Stikkord: Leather Lane

Min fars stesønn Viggo sprer frykt, på dette bildet, (hvor han poserer, med et våpen)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153133189522385&set=picfp.525627384.10153133189497385&type=3&theater

PS.

Det fikk nemlig jeg høre, av en overlege, (ved navn Johnsen), på Blakstad sinnsykehus, ifjor.

Nemlig at jeg ‘spredde frykt’, siden at jeg, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), hadde publisert, et bilde, hvor jeg holdt, i en øks.

(Et bilde, (fra min blogg/Flickr-konto), som var et, av flere tusen, som jeg har publisert, av meg selv.

Og det bildet, skulle jeg bruke, for å illustrere, en blogg-artikkel/et blogg-tema, (om ‘the castle doctrine’), som jeg skrev om, på den tida).

Så nå blir nok min stebror Viggo Snoghøj/Snowhill tvangsinnlagt og.

Siden at han driver, og sprer, fæl frykt, (mener jeg).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

https://en.wikipedia.org/wiki/Castle_doctrine

PS 3.

Og er det virkelig sånn, at man sprer frykt, hvis man poserer, med et våpen?

Det er ikke åpenbart, at det er sånn, (mener jeg).

Hvis folk ser, at en heimevernsmann, har kontroll i ‘heimen’ sin, og kan forsvare seg, osv.

Da sprer vel det heller trygghet, (enn frykt), skulle man vel tro.

Hvis man ikke er, for eksempel, en innbruddstyv, (eller en russer, (eller såkalt ‘fi’, som de ble kalt, da jeg var i militæret)), da.

Da blir man kanskje redd, for nordmenn, som kan forsvare seg.

(Hva vet jeg).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og hvis det er sånn, at det var noe fælt, med de nevnte bildene.

Så ville vel de blitt slettet, av Flickr, (for eksempel).

Så dette viser, at vi faktisk har, en forvirret ‘Sovjetstat’, i Norge, (som tvangsinnlegger folk, i ‘hytt og pine’), mener jeg.

Så her har vi et Norge, som ikke eier, hverken vett eller skam, (mener jeg).

(Siden at folk ikke våkner opp heller, (må jeg si, at det virker som)).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

20. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 45

Det var også sånn, på Arvato MSPA, at det jobba ei fra Færøyene der, (mener jeg å huske), den første tida, som jeg jobba der.

(Jeg begynte der, i august 2005, var det vel).

Og hu færøyiske, ville de norske damene der, at jeg skulle hilse på da, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Judith Godwin, (fra Skottland), sommeren 2006, hadde fått høre, at jeg hadde flytta, og fått noe for meg selv, (i Leather Lane).

Og da, så sa Judith Godwin, (til meg), på jobben, (husker jeg), at: ‘You’ve waited soooo long for that, haven’t you’.

(Noe sånt).

Men det syntes jeg, at ble, som noe dumt, (for å si det sånn).

For jeg har jo bodd aleine, siden jeg var ni år, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så at jeg skulle ha venta, så lenge/mye, på å bo aleine.

Nei, det ble som noe veldig dumt, (må man vel si).

(Noe sånt).

For det var jo ikke sånn, at jeg hadde bodd, sammen med andre folk, hele livet, (sånn som det kanskje kunne virke som, på denne kommentaren, fra Judith Godwin), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt visningen, i Leather Lane.

Så var det sånn, at jeg ringte, til Imperial Properties/T. J. Thomas.

(For dette eiendomsfirmaet hadde visst to navn, av en eller annen grunn, da).

Og da, så ble jeg bedt om, å bare dukke opp, like ved Rigbys Pub, i Dale Street.

(En pub som lå cirka fem minutter, å gå, fra Cunard-bygningen, hvor jeg jobba).

Og dit gikk jeg, i en lunsj-pause, (husker jeg).

Og en kar, i 30/40-årene, (i dress og med mørkt hår, i en slags litt ‘kråkereir-aktig’ frisyre), dukka opp.

