johncons

Stikkord: Larvik

  • Jeg har prøvd en stund, å tenke på, om jeg er fra Berger eller Larvik. Jeg mener at Annika Horten sa, på 80-tallet, at mora hennes huska meg, fra 1973







    Google Mail – Hei igjen Annika,







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hei igjen Annika,





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Nov 15, 2009 at 11:35 AM





    To:

    annika.horten@d-ikt.no



    beklager at jeg skriver så mange e-poster.

    Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.
    Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.

    Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?
    Stemmer det?
    Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Ja, nå tenkte jeg selvfølgelig på Anders Røkås da, siden vi i Olsen-familien, bodde i huset til Røkås-familien, med adresse Toppen 4, før dem.

    Jeg flytta jo tilbake til Bergeråsen, og Hellinga 7B, (også på nedre, men mange hundre meter fra Toppen, som var nærme Øvre, i sør, mens Hellinga var nærme Sand, i nord).

    I 4. eller 5. klasse, var det vel, så hadde vi noe ballspill-valgfag, tror jeg, (eller noe sånt), sammen med klassetrinnet over oss.

    Jeg husker vi spilte fotball, og ei mørkhåra jente, i klassen over oss, fikk shortsen sin revet av foran trynet på meg, av ei jente i klassen sin, sånn at jeg så rompa til hu i klassen over med det mørke håret da. De var vel litt fnisealderen, de jentene.

    Men det var ikke den eneste blottinga, som jeg så fra de i klassen over oss, 69-årskullet, i de gymtimene.

    Neida.

    En senere gang, så gikk vi inn for å skifte etter gymen, så satt Ander Røkås der, med den ‘benner’n’ som han viste fram, mens han grein og var forknytt da.

    Ingen sa noe, men jeg husker jeg har tenkt mange ganger seinere, at Anders Røkås nok må ha vært homo, siden han fikk så hard ereksjon, som han satt og viste fram, i guttegarderoben, på Berger skole, etter gymen.

    Han gikk kanskje for å skifte litt før oss andre?

    Ikke vet jeg hvorfor han satt der og grein og viste fram ‘brødet’ sitt, men det veit han kanskje selv.

    (Kanskje han hadde tatt seg en ‘stille Anders’, som de kalte det der?).

    Hva vet jeg.

    Så de i 69-kullet, de var som noen perverse blottere og ekshibonister, husker jeg, for oss i 1970-kullet.

    Ihvertfall for meg, husker jeg, så jeg holdt litt avstand til de i den klassen der, husker jeg, etter dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Frode Kølner

    (Han skjønte ikke hvem jeg var først, (eller lata som at han ikke skjønte), men da jeg sa jeg var Erik fra Jegersborggate, da huska han hvem jeg var).

    Han er jeg ikke kamerat med lengre.

    (Han var nok egentlig aldri kameraten min, han var nok bare en falsk kamerat).

    For jeg spurte han om han hadde noe mer søstra mi å gjøre, i Larvik, etter at jeg flytta til Berger.

    Det hadde han ikke, sa han, det ville han ha huska.

    (Dette var fra 1979 til 1983 vel).

    (Han sa først at han ikke huska søstra mi så godt, så sa jeg at hu var en del oppe hos dem, (at hu var med meg), og at faren hans kalte henne for ‘Pipa’.

    Men da sa han bare ‘Åja’).

    Så spurte jeg han, om hvorfor han dro tidlig hjem, fra bursdagen min, i 1988.

    (Han tok ut Jägermaisteren sin fra fryseren, (som Haldis hadde satt på det gamle rommet mitt), uåpnet, (før festen hadde begynt), og dro hjem).

    (Han og søstra mi ville gjerne at Frode skulle få låne vannsenga mi, men jeg var ganske glad i senga mi, så ville gjerne ha den selv, så jeg skjønte ikke hva dem dreiv og maste om, så vi ble ikke enige om det her da.

    Så kanskje det var noe iforbindelse med den diskusjonen, og at jeg ikke ville gi meg på det, som var grunnen til at de dro?).

    Han sa at Jäger er godt ennå, men han huska ikke hvorfor han dro før festen begynte.

