Stikkord: Leather Lane

I går og i dag, så har jeg blant annet drevet med å reinstallere Windows, på den stasjonære PC-en her.

Noe som har vært enklere sagt enn gjort, (for å si det sånn).

Jeg kan jo skrive litt om dette kanskje, siden jeg har jobbet for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (over telefon), drevet av Arvato, her i Liverpool, (fra august 2005 til desember 2006, var det vel).

Og dette begynte med det, at i den uka som hesteløpet Grand National var her i Liverpool, (husker jeg).

Altså for 2-3 uker siden vel.

Så begynte laptop-en å streike.

Jeg fikk ikke reinstallert på laptop-en, (som er fra 2005), men den ble for varm, og restartet, hele tiden, mens jeg forsøkte å reinstallere Windows, på den.

Så jeg kom meg ikke på nettet, siden jeg ikke lyktes med å installere Windows, på laptop-en.

(Enda jeg prøvde mange ganger).

Så jeg regnet med at den laptop-en hadde gått ‘ad undas’, og at den ikke ville virke mer.

Så jeg gikk til en dataforretning, like ved, her i en parallellgate, til Leather Lane, men kanskje 3-4 gater nordover da.

Og der fikk jeg tilbud om å kjøpe en ‘refurbished’, (opppusset), stasjonær PC, til 80 pund da.

(For jeg hadde en skjem, en LCD-skjerm, stående i leiligheten, for et firma, hadde bare satt fra seg den, i Leather Lane, (fordi ledningen var klippet av, antagelig under et innbrudd, hvor PC-ene ble stjålet kanskje?), og sånn som jeg tenker, så er LCD-skjermer noe dyrt, (jeg husker jeg kjøpte en sånn skjerm, i Sunderland, i 2004, som kosta mer enn 1000 kroner vel), så jeg tok vare på den skjermen.

Siden at da jeg bodde i Oslo, så pleide jeg å bygge PC-ene mine selv, så jeg har det nesten som en hobby, kan man si.

Så den skjermen ble nesten uimotståelig, må man vel si, siden den minte meg om en av mine tidligere hobbyer, da jeg bodde i Norge.

Men men).

Jeg tok med skjermen til butikken og, for jeg er arbeidsledig, og hadde nesten ingen penger.

(Hvis jeg hadde hatt mer penger, så hadde jeg heller kjøpt nye deler, f.eks. hos Maplin, og bygget meg en ny PC.

Sånn som jeg gjorde i Sunderland, høsten 2004, da jeg studerte ved universitet der.

Men men).

Og da måtte jeg komme tilbake dagen etter.

Noe jeg gjorde.

Og det viste seg at skjermen virket.

Så jeg måtte ikke ut med mer enn 80 pund.

(Som var det maksimale jeg hadde råd til cirka).

Og jeg ble den, (mer eller mindre), stolte eier av en Compaq Evo, som var cirka ti år gammel, kanskje.

Men men.

Compaq har visst i mellomtiden blitt kjøpt opp av Hewlett Packard, (HP), så dette er en historisk PC, (kan man nok si), det er nok helt sikkert.

Den PC-en jeg fikk var ikke et ‘tower’, men den var en sånn kontor-pc, som skal stå plassert under skjermen.

Så den kan vel kanskje nesten passere, til å ha i stua.

Under dekke av å være hjemmekontor.

(I motsetning til et tårn, som kanskje vel ser litt mer nerdete ut?)

Hvem vet.

En sånn kontor-PC er kanskje enklere å ha, i forbindelse med rengjøring, i stua, for den PC-en står på bordet, (som en laptop), mens et tårn kanskje ville vært naturlig å satt på gulvet.

(Så jeg fikk kanskje den riktige typen PC, til min situasjon og leilighet.

Hvis man skal tenke sånn.

Det er nok mulig.

Hvem vet).

Jeg hadde satt minstekravene, til ytelse, på den ‘nye’ PC-en, til å være som laptopen.

Altså 512 MB minne, og cirka 40 GB harddisk.

Og at PC-en hadde en gyldig Windows-lisens.

(Noe man kan se, ved at det står et klistremerke, på PC-en med en Windows produktnøkkel, på 5 grupper av 5 tegn).

Da jeg kom hjem, så viste det seg, at det ikke fulgte med en Windows gjennopprettelses-CD.

Og jeg husker fra da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering.

At mange kunder ringte om dette.

