johncons

Stikkord: Leirfaret 4B

  • Propolis, (som min bonusbror Jan solgte på 80-tallet), har visst ingen dokumenterte helseeffekter

    propolis ingen dokumenterte effekter

    PS.

    Det var vel forresten sånn.

    At Jan, (og hans amerikanske Snakehill Trading-forretningspartner Kerry), også solgte bipollen, (i form av tabletter vel), fra Arizona.

    Og bipollen finnes det kanskje mer dokumentasjon om, (når det gjelder helseeffektene).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jan og Kerry sine konkurrenter, solgte også dronninggele, (har jeg sett, på ‘Bokhylla’).

    Men om Jan og Kerry også solgte dette.

    Det husker jeg ikke.

    Isåfall så fikk ikke jeg noen, av disse boksene.

    (Opp til meg i Leirfaret).

    Jeg syntes kanskje, at dette ikke var noe for karer.

    Siden at det het noe med: ‘Dronning’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette kan være Magne Winnem sin dikter-kamerat Raymond, som Magne Winnem og jeg festa sammen med, (i Oslo), under russetida. (Fra DT/BB 30. mai 1985)

    https://www.nb.no/items/5371e448ad21d0c8fb4c1cc9d0177218?page=1&searchText=”konfirmanter”%20sætre

    PS.

    Magne Winnem, Raymond og jeg, var også på Spar-Land, (var det vel muligens, det var ihvertfall et senter utover mot/forbi Krokstadelva).

    Og i en platebutikk der, så kjøpte jeg, en Depeche Mode maxi-singel, (med trykk), som het: ‘Shake the disease’.

    (Som jeg huska fra radioen, tidligere på 80-tallet.

    Min lillesøster Pia, var med i Depeche-gjengen i Drammen.

    Og de pleide å sitte rundt meg, når jeg åt lunsj, (før jeg skulle jobbe vakter på CC Storkjøp, etter skolen).

    Og derfor så ble jeg litt interessert, i dette bandet.

    For å si det sånn).

    Og den plata rocka Magne Winnem, Raymond og jeg til, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (husker jeg).

    Raymond likte best sangen på baksida, (‘Flexible’), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er mora til min tidligere kamerat Kjetil Holshagen. Han pleide ofte å dra meg med inn til Drammen, (på midten av 80-tallet), og noen ganger luska vi rundt, inne på et lager, (muligens i andre/tredje etasje), inne på Aass Bryggeri, (hvor mora hans jobba). Og minst en gang, så tok vi med oss noen laser-scanner-deler, som lå, her og der, (inne på det nevnte lageret), og disse delene havna vel oppe i min leilighet, (i Leirfaret 4B), hvor jeg bodde aleine, på den tida

    https://www.nb.no/items/192c95e9ef1747995f060a825b4a47f3?page=33&searchText=”lønnveien%202″

    PS.

    Mora til Kjetil Holshagen, gifta seg på nytt, med han Øivind.

    Han stefaren jobba, for NSB, (på Drammen stasjon).

    (Sa Kjetil Holshagen).

    Før de flytta til Bergeråsen, (rundt 1982/1983), så bodde de, på Konnerud.

    Og de flytta videre til Sande/Dunihagan, etter å ha bodd, i tre-fire år, på Bergeråsen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De nevnte laser-delene, de var vel, til en maskin, som sjekka, om det var fremmedlegemer, i brus/øl-flaskene.

    (For å si det sånn).

    Og vi skulle muligens bruke de, til en alarm, som jeg skulle ha, på en kiosk, (borte på Roksvollhøgda), som jeg fabla litt om, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her kan man se Kjetil ‘Simplex’ Holshagen som atten-åring, (fra DT/BB 19. juli 1989):

    PS 4.

    På den tida som Kjetil Holshagen fylte atten år.

    Så bodde jeg, (på samme rom som min lillesøster Pia), borte hos min farmor Ågot Mogan Olsen, på Sand/Roksvollhøgda.

    Der bodde jeg fra mai til august, i 1989.

    (Før jeg flytta til Oslo for å studere).

    Og det var ikke sånn, at Kjetil Holshagen, pleide å besøke meg der, (på den tida).

    Men Magne Winnem, (min klassekamerat fra russeåret i Drammen), pleide å kjøre meg dit, (etter russe-festing), et par ganger.

    (Husker jeg).