    Han sa at det var vel noe han ikke syntes var så viktig, å legge seg på minnet.

    Så sa jeg, at det kanskje var en misforståelse, at jeg ba han til bursdagen min, i 1988.

    Sånne misforståelser, som kunne hende, hvis man bodde på to forskjellige steder.

    Og det sa han, at det kunne godt hende.

    (Så han huska bedre ting om søstra mi, (fra tidligere på 80-tallet), enn om meg, som liksom skulle være kameraten hans).

    Så ble vi enige om, at jeg var jo en del hos han osv., da han bodde i Larvik, men at det var så lenge sida, så det var kanskje bedre at det kameratskapet, (eller ‘kameratskapet’), mellom oss, opphørte, her og nå.

    Og da sa han bare ‘takk skal du ha’.

    Så det skjønte jeg at han var enig i.

    Så jeg er altså ikke kamerat med Frode Kølner lengre.

    Jeg spurte først om han hadde fått e-posten min, til regnskapsfirmaet hans, Debit og Kredit, het det vel, men det sa han at han ikke hadde fått, trodde han, eller om han mumla litt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer på om noe kan ha skjedd med søstra mi, da hu var sånn 11-12 år, og bodde på Tagtvedt, nord i Larvik?

    Der var ikke jeg så ofte, for jeg var ikke på så godfot med mora mi, så jeg var der kanskje bare fem-seks ganger, (eller 10-15 helger, var jeg der kanskje, for de bodde der en stund, men jeg var også der etter at søstra mi flytta til Berger, for mora mi ble boende der), for jeg hadde ikke noe kamerater der.

    Og det var et par kilometer, ihvertfall, ned til Larvik sentrum, hvor jeg bodde ca. et og et halvt år, under oppveksten.

    Så da jeg var på Tagtvedt, så brukte jeg det meste av tida, på å gå fram og tilbake til Larvik sentrum, eller ta bussen, hvis mora mi var med.

    En gang, så sa mora mi at jeg måtte gå for å finne søstra mi, som var hos ei venninne.

    Men jeg huska ikke hvor venninna bodde, for jeg var ikke så kjent der oppe.

    Det var rundt der jeg gikk i barnehage, i Larvik, mens jeg bodde på Østre Halsen.

    (Av en eller annen grunn så gikk jeg i barnehage ved Tagtvedt, enda jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, vel en halv mil unna.

    Før jeg bytta barnehage til Østre Halsen, etter ca. et år, eller noe, ved Tagtvedt der).

    Jeg gikk rundt der en stund, men jeg måtte bare gi opp, for jeg fant ikke det stedet hu venninna bodde.

    Men om søstra mi kan ha blitt med i noe gjeng, eller noe, da hu bodde der.

    For hu var så ‘streng’, når hu flytta til Berger, og ville ikke bo oppe hos meg, i Leirfaret, men liksom gransket meg, på en spesiell måte, og bestemte seg for å bo hos Haldis og dem.

    (Enda jeg var ensom da, i Leirfaret, og hadde trodd, at søstra mi skulle bo hos meg, da jeg hørte at hu skulle flytte til Berger.

    Men så ikke).

    PS 2.

    Og på den bursdagen, så var også tremenningen min Øystein Andersen på besøk, fra Lørenskog.

    De hadde jo et gammelt gårdshus vel, som de brukte som sommerhus på Berger, (men de kalte det Sand).

    Og da Frode Kølner sa at han hadde med Jägermaister, og om jeg hadde noe fryser han kunne legge Jägermaisteren i.

    Så sa Øystein fra Lørenskog, at Jägermaister smakte hostesaft.

    Jeg hadde ikke drukket Jägermaister før da, tror jeg, så jeg sa ikke noe.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her var det jeg bodde i Larvik, i Jegersborggt. 16, et hvitmalt trehus:

    Jegersborggate_Larvik paint

    http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jegersborggate_Larvik.jpg

    PS 4.

    Han Frode Kølner, han trodde at det var sånn, at søstra mi flytta fra Larvik først, men det var det ikke.