Og da ba vi de ringe Compaq, og be de sende, en ‘replacement’-CD.

Det prøvde jeg.

Jeg kontaktet HP da, som har tatt over Compaq.

Men deres kundeservice, bare sa det, at Microsoft har sluttet å gi kundeservice, til Windows XP, så det hadde de, (HP), også sluttet å gjøre.

Så jeg fikk ikke noe CD, av Compaq/HP.

Jeg fant også ut at den PC-en, gikk veldig tregt, og at den kun hadde 256 MB minne, (RAM), og ikke 512 MB, som jeg hadde blitt lovet.

En annen ting, (som jeg syntes var litt nedtur), var at det bare fulgte med en CD-rom spiller.

Og ikke en DVD-spiller/brenner, eller i det minste en CD-brenner.

Men men.

Men jeg hadde sagt at jeg hadde cirka 90 pund, som jeg kunne bruke.

Og jeg måtte betale 80 pund.

Og fikk da også med et nytt tastatur, (tror jeg det må ha vært, for jeg så igår, at de solgte sånne tastatur, nye).

Så jeg gikk ikke å klagde, med en gang, ihvertfall.

En annen ting, som jeg syntes var litt ‘lugubert’, var at jeg ikke fikk med kvittering.

Men men.

Det var en blond kar, i 40-åra, som jeg bestilte PC-en av.

Og da jeg hentet PC-en, så var det også en mørkhåret mann, i 50-åra kanskje, i lokalet.

(Som virket som at han jobbet der, eller følte seg hjemme der, ihvertfall).

Men men.

Jeg ble etterhver mer og mer irritert, over at PC-en gikk treigt.

Og jeg fant en 512 MB minnebrikke, på E-bay, som jeg bestilte, for 2-3 pund, tidligere denne uken.

(Men som jeg ikke har mottatt enda).

Jeg sjekket priser på Maplin, og dette er en sjelden RAM-type, (266 MHZ, DDR-RAM, 2100 et eller annet), så de skulle ha 29 pund, for en 512 MB minnebrikke.

Og 19 pund, for en 256 MB minnebrikke.

Og det ble litt dyrt, fant jeg ut.

Og de skulle også ha 29 pund, for en CD-brenner.

Så 60 pund for dette, det hadde jeg ikke råd til.

Siden jeg er arbeidsledig.

Så jeg bestilte RAM på E-bay da, til en tiendedel av prisen, kanskje.

Men, det tar litt tid, virker det som.

Og på mandag, så var det helligdag, (May Day, som faller på den første mandagen i mai vel, hvert år), her i England.

Og den databutikken var stengt på lørdag.

Men på tirsdag, så var den åpen.

Og jeg forklarte problemet.

Til en ny kar der, en med kort blondt hår, i 30-40 åra vel.

Og det var, at hva skulle jeg gjøre, hvis jeg fikk virus?

Jeg hadde ikke lyst til å dra med hele PC-en i butikken deres, for å reinstallere.

Og kanskje vente i dagesvis, på å få PC-en tilbake.

(Siden jeg skriver blogg, og er aktiv på irc, osv).

Så jeg sa det, at enten, så trengte jeg en Windows-CD, (media, som vi kalte det på Arvato), ellers så trengte jeg en CD-brenner, sånn at jeg kunne laste ned riktig media, fra PirateBay, (noe som høres ulovlig ut, for noen kanskje, men som faktisk er lov, hvis den versjonen ikke er ‘cracket’, og man har en gyldig produktnøkkel).

Han karen, i butikken, sa at han kunne ikke gi meg en CD, for disse PC-ene kom med Windows ferdig installert.

Dette syntes jeg var litt dumt.

For sånne her PC-er, (og laptop-er), de kommer jo med en ‘recovery’-CD.

(Som f.eks. fulgte med Fujitsu-Siemens laptop-en min, som jeg kjøpte i 2005, her i Liverpool).

Så jeg sa det da.

Og da svarte han karen, at disse PC-ene var kanskje 10-12 år gamle, og at de recovery-CD-ene, hadde forsvunnet, i mellomtiden.

Men men.

Jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet for Bertelsmann/Microsoft, og at det var bare å kopiere en CD, (media), så lenge lisens-klistremerket, var på PC-en.

Men han begynte å spørre om jeg visste hva OEM var.

Og da forklarte jeg, at en OEM-lisens, følger hovedkortet.

