Stikkord: Leather Lane
-
Jeg tok et bilde ut av vinduet ut i smuget der jeg bor, for det var så mye roping og skriking der. (In Norwegian)
PS.
Kanskje det hadde blitt mye artig på bloggen hvis jeg satt et webkamera der.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
St. Hansaften i England? (In Norwegian)
PS.
Jeg hørte at det brant, men jeg dreiv på med sånne Wikipedia-ting blogg-ting og sånn, også høre jeg noen engelske folk som prata utafor, i Leather Lane, og så var de ganske rolige i stemmen.
Så da var jeg litt i ørska, og trodde det var noen som brente noe skrot, eller noe, for det så ikke så farlig ut.
Og det har jo vært folk som har brent ting i Leather Lane før, mens jeg har bodd her.
Så jeg var ikke helt våken og tenkte at det var de som hadde diskoteket, og som eide søppelkassene, som dreiv og brente noe da.
Omtrent som bråtebrann i Norge.
Jeg så ikke at det var en søppel-container som brant, som det vel var, mener jeg at jeg så.
Men så så jeg at søppelcontaineren ved siden av begynte å smelte.
Så da gikk jeg ut, og tok bilde først da, og prøvde å skjønne hva som foregikk.
(Jeg åpna vindu for å ta bedre bilde, fra leiligheten, og da kunne jeg ikke se noen folk på bildet, på skjermen på mobilen, som passa på brannen.
Så derfor gikk jeg ut.
For jeg trodde først at noen passa på brannen, at det brant kontrollert, fordi det var noen mannfolk som prata, som jeg hørte.
Som ikke var anspent, og ropte ‘brann’, eller noe annet, men prata ganske høyt og kontrollert, og jeg hørte ikke at noen nevnte ‘fire’ eller ringe brannvesenet, eller andre nød/panikk-aktige ting.
Men men).
Så skjønte jeg at det var en container som brant da.
(Jeg sov veldig lenge idag, så jeg var ikke helt våken).
Så stod det en gruppe folk, et stykke unna da.
Men jeg trodde det var noen som hadde noe med diskoteket, G-Bar, å gjøre, eller noe, så jeg prata ikke med dem.
Og jeg var ikke sikker på hvor oppegående dem var, så jeg tenkte jeg måtte ringe brannvesenet, selv om den containeren da var nesten slukka vel.
Men jeg tenkte, hva hvis den andre containeren begynner å brenne.
Og så den neste, osv.
Så jeg ringte 112 da og spurte etter fire-brigade, var det vel.
110 virka ikke i England.
Men men.
Så sa jeg at det var brann da.
Og så lurte hun dama på hva som brant.
Så sa jeg ‘garbage-disposer’ da.
Men det skjønte liksom ikke hu dama på nødlinja da.
Så huska jeg at dem sier ‘purple bins’ her, lilla søppelkasser, som dem har i Liverpool da.
Så sa jeg ‘bin’ da.
Og det kunne hu ikke unngå å skjønne, eller late som at hu ikke skjønte da.
Også spurte hu om adressen.
(Som hu vel kanskje kunne se, siden jeg ringte fra min egen mobil, og min adresse er Leather Lane).
Så svarte jeg Leather Lane off Dale Street.
Men det skjønte hu ikke da.
Så da måtte jeg begynne å stave, som vi lærte på Arvatos Microsoft-aktivering.
‘L’ for Lima.
(pause).
Så gikk det en stund, mens hu tenkte, og så gjenntok.
Og så, ‘E’ for Echo.
‘A’ for Alpha.
‘T’ for Tango.
Og da sa hun ‘Leather Lane’.
Men da kom brannvesenet, for de andre folka hadde ringt før meg.
Så sa jeg bare at ‘they’re here’.
Og så ble hu litt forfjamset/usikker, hun kvakk til kanskje.
Så sa jeg ‘bye’.
Så sa hun ‘bye’.
Men jeg tror ikke England er noe blivende sted å bo lenge, for nordmenn, for de skjønner ikke den norske uttalen.
De er så snobbete, eller hva det er, på uttalen.
Så hva hvis det hadde vært full brann.
Så måtte jeg holdt på i time, for å forklare en vanskelig telefonoperatør, som bare liker å høre engelsk med engelsk uttale.