Dette var Kieron Grimes, som jobba, for Imperial Properties/T. J. Thomas, da.

Og det var også en brite, (i 20/30-årene vel), som skulle være med, på denne visningen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Leiligheten, (som lå i andre etasje), var litt rotete, vel.

Det lå noen planker, (var det vel), i gangen, osv.

(Noe sånt).

Og Mr. Grimes fortalte, at det var en del støy, fra utesteder der.

Og han sammenlignet bygården, med en annen bygård, (i Hope Street vel), som Imperial Properties/T. J. Thomas hadde.

Men den bygården, (som lå i en annen del, av Liverpool sentrum), var mest for studenter, (sa Kieron Grimes).

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke hørt om den bygården før.

(Den bygården, (i Hope Street), stod vel ikke nevnt, i den annonsen, som var, i den utgaven av Liverpool Echo, som jeg hadde lest).

Og å begynne, å ‘surre’, med en ny leilighet, på denne tida.

(Etter at jeg først, hadde kommet meg, på en visning).

Det ble litt rart, det og.

Og det var også sånn, at Marianne Høksaas, (og hennes samboer Kjell Ove Knutsen), og Katarina Murie, (og hennes samboer vel), også bodde, i Liverpool sentrum, (sånn som jeg forstod det).

Eller Marianne Høksaas, (og Kjell Ove Knutsen), hadde jo flytt hjem, til Norge.

Men Katarina Murie bodde fortsatt i Liverpool sentrum, da.

Så jeg ønsket vel kanskje ikke, å bo, like ved, der de bodde/hadde bodd.

(Uten at jeg visste nøyaktig, hvor de bodde/hadde bodd.

Men Marianne Høksaas pleide å gå rett fram, (i retning av Hanover Street).

Når hu gikk hjem, (til der hu og Kjell Ove Knutsen og Katarina Murie bodde), etter jobb, (de gangene, som vi gikk sammen, til/mot Tesco), husker jeg.

Så jeg ville vel helst bo, på den andre siden, av Hanover Street, enn der Katarine Murie og dem bodde, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og disse opplysningene, (om den bygården, i Hope Street), kan ha vært myntet på, han briten, som også var, på denne visningen, da.

Men det endte med, at jeg fikk leie, denne leiligheten, (i et bygg som ble kalt Hope Chambers), da.

Etter at jeg kontaktet min første husvert.

Og kona hans, skrev en attest, (som jeg henta, en fridag vel, i brukt-møbel-butikken deres, i Anfield/Breck Road, vel).

(Etter å først, ha tatt en taxi, til 6 Priory Road vel, (som var adressen, på visitkortet deres).

Men der forklarte en svær brite, (som så ut cirka som Skippern, eller om han var enda større), at jeg måtte dra, til butikken deres, (som lå, (ikke så langt unna vel), i 68 Breck Road), da).

Og da, (etter at jeg tok den samme drosjen videre, til kontoret, til Imperial Properties/T. J. Thomas), så ville Kieron Grimes, (av en eller annen grunn), ha originalen, av denne attesten, (som forresten var full av skrivefeil/dårlig engelsk), husker jeg.

Og så fikk jeg vel nøklene, til Flat 3, 5 Leather Lane, da.

(Og jeg fikk fritak, for cirka en ukes husleie, (sånn som jeg husker det).

Siden at det var ganske møkkete der, da.

Selv om de vel hadde fjernet, de nevnte plankene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke strøm der, (i Leather Lane), da jeg flytta inn, (husker jeg).

Så jeg måtte ringe Scottish Power, for å få et slags ‘strøm-kort’, i posten, (noe man trengte, for å kjøpe ‘strøm-billetter’, som ble solgt, i enkelte matbutikker/kiosker).

Og det tok en del dager, å få dette ‘strøm-kortet’, i posten, så de første dagene, i Leather Lane, så hadde jeg ikke strøm/varme da, (for å si det sånn), husker jeg.

Og jeg husker, at jeg liksom ikke var meg selv, på jobb heller, (på denne tida).

For jeg følte meg, litt ‘tufs’ da, (må man vel si).