(Noe vil lærte veldig nøye, på Arvato).

Men det var visst bare tull da, skjønte jeg.

(En OEM-lisens, var visst noe butikker brukte for å reinstallere Windows, ifølge han databutikk-karen.

Men det er bare tull, mener jeg.

En OEM-lisens, er en sånn lisens, som man har, hvis man kjøper en PC, med Windows ferdig installert på.

Og som da har et klistremerke, med en Windows produktnøkkel, enten på oversiden, (hvis det er en stasjonær PC), eller på undersiden, (hvis det er en laptop).

Og disse lisensene følger med det hovedkortet, som er inne i den ‘boksen’ da, som klistremerket står på.

Så hvis man oppgraderer, til et nytt hovedkort, så slutter den lisensen å være gyldig.

Unntaket var, (husker jeg), hvis det hadde vært feil på hovedkortet, (og at det da hadde gått i stykker), og dette så ble byttet, med et likt, (eller tilnærmet likt), hovedkort.

Sånn at det ikke var for å oppgradere, men for å få maskinen til å fortsatt virke.

Da pleide vi å aktivere, sånn som jeg husker det.

At vi hadde en muntlig instruks, (eller hva man skal kalle det), om å aktivere i sånne tilfeller.

Selv om dette kanskje varierte litt i perioder.

For jeg jobbet jo der i cirka et og et halvt år, og under den tiden så ble det jo for eksempel byttet ut, både på Team Leadere og Senior Team Leadere, på MSPA-kampanjen.

Så den ‘løpende instruksen’, (eller hva man skal kalle det), for aktivering, kunne variere litt da.

Men men.

Så sånn var det).

Så jeg og han eieren, (eller hva han var), i databutikken.

Vi ble ikke helt enige, om hva en OEM-lisens var.

Og angående om det var ulovlig, å bare kopiere en CD, (media), hvis man hadde en gyldig lisens.

(Noe jeg mente det ikke var).

Men men.

Men han karen, i databutikken, han tilbydde meg, å få kjøpe en CD-brenner, fra en av de andre, gamle PC-ene, (et hvitt tårn), som de hadde stående der, for 5 pund.

Og det er billig, visste jeg.

For det hadde jeg allerede sjekket på Ebay.

Og CD-brennere, de koster gjerne 3-4 pund, (på EBay), bare i porto.

Og da slapp jeg all ventingen, og jeg slapp det, å bli mast på av postmannen osv., når den pakken dukket opp i posten da.

(Og risikoen for å bli lurt, på EBay, for det er visst en del krøll, noen ganger, med noen av de som selger der.

Selv om det vel da er mulighet å få pengene sine tilbake).

Men men.

Jeg fortalte også det, at jeg hadde blitt lovet 512 MB minne.

Men at PC-en bare hadde 256 MB minne.

Jeg så at det stod en lik Compaq EVO PC der.

Og han karen i databutikken, åpna den PC-en.

Og den var det også bare 256 MB minne i.

Så jeg fikk da, gratis faktisk, en ny 256 MB minne-brikke.

(Sånn at PC-en nå er på 512 MB RAM.

Siden det er to porter, for RAM-minne.).

Dette er DDR-minne.

Så den er ikke så kronglete.

Som en annen type RAM.

Hvor det må være to like minnebrikker for å virke.

Så når jeg får den 512 MB minnebrikken, (som jeg kjøpte på EBay, for litt over 2 pund), i posten.

Så kan jeg bytte ut en av de 256 MB minnebrikkene, med den.

Og da vil jeg få 512 MB + 256 MB minne.

Dvs. 768 MB minne vel.

Og det er jo mer enn laptopen.

Så det blir luksus, (eller hva man skal kalle det).

(Selv om dette kanskje er lite, i forhold til hva PC-er, som blir solgt nye, i år, har av minne.

Men jeg bruker ikke PC-en til å spille på.

Så 768 MB minne, burde være nok for meg, tror jeg.

Jeg er jo vant med å ha 512 MB minne, på laptop-en så.

Men da jeg bare hadde 256 MB minne, på den stasjonære, (som jeg skriver på nå).

Da gikk den så tregt, at jeg fikk vondt i armene, av å skrive på tastaturet.

For den hang hele tiden, og reagerte så sent, (må man vel si), at det ble sånn, at jeg trykte hardere, på tastene, på tastaturet, (tror jeg det må ha vært), siden jeg ikke så at PC-en reagerte, med en gang.