Altså uten aksent.
Så hadde jo huset og deg selv brent opp, før dem hadde giddi og sent brannbil.
Så England for engelskmenn, tror jeg.
Hadde jeg ikke vært flyktning her, uten penger, så hadde jeg flytta for lenge sida.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg må visst vaske vinduskarmene her ser jeg.
Jer er ikke vant med sånne persienner, eller hva det heter.
Vi får se.
-
Idag har det vært reparerings av steikeovn og vaskemaskin her. Men ikke så veldig vellykket. Vaskemaskinen virker ikke og jeg sjekker steikovnen nå.
Det vi kan se på bildet her, det er Joe, tror jeg han het, en el-reperatør, med grønn t-skjorte, som skulle ha vært her igår egentlig, klokka 16.
Men da dukka han ikke opp.
Så ringte han idag, først litt før tre, og så klokka 14.59, stod det på mobilen.
Da jeg gikk ut da, så stod det en tranvestitt, rett utafor utgangsdøra til oppgangen.
Som jeg måtte holde oppe, for å slippe inn han Joe da, eller hva han het.
Jeg prata med han på mobilen, mens transvestitten gikk mot bilen til Joe.
Jeg lukka nesten igjen døra, for hvorfor skulle en transvestitt, stå rett utafor utgangsdøra til blokka?
Klokka 15 på en søndag ettermiddag.
Nei, her var det noe muffens.
Det er homo-diskoteker rundt hjørne der, og sånn, men ikke kl. 15 på en søndag ettermiddag.
Nei, her var det nok noe ‘mafian’-muffens.
Er dette sammenheng med det jeg skrev om på bloggen tidligere idag, at Stein Erik Hagen har tatt noe mafian-greier mot meg, og ønsker å gjøre meg til ‘tante’.
Han transvestitten hadde veldig trang stillongs, eller hva det kalles, så det var nesten umulig å ikke legge merke til, pga. at fargen var lilla, eller noe, og transvestitten var ikke ordentlig kledd, vil jeg si, men hadde noe form for bekledning, som fremhevet underlivet.
Og det så helt flatt ut, virka det som, i de korte glimtene jeg la merke til personen.
Men jeg måtte nesten åpne døra for han reperatøren.
Så spørsmålet er om ikke reperatøren og transvestitten (og Rimi Hagen, med tante-trussel), stod i ledtog, på noen måte.
For det har aldri skjedd meg, på de snart tre årene jeg har bodd her, at folk står rett utenfor døra, og stirrer på meg, når jeg åpner døra.
Vedkommende transvestitt, stod der og kikka, i et minutt kanskje, før vedkommende transvestitt forsvant i retning Joe med grønn t-skjorte og tatoveringer på armene.
En kar i 50-60 åra.
Vaskemaskinen virker fortsatt ikke.
Varmtvannsberederen virker fortsatt ikke etter at en reperatør-kollega av han Joe, var her tidligere i uka, var det vel, for å reparere den, som også har vært reparert, eller ‘reparert’, en gang før, uten å bli fiksa.
Så skal jeg se om steikovnen virker her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nevnte bildet av bilen til Joe, var det vel, og nevnte transvestitt:
PS 2.
Nei, steikeovnen virka heller ikke, det blir ikke varmt der i det hele tatt.
-
I England så flytter de enkeltstående helligdager til mandag, som May Day. Og da er søndag nesten som lørdag, så da kan man ikke sitte hjemme og sture
PS.
Jeg ringte etter ambulanse, til han som lå på bakken der, i Whitechapel, heter det vel.
Det var en som ikke var fra England, tror jeg, opprinnelig, han var en utlending da, som vi sier i Norge, altså ikke fra Nord-Europa.
Men en gjeng med folk kom og hjalp han da.
De på 113, var det vel jeg ringte, de spurte om han pusta og var bevisst.
Og jeg stod litt unna, så jeg måtte gå bort og se.
For han fikk noe spark eller slag i hue, eller noe, så det ut som for meg.
Men ringte i mobilen sin, og ble støtta opp av venner, så han både pusta og var bevisst da.
To politibiler dukka opp, men de bare kjørte rundt i området, de stoppa ikke.
Så jeg, og de på nødtelefonen, vi ble enige om at de ikke skulle sende ambulanse, siden han var oppe på beina og prata i telefon osv.