    Men jeg var ganske mye i Larvik i ferier og helger osv., og besøkte mora mi og søstra mi osv.

    Så sånn var det.

    Det er mulig at han Frode Kølner var litt redd for søstra mi og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog.

    For søstra mi var ganske streng når jeg tenker tilbake på det nå, og han Øystein var ganske tøff kanskje.

    Gudene vet hva det var som egentlig skjedde på den bursdagen, som gjorde at han Frode Kølner og kameraten hans Larvik dro tilbake igjen.

    Noe var det vel.

    Men men.

  • Jeg ringte Folkeregisteret, og det viser seg at ‘NAVK’, som det står på Navne-Historikk skjemaet mitt fra dem, betyr ‘Navnekorreksjon’, sa de

    img124

    PS.

    Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.

    Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.

    Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.

    Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.

    Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.

    Så det var ikke dårlig service.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se om det dukker opp noe i posten.

    Det blir artig å se.

    Vi får se.

  • Ringte Folkeregisteret

    Nå ringte jeg Folkeregisteret, for det har vært noe krøll, med vitnemålet mitt fra Svelvik Ungdomsskole osv.

    Det står at jeg heter Erik Olsen, (som jeg ble kalt da), men lærerene sa alltid Erik Ribsskog, den første dagen, for det stod i papirene, fra myndighetene.

    Og jeg var en veldig sjelden gang, hos onkelen min Runar, i Son, da jeg jobba i Rimi, som assistent, og hadde den røde Toyota HiAce-en, som jeg hadde i 1996 og 1997.

    Da fikk jeg litt sånn underfundig, eller ‘underfundig’, tyn, fra onkelen min Runar Mogan Olsen, (sånn som jeg skjønte det), for at jeg hadde skifta navn til Ribsskog, og ikke het Olsen.

    Men det ringte jeg Folkeregisteret om nå.

    Og det var mora mi som forrandra navnet mitt, fra Erik Olsen, til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Det var 20. mai 1976, sa Folkeregisteret.

    Og det husker jeg at mora mi sa til meg, når vi gikk rundt i Byskogen vel, i Larvik, av en eller annen grunn gikk vi der, kanskje vi hadde vært hos noe lege, eller noe.

    Og jeg protesterte litt da, for jeg var ganske vant til å hete Erik Olsen vel.

    Så sånn var det.

    Så at jeg skal få tyn for noe mora mi gjorde da jeg var fem år, det synes jeg er litt latterlig.

    Det er nesten sånn at man kan kalle Runar Mogan Olsen, og kanskje også de andre i Olsen-familien, for klovner, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Men han har jo blitt kalt ‘Pruppen’ fra før da, (onkelen min Runar Mogan Olsen).

    Så både Pruppen og klovn, blir kanskje litt vel mye.

    Det er nok mulig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • På Sørlandet har dem vel kontrollen

    800px-Mandal_sentrum_og_Mandalselva

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mandal_sentrum_og_Mandalselva.jpg

    PS.

    Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?

    I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?

    Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.

    Her ser vi at det er noen som har kontrollen.

    Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.

    Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).

    Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?

    Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.

    Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.

    Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.

    Der jeg bodde i 1978 og 79.

    (Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.

    Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.

    Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.

    Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:

    svelvik_21 paint

    http://www.abguiden.no/vestreg/650/svelvik_21.jpg

    Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?

    Hm.

    Her var det noe rart.

    Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.

    Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.

    Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.

    Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.

    (Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.

    Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.

    Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.

    Så sånn var det.

    Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.

    Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.

    Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.

    Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Mer da.

    Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.

    Vi får se.

    Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.

    Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start6.html

    PS 4.

    I Nord-Norge, så har de visst mest gule og røde hus:

    Nusfjord1

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start10.html

    PS 5.

    I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:

    800px-Stavern_Indre_Torv

    Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.

    Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.

    Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.

    Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.

    Så det er nok noe med den fargen.

    Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?

    Mer enn der de har bare hvite hus?

    Hm.

    Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.

    Vi får se.

    Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.

    Er Stavern mer norsk enn Larvik?

    Hvem vet.

    Det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.

    Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.

    Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.

    Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.

    Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?