Så jeg sånn muse-arm, eller ‘tastatur-arm’, (eller hva man skal kalle det), av å bare å ha så lite minne, som 256 MB.

Mens nå er det bedre, med en gang, å skrive, nå i dag, med 512 MB minne, merker jeg.

Så det var litt luksus.

Det gikk greit å sette inn den nye minnebrikken, og den nye CD-brenneren.

Selv om det kanskje er litt dårlig lys, her i stua, til å drive med sånt.

Men jeg fikk det til etter litt krongling da.

De minnebrikkene kan være litt vanskelige å få klikket akkurat riktig på plass.

Og det var kanskje litt nære på, at en av de minnebrikkene brakk, da jeg prøvde å sette en av de litt feil vei først, tror jeg.

Men det gikk greit til slutt.

Ikke dårlig.

Det som skjedde så, var at jeg fikk et slags virus, (med en gang), vil jeg nesten si.

Det ‘viruset’ het ‘XP Home Security’.

Og var noe greier, fra Microsoft, tror jeg.

Som jeg uten å mene det, klarte å starte, under der hvor Firewall-en, og automatiske oppdateringer, er.

Det ‘skjoldet’, ved siden av klokken, nederst i høyre hjørne, på skjermen.

Den XP Home Security, var skikkelig plagsom, og sa at jeg hadde virus, både her og der.

Den ville at jeg skulle betale en del dollar, til Microsoft, for at programmet skulle virke.

(Det holdt ikke å ha en gyldig Windows produktnøkkel.

Men måtte også ha en gyldig XP Home Security-lisens.

Men men).

Så den maste noe helt forfærdelig, her i går.

(Vil jeg si).

Og den var umulig å slå av.

Men det var en ting.

Jeg kom meg ikke på nettet.

Den XP Home Security, fikk både Chrome, Firefox og Internet Explorer, til å slutte å virke.

Så jeg tenkte jeg skulle søke, på Google, om hvordan jeg kunne slå av den XP Home Security.

(For PC-en virka noenlunde greit, selv om det var noen virus.

Det er ofte noen virus, på PC-en, i våre dager, hvis PC-en er koblet opp mot internett, (vil jeg si)).

Men XP Home Security, lammet all internett-bruken min.

Så jeg måtte bare gi opp.

Så XP Home Security, var som et virus, for meg, her i går, ihvertfall.

(Jeg vet ikke om dette er noe fra Microsoft, eller om det er noe svindel?

Hvem vet).

Jeg bestemte meg ihvertfall for å reinstallere.

Jeg hadde lastet ned 3 Windows XP Professional CD ‘image’, fra PirateBay, for å være sikker, på at et av de ville passe, til min produktnøkkel.

(Siden det er snakk om forskjellige versjoner.

2002 vel.

Og Service Pack 1.

Og Serice Pack 2, (og kanskje Service Pack 3), og sånn.

Noe sånt.

Uten at jeg husker alle Windows XP-versjonene i huet.

Men det er en del forskjellige versjoner da.

Og det er OEM og fullversjon-lisenser.

Og det er også forskjellige språk-versjoner.

Så jeg tenkte det var best å laste ned de jeg syntes så mest riktige ut.

For ellers så stod jeg der uten CD, tenkte jeg).

Så fant jeg en versjon av Nero, (CD brenner program), som egentlig hørte til laptop-en, da den var ny, i 2005, (en OEM-versjon altså).

Men jeg må innrømme at jeg brukte det programmet likevel, på denne PC-en, fordi jeg er så vant til å bruke NERO.

Så brente jeg tre CD-er da, som ‘image’.

(For da kan PC-en starte fra de CD-ene.

Og jeg kan installere, fra de.

Når jeg brente de iso-versjonene, (som det heter), fra PirateBay, som ‘image’, på Nero, så blir dette system-disker, (som vi kalte det i gamle dager, ihvertfall, da jeg gikk på datalinja, på Gjerdes VGS., system-disketter, kalte vi vel de diskettene som vi formaterte ved at vi skrev en ‘S’, (for systemdiskett vel), etter Format-kommandoen i MS-DOS da, (forløperen til Windows), i skoleåret 1988/89, husker jeg.

Men men).

Så bare formaterte jeg hele harddisken, for jeg var så lei av virus og XP Home Security.

Så jeg orka ikke tanken på å bruke noen filer fra den harddisken.

