PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Larvik
-
Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’
PS.
Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.
Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.
(I Storgata.
Heter det vel).
Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.
Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.
(Våren/sommeren 1978.
Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.
Pia hadde nettopp lært seg å sykle.
Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.
På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).
Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).
Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.
(Det som har brent nå).
Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.
For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.
Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.
For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.
Så skulle vi gå.
Og Pia stod borte ved utgangsdøra.
(Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.
Noe sånt).
Og så gikk jeg ut.
Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.
Og jeg begynte å blø neseblod.
Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.
(Noe sånt).
Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.
(Spesielt under oppveksten).
Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.
Og om de liksom var styrt av noen.
Og om Pia var med på det.
Og hva dette pulveret egentlig var.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).
Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.
Pia var ofte hos de.
Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.
(Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.
For å si det sånn.
Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.
Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).
Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.
Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).
Men dette glemte fylliken, i fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
-
Mer fra Facebook
https://www.facebook.com/groups/2348696867/?ref=br_rs
PS.
Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):
-
Lion Bar heter lion, fordi at man er ment å brekke biter av den, og da former karamell-fyllet seg, sånn at det ser ut som tennene til en brølende løve. Noe sånt. Og sjokoladen er visst også formet, som manen, til en løve
http://www.candyblog.net/blog/item/nestle_lion
PS.
Det er visst ikke lett å forklare, til amerikanere, om Lion-sjokoladen.
Og da denne sjokoladen dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet.
Så klikka mora mi, (inne i en Staverns-gul kiosk, like ved Munken kino i Larvik), husker jeg.
Hu viste meg sjokoladen, (som da het Big Cat, og hadde bilde av en brølende løve, på papiret), og var såret/oppgitt/fornærmet/snurt/sint, (eller noe lignende).
(Hu sa: ‘Se her’, (før hu la tilbake sjokoladen).
For å si det sånn).
Min mormor Ingeborg var jo etterkommer, av Løvenbalk-slekten, (Løvenbalk betyr jo nettopp ‘lion-bar’ på engelsk).
(Gjennom sin mormor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (som var direkte etterkommer av Løvenbalk/Plantagenet).
Navnet Løvenbalk kommer av en løve som går på en bjelke, på slektens våpenskjold, for en danskekonge beordret ‘pluselig’, at alle adelsslekter skulle ha et navn, og da kalte denne adelige/kongelige slekten seg Løvenbalk, etter våpenskjoldet, (på samme måte som for eksempel Huitfeldt, som har et nesten hvitt/blankt våpenskjold).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Sønnene til Cathrine Gran heter visst Henning Gran Kjøsnes og Peder Gran Kjøsnes
PS.
Henning og Peder er nevnt, (som barnebarn), i Hans Petter Pedersen sin dødsannonse, (som jeg blogget om, for noen dager siden).
Og så søkte jeg på Tine Østby, (en slektning av Cathrine), sin Facebook-side.
Og da hadde hun en Facebook-venn som het Peder Gran Kjøsnes.
Og så fant jeg Henning da jeg søkte på ‘Gran Kjøsnes’, på Bokhylla.
Og Cathrine Gran bor i Nykirke, (ikke langt fra Horten), fortalte en av hennes Larvik-venninner meg, (i en tekstmelding vel), mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og hvis man søker på ‘Gran Kjøsnes’ på Bokhylla, så får man flest treff i Horten-avisene, osv.
(For å si det sånn).
Så da får jeg det til å bli sønnene til Cathrine Gran.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Cathrine Gran sin ektemann, (i 2013), er også nevnt, i dødsannonsen til Hans Petter Pedersen.
Og han blir der kalt Bjørn Helge.
Så ektemannen er altså Bjørn Helge Kjøsnes, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Cathrine Gran sin yngste bror Espen, (som døde i 2001), gikk visst på Dømmesmoen gartnerskole, (i Grimstad)
PS.
Min yngre søster Pia sa forresten til meg, rundt årtusenskiftet, (mens jeg kjørte til en eller annen ‘slekts-tragedie’).
At vår stesøster Christell sin svenske ektemann Mattias, (som jobber som anleggsgartner), hadde fått en sånn gressklipper-bil over seg.
Og at det visst ikke hadde gått så bra.
Men det er mulig, at Pia ‘tulle-blanda’, (for hu sier mye rart, for eksempel om min fars nest yngste bror Haakon/Håkon, (noe jeg blogga om for noen dager/uker siden)), og at hu egentlig mente han Espen Gran Pedersen, (som visst også var gartner-utdannet, og som døde i 2001).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjelder Cathrine Gran sin far, (herr Pedersen).
Så finner jeg ikke noe om han, hos Nasjonalbiblioteket.
Men det kan være på grunn av at Nasjonalbiblioteket har vært slappe med å scanne Larvik-aviser, (fra 60/70-tallet osv.).
Eller om herr Pedersen kan ha vært dansk, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hvis herr Pedersen er dansk.
Så kan det jo ha vært sånn, at Cathine Gran sin ‘1972-lillebror’, kan ha flytta, til sin far i Danmark.
Hm.
Men jeg finner ikke noe om herr Pedersen, på MyHeritage heller.
(Ihvertfall ikke foreløbig).
Så det blir bare gjetting og spekulasjoner.
Men jeg må si at han herr Pedersen er et mysterium, da.
(For å si det sånn).
Og det er også et mysterium, hvor han ‘1972-lillebroren’, (til Cathrine Gran), har blitt av.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