    Hvis det ikke var Herman og dem da?

    Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en ny e-post til biblioteket i Larvik







    Google Mail – Re:







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re:





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 31, 2009 at 7:33 AM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei,

    beklager hvis jeg sender mange e-poster, men jeg bare tenkte jeg kunne sjekke om dere hadde glemt meg bort, angående den fødselsannonsen til halvbroren min, i Nybrott, en eller to dager etter 10. november 1978.

    Arne Thormod Thomassen og Karen Ribsskog, het foreldrene hans.
    Jeg husker det stod i Nybrott, for mora vår, Karen, sendte meg til å kjøpe den avisa, da hun kom hjem fra sykehuset i Tønsberg, hvor faren hennes Johannes henta henne, og jeg og søstra mi var med.

    Faren til Axel, han jobba i Oslo på den her tida, så han henta ikke mora mi, men han kjørte mora mi til sykehuset.
    Og de dro ikke til Larvik sykehus, av en eller annen grunn, selv om vi bodde like ved, men til Tønsberg.

    Og jeg og søstra mi fikk ikke lov å si til noen, at mora vår var gravid, fikk vi streng beskjed om.
    Så glemte jeg meg, og sa det til ei lærerinne på skolen.
    Og da sa mora mi, at jeg skulle si det, at hu _ikke_ skulle ha unge.

    Men noen dager seinere, så dukka Arne Thomassen opp, og spurte om jeg skjønte hva som skjedde, og det var 10. november 1978, og så kom mora vår hjem med Axel, dagen etter, vil jeg tippe.
    Så jeg tipper dette her må stå i Nybrott for 11. november 1978, eller en dag før eller etter.

    Håper dere har tid til å lete etter dette, og beklager hvis det blir mye masing!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    det er kjempefint!
    En ting jeg glemte å si, er at det kan ha vært 11. november 1978 og, eller 12. november, men ikke seinere enn 13. november, tror jeg, for jeg husker at jeg og søstra mi var hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, i en eller to dager, så om det var 10. november, eller 11. november, osv., det tørr jeg ikke si helt sikkert, men Axel ble ihvertfall født 10. november 1978.

    Men tusen takk for svar igjen, det er veldig bra service av dere i Larvik, jeg husker også at de var hyggelig på biblioteket, da jeg bodde i Larvik, da dere var ved siden av Munken kino der, så var det noen gutter som blåste nysepulver, i nesa mi, da jeg gikk ut, og da begynte jeg å blø neseblod tror jeg, så hjalp ei dame meg, som jobba på biblioteket, å tørke bort blodet, var det vel, mens søstra mi så på.

    Så hvis dama jobber der enda, så hils henne fra meg, og si takk for hjelpen, (dette var vel i 1978)!
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    Hei

    Skal se om vi finner fødselsannonsen!

    Med vennlig hilsen Larvik bibliotek

    > Hei igjen,

    > jeg kom på noe forresten, mens jeg har dere der, og dere har Nybrott fra

    > 1978 og 79 der.

    >

    > Broren min, (eller halvbroren min), han ble født 11. november 1978.

    >

    > Og da sendte mora mi meg ut, for å kjøpe Nybrott.

    >

    > (Jeg var ni år da, men jeg fant en avis, i kiosken ovenfor busstasjonen,

    > også i Nansetgata, mener jeg).

    >

    > Jeg bare lurte på om dere kunne sende den og, den fødselsattesten til

    > broren

    > min, for jeg skjønner ikke hvem som satt inn den i avisa egentlig.

    >

    > Og, vi bodde jo i Jegersborggate, like ved Larvik sykehus, men likevel så

    > dro mora mi til Tønsberg, for å føde broren min.

    >

    > Jeg synes det var så rart.

    >

    > Jeg driver å prøver å skal selge sånne isbre-mint, på nettet, siden jeg er

    > arbeidsledig i England.

    >

    > Og da har jeg et sånt slag her, som er ganske ny, som heter Isbremint

    > Hagefrukter.

    >

    > Den er med Isbre-mint med eple, pære og stikkelsbær og rabarbra.