(Muligens på grunn av, at jeg ikke hadde strøm/varme hjemme, (i Leather Lane).

Og derfor gikk, og småfrøys en del osv., (i denne dårlig isolerte leiligheten).

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da jeg flytta, fra Mandeville Street til Leather Lane.

Så gjorde jeg det, uten å si hadet, til de folka, som jeg bodde sammen med, (husker jeg).

Jeg bare pakka tingene mine, i søppel-sekker.

Og så fikk jeg en drosje, til å vente utafor 72 Mandeville Street.

Mens jeg bar ned de nevnte søppel-sekkene, (og TV-en osv.), da.

Og så kjørte drosjen, til Leather Lane.

Den stoppet ikke, i Dale Street.

Men den kjørte i Tithebarn Street, vel.

Og så slapp den meg av, i motsatt ende, av Leather Lane, enn der Dale Street ligger, da.

Og så fikk jeg såvidt lov til, å hive ut tingene mine, av drosjen.

(Drosjesjåføren ville ikke vente, mens jeg bar inn tingene mine, virka det som).

Og så måtte jeg la tingene mine ligge, i/ved smuget/gaten.

Mens jeg bar tingene mine, inn hovedinngangen, til Hope Chambers, (i etapper liksom), da.

Og så bar jeg tingene mine, opp til Flat 3 etterhvert, da.

(For å si det sånn).

Så denne flyttingen, ble rimelig slitsom da, (må jeg si).

(Siden at drosjesjåføren, ikke ville vente, (og passe på tingene mine liksom), mens jeg bar de inn.

Selv om jeg selvfølgelig, hadde tenkt til, å betale ekstra, for den tida, som drosjesjåføren måtte vente.

Men men).

Og noen homser, (mistenkte jeg, at det var, ihvertfall), spilte kjempehøy musikk, (av en eller annen grunn), fra Flat 4, (eller noe sånt), den dagen, som jeg dreiv og flytta inn, (var det vel), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, en gang, (sommeren 2006), på Arvato.

At Team Leader Line Sletvold, (av en eller annen grunn), spurte meg, om hvor jeg skulle flytte.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg: ‘Leather Lane’, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og da, så visste hu Line Sletvold, hvor dette var, (husker jeg).

(Hu kalte det: ‘Rigby’s Buildings’, (som mer eller mindre, er samme bygning, (og som har samme husvert-firma), må man vel si), vel.

Noe sånt).

For hu og den britiske kjæresten hennes, hadde vært, og sett på bolig, akkurat der, (forklarte Line Slettvold).

Men de hadde bestemt seg for, å ikke flytte inn der, (forklarte Line Sletvold).

Men hvorfor Line Sletvold og kjæresten hennes, ikke ønsket, å bo, i Hope Chambers/Leather Lane/Rigby’s Buildings.

Det forklarte hu ikke noe om.

(Selv om jeg vel prøvde, å lirke det ut av henne, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Husverten min, (John Sawtell), fra Mandeville Street, har visst blitt dømt til fengsel, (etter å ha blitt utsatt, for lignende ‘tulling’, som jeg selv har blitt utsatt for, de siste årene, i England og Norge):

http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690

PS 4.

Her kan man se, at jeg egentlig ikke likte, denne husverten, noe særlig, (for jeg sendte tilbake nøklene, til Mandeville Street, per post, for å slippe, å ha noe mer, med de å gjøre):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 5.

Husverten hadde to sønner, (som jeg noen ganger, ble bedt om, å levere husleie-pengene til):

http://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916

18. juli 2016
Jeg må si kondolerer når det gjelder Bjørn Ribsskog. Han gjorde en bra jobb, med sin Ribsskog-slektsforsking, (like etter årtusenskiftet). Og han var også grei, som sendte meg resultatet, av sin slektsforsking, (på den tida, som jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool)

http://www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Bjorn-Ribsskog-62085b.html

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Jeg visste forresten ikke, at Bjørn Ribsskog, bodde i Sandefjord, (som jo er nabobyen, til Larvik, hvor min mor flytta, (med min lillesøster Pia og meg ‘på lasset’), i 1973).

