 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Nov 5, 2009 at 8:52 AM | |
|
To: Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no> | ||
| ||
Jeg tenkte mer på Christell Humblen, fra Bergeråsen.
Hun var jo to år yngre enn meg, og foreldrene våres kjente hverandre, (veldig bra, de var samboere, men jeg bodde alene).
Men det var jo ikke som om vi var søsken, eller stesøsken.
For Christell bodde jo nede hos Haldis, i Havnehagen, og jeg bodde jo i Leirfaret, noen hundre meter unna.
Og vi var jo ikke i slekt, Christells familie var jo fra Vestlandet, og min familie var fra Østlandet.
Og Christell var også en av de peneste jentene, på rundt min alder, på Bergeråsen.
Så det ble ikke så enkelt, for meg, å vite hvordan jeg skulle oppføre meg overfor Christell.
Jeg oppførte meg ovenfor henne, som om hun var en vanlig jente på Bergeråsen, og ikke som min søster, for det var hun jo ikke.
La oss si at faren min hadde vært moren min da.
Da hadde Christell blitt som datteren til en venninne av moren min.
Og da skjønner man jo det, at Christell og jeg, ikke var i slekt.
Men det ble litt komplisert, siden min far og hennes mor, var samboere.
Men faren min lot altså meg bo for meg selv, så jeg var ikke ‘samboer’ med den familien, eller ‘familien’.
Så jeg behandlet vel Christell som en mellomting mellom at hun var en vanlig jente fra Bergeråsen, og som om hun var i slekta.
Mest som det første vel.
Så det ble litt anspent, forholdet mellom meg og Christell.
Jeg vet ikke hvordan de andre i familien ville at jeg skulle oppføre meg ovenfor henne, det var aldri noen som tok opp dette.
Men det var et komplisert tema, under oppveksten min.
Og dette var jo på 80-tallet, da jeg var barn og ungdom, så det var ikke så lett for meg, å takle det, for jeg var ikke så vant til å kommunisere om sånne ting.
Så jeg skjønner det, at noen kanskje sier noe dritt om meg, og at jeg kyssa med søstra mi osv.
Men hu var altså ikke søstra mi, i det hele tatt.
Hun var en to år yngre jente, fra Bergeråsen, siden jeg kjente siden min far og hennes mor var som ‘venninner’ nesten.
Og faren min var mer hos venninna si, enn hjemme hos sønnen sin.
Så da ble det enda mer komplisert, for da ble det som en krig, om faren min, mellom meg, og familien til Haldis og Christell da.
Så man kan si at Haldis og Christell stjal faren min.
Så det var som en krig, under oppveksten min på Bergeråsen, husker jeg.
For jeg hadde jo ikke noen mor heller, så det ble litt ensomt for meg da, når de her stjal faren min.
Så jeg hadde det ikke så artig, under oppveksten, de ti årene jeg bodde på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og Haldis og de, de adopterte søsteren min, etter at hun ikke ville bo hos moren vår i Larvik lengre, i 1982, var det vel.
Så søstra mi er også mer i familien til Haldis, egentlig, enn i familien min.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Haldis Humblen, som faren min, Arne Mogan Olsen, har vært samboer med, siden 1980, er nok noe mafia.
Hun hadde to-tre frysere, nede hos seg, fylt av ‘rar’ mat.
Og også to store frysere, oppe hos meg, i Leirfaret, fylt av rare kjøttpakker, med, mer eller mindre, umerket kjøtt.
Og dette reagerte farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på, at Haldis hadde umerka kjøtt, i frysere oppe hos meg, og nevnte dette for onkelen min, Håkon Mogan Olsen, husker jeg.
Jeg skjønte ikke hvorfor farmora mi, gjorde et poeng av at kjøttet var umerka, men jeg forstår det nå.
At det var antagelig noen mafiaofre, som var skjært opp og fryst ned da.
Noe sånt må det nok ha vært, siden farmora mi og onkelen min reagerte sånn, at det ble en episode ut av dette, i huset til Ågot, på Sand.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, Haldis hadde noen piller i veska si, som fikk en til å sove veldig sterkt.
Hun hadde to, og jeg trodde det var sovepiller, og tok en, og sov som en stein, i 12-14 timer da, og aldri sovet så tungt.
Det var i 2. klasse videregående.
Faren min sa at jeg måtte ikke ta fler av de pillene.
(Jeg pleide å gå inn i huset til Haldis og dem, når dem ikke var hjemme, for jeg var litt irritert på dem siden jeg måtte bo aleine hjemme).
Kan dette ha vært noe selvmordspiller, som man ville dødd av, hvis man spiste to av disse pillene?
Haldis kjenner også mange gamle koner, som hun dro til, på vei hjem fra jobben osv., og som hun nok bestemte litt over, virka det som for meg.
Ei legeenke i Svelvik, Tutta på Berger, Solveig på Bergeråsen, Solveig, telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, inne i Oslo.
Så jeg lurer på om hun Haldis nok antagelig er noe mafia, eller lignende.
De lot meg også bo alene fra jeg var ni år, i leiligheten i Leirfaret, og ingen av naboene reagerte.
Var dette fordi de var redd for dem og visste at faren min og Haldis var noe mafia, eller lignende?
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå husker jeg, fra jeg gikk i 4. klasse, eller 5. klasse.