    Og Kenneth Sevland, (fra Svelvik), var innom for å hente en VHS-kassett, med musikkvideoer, (av Depeche Mode), som jeg kjøpte med for han, i Brighton, i juni 1989.

    Så på slutten av 80-tallet, så vokste Kjetil Holshagen og jeg fra hverandre, (som kamerater).

    (Muligens fordi at han flytta til Sande).

    Og jeg hadde, (fra cirka 1988/1989), mest kontakt med han, gjennom min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    De som hilser til Kjetil Holshagen, på atten års-dagen, (i PS 2).

    Det er Inger, som er mora.

    Øivind, som er stefaren.

    Arild, som vel må være storebroren Bjørn Arild.

    (Lillesøstera døde mens de bodde på Konnerud).

    Og Jeppe var muligens bikkja til mora, (en slags ‘ovnsrør-bikkje’ nesten vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Kjetil Holshagen sin storebror Bjørn Arild, (som visst er tre år eldre enn meg, og fire år eldre enn Kjetil):

    https://www.nb.no/items/461f6bf4dd6a47d44552a1f091472fae?page=29&searchText=”lønnveien%202″

    PS 7.

    Mer om Kjetil Holshagen sin lillesøster Anne Lise, som visst døde seks år gammel, (fra DT/BB 8. juni 1979):

    https://www.nb.no/items/87e77a972a276604d43183b7dcf4fe72?page=7&searchText=”anne%20lise%20holshagen”

    PS 8.

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At Kjetil Holshagen ikke kunne sykle.

    Da de flytta til Bergeråsen, (det kan kanskje ha vært sommeren 1982).

    Så Kjetil Holshagen var den første nerden jeg kjente, (må jeg nesten si).

    (Siden at han ikke kunne sykle, som ti/elleve-åring).

    Han likte best, å sitte inne, på gutterommet, og skru fra hverandre ting, (det vil si mest elektriske ting, som radioer, for eksempel).

    (Eller å drive, med programmet Norton Utilities, på sin Commodore 64.

    Eller spille Adventure-spill, på den samme datamaskinen).

    Og han var også den første jeg kjente, som nevnte Tolkien, forresten.

    (Noe hans halv-kriminelle storebror Bjørn Arild, (eller noen av hans Drammens-venner, som pleide å henge hos dem i Havnehagen), muligens hadde anbefalt han, å lese.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg mener å huske, at Kjetil Holshagen sa, at de bodde, på Konnerud, før de flytta til Bergeråsen.

    Men Strømsgata 5 ligger, (mer eller mindre), i indre by, (i Drammen), og på den andre sida av elva, for Konnerud, (som vel ligger ganske ‘øde’ til, i forhold).

    (For å si det sånn).

    Men de bodde kanskje, et par år, på Konnerud, etter at lillesøstera døde.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://www.google.com/maps/place/Strømsgata+5,+3018+Drammen/@59.747387,10.1919891,16.35z/data=!4m5!3m4!1s0x46412337dadb4c51:0xd67d776582c9abaa!8m2!3d59.7475349!4d10.1881342

    PS 11.

    Bjørn Arild ble visst konfirmert på Konnerud, så det er nok riktig at de også bodde der, (fra DT/BB 21. mai 1982):

    https://www.nb.no/items/d075c20fbdf9917174b828d3beba6258?page=3&searchText=”holshagen”

    PS 12.

    De bodde visst i Lensmannsstien, på Konnerud, etter at lillesøstera døde, (fra DT/BB 9. mai 1980):

    https://www.nb.no/items/1388381d7a1cc611a199b87a0a9b36f5?page=3&searchText=”holshagen”

    PS 13.

    Sånn som jeg forstod det, på Kjetil Holshagen, (som viste meg bilde av søstera, i stua dems i Havnehagen), så døde søstera, mens de bodde, på Konnerud.

    Men det riktige skal visst være, at lillesøstera døde, mens de bodde i byen.

    (For å si det sånn).

    Jeg trodde at hu drukna i et tjern, (eller noe), på/ved Konnerud.

    Men det er jo snart 40 år sida, at Kjetil Holshagen ‘babla’ om dette.

    Så det er mulig at jeg husker feil.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at lillesøstera drukna, i Drammenselva, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mer om Bjørn Arild Holshagen, (fra DT/BB 27. september 1989):

    https://www.nb.no/items/490c04d1a76b4ed5c418b7c6b963fc7e?page=3&searchText=holshagen

    PS 15.