Hm.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Bjørn Ribsskog var sønn av Ragnvald Ribsskog, (som blant annet var ordfører i Stavanger), og barnebarn av Adolf Ribsskog, (som var tvilling, av min oldefar Johan Ribsskog, (så Bjørn Ribsskog var min mor, (Karen Ribsskog), sin tremenning)):

https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Ribsskog

3. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 41

Det var jo sånn, på Arvato.

At rundt oss, (på den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen).

Så satt det briter, på ‘alle kanter’, (nesten til alle tider), liksom.

Og en gang, så hadde noen av disse britene.

(Det kan muligens ha vært Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon Prix Team Leader, (var han vel), Chris Baines).

Med seg, en transistorradio, (på jobb), husker jeg.

Dette var, på den tida, som jeg liksom, hadde fast plass, helt inntil, et vindu, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), ut mot Mersey-elven.

(Dette var vel våren/sommeren 2006.

Noe sånt).

Og på radioen, så var det noe om, at de skulle bruke, en ‘nuclear submarine’, (altså en atomubåt), for å lete etter noe, i the Mersey, (den dagen).

(Noe sånt).

Så jeg husker, at jeg satt, (den dagen), og så en del, ut av vinduet, da.

For det dreiv og kjørte, en sånn, (litt gammeldags vel), atomubåt rundt, utafor vinduet ‘mitt’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon-Prix Team Leader Chris Baines, kledde seg, ganske likt, (på jobb), husker jeg.

For jeg husker, (fra høsten 2006, var det vel), at en fredag, (var det vel antagelig), så gikk Aidan Tippins kledd, i en Beatles-t-skjorte.

Og Chris Baines, gikk den samme dagen, (var det vel), kledd i en Led Zeppelin-t-skjorte, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Senior Team Leader Aidan Tippins, så forresten ikke ut, som en forretningsmann, (må man vel si).

Han hadde tjukt, mørkt/svart hår.

Og håret var lenger, enn en forretningmann, ville ønsket, å ha det, (må man vel si).

Og i tillegg, så hadde Aidan Tippins, et svart ‘smultring-skjegg’, da.

Så han så vel ut, som en rockemusiker kanskje, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tida etter, at jeg slutta, på Arvato.

(Noe jeg gjorde, i november/desember 2006).

Så søkte jeg litt, på nettet, (om forskjellige ting), mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum).

Og da fant jeg ut, at Aidan Tippins, også var rockemusiker faktisk, (i et Liverpool-band).

Og det stod også, i Liverpool Echo, (var det vel), at Osama Bin Landen sin sønn, hadde bodd, i Chesire, (som er ‘nabo-fylket’ til Merseyside, som er ‘fylket’, hvor Liverpool ligger).

Og det var også, et bilde, av Bin Laden sin sønn, (i avisen), husker jeg.

Og Bin Laden sin sønn, lignet såpass mye, på Aidan Tippins, (husker jeg, at jeg syntes).

At jeg lurte litt på, om Aidan Tippins, faktisk var, Bin Laden sin sønn, (som hadde brukt, et dekknavn, på jobb, Arvato da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Aidan Tippins:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 2.

Aidan Tippins har vel også, en litt spesiell Facebook-side:

https://www.facebook.com/aidan.tippins?fref=ts

PS 3.

Aidan Tippins spiller gitar, i bandet Seer:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 4.

Her er mer om Liverpool-bandet Seer:

https://www.facebook.com/Seer-133390113355701/

PS 5.

Her er mer om Bin Ladens sønn, som var gift med ei fra Chesire, (som er ‘nabo-fylket’, til Merseyside, som er ‘fylket’, som Liverpool ligger i):

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/merseyside/6292072.stm

PS 6.

Og enda mer om Aidan Tippins:

https://www.facebook.com/margaret.tippins?fref=ufi

PS 7.

Det var også sånn, at en gang, etter at jeg begynte, med arbeidssaken min, (på Arvato).