Så jeg måtte gå litt nærmere enn jeg egentlig hadde lyst til, siden det var noe slåssing, eller gjenggreier, som foregikk.
Så jeg måtte gå rundt den gjengen da, for å se om han karen var bevisst og sånn da.
Og det var han, det var ikke mange sekundene han lå på bakken, før vennene hans hjalp han opp.
Så sånn var det.
Så det gikk rimelig fort.
Jeg var på sted som het Red Bar, eller noe, som er åpent til klokka 6 vel, for jeg gikk ut veldig seint, og da var det vel omtrent bare det stedet som var åpent.
Jeg kjeda meg litt, og hørte folk dreiv og lo og skreik i oppgangen her, så da ble det litt kjedelig å bare sitte hjemme å høre på Heksene av Roald Dahl, hele kvelden.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner den sangen som dem spilte like før jeg gikk hjem fra det stedet.
Jeg tror det er, hva heter de.
Hm.
Placebo er det nok.
Every me, every you, eller noe, var det dem spilte, i Techno-versjon, eller noe.
Skal jeg se om den er på YouTube.
Vi får se.
PS 2.
Det kan ha vært den remixen her:
-
Bruker de Wicha-witchcraft mot unge jenter med nordisk utseende i Leather Lane og Liverpool? (In Norwegian)
Nå har jeg opplevd flere tilfeller av hva jeg vil kalle Wicha witchcraft, eller noe, her i Liverpool.
Det blir uten unntak, vil jeg si, brukt mot nordiske eller lyshårede folk da.
Det bodde jo mange vikinger i det området her, rundt Liverpool, som dro hit, da de norske vikingene måtte dra fra Irland.
Hvor de grunnla Dublin bl.a.
Så på de britiske jentene, så kan det noen ganger se ut som om man er i Norge, når man er i Liverpool.
Så sånn er det.
De tilfellene jeg har opplevd som virker som Wicha witchcraft, det er følgende:
Eksempel 1:
Team-leader Marianne Høksaas, på valentines-day, i 2006, på Arvato, i the Cunard Building.
De svenske damene Katarina Murie (svensk-amerikansk), og hun team-leader Jill Nilsson vel, fra Sverige, prøvde å få team-leader Marianne, fra Norge, til å bli forelsket i meg, ved at de fikk meg til å gi hun Marianne noe greier, noe som egentlig var noe jobb-skjemaer, eller noe, på Valentines-day.
Antagelig for å få hun Marianne, som nok ble utnyttet som noe hore, eller noe, til å bli lengre i Liverpool.
Noe sånt.
Mer da.
Eksempel 2:
Jo, jeg ble utsatt for noe sånt, i Liverpool, da en jente fra Litauen, eller noe, kasta noe støv, i trynet på meg, eller noe, og en rar utseende dame dukket opp.
(Jeg hadde drukket litt, så dette er litt uklart, men jeg har bilder, jeg skal finne linker seinere).
Hun fra Litauen, sa at en mørkhåra var bedre enn meg, for han hadde mørkere hår, enn meg.
Så dette går nok på hårfarge.
Jeg lurer på om det kan være noe med Khazarene, som har base rundt Stockholms-området, og tuller med de blonde damene i Sverige kanskje, og nå skal begynne å tulle med de norske.
Noe sånt.
Mer da.
Eksempel 3 og 4:
Dette skulle egentlig være om hva som skjedde med de nordisk-utseende britiske jentene, i Leather Lane.
Og da har jeg to ganger sett at de blir slått.
Unge, pene, lyshårede britiske jenter, i 16-års alderen kanskje.
Og begge gangene så har det sett ut som, at de blir forelsket, når de blir slått.
Og da lar seg manipulere.
Kanskje de blir forelsket, fordi at de skjønner at karen som slår, har kontroll?
Kanskje det er sånn damer fungerer, de er vel veldig følelsesstyrt osv., kan det virke som, damer og jenter.
Noe sånt.
De henger seg alltid etter bøllene, de som har kontrollen.
Noe sånt.
Så om det er noe Wicha witchcraft, for å kontrollere jentene.
For å få de til å bli forelska, sånn at de lar seg kontrollere?
Det virker som at de mørkhårede jentene, er Wicha hekser da.