    Søstera sovnet visst stille inn, (ergo ingen drukningsulykke, (fra DT/BB 8. juni 1979)):

    https://www.nb.no/items/87e77a972a276604d43183b7dcf4fe72?page=7&searchText=”inger%20holshagen”

    PS 16.

    Mora er visst fra Holmsbu, (som min farfars slekt).

    Jeg var med de dit, på hyttetur, (vi kjørte dit via Drammen vel, (istedet for å kjøre båt over fjorden eller ta den korte ferjeturen over fra Svelvik)).

    (En gang på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Og de hadde en ganske stor hytte, (jeg lurer på om jeg hadde mitt eget rom der, (Bjørn Arild var ikke med)).

    (Og Kjetil Holshagen, (som hadde elektronikk som hobby), klarte ikke å stille inn svenske TV-kanaler, på TV-en på rommet sitt.

    Husker jeg).

    Jeg lurer på om de hadde hytte der det heter Bukta, (på den andre sida av Holmsbu havn, enn Støa/Bergstø/Arnestø hvor min farfars slekt er fra).

    (Noe sånt).

    Kjetil kjente alle ungene som var der, (dette var om sommeren, så det var muligens hytte-folk).

    Og han tok meg med ned til en liten bro, ved Bukta, (heter det muligens), for å speide etter rotter.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Jeg lurte på, om mora het Holshagen, fordi at hu først var gift, med en herr Holshagen.

    (For Øivind Gulbrandsen var visst stefaren.

    Sånn som jeg skjønte det på Kjetil).

    Men mora er visst født Holshagen.

    Så hvem som er faren til Kjetil, Bjørn-Arild, (og Anne Lise), da.

    Det kan man kanskje lure på.

    Han må man vel kanskje kalle: Herr X.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Når jeg kikker litt på Google Maps nå.

    Så lurer jeg på, om det var i Knivsvika, at Kjetil Holshagen og dem hadde hytte, (eller om det var en slags bungalow eller hus).

    Det var ihvertfall på motsatt side, (nordsida), av Holmsbu/Holmsbu havn, fra der min farfar og dem bodde, (Bergstø/Støa/Arnestø), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Jeg ‘spolte’ litt på Bokhylla.

    Og det i PS 17.

    Det var om bursdag-gratulasjoner.

    (Inger Holshagen fylte fem år i 1955).

    Og man kan se øverst i bloggposten, at Kjetil Holshagen sin mor, (som nå heter Inger Gulbrandsen), har bursdag, på 15. januar.

    (Noe som stemmer med datoen, i Buskerud Dagblad-artikkelen, (i PS 17).

    Så det er nok snakk om samme Inger.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/search?q=”Leesland%2C%20Flesberg”&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19550101&toDate=19551231&counties=Viken:[Buskerud%20Dagblad]

  • Min fars stesønn Viggo, skjuler vel her at han har dansk far, (nemlig hotelldirektøren Søren Snoghøj)

    https://www.nb.no/items/60cabb6a75271d4d048ed44f52bed5c1?page=9&searchText=”snoghøj”

    PS.

    Mer om Viggo, (dette intervjuet er fra cirka et halvt år etter at min far ble samboer med Viggo sin mor Haldis):

    PS 2.

    Jeg ble tvunget til å bo aleine, i Hellinga 7B, (fra våren 1980).

    (Og så i Leirfaret 4B.

    Fra våren 1981).

    Så jeg visste ikke halvparten av det som stod i intervjuet i PS-et overfor.

    Jeg tror aldri at jeg har sett Viggo spise.

    Hm.

    Og at han hadde en ryggskade, det visste jeg ikke.

    Og heller ikke at han hadde en venninne i Canada.

    Viggo jobba litt for min far, borte på Strømm Trevare.

    (Mens jeg satt oppe i ‘gromgutt-huset’, til min farmor.

    Og min farmor spurte meg da et par ganger om Viggo het Hugo.

    Av en eller annen grunn.

    Og mens min far minst en gang klagde over at Viggo bare hadde fiskeboller, (og ikke jobba noe bra).

    For å si det sånn).

    Men om det var der, (på Strømm Trevare), at Viggo fikk ryggskade.

    Det veit jeg ikke.

    Viggo var lite hjemme, (hos sin mor Haldis i Havnehagen), på den tida, som jeg pleide å besøke min far, Viggo, Haldis, Jan og Christell.