Det ville nok bare blitt surr, tenkte jeg.

Mye bedre å ha en helt ny installasjon, enn å knote på et sånt infisert Windows-system, tenkte jeg.

Men jeg gjorde en veldig dum feil, viste det seg.

Etter at jeg installerte Windows.

(Jeg hadde tre nye Windowser, som jeg lastet ned fra PirateBay, siden jeg hadde en gyldig lisens, så er det greit, har jeg skjønt.

Så lenge jeg bruker min egen produktnøkkkel).

Jeg hadde også Windows-en til laptop-en.

Og også en brent Windows XP, med en produktnøkkel, skrevet på CD-en.

Og den var nok fra høsten 2005, tenker jeg nå.

For den må jeg har brukt, for å formattere den PC-en til hu Taru.

Som hu lot stå igjen, i Mandeville St., på det rommet jeg overtok, da hu flytta til Irland, høsten 2005.

En Packard Bell PC vel.

For det tok litt tid, før jeg skjønte det her med Windows OEM-lisenser helt.

Fra jobben.

Og klarte å koble dette, til den Packard Bell PC-en, til hu Taru Olaja, vel, som stod igjen etter henne, på det rommet, som jeg begynte å leie, etter henne.

Fordi min kollega, Marianne Høksås, på Arvato, (som lærte meg opp), hu fortalte meg det, at det ble ledig plass i bofelleskap, i Walton, etter hu Taru, høsten 2005.

Jeg hadde flykta fra mordforsøk i Kvelde, og bodde på hostell, her i Liverpool.

Og måtte begynne å søke jobber, for politiet ville ikke hjelpe meg.

I forbindelse med å etterforske mordforsøk, og at jeg hadde overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Hverken Kripos, (som jeg ringte), eller Merseyside-politiet, ga meg noe hjelp.

Så jeg måtte bare begynne å jobbe.

Enda jeg kanskje trodde det, at politiet hadde noen sånne egne program, for folk som var forfulgt av ‘mafian’, (hvem det nå egentlig var), osv.

Men så ikke.

Og de ville ikke etterforske mordforsøk engang.

Men men.

Så jeg hadde ikke lagt merke til den produktnøkkelen, på PC-en til hu Taru.

Og jeg fant ikke noe recovery-CD, til den PC-en, på rommet til Taru.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

Så det var kanskje litt rart.

Tenker jeg nå.

Var den PC-en stjålet eller.

Siden det ikke var noen recovery-CD, (som jeg kunne finne ihvertfall), på rommet til Taru.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Den PC-en ble ihvertfall full av virus, så jeg lastet ned en Windows CD.

Eller.

Det var vel sånn, at jeg var vant til å ha Windows, i Norge, og i Sunderland.

Så jeg lastet ned en Windows XP Home-versjon, (cracket, innrømmer jeg), fra nettet.

(Fra Emule kanskje?).

For jeg fikk lov å bruke den PC-en.

(Som resten av bofelleskapet.

Jeg måtte la døra mi stå ulåst, siden ‘alle’ var vant til å få bruke den PC-en.

Så en svær australier, som også bodde der, (Steven Norris vel), brølte en av de første dagene, som jeg bodde der, at den PC-en pleide de å bruke, når hu Taru var på jobb.

Så da ville de bruke den, når jeg var på jobb og.

Og da var det ikke lett for meg å nekte.

Når jeg var helt fersk der, og dette var noe av det første, som ble pratet om der.

Så det var ikke så privat, dette stedet jeg bodde først, i Walton.

Men hu Melissa, sa, like før jeg kjøpte laptop-en.

At hu hadde kjøpt PC-en av Taru.

Så da fikk jeg beskjed av Melissa, om å flytte den PC-en, ned på hennes rom.

(Siden hu nå eide den PC-en).

Noe jeg gjorde, med både gode og dårlige følelser.

For jeg mistet da muligheten til å bruke den PC-en.

(Som jeg var vant til).

Men jeg kunne nå låse døra.

(Noe som var digg, å slippe å ha australiere og britiske ungdoms-jenter, (Melissa og spesielt hu Janine England, fra Dover), flyende inne på rommet mitt, til alle døgnets tider.

For å bruke PC-en til Taru da.

Så jobba jeg mye overtid, før jul, i 2005.

(For vi fikk ekstra betalt, for overtid også, i den perioden, noe som var ganske sjeldent vel, på Arvato).