Men om det er trollkarene (bøllene), eller heksene som står bak, og har makten, det vet jeg ikke.
Men jeg blir også tullet med av Spillegal-forumet.
Kan dette være rollespill-miljøet.
At Wicha-heksene bruker rollespill osv.
For å sette opp plott.
Og bruker venninnner, eller ‘venninner’, for å manipulere de nordiske jentene da.
Det virker som at det er kun lyshårede som er ofre for Wicha, som vel er det samme som de heksene som var i middelalderen.
Kan det ha vært khazarene/kabalister?
At det er det samme som foregår enda, som foregikk i middelalderen, da heksene ble jaget?
Jeg lurer ihvertfall.
Det må være lov å lure, får man håpe.
Jeg har lest at khazarene dro fra Kiev-området, og giftet seg inn i de svenske kongeslektene, i Stockholmsområdet osv.
Nå er jo jeg delvis fra en sånn adelsslekt, Gjedde, som også er derfra.
Og fra Skåne og Danmark da.
Om mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er litt spesiell.
Kan hun være involvert i dette?
Tja.
Det er mye rart, jeg får ta en pause i skrivingen her, men jeg skal prøve å finne linker, til bloggposter jeg har skrevet, når det gjelder alle fire eksemplene.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er linkene:
Eksempel 1:
https://johncons-blogg.net/2009/03/heksene-pa-arvato-gjorde-marianne.html
Eksempel 2:
https://johncons-blogg.net/2009/04/erik-met-illuminati-girl-diana-from.html
Eksempel 3:
https://johncons-blogg.net/2008/08/aftenposten-sier-at-det-her-er-det.html
Eksempel 4:
https://johncons-blogg.net/2009/05/noen-brukte-jente-som-punching-ball.html
-
Noen brukte jente som punching-ball utenfor leiligheten. (In Norwegian)
PS.
Nå måtte jeg ringe politiet her.
For noen brukte venninna til hun jenta på bildet som punching-ball.
En kar ca. 20 år vel, dengte løs på ei lyshåra jente kanskje 17 år, eller noe.
Og brukte hue hennes som punching-ball.
Og jeg tror det var hu jenta på bildet, hu sa ‘hit me’, (altså at hun ville at han karen skulle slå henne istedet for hu lyshåra venninna), mens han slo.
Så ble det mye skriking osv., mellom noen andre gutter og jenter seinere.
Dette bildet ble tatt før jeg så at han gutten slo jenta da.
Men jeg hørte slåssing.
Jeg kan ikke se hele gata.
Jeg tenkte jeg skulle slappe av i helgen, men det er ikke så lett, når man bor midt i sentrum.
Men politiet dukka opp på stedet her, sa dem på telefonen, og roa det ned, og rydda opp vel.
Dem slutta ihvertfall å løpe rundt og skrike, utafor her.
Jeg fikk loggnummer 153, tror jeg det var dem sa.
Nå er jeg ikke helt kamerat med politiet her i byen, jeg har en klagesak mot dem osv., men da jeg så han karen bruke hue til hu jenta som punching-ball, da ringte jeg 112 uansett.
Jeg er ikke typen som går ut i gata og blander meg inn, men jeg pleide å ringe sånn, til politiet eller ambulanse, hvis det skjedde noe da jeg var butikksjef i Rimi, så det går ganske automatisk egentlig, det sitter igjen enda.
Så sånn er det.
Jeg så egentlig på Jonathan Ross, et talkshow på BBC, og dreiv med blogg, og skulle ha en rolig helg, som det hender jeg har, men det ble jo telefonsamtale til politiet osv., og det er ikke det jeg synes er mest artig, etter alt som har foregått de siste årene.
Men sånn er det, man kan jo ikke ha folk, eller ungdommer slåssende i gata utafor her hele natta heller.
Spesielt ikke når de banker opp jenter.
Det er nok bråk med musikken fra diskoteket, skulle man tro.
Så sånn er det.
Dette er et litt rart sted å bo, like ved et diskotek.
Men det var det eneste stedet jeg klarte å få tak i.
Eller, jeg så en annonse i avisa.
Og da, så gikk jeg hit, i lunchpausen en gang, da jeg jobba på Arvato, like nede i Water St. her.