    (Pluss Nina Monsen, (som var Christell sin venninne/klassekamerat), og Christell sin katt Susi).

    Så jeg hadde litt mer med Jan å gjøre, (som var oftere hjemme).

    (Husker jeg).

    Og så flytta Viggo til Køge, etter at min far, hadde vært samboer med Haldis, i et eller to år.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se, i artikkelen overfor.

    At Viggo var nitten år, høsten 1980.

    Og da hadde jeg selv nettopp fylt ti år.

    Så Viggo er nesten en generasjon eldre enn meg.

    Og jeg visste ikke hvem Viggo var, da min far ble sammen med Viggo sin mor Haldis, (våren 1980).

    (Det kan skyldes, at jeg bodde hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far).

    Og at jeg derfor ikke, hadde så bra oversikt, over Berger/Bergeråsen-folk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Viggo var også med i kretsmesterskap i langrenn, som tolvåring, (fra DT/BB 15. januar 1974):

    https://www.nb.no/items/6f2ec26b2bc6482119ea7afe907215d2?page=9&searchText=”snoghøj”

    PS 5.

    Viggo var også suveren i friidrett, (fra Laagendalsposten 13. juni 1973):

    https://www.nb.no/items/e7f9aa98daf865ae8eb5a499396652d4?page=0&searchText=”snoghøj”

    PS 6.

    Grunnen til at Viggo ble bodybuilder.

    Det var forresten fordi, at Viggo sin mor Haldis, nesten ble drept, av sin eksmann Oddbjørn Humblen, (Christell sin far).

    Og Viggo sverget da, at han skulle bli stor og sterk, sånn at han kunne forsvare sin mor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tentke på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette fra et intervju som Viggo sin slektning Frida Leknes gjorde med Viggo, (men så har hu seinere ombestemt seg, og vil ikke ha dette intervjuet på YouTube/nettet, så jeg måtte skrive det ned, for å få det med på bloggen):

    https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html

  • Min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (som ligger begravet på Vår Frelsers gravlund), ble visst obdusert, (noe jeg også mener å ha lest, i John H. Stamnes sin biografi), selv om han døde i den relativt høye alder av 80 år, (men han hadde kanskje dedikert sitt legeme til forskningen)

    https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3255

    PS.

    John H. Stamnes mener at obduksjonen var 5. juni, men det blir sadistisk, for dødsdatoen var jo 4. juli, (ifølge gravsteinen øverst):

    https://docplayer.me/5470596-Rapport-bernhof-ribsskog-1883-1963-noen-streif-fra-osloperioden-john-h-stamnes-hogskolen-i-nord-trondelag-rapport-nr-69.html

    PS 2.

    Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.

    Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

    (Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).

    Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).

    Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).

    Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    (Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).

    En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.

    Antagelig i 1981 eller 1982.

    Eller noe sånt).

    Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.

    Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).

    Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.

    (Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.

    Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).

    Og fuglen døde.

    (Jeg fant den død bak vannsenga en dag.

    Husker jeg).

    Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.

    (Noe sånt).

    Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).

    (Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).

    Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Onkel Haakon, (som pleide å hete Håkon), har visst flytta fra Bergeråsen, (hvor han har bodd, i nesten 50 år). I Havnehagen 21, (hvor Haakon og Tone har bodd i drøye 40 år, (de bodde først en del år i Hellinga)), så hadde de, en bratt bakke/sti, opp fra leiligheten, (til parkeringsplasser osv.), husker jeg. Så det er mulig, at Haakon og Tone, heller ville ha, noe med mindre bakker osv., i sin alderdom, (for å si det sånn). Noe sånt

    PS.

    De kunne kanskje ha lagd, en slags ‘Flåklypa-vei’, opp til parkeringsplassene/veien, fra Havnehagen 21, (og Havnehagen 19).

    Så hadde det kanskje blitt enklere, for eldre/skrøpelige folk, å bo der.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har vært, på en del ‘halv-hyggelige’ grillfester, (med pussa raggar-foreldre osv.), i hagen til Haakon og Tone, i Havnehagen 21.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så det er kanskje, de beste minnene jeg har, fra Havnehagen 21, (og mine besøk, hos onkel Haakon og tante Tone).

    (De fine sommer-kveldene.

    Med god mat, (grillpølser osv. vel), og drikke, (min far kjøpte vel da cola til meg, og øl til seg selv).

    Og ‘mingling’, må man vel kalle det).

