa (på 70-tallet), sleivkjefta, usømmelig, uorganisert, ekstravagant, eksentrisk, smålig, ukjærlig, motsatt av hyggelig, humørsyk, tater-aktig, sur, gretten, åndssvak, dårete, toskete, snokete, trollkjærring-aktig, rar, merkelig, gutte-aktig, sier at hun bare spiser pølser/svinekjøtt på ferie (skap-muslim?), oppsnasen, respektløs, latterlig, PK, woke, besynderlig, trangsynt, dum, engstelig, vanskelig, grublende, døll, bleik, forvirret, luguber, gate/bakgårds/portroms-jente, rampete, dominerende, ‘svin-aktig’/’bunnfisk-aktig’/’sigøyner-aktig’ (hu søker seg mot de/det ‘nederste/ekleste’ i samfunnet), skjør, dyster/’brummende’, brysk, ufordragelig.

    (Noe sånt).

    Og hu har også ‘rundbrenner-rykte-ønske’.

    (Som jeg har blogget om tidligere). 

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.
    Her er mer om dette:



    Når en person (som min lillesøster Pia) har så mange negative egenskaper.

    Så kan man kanskje lure på, om det kan være noe, for Guinness rekordbok.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at Pia sugde på tommelen (mens hu sa: ‘Goy, goy, goy, goy’, av en eller annen grunn).

    Fram til hu ble konfirmert.

    (Eller noe i den duren).

    Det var muligens på grunn av dette (at Pia sugde på tommelen i timen, mens hu sa: ‘Goy, goy, goy, goy’), at Pia måtte vente et år lenger, enn de andre som var født i 1971, med å begynne på skolen.

    (Pia og min mor, måtte stå på utstilling liksom, i skolegården (på Torstrand skole, i Larvik) husker jeg.

    I forbindelse med at Pia ble beordret til, å ha vente et ekstra år, med å begynne på skolen.

    Noe min klassekamerat Atle Farmen tipset meg om (husker jeg).

    Selv om han vel ikke visste at Pia (som han mente at måtte være dum) var min søster.

    Siden at dette var den første skoledagen, i andre klasse.

    Og jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hun fra Jegersborggate 16 i Larvik, som er oppkalt etter min lillesøster Pia (fordi at vi bodde der før henne) har visst en kjent ‘svigermor’ (moren til han med Norges lengste navn) kan det virke som



    PS.

    Her er mer om dette (fra Akershus Amtstidende 30. november 2007):



  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Hu ‘Pia nummer to’ er visst sammen med han som har Norges lengste navn:




    PS 3.

    Her er mer om dette:



  • Hu her er visst oppkalt etter min lillesøster Pia. Siden at hennes mor kjøpte Jegersborggate 16 (hvor min mor (blant annet) bodde, fra 1978 til 1981) av min morfar. Fra Østlands-Posten 23. juli 1988



    PS.

    Her er mer om dette:



  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Lise kjenner Camilla Knem Christie (min firemenning som er gift med Krompens kamerat):




    PS 5.

    Mer om mitt slektskap til Camilla Knem Christie, som jeg aldri har møtt (det må vel ha vært sånn, at hu begynte på Svelvik ungdomsskole, året etter at jeg slutta der):



  • Min mor (som vokste opp i Nord-Norge) flytta fra min far (på Berger) til Larvik, i 1973. Og noen år seinere, så ble visst min fars svigerinne Tone sin søster Lise gift med en kar fra Larvik. (Fra DT/BB 3. september 1977)



    PS 2.

    I forkant av pandemien/unntakstilstanden.

    Så var jeg med Kiel-ferja.

    Og da klarte jeg å sette meg ned, i nærheten av noen iranske damer (i nattklubben) husker jeg.

    (Noe jeg har blogget om).

    Og de våkna jeg ikke av.

    (Jeg trodde først at de var norske.

    For å si det sånn).

    For hu som jeg satt nærmest (jeg satt delvis med ryggen til) var nesten som å se min tante Tone (som er gift med min fars yngre bror Håkon) eller Lise (i mørket på diskoteket).

    (Vil jeg si).

    Men jeg tror ikke at Lise og Tone har noe iransk blod i årene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men man kan kanskje lure på, om de er tatere (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Disse bodde visst i Hedrum, hvor min mor, min lillesøster Pia og jeg også bodde (i Vestmarka) fra høsten 1973 til våren 1974 (fra Østlands-Posten 19. februar 1985):



    PS 4.

    Min mor bodde i/ved den røde firkanten (i 1973 og 1974) og Lise bodde der det røde knappenålshodet er (i 1985 osv.):



    PS 5.

    Det røde knappenålshodet (Nordbylia 32) ligger forresten enda nærmere Hestehavna på Tagtvedt (hvor min mor bodde fra 1981 til 1985).

    Min lillesøster Pia sa, våren 1982.

    At en dame hadde hjulpet henne, å rømme (fra Tagtvedt) til vår far (og hans samboer Haldis, som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten, som jeg måtte bo aleine i (noe min far tvang meg til å gjøre, fra jeg var ni år)).

    Og nå lurer jeg på, om det kan ha vært Lise (som nå er en kjent Arbeiderpartiet-lokalpolitiker i Drammen).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.
    Han gullungen (Robert) fra PS 3.

    (Dette var en kar, som min yngre fetter Tommy, av en eller annen grunn pleide å nevne, på 80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Han døde forresten, i en bilulykke, i 2008.

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg hadde søvn-problemer.

    (Jeg synes det var vanskelig å sovne.

    Og at det var vanskelig å stå opp).

    På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).

    Og skoleåret 1987/88.

    (Da jeg gikk på økonomi-linja (på handel og kontor).

    På Sande videregående).

    Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).

    At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.

    Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.

    (Som bodde et steinkast unna meg.

    På Bergeråsen).

    For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.

    Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).

    (De pleide ikke å låse døra.

    Av en eller annen grunn).

    For iskrem og andre ting.

    (Nå og da).

    Så det kan muligens ha vært samme type pille.

    Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.

    (For jeg var så lei av, å ikke få sove.

    Husker jeg).

    Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).

    Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.

    Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):



  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette: