Stikkord: Larvik
-
Rundt her, så lå det en matbutikk, hvor jeg pleide å kjøpe karameller, til 10 øre, da jeg var 3-4 år. (Jeg hadde egentlig bedre tenner da. Men men)
PS.
Søstra mi, Pia, og jeg.
Vi ble nesten overkjørt av bussen en gang, da vi gikk over fotgjengerfeltet, over Storgata.
For vi var så små, at bussjåføren så oss ikke.
(Han stod på holdeplassen, og noe tok tid da.
Å ekspedere en kunde sikkert.
Så vi ble stående og vente på bussen.
Så til slutt så sa jeg til søstera mi, at nå går vi.
Og akkurat da så begynte jo selvfølgelig bussen å starte.
Så om det var ei heks på bussen, som venta til akkurat riktig øyeblikk, med å finne fram småpenger nok, til billetten.
Til vi var midt i veien?
Hvem vet.
Men men).
Men ei dame, løp ut i veien, og stoppa bussen, like før den kjørte over oss.
Så det var flaks, det er helt sikkert.
Hunden vår Cora, (en schafer vel), ble kjørt over av bussen visstnok.
Den er begravet i hagen utafor huset der vi bodde, sa mora mi en gang.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var
PS.
Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.
Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.
Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.
(Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).
Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.
Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.
Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.
Men men.
Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:
PS 3.
Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):
PS 4.
Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.
Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.
Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.
Et ektepar i 30-åra vel.
Mannen var politimann.
De gikk også søndagstur.
Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).
Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.
Så jeg kjente ikke de så godt.
Så det var første gangen jeg var inne hos dem.
Jeg fikk brødskive med sukker på.
Det hadde jeg aldri spist før.
Men han politimannen, sa at det var godt.
Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
(For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.
Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.
Av en eller annen merkelig grunn vel).
Så kom bestefar Johannes, og henta oss.
Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.
Så kom mora vår og henta oss der vel.
Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Noen gutter som sykla i Jegersborggate, fortalte at i en fotobutikk her, så hadde de gratis Minolta-klistremerker. Jeg gikk i alle butikkene og spurte
PS.
Jeg fikk et spesielt artig/fint klistremerke, av ei dame, i en ganske liten klesbutikk vel, i Nansetgata vel.
(På venstre side, hvis man gikk fra busstasjonen mot der biblioteket er nå).
Og det klistremerket, det ville Frode Kølner bytte til seg, (når han hørte i hvilken butikk jeg hadde fått det fra, osv).
Jeg sa det var greit, for jeg tenkte at jeg kunne jo bare gå dit igjen, og be om flere sånne klistremerker.
Men, jeg fant aldri den butikken igjen.
Eller, jeg fikk ihvertfall ikke fler sånne klistremerker.
Selv om i banker osv., så kunne jeg gå flere ganger, og få gratis sparebøsser, og reklame, og det som var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