Noe sånt.
Så hadde faren min og onkelen min, Håkon, fått i oppdrag, av rektor Borgen, på Berger skole, å bygge en scene, i gymsalen, sånn at barna kunne stå på en scene, når de opptrådde, og hadde klassens dag, eller hva det het.
Det var sånn, at en gang i året, så skulle hver klasse, ha underholdning.
Og da satt de andre på skolen, i gymsalen, og så på.
Men Rektor Borgen, klagde på utsikten da, eller hvem det var som klagde.
Så det ble bygget en sammenleggbar scene, i gymsalen, på Berger skole.
Rektor Borgen, husker jeg, han var alltid så begeistra, for førsteklassingene sitt show.
Han sa hvert år, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, til førsteklassingene, etter at de var ferdig med underholdningen da.
Så sånn var det.
Scenen var det jeg og faren min og onkelen min og Tommy, som monterte.
Faren min kom opp til meg, en søndag morgen, og var sur.
Han pleide ikke å være sur, men denne dagen var han sur.
Og jeg ble kommandert og kommandert.
Og jeg syntes egentlig det var nok, å gå på skolen, fem dager i uka, om jeg ikke måtte gå dit på søndager og.
Jeg likte ikke meg så bra på skolen.
Og det jeg mistenkte kom til å skje, det skjedde.
For på skolen så var liksom Ole og Erland sjefer.
Siden Erland var sønn til rektor Borgen.
Ole og Erland gikk begge i min klasse.
Og mens faren min, var sur, og kommanderte meg.
Så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, på en søndag.
Da fikk jeg nok, og ville ikke jobbe mer.
Jeg hadde blitt så dårlig behandla, med sur kommandering, og jeg ville egentlig ikke jobbe, den dagen, på skolen.
Jeg skulle egentlig holde opp en ganske stor del av scenen da.
Men så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, uten at noen sa fra.
De burde jo ha låst da.
Så jeg gadd ikke å stå å holde lengre, jeg tenkte de ville våkne av, at Ole og Erland var der.
Men så ikke.
Jeg bare frøys liksom, for jeg reagerte på spesielt Ole da, som kan være underfundig.
At jeg kom nok til å få igjen for det, i klassen, hvis de ble kasta ut, for eksempel.
Så jeg bare frøys.
Scenen falt da sakte ned, og traff faren min i ryggen.
Jeg vet ikke om det var grunnen til at faren min måtte gå til kiropraktor, etter det, men det er mulig.
Selv om han sa, at han hadde falt på en presenning.
Som det sikkert var is på da.
Hvem vet.
Så ble faren min sur da, og kasta ut Ole og Erland.
Så fortalte jeg at det var sønn til rektor da.
Så det ble litt surr der, da ble vel ikke Ole og Erland så blide på meg heller.
Men det her var liksom min sovedag da, som jeg skulle sove ut på.
Men jeg ble vekka tidlig, så jeg var ikke helt våken.
Og jeg var bare sånn 11 år vel, så det var egentlig barnearbeid da, hvis det ikke er unntak for familiebedrifter.
Hvem vet.
Tommy var jo med, og han er født fem år etter meg.
Og han var da bare 6 år, eller noe, da.
Noe sånt.
Og han klarte å ta kommanderinga, mye bedre enn meg, som ikke likte det, og mistrivdes der, husker jeg.
Det kan ha vært Håkon og, som jeg reagerte litt på, for vi gikk ikke så bra sammen.
Pluss skolen, som jeg heller ikke likte så bra.
Pluss å jobbe på søndager, det likte jeg ikke.
Og han Ole Christian Skjellsbekk, i klassen, han var så underfundig, og var liksom sjefen i klassen.
Og jeg var trøtt, og jeg likte ikke å bli kommandert og hersja med da.
Og det var litt flaut for meg, å gjøre det samme som Tommy.
Så jeg bare frøys tilslutt.
Men men, sånn er det når man er guttunge, da reagerer man jo annerledes, enn når man er voksen.
Jeg var også irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret.
Så jeg var ikke helt på topp da, så da skjer det sånne ting.
Bare en episode jeg tenkte på nå.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.
Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.
Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.
At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.
Noe sånt.
Også var det meg selv da.
Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.
Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.
En leilighet han solgte, i 1989.
Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.
Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.
For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.
I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.
Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.
De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.
Og oppdatert faren min.
For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.
Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.
Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.
For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.
Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.
Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.
Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.
Eller ‘jenter’, for det var bare søstra mi og Ulf.
Men hva var poenget?
For det første så måtte jeg bo aleine der.
Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?
Nei, det her var bare idiotisk.
Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.
Også en gang, da jeg var 18 vel.
Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.
Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.
For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.
Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.
Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.
Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.
Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.
For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.
De må antagelig ha prøvd å ‘fucke opp’ meg.
Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.
Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.
Men her var det nok noe ‘mafian’-tullings, mot meg og farfaren min.
Hvorfor var det sånn mafia-tulling?
Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.
Og at det er en krig mot norske folk, fra noe ‘mafian’ osv., som Haldis-familien var med i da.
Hva vet jeg.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.
Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.
For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.
Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.
Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.
Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.
Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.
Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.
Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.
Og den var også 20 tommer, flatscreen da.
Noe sånt.
Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.
Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.
Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.
For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.
(Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv.)
Og nå eier jeg ikke nåla i veggen.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