    Så det er litt vemodig, at Haakon og Tone, har solgt denne leiligheten, (må jeg si).

    Min far bodde jo også i mange år på Bergeråsen, (på 70/80/90-tallet).

    (Og jeg selv bodde på Bergeråsen fra 1971 til 1973.

    Og fra 1979 til 1989.

    Var det vel).

    Og nå er det vel ingen i Olsen-slekten, (etter min farmor Ågot og farfar Øivind), som eier noe, på Berger/Bergeråsen.

    (Unntatt min ‘onde stemor’ Haldis Humblen, (Olsen-slektens svar på Yoko Ono, må man vel si).

    Som vel fortsatt eier en fire roms-leilighet, (med garasje, veranda/terrasse og hage), lenger ned i Havnehagen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er muligens litt ‘katta i sekken’, å skrive avstanden til Berger skole, i salgsannonsen, (for Havnehagen 21), siden at den skolen, har vært nedlagt, i en del år nå, (noe som er kjent, fra diverse Berger-Facebook-grupper og media osv.):

    https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/havnehagen-21-7778185773132

    PS 4.

    Man kan også se hvor lang skoleveien min var, (fra høsten 1979 til våren 1983, da jeg gikk, på nå nedlagte Berger skole).

    For min fars leiligheter, (han eide først Hellinga 7B og så Leirfaret 4B), lå bare noen titalls meter, unna Havnehagen 21.

    (Leirfaret 4B lå kanskje 50 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

    Og Hellinga 7B lå kanskje 100 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

    Noe sånt).

    Så jeg hadde først cirka 6-7 minutter, å gå, hjem fra skolen.

    (Litt avhengig om jeg gikk en snarvei, (på tomten til Havnehagen 15, (eller om det var Havnehagen 17), som min far vel hadde tipset meg om.

    Eller om jeg gikk S-svingen.

    Da ble min skolevei, (til Leirfaret 4B), nærmere 10 minutter.

    Må man vel si).

    Men fra Berger skole til Havnehagen 21, så tar det 5 minutter å gå.

    (Står det ovenfor).

    Og fra Havnehagen 21 til Sand Dagligvare, (tidligere Oddmund Larsen/Prima), så tar det 14 minutter å gå.

    (Står det også ovenfor).

    Og det blir tilsammen 19 minutter.

    Og så tar det kanskje 5 minutter, å gå, fra Sand Dagligvare, og bort til Strømm Trevare, (og min fars foreldre sitt hus, (disse eiendommene nå forresten begge solgt, for å si det sånn)).

    Så skoleveien min var på cirka 24 minutter, (må man vel si).

    (Selv de har målt til og fra Havnehagen 21.

    Og ikke fra Leirfaret 4B.

    Og Havnehagen 21, hadde en egen sti, så man slapp å gå gjennom S-svingen, (når man skulle bort på Sand).

    Så de hadde en snarvei, (egentlig to snarveier, for de kunne også gå en snarvei via Leirfaret), når de skulle gå til butikken på Sand.

    For å si det sånn.

    Så om de har regnet at de gikk en av snarveiene bort til Sand, eller gjennom S-svingen.

    Det veit jeg ikke).

    Og jeg pleide å dele opp skoleveien.

    Først så gikk jeg, i cirka ti minutter, (først til Hellinga, (fra høsten 1979 til våren 1981), og så til Leirfaret, (fra våren 1981)).

    Og så cirka et kvarter, bort til butikken på Sand.

    (En butikk som jeg husket, fra ‘smultronsted-sommere/ferier’ hos min far, (da jeg bodde hos min mor i Larvik, på midten av 70-tallet).

    Og som jeg derfor nokså ofte gikk innom, for å handle godteri osv., (noe jeg hadde snakka med min lillesøster Pia om, i Nevlunghavn, (en sankthansaften vi måtte legge oss tidlig, (noe jeg har blogga om)), et par år før jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979)).

    Og så var det fem minutter, å gå, til min fars foreldre sitt hus, (fra butikken på Sand).

    (Hvor min farmor lagde middag, (ofte rester fra ‘fabrikkdirektør/slekts-middagen’ klokka 13), til meg).

    Og denne siste biten, (forbi den tidligere systua til min farmors søstre osv.).

    Der fikk vinden skikkelig fart, (fra Grunnane osv. vel).

    Og man ble liksom piska, i trynet, om vinteren, (av snø osv.), husker jeg.

    (For å si det sånn).

    Og etter noen måneder/år, så gikk jeg, (som nevnt ovenfor), innom min fars leilighet, på Bergeråsen, med ranselen.

    (På vei bort til middag, (og slektsfabrikk-jobbing), på Sand).

    Og da venta jeg, noen minutter, (jeg så på kjedelig ettermiddags-TV, (vi hadde to svenske kanaler på fellesanlegget), osv.).

    Før jeg gikk de cirka 15-20 minuttene, bort til min farmors hus.

    For da slapp jeg å møte Geir Arne Jørgensen og de, (mine ‘Sand-uvenner’/klasse-kamerater/skole-kamerater), på skoleveien, (fant jeg etterhvert ut).

    For da spiste mine uvenner, (min far sa høsten 1979 at Geir Arne Jørgensen og de, var en ‘ufin’ slekt), antagelig middag, (cirka en halvtime/time etter at de kom hjem fra skolen).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så min skolevei, var cirka en halvtime, (hvis jeg gikk gjennom S-svingen, på vei hjem fra skolen).

    Da ble det fra Berger skole til Leirfaret 4B, cirka ti minutter å gå.

    (Noe sånt).

    Og så cirka femten minutter, bort til butikken på Sand.

    Og så cirka fem minutter, til min farmors hus.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg måtte sitte, og se på kjedelige ettermiddags-TV-programmer, i cirka en halvtime.

    (Mens jeg venta på at Geir Arne Jørgensen og de, skulle komme seg hjem.

    Sånn at det ikke ble episoder med de, på skoleveien).

    Så må man vel si, at min skolevei, var på cirka en time, (etter skolen).

    Men om morningen så var skoleveien cirka ti minutter.

    (Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

    Og om ettermiddagen/kvelden, så måtte jeg gå, cirka tjue minutter, hjem fra Sand.

    Så skoleveien tok meg cirka halvannen time, hver dag.

    (En time med gåing cirka.

    Og en halvtime med kjedelig ettermiddags-TV-kikking.

    For å si det sånn.

    Og skole pluss ‘Ågot-hus-besøk’/slektsfabrikk-jobbing.

    Det var fra klokka 8-9 om morgenen, kanskje.

    Og så til klokka seks om ettermiddagen, kanskje.

    Så det ble kanskje 9-10 timer.

    (Før jeg begynte på leksene).

    Og så var det ofte fotball-sparking.

    Og Bergerbanen lå kanskje en halvtime å gå, fra Leirfaret 4B.

    Og kanskje tre kvarter å gå, fra min farmors hus.

    Så på dager med fotball-trening/kamper.

    Så ble det ti minutter gåing om morgenen.

    (Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

    En halvtime gåing til Sand, etter skolen.

    Og så tre kvarter til Berger-banen.

    Og så 20-30 minutter, å gå hjem

    Så det ble da cirka 110 minutter gåing, iløpet av en dag.

    Pluss løpinga på fotballbanen, (og i friminuttene på skolen).

    Men jeg hadde kanskje orka, å løpt mer, (på fotballbanen).

    Hvis den banen hadde liggi på Bergeråsen, (for eksempel).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og veien fra Leirfaret 4B.

    (Og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før min far kjøpte leiligheten i Leirfaret).

    Og bort til butikken på Sand.

    Den var skummel.

    Ved Gamlehjemmet.

    For der var det ikke gangvei.

    Men kun en bratt sti, hvor min fars stesønn Jan Snoghøj, (som er halvt dansk, etter sin biologiske far Søren Snoghøj), brakk beinet, vinteren 1980, (eller om det var vinteren 1981).

    (For å si det sånn).

    Og muligens derfor, så brukte ikke min lillesøster Pia og stesøster Christell bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (når de begynte på Svelvik ungdomsskole).

    For de var muligens redde for å brekke beinet, (som deres halvbror/stebror Jan), da.

    Og de gikk derfor heller opp til bussholdeplassen ved Berger skole, (en bortimot dobbelt så lang vei).

    (Det er mulig at de gikk dit automatisk, liksom.

    Siden at de var vant til å gå, til Berger skole, om morgenen.

    Da de gikk på barneskolen).

    Så jeg pleide ikke å møte Christell og Pia, mens vi venta på bussen, (skoleåret 1982/83, da Pia og Christell gikk i sjuende og jeg gikk i niende).