For jeg ble tulla med der jeg bodde, i et bofelleskap i Walton.
Så jeg var desperat etter å få meg et eget sted.
Og her bor jeg enda, snart tre år seinere.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Ærlig talt. (In Norwegian)
PS.
Den butikken jeg var i nå, som er like ved avisbygget, hvor Liverpool Echo er osv., der er det nesten som å være i Oslo.
Folka er kule og har walkman og ryggsekk osv.
Det er en Saintsbury-butikk.
Jeg lurer på om det er en protestantisk butikk, hvis det er noe som heter det.
Butikken er like stor som en bunnpris-butikk, i Oslo, omtrent.
Men jeg likte ikke at ei dame i 30-40 åra, kom draende på en drittunge, på kvelden, i en så liten butikk.
Som er som ei brustad-bu, omtrent.
Dem pleier ikke å gjøre det, de som handler på Tesco.
Ikke på kvelden ihvertfall.
Men, i Oslo gjør dem nok sånn.
Kan dem ikke ha ungene hjemme mens dem går i butikken da, hadde jeg nesten sagt.
Men ungene klarer seg kanskje ikke hjemme, mens mora går i butikken, det er mulig.
Mer da.
Jo, så har dem orange bæreposer, på Sainsburys, så det tror jeg må være en protestantisk butikk muligens(?), siden orange vel er den protestantiske fargen da, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
‘Rotte-kar’ skifter bærehånd. (In Norwegian)
Da jeg kom hjem fra butikken igår kveld, ca. kl. 23.
(Butikken, Tesco, er åpen til kl. 24, og jeg sitter ofte halve eller hele dagen, og skriver blogg).
Da gikk jeg i Leather Lane da.
Så dukka det opp en kar, i slutten av 20-åra kanskje.
Velkledd vel og bærende på en slags dokumentkoffert vel.
Og så sier han, at jeg burde passe meg, lenger opp i gata, for det var kanskje 30 rotter der, sa han.
Jeg bare begynte å le, for jeg veit jo at det er rotter der, for jeg har jo bodd her i snart tre år.
Og i Norge, så ville vel aldri noen begynte å bable, til fremmede, om noe sånt, om natta.
Hvis man er edru.
Han kalte meg til og med ‘mate’, selv om jeg aldri har sett vedkommende før, såvidt meg bekjent.
Men det er sånn briter er, at dem skal være høflige da.
Så jeg bare lo, og sa ‘cheers’, som betyr takk da.
Jeg syntes det var rart, at man skulle bli sagt fra ting som det.
For jeg tror ikke det kan ha vært så mye som 30 rotter der, det var nok vedkommende som var litt nervøs for rotter, og litt pysete kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt merkelig, den situasjonen, synes jeg, for han prata høyt og tydelig.
Så han virka som en som ikke var så innmari pysete ellers.
Eller, han var veldig lite sjenert.
Så veldig lite sjenert og veldig pysete.
Det var rart, må man vel si.
Så han var litt rar.
Det som var enda rarere, det var at han bytta bærehånd, på dokumentmappa.
Jeg gikk ikke bort til døra, hvor jeg skulle inn.
Nei, jeg gikk bort til siden av smuget, så han passerte meg på min venstre side da.
Og ikke på min høyre side, som han ville ha passert meg på, hvis jeg hadde gått bort til inngangsdøra, her i nummer 5.
Så sånn var det.
Så det var litt rart, synes jeg, at han skulle bytte bærehånd, for dokumentmappa, fra venstre til høyre hand, var det vel.
Mens han snakka og mens han gikk.
Så her var det en del rart.
En veldig lite sjenert og veldig pysete kar, (må man vel si, siden han overdriver så mye), skifter bærehånd, mens han prater og går, klokka 23 om kvelden.
Nei, det var litt rart, syntes jeg.
Så når jeg våkna nå, så husker jeg, at jeg tenkte om det var noe Home Office/MI5, eller ‘mob’, eller noe lignende greier med han.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Her er utsikten ut av stuevinduet her. (In Norwegian)
PS.
Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.
Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.
For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.
Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.
Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.
Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.
Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.
Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.
Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.
Og den var også 20 tommer, flatscreen da.
Noe sånt.
Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.
Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.
Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.
For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.
(Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv.)
Og nå eier jeg ikke nåla i veggen.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