Så kjøpte jeg den laptop-en da, (som jeg publiserte kvitteringen for, på bloggen, i går, var det vel).

På nyttårsaften, i 2005.

Så det var bare noen uker, at jeg ikke hadde PC der.

Selv om jeg ikke likte så bra, å bruke PC-en til Taru.

For det var jo liksom ikke min PC.

Og alle hadde tilgang til den.

Så folk kunne jo da finne ut, (ved å sjekke ‘History’, på Internet Explorer, for eksempel), hva jeg hadde lest om.

Det testet jeg selv.

Og da så jeg at han australieren, han hadde lest om hårfjerning, på ryggen.

(Så jeg i History, etter at han hadde brukt PC-en).

Men men.

Så sånne ting, kan jo være litt flaut.

Så hvis jeg hadde søkt mye om ‘mafian’, der, så hadde kanskje de andre i bofelleskapet, fått sjokk, hvis de hadde sjekket ‘History’, mer eller mindre, tilfeldig.

Men men.

Så sånn var det.

Men uansett hvilken Windows jeg prøvde, i går natt/i dag morges.

Så kom jeg meg ikke på nettet.

For jeg trodde at den PC-en skulle være ‘Plug and Play’.

Men Windows fant ikke skjemen og ikke nettverkskortet og noe annet nettsverk-greier, som vel var ‘Ethernet-controller’, eller noe.

Så jeg satt her med en skjerm, i fire farger vel.

(Altså med kjempedårlig kvalitet).

Og uten sjangs til å komme på nettet.

Uansett hva jeg gjorde under ‘Nettverks-innstillinger’.

Så jeg hadde flaks.

For jeg tok fram laptop-en igjen.

Fra over varmtvannsberederen der.

(Hvor jeg har en slags ‘rote-hylle’).

Men men.

Og satt den oppå badekaret.

Hvor det var ganske kjølig.

Og satt det vifte-brettet, under den.

Og da fikk jeg innstallert Windows på den laptop-en igjen.

Utrolig nok.

Så måtte jeg finne noen drivere, på Hewlett Packard sine nettsider.

Og så måtte jeg laste de over, på en memory-stick, som jeg har, (som jeg kjøpte sammen med laptop-en).

(For jeg har gått tom, for tomme CD-er nå og.

Jeg hadde bare tilfeldigvis noen liggende.

Nok til å brenne tre versjoner av Windows XP Professional, igår).

Men men.

Og så funka heldigvis nettet da, på den stasjonære PC-en også.

Så nå funker den PC-en, (som jeg skriver på nå), ganskje greit, virker det som.

Og nå virker laptop-en også.

Så nå sitter jeg med to PC-er her.

(Selv om den laptopen ikke er så godt skrudd sammen nå.

For jeg har sett litt på delene til den, for å se om jeg kunne bruke noen av de, i den nye PC-en.

Noe som ikke funka.

Men men).

Så jeg får se hvordan jeg gjør det med laptop-en.

Den har en uvane, at den går ned veldig lett, pga. overopphetelse.

Og den har noen dårlige sektorer, på harddisken.

Så det får jeg se ann litt.

Kanskje jeg finner en billig harddisk, til den, på EBay.

Og kan bruke den som en vanlig laptop.

(Hvis jeg trenger det).

Den er litt slitt, i ‘lakken’, der hvor jeg har sittet og holdt hendene, mens jeg har skrevet 12-13.000 bloggposter, på johncons-blogg.

Så det blir kanskje litt for flaut, å ta den med ut av huset.

Det er mulig.

Men jeg får tenke mer på det her, ihvertfall.

Men nå funker ihvertfall begge PC-ene.

Utrolig nok.

Jeg var litt redd for at jeg måtte gått tilbake til den databutikken enda en gang.

Og det hadde vært litt flaut, eller ihvertfall upraktisk, frykter jeg.

Bedre å klare seg selv vel.

Så jeg hadde flaks.

Jeg tenkte også den tanken, at jeg kunne ha gått i bokhandelen, (WH Smith).

Og sett i datablad-hylla der.

Og kanskje funnet et datablad, hvor det fulgte med en versjon av Linux?

Noen fortalte meg, (på irc vel), at Linux nå skulle være ‘Plug and Play’.

Kanskje en Linux-distro, (som det vel heter), hadde klart å funnet skjermkortet og nettverkskortet, på denne Compaq Evo-en?