    >

    > Jeg kan sende noen sånne kanskje, fra England, siden jeg prøver å skal

    > selge

    > de her på nettet, som smaksprøve, hvis dere gidder å finne den

    > fødselsannonsen til broren min og.

    >

    > Jeg skryter fælt av dere på bloggen jeg har, siden dere er så flinke hos

    > biblioteket i Larvik.

    >

    > Håper dere har tid til dette, det hadde vært kjempefint.

    >

    > Axel Nicolai Thomassen, heter broren min, hvis dere har tid til dette en

    > dag

    > til neste uke, eller noe.

    >

    > Jeg vet jeg er storforlangende, men da skal jeg ihvertfall ikke mase mer!

    >

    > Og hvis dere ikke har tid, så er jeg ganske fornøyd alikevel, siden dere

    > var

    > snille og fant artikkelen hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var med!

    >

    > Jeg flytta til faren min, på Berger, i november 1979, var det vel, det er

    > derfor jeg husker de episodene her så godt, for jeg bodde bare i

    > Jegersborggate i de to årene, 1978 og 1979.

    >

    > Beklager bryderiet igjen, og igjen takk for hjelp isåfall!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    >> Hei,

    >>

    >> det høres veldig bra ut!

    >>

    >> Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre

    >> enn

    >> ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene

    >> jeg!

    >>

    >> Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt

    >> eller

    >> noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!

    >>

    >> Mvh.

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> 2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    >>

    >> Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    >>> kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    >>> veldig dårlige.

    >>>

    >>> mvh Larvik bibliotek

    >>> Stine Aske

    >>>

    >>>

    >>>

    >>> Husk våre nye tjenester:

    >>> Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    >>> Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    >>> Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    >>>

    >>> Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB +

    >>> melding

    >>> til 1980.

    >>>

    >>> mvh.

    >>> Larvik bibliotek

    >>> tlf: 33171050

    >>> larbib@larvik.folkebibl.no

    >>> www.larbib.no

    >>> Nansetgata 29

    >>> Postboks 2001 Stubberød

    >>> 3255 LARVIK

    >>>

    >>>

    >>

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.

  • Nå har det kommet fler kommentarer om Ribsskog-familien, da de bodde i Nord-Norge. Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk, da de bodde der oppe





    Hei Erik!


    Skjønner at du går og “bærer” på endel ting om din familie. For å ta spørsmålene i rekkefølge. Om han var kommunist tro jeg ingen på Stokmarknes vet noe om, men man kan jo meninger om mangt og meget. Han var nok en vanlig nordmann. Vedr. din mor Karen har jeg aldri hørt at hun var sinnsyk, snakket med en som hadde gått i samme klasse som henne på skolen, han husket henne som en trivelig og omgjengelig jente. Hun hadde sikkert venner på Stokmarknes. De var jo sørfra, men det var ikke noe galt i det. Det er jo fortsatt mange på Stokmarknes som er “søringa”.


    Vedr. brua over til Børøya så blei den ferdig i 1967(den som er midt imot på det andre bildet), jeg kom heim etter 2 år i fredskorpset i Uganda og da var den akkurat ferdig. Den betydde en ny giv for Stokmarknes og Hadsel og er nå utbygd med bolig og industriomr. Bruen i bakgrunnen er Hadsel-brua fra 1978, ved flyplassen på Skagen. Ellers så kan du gå inn på http:www.urke.com/stokmarknes så får du se et bedre bilde av Stokmarknes som viser at det er mer enn en gate her etterhvert.


    Vedlegger foto av Møysalen 1266 moh. høyeste fjell i Lofoten og Vesterålen (har vært der 3 ganger) akkurat slik ser det ut idag, med hurtigruten som seiler ut fra Stokmarknes. Din bestefar nevnte fjellet i sitt kåseri.


    Ha en fin dag.


    Mvh.


    Ivar Mikalsen.


    vidam@online.no


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    det var veldig bra å få svar, fra noen som husker Ribsskog-familien, da de bodde i Hadsel!


    Mormora, Ingeborg, var nok ikke så snill mot morfaren min Johannes da, tror jeg, siden hu sa at den brua til Børøya ikke var vellykka.