    For de brukte ikke bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (som de andre Nedre-ungene).

    (For å si det sånn).

    Men dette skoleåret, (skoleåret 1982/83).

    Så pleide Christell og Pia, (som bodde hos min ‘onde stemor’ Haldis, langt nede i Havnehagen), å  av skolebussen, ved Gamlehjemmet.

    (Mener jeg å huske).

    Så etter skolen, så brukte vi noen ganger samme bussholdeplass.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    For da jeg gikk på ungdomsskolen, så bytta jeg litt på, hvilken bussholdeplass, som jeg gikk av bussen på.

    Noen ganger så gikk jeg av ved Gamlehjemmet, (og gikk hjem med ranselen, (i Leirfaret 4B), før jeg gikk bort til min farmor på Sand, (for å spise middag)).

    Og noen ganger gikk jeg heller av, ved butikken på Sand.

    (For å si det sånn).

    Og Pia og Christell varierte visst også, angående hvilken bussholdeplass, som de gikk av skolebussen på.

    (Mener jeg å huske).

    Men om morningen så brukte de vel konsekvent bussholdeplassen ved Berger skole.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det som var, angående ‘grillfest-plassen’, i hagen til Haakon og de, (i Havnehagen 21).

    Det var at min fem år yngre fetter Tommy, (født i 1975).

    Han la seg en dag, (på begynnelsen av 80-tallet), under et frukttre, på ‘mingle-plassen’, i hagen til Haakon.

    Og så kikka Tommy sin mor Tone, ut av vinduet.

    Og så trodde hu, at Tommy hadde falt ned, fra ‘mingle-treet’, og enten dødd eller blitt skada.

    (Fortalte hu meg.

    En gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Var det vel).

    Så Tone har kanskje fått et ‘fest-plass-støkk’, (etter dette), da.

    Og det er kanskje grunnen til, at det ble slutt, på disse artige/sosiale grillfestene, (på de fine sommerkveldene), i hagen til Haakon.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Onkel Haakon, han sa det.

    (Også på begynnelsen av 80-tallet, vel).

    At han var så glad, i brødskiver med ost og ketchup.

    Og en søndagmorgen, (eller noe lignende), som han skulle lage seg, noen sånne brødskiver.

    Så hadde Tommy tissa oppi ketchup-flaska, (sa Haakon).

    Men at Tommy skulle ha gjort noe sånt.

    Det er mulig, at Haakon og Tone, bare dikta opp, forskjellige tulle-historier, om Tommy, (som har en døv storesøster, (nemlig Lene), født i 1971 vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De har visst fått bygget en trapp, ned den bratte stien, (til og fra parkeringsplassen/veien), utafor Havnehagen 21, (men det er kanskje fortsatt problematisk, for gamle/skrøpelige folk):

    PS 10.

    På bildet ovenfor, så har jeg tegnet et blått kryss, for Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til våren 1989).

    (Selv om det huset, (som jeg måtte dele med et eldre ektepar, i Leirfaret 4A), da var beiset mørkebrunt/svart, (som var den originale Bergeråsen-fargen).

    For å si det sånn).

    Og jeg har tegnet et rødt kryss, for Havnehagen 32, (eller om det er nabohuset man ser på bildet), hvor min ‘onde stemor’ Haldis bodde, (og hu hadde liksom stjålet min far Arne og min lillesøster Pia, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Huset til Haakon, (i Havnehagen 21).

    Det var først mørkebrunt/svart, (på 70-tallet).

    Og så var det hvitt, (på 80/90-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her hadde min døve kusine Lene tekst-telefon, på 80-tallet, (husker jeg at onkel Haakon en gang gjorde et poeng av), og der hvor den ‘bue-porten’ er, så hadde de, på 70/80-tallet, noen slags indisk-inspirerte ‘trekule-tråder’, (eller noe i den duren), som hang tett i tett ned fra taket, (istedet for dør), som om de var noen slags hippier/guruer/magedanserinner, (eller noe lignende):

    PS 13.

    Sekken til Therese henger på plassen sin, (på bildet ovenfor), og inngangsparti-gulv-steinene, (som vel ikke var der på 70/80-tallet, er egentlig hennes grav, (for å fleipe litt)).

    (For onkel Haakon kjente min søsters venninne Cecilie Hyde, som kjente Therese.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Boden med den grønne døra, er onkel Haakon sitt hobby-rom, (nå ville vi kanskje sagt ‘man-