Jeg var inne på tanken ihvertfall.

Spesielt siden jeg hadde det ‘virusangrepet’, fra XP Home Security, rimelig friskt i minne.

Så jeg vurderte sterkt her, å gå over til Linux.

Men nå fikk jeg aktivert, (over internett), og alt mulig, tidligere i dag.

Og alt funker bra nå da, på begge PC-ene, må jeg vel si.

Så da tror jeg at jeg holder meg til Windows, enda litt lenger.

Jeg får se det ann, ihvertfall, om den ‘fæle’ og masete, (vil jeg si), XP Home Security, dukker opp igjen.

Om jeg prøver å bytte til Linux, eller ikke.

Jeg mistenker at det kan være vanskelig å finne enkelte drivere, til Linux.

Derfor er jeg fortsatt litt skeptisk.

Til det å begynne å kjøre Linux, istedet for Windows, på min ‘hoved-PC’.

Så det venter jeg med, isåfall.

Men hvis jeg ser mye mer til den XP Home Security, og den masinga om dollar, og hvis den begynner igjen, å sperre browserne.

Sånn at de var umulig å bruke.

Da veit jeg ikke hva jeg gjør.

Da er det mulig at jeg forsøker ihvertfall, å emigrere til Linux.

Men jeg får lage noen backup-er her og sånn.

Av drivere og riktig Windows CD/media, (og det som er).

I tilfelle CD-en slutter å virke, eller jeg f.eks. mister den minnebrikken.

(De CD-ene er fra en sånn pund-butikk vel, så de er ikke noe kjent merke, eller noe, så.

Men men).

Så det var litt styr, det er helt sikkert, å få reinstallert Windows her, på den nye PC-en.

Men nå har jeg ihvertfall ‘min’ installasjon, (og ikke databutikken sin).

Og jeg har en Windows-CD som jeg kan bruke som recovery-CD, hvis jeg får virus.

Og jeg har nettkort-drivere, til den ‘nye’ Compaq/HP Evo PC-en.

Så nå har jeg litt bedre kontroll her.

Og PC-en går heller ikke så treigt nå.

Så det er litt luksus, (som vel ØA og/eller Glenn Hesler, pleide å si, på 90-tallet, eller noe, vel).

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Ja, nå tenkte jeg mer på det her.

Og jeg lurte vel også litt på det, i 2005, om hu Taru hadde klart å ta med seg den Windows CD-en, til Packard Bell PC-en, til Irland.

Det var kanskje derfor jeg lasta ned en ny Windows, (cracket), fra nettet.

For jeg fortalte vel de andre, i bofelleskapet, at jeg hadde studert data, i Sunderland og Oslo, osv.

Så de ville vel blitt sure på meg, hvis den PC-en ikke virka.

Og jeg ble flere ganger bedt om å fikse på PC-en til hu Melissa.

Når hu hadde fått virus.

På den tidligere PC-en til Taru.

Som da stod på Melissa sitt rom.

Og det var ikke alltid jeg klarte å fjerne virusene.

Og da er det mulig at jeg reinstallerte, med den Windows CD-en, som jeg lasta ned.

For den første tida, som jeg jobba på Arvato.

Så skjønte jeg kanskje ikke helt, det med det klistremerket med lisensnøkkelen osv.

Jeg ble bare liksom ‘programmert’ til å gjøre jobben sånn og sånn.

Vi ble vel ikke vist hvordan det klistremerket så ut og sånn, tror jeg.

Så jeg var kanskje ikke vant til å se etter det.

Jeg kan ihvertfall ikke si det, at jeg husker nå, om den PC-en til Taru, hadde et sånt klistremerke, med produktnøkkel på.

Det la jeg ikke merke til, dessverre.

For jeg var vel litt prega av det her med ‘mafian’ og mordforsøk, osv.

Så jeg har vært litt stressa, denne tiden i England.

Men, for å forklare det sånn.

Så prøvde jeg å være ordentlig, til og med når det gjaldt Windows-lisenser.

For kulturen i Norge, er sånn, (har jeg lest i aviser osv., vel), at ‘ingen’ bryr seg om, om man har en gydlig lisens, til programvaren, eller ikke.

Så kanskje amerikanerne tuller med meg, (og de andre på Arvato MSPA), for å hevne seg, siden mange i Norge, ‘jukser litt’, på Windows-lisensen?

Det skulle ikke forrundre meg.