(En arbeidssak, som jeg begynte med, i november 2006, var det vel).

Så hadde jeg et møte, med Aidan Tippins og Chris Baines, (var det vel).

Og det møtet, hadde vi, i et møterom, (som Arvato hadde), i tredje eller fjerde etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

(Hvis ikke dette var, et møte, med Aidan Tippins.

I forbindelse med, at jeg hadde søkt, på en Team Leader-jobb, på MSPA/den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringa.

Hm).

Så Arvato hadde ikke bare lokaler, i andre og femte etasje, (i Cunard-bygningen), da.

De hadde også noen møterom osv., i tredje etasje da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg lurer også på.

Om mora til Aidan Tippins, (fra Facebook-sida, i PS 6).

Kan ha vært, hu kantine/vaske-dama, på Arvato.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Som ga meg en sånn ‘mince-julekake’ osv., før jul, i 2005.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg lurer på, om det her, er Chris Baines, (fra Arvato):

3. juli 2016
Mer fra Norge

I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

Jeg dro på Coop Extra Pilestredet Park.

Og klagde til kassadama, på at forrige gang jeg var der.

Så hadde lydnivået i selvbetjeningskassa, vært så høyt, at jeg nesten fikk dotter i øra.

(Jeg har nesten litt vondt i øra enda, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så gikk jeg tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon.

Og i Karl Johan så satt det ei dame, (med hvit truse), og pissa, (i noen busker), bak en ganske liten kar.

(Noe jeg la merke til.

For jeg lurte på, hva som foregikk liksom, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Da jeg gikk ned rulletrappa, til togstasjonen.

Så stod det ei dame, og prata i mobil, bak meg.

Så jeg husket, hva det står, på t-banen/undergrunnen, i London.

(Der står det: ‘Stand to the right, walk to the left’, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så jeg stod, på den høyre siden, av rulletrappa, da.

Men hu dama bak meg, gikk ikke forbi.

(Selv om det vel var plass).

Men hvis jeg gikk et trinn ned, (noe jeg gjorde, siden at hu stilte seg, rett bak meg).

Så gikk hu også, et trinn ned, da.

Så til slutt, så måtte jeg jo gå/løpe ned rulletrappa, (for å si det sånn).

(Noe jeg faktisk såvidt klarte.

Selv om jeg har hatt, veldig vonde føtter, siden jeg bodde, i København, i fjor.

Og jeg forstuet også, en fot, for noen uker/måneder siden.

Men disse plagene blir bedre og bedre, dag for dag nå, (må jeg si).

Muligens på grunn av, at jeg har begynt å trene igjen, (etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg kom hjem, til Høvik.

Så hang lokal-avdelingen, av Al Quaida, (eller hva de kan ha vært), ved postkassene, cirka ved midnatt.

Det var tre-fire pakistanere som ‘styra rundt’, ved inngangsdøra og i/ved noen utemøbler, (nedenfor Ramstadsletta, blir det vel).

Så jeg gikk opp, en nesten råtten trapp, til Ramstadsletta.

For jeg orka ikke, å ‘svirre rundt’, i en slags mølje, sammen med disse pakistanerne, da.

(For å si det sånn).

Men til slutt, så satt alle tre, (det var en ung mann og hans foreldre muligens), seg ned, i denne nevnte hagemøbel-gruppen, (som folk vel noen ganger pleier å sitte i, hvis det er sol).

Og de hadde plassert, en slags klappstol, (eller noe lignende), midt i inngangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), for at denne døra, ikke skulle smekke igjen, (og låse seg), da.

(Noe sånt).

Og de observerte/overvåket meg, fra hagemøbel-gruppen.

Så jeg åpna ikke postkassa mi, (selv om det egentlig var derfor, at jeg gikk inn, denne veien).

For det var som, at disse utlendingene, spionerte liksom da, (og også kvema), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg orka ikke, å begynne, å ‘styre’, med stolen, (som ‘pakkisa’ hadde satt, (i klem), midt i den tidligere nødutgangen).