    Jeg har hørt både mora mi, Karen (da hun levde), og Martin, si at de savna å bo i Nordland, og jeg tror også at Johannes likte seg bra i Nord-Norge, det kunne vi jo høre i det kåseriet.


    Johannes og Ingeborg, de bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, da jeg vokste opp, så han fikk bo ved kysten, og hadde båt der, som vi noen ganger tok med mora mi og søstra mi og meg med, siden vi bodde i Larvik, like ved.


    Men vi har jo ikke så høye fjell på Østlandet, jeg har jo sett bilder fra Nord-Norge før, så jeg skjønner det, at de savna å være i Vesterålen, så jeg får ta meg en tur opp og se hvordan det ser ut i virkeligheten der oppe, hvis jeg får sjangsen til det en gang.


    Jeg tror noe kan ha foregått, på Østlandet, når de flytta ned dit, siden det gikk så skeis med Ellen og Martin og mora mi, og Johannes fikk grått hår, av å gå leite etter Ellen, som ungjente, i Oslo, når hu gikk på forsøksgym der da, og hadde visst sagt til Martin, at hvis han gjorde ei av ungjentene han tulla med, i Hurum, gravide, så ville han skyte seg selv.


    Og jeg husker også at Johannes var veldig nedfor.


    Jeg gikk jo på skole i Larvik, i 1978 og 79, og da kjørte Johannes forbi en gang, i 1979, var det vel, med en blå Mazda, han hadde.


    Og da, så stoppa jeg han, og fikk han til å kjøre meg hjem, for det var jo ikke hver dag han kjørte forbi, siden han bodde i Nevlunghavn, et par mil unna.


    Og da var Johannes helt nedfor, og molefunken, som en robot nesten, som skulle gjøre ærend for Ingeborg da, og handle på Nanset marked, en butikk i Larvik.


    Så jeg tror det må ha vært et eller annet som har skjedd, etter at de flytta ned til Østlandet igjen.


    På skolen i Larvik, i første klasse, så måtte vi lage en heks, for vi måtte ha håndarbeid.


    Og da ba mora mi meg om å gi den til Ingeborg.


    Så det var konflikter i familien.


    Ikke vet jeg hva som egentlig foregikk, men Ingeborg sin familie i Danmark, var ikke adelige, (Gjedde-familien), har jeg funnet ut nå, etter at Ingeborg døde, så hun har altså løyet om sin familiebakgrunn da.


    Og Ingeborg kjente også mye folk, i Larvik-distriktet, og fikk mange fine gjester, i bursdagsselskapene sine, i Nevlunghavn, siden hun var barnebarn, av en veldig mektig dansk general, som het Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.


    Og han rustet ikke opp, så det kan ha vært at den familien var tyske spioner, eller noe, lurer jeg på nå, og at dette tysk/danske/illuminati-nettverket, har tulla med Johannes og Ellen og mora mi eventuelt da.


    Ikke vet jeg nøyaktig, men jeg lurer på hva som har skjedd da.


    Men det var hyggelig å høre det, at mora mi ikke gikk for å være sinnsyk, oppe i Nord-Norge, som faren min pleide å si.


    Da jeg skulle på sesjon i Drammen, i 1988, så måtte jeg fylle ut på et skjema, om noen i familien hadde hatt sinnsykdom.


    Og da sa faren min, Arne Mogan Olsen, at mora mi, (Karen), og morfaren min, (Johannes, som var rådmann hos dere), hadde hatt problemer med sinnsykdom.


    Men jeg kan ikke huske at noen andre har sagt at morfaren min var sinnsyk.


    Så kanskje noen i Vesterålen, husker om morfaren min Johannes Ribsskog, gikk for å være sinnsyk, eller om faren min kan ha jugd, når han sa at Johannes var sinnsyk og en annen gang, da han sa at Johannes var kommunist.


    Tusen takk for svar, og på forhånd takk hvis noen veit noe mer om, om Johannes var sinnsyk og kommunist, som faren har sagt ved et par anledninger ihvertfall.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h