Men da jeg studerte i Sunderland, i 2004, så kjøpte jeg meg en Windows-lisens, i databutikken ved Stadium of Light der, høsten 2004, da jeg bygget meg min egen PC.

(Selv om jeg ikke kjente de lisens-reglene så bra da, og visste hva OEM var, osv).

Men jeg ringte Erik, fra Trøndelag, (som jeg senere ble kollega til), fra Kvelde.

Og han lot meg installere, den Windows-en, fra Sunderland, da jeg ringte for å aktivere.

Til Arvato Liverpool, våren/sommeren 2005.

Uten at jeg husker om det var en fullversjon-Windows, eller en OEM.

Sannsynligvis en OEM vel.

For Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, fikk en rimelig gammel PC, av noen i Nevlunghavn, som de satt meg til å skulle skru på da.

Og få til å virke da.

Så det virker kanskje litt rart, i ettertid.

Men men.

Så sånn var kanskje det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Det ‘XP Home Security’.

(Som jeg fikk på PC-en, her i går).

Det er forresten et ekte virus.

Og aldeles ikke noe fra Microsoft.

(Så jeg nå).

Selv om det viruset virka veldig proft laget, må jeg si.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.precisesecurity.com/rogue/xp-home-security-2011/

PS 5.

Jeg skreiv det, at kulturen i Norge, er sånn at man gjerne jukser litt, når det gjelder å ha lisensene i orden, for programvare.

At man ikke tar sånt så nøye.

(Kanskje fordi det har vært vanlig å kopiere musikk med kassettspiller, osv).

Et eksempel på dette, kan kanskje være noe som jeg kom på nå.

Som skjedde skoleåret 1988/89.

Mens jeg og Tim Jonassen og Fred Bing vel.

Vi gikk rundt i Gågata i Drammen.

I forbindelse med en spisepause, eller noe kanskje, på Gjerdes VGS.

Hvor vi gikk på datalinja.

(Den skolen var like ved Gågata i Drammen, og vi hadde ikke kantine, så det hendte vi spiste, på kafeteriaer, i Drammen sentrum da, f.eks.).

Og da gikk vi innom en tippe-kiosk, i gågata, for å kjøpe cola eller VG kanskje.

Også fikk vi lov å se på tippeprogrammet, som han hadde, på en PC-der.

Siden vi gikk på datalinja.

Og da stakk vi på Laurizen bokhandel vel.

Rett over gågata.

Og kjøpte noen disketter vel.

Og så kopierte vi tippeprogrammet hans.

(Uten at han i tippekiosken, i Gågata, visste det).

Så vi var litt sleipe.

Også så vi på det tippeprogrammet hans, i datasalen da.

Hvor vi var nesten halvparten av timene vel, siden vi gikk på datalinja, (eller Informasjonsbehandling, som det formelt het da).

Så vi hadde ikke så bra holdninger, til sånt.

Men dette var i skoleåret 1988/89 da.

Så kanskje noen kriger/tuller med nordmenn, siden vi ikke tar dette med programvare-lisenser, så nøye, tradisjonelt?

Hvem kan dette være?

Den albanske mafiaen, (som vel amerikanerne kaller ‘sine’, eller noe).

Johanitterordenen?

Illuminati?

Hm.

Hvem vet.

Det er dette jeg tenker litt på nå ihvertfall.

På hva det egentlig er som foregår.

Men det er mulig jeg tar feil.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

Hvorfor jeg handla i databutikken ved Stadium of Light, da jeg studerte i Sunderland?

Jo, fordi jeg lurte, før jeg dro fra Oslo, i 2004, om det ville gå greit, å bygge min egen PC, i Sunderland.

(For den gamle PC-en min hadde et gamelt hovedkort, så jeg gadd ikke å ta med den PC-en til England.

Den var moden for utskifting).

Så jeg sjekka på Google vel, (før jeg dro fra Oslo), og skreiv ned adressen, til den databutikken.

Og tok taxi dit da, en av de første dagene, i Sunderland.

Men jeg husker nå.

At jeg hørte at en godt voksen kar.

I Sunderland.

Ved databutikken der, og ved Stadium of Light da.

Prata om meg, bak ryggen min, (til en annen brite da), om at han ikke ville ha studenter der.

(Av en eller annen grunn).

Så kanskje det var noe slags mafia?

Hvem vet.

Bare noe jeg kom på nå.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.