Så jeg gikk, mot en annen inngang, da.

Og da ropte han yngste utlendingen etter meg: ‘Hvorfor do ta bilde’.

(Noe sånt).

Men jeg hørte på walkman.

Og syntes også, at disse ‘terroristene’, burde passe, sine egne saker.

(For å si det sånn).

Så jeg gadd ikke, å lage noe bråk, (eller slåsskamp da), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og her forleden dag, (som de sier).

Så var det sånn, (da jeg kom hjem, fra Oslo, etter å ha handla mat).

At noen hadde lagt, en stein, (virka det som), i dørkarmen, på den døra, som jeg pleier å gå inn, hvis noen ‘kvemer’, ved/rundt den ‘vanlige’ døra, (ved den hagemøbel-gruppen).

For jeg merka, at døra, ikke gikk i lås, (bak meg), når den smelte igjen.

(For den nødgang-døra, (ved den hagemøbel-gruppen), går sjelden i lås, når den smeller igjen, da.

Så jeg er litt vant til, å følge med, på dørene her, da.

For å si det sånn).

Og da lurte jeg på, hva grunnen til det var, (at døra ikke låste seg).

Og da, så sjekka jeg, med skoen liksom, om det lå noe, i dørkarmen, (som sperra).

Og da jeg gjorde det, (i mørket), så spratt det plutselig fram, en rund/flat stein, som jeg lurte på, om noen hadde lagt, i dørkarmen, med vilje, (for at den ikke, skulle gå i lås), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

22. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 22

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.

(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.

Hva vet jeg).

Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.

For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

Fra PC-en til Taru.

En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

(Noe sånt).

Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

(Etter jobben, en dag.

Var det vel antagelig).

Så åpna jeg øya litt.

Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.

(Noe sånt).

Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.

Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var forresten sånn.

At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

(Noe sånt).

Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

(Noe sånt).

Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

Noe sånt).

Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.

(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.

Av en eller annen grunn).

Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.

(Sånn som jeg husker det).

Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er også mulig.

At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.

Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.

Noe sånt).

Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.

For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).

(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

(Noe sånt).

Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

19. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 20

Det var også sånn, på Arvato MSPA.

At min kollega Karianne Kynbråten.

(Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

Noe sånt).

Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

(Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

Det veit jeg ikke.

Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

(Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

(Noe sånt).

Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

(Noe sånt).

Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

(Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

(Han sa: ‘You have to clinck’.

Noe sånt).

Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

(Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

Noe sånt).

Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

(Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

(Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

(Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

(Et området som heter Concert Square.

Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

(Som jeg skrev om ovenfor).

De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

(Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

Noe sånt).

Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

(Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

(Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

Bare var, en musiker-kollega, av henne.

(Fra LIPA, for eksempel).

Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.

Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

18. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 4

I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).

Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).

(Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

(Noe sånt).

Så blir de kalt scousere, da.

Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

(For jeg er jo fra Norge.

Og er oppvokst, på 70-tallet.

Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

For å si det sånn).

Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

(Noe sånt).

Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

(Noe sånt).

Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.

(Noe sånt).

Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så var varmovnen borte, da.

Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.

(Eller om dette var samme ovn.

Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

En gang, mens jeg var, på jobb).

Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

(Noe sånt).

Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

PS 6.

Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):

https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

PS 7.

Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208938049994233&set=pb.1405318011.-2207520000.1464569374.&type=3&theater

PS 8.

‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):

https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo

PS 9.

Her er nettstedet til ‘J & K’:

http://www.jkrsclearances-liverpool.co.uk/

29. mai 2016
Nå er jeg ferdig med, å gjøre om designen, på ‘Om’-siden, på johncons-web

http://johncons.angelfire.com/om.html

PS.

Men denne web-siden, har så mye, som 45 PS.

Og det er litt mye, (har jeg tenkt).

(johncons web er jo egentlig to nettsteder i et.

For det var sånn, at jeg bare ‘slang på’ innholdet, fra johncons-fanclub, da jeg måtte legge ned det nettstedet, (i 2011, etter å ha blitt kastet ut, (på ureglementert måte). fra Leather Lane, (i Liverpool))).

Så jeg har tenkt på, å gjøre om ‘Om-siden’, til en slags meny-side, (noe lignende av ‘Katergori’-sidene, på Posegodt).

Sånn at denne nettsiden, blir litt mer oversiktlig, da.

(For å si det sånn).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

23. april 2016
Isbre meg her og isbre meg der

Da jeg var, på en Kiwi-butikk, (i Stabekk), i går.

(Jeg gikk meg en tur dit.

For jeg fikk litt høy kolestrol, eller noe sånt, (virka det som), da jeg skulle legge meg.

(Jeg er litt døgnvill).

Noe sånt).

Og der, så la jeg merke til det, at dropset Ricola, har kommet, i en ny versjon, som heter noe med: ‘Isbre’.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), så startet jeg jo en nettbutikk, (høsten 2010, var det vel).

Etter å ha lest, på nettet, at nordmenn savnet Isbre-mint-dropsene, i butikkene.

Jeg hadde nemlig like før, (i en butikk, som heter Home Bargains), tilfeldigvis funnet, den engelske originalen, til isbre-mint-dropsene, (nemlig Glacier Mints).

Og jeg eide, (i et år, må det vel ha vært), domene-navnet: Isbre.net.

Men jeg valgte, å ikke selge Glacier Mints, fra det domenenavnet, (likevel).

Og det var av to grunner.

For det første, så visste jeg ikke, om det var noen, i Norge, (for eksempel Freia), som fortsatt eide rettighetene, til ‘Isbre’-navnet.

Og for det andre, så var vel strengt tatt ikke dette, den nøyaktig samme varen.

Isbre-mint, må vel antagelig ha vært, en kopi, (muligens uautorisert, for alt hva jeg vet), av de engelske Glacier Mints.

Men om det var Freia, som stod bak produksjonen, av Isbre Mint, (i Norge).

Det husker jeg ikke, (for å være ærlig).

Så jeg kjenner ikke hele historien, til dropset Isbre-mint, (må jeg innrømme).

Men jeg har lært litt, om Glacier Mints.

Og grunnen til at de heter, noe med ‘glacier’/isbre, er at de er formet, cirka som en is-blokk, (eller hva man skal kalle det), og er firkantede.

(Selv om isbre-er, vel strengt tatt, ikke er firkantede, (eller ‘avlang kube’-formet, eller hva som den riktige betegnelsen blir igjen)).

Så dette isbre/glacier, er kanskje et dårlig produktnavn.

(Men briter hadde kanskje ikke sett isbre-er, på den tida, som Glacier Mints, ble oppfunnet.

Så det er kanskje grunnen, til at man valgte dette navnet, (isbre/glacier)).

Men ‘isbre’, er ihvertfall ikke, en smak.

Og Riccola bruker ordet ‘Isbre’, som om det var, en smak, (vil jeg si).

I England, så ble Glacier Mints solgt, i mange smaker.

(Som frukt og anis/lakris).

Så ‘glacier’/isbre, er _ikke_ en smak, men en drops-_form_, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Grunnen til at jeg lurer på, om Isbre-mint, var en ‘uautorisert kopi’, av Glacier Mints.

Er at vi i Norge, har godteposene ‘Non Stop’, (og ‘M’).

Som vel må sies, å være, ‘uautoriserte kopier’, av Mars sine M&M’s.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Når jeg søker på nettet nå, så ser jeg, at Ricola/Galleberg skriver, at ‘dette’ er noe, med ‘isbre-mynte’, (men det virker litt søkt, er min umiddelbare reaksjon, (eller hva man skal kalle det), da):

http://www.galleberg.no/ricola-isbre/

PS 4.

Det som kjennetegner Glacier/isbre-drops, er _ikke_ smaken, men at de er formet, som miniatyr-isblokker og at de er klare/gjennomsiktige:

https://en.wikipedia.org/wiki/Fox’s_Glacier_Mints

PS 5.

Her er mer om dette:

http://www.bigbearuk.com/

9. april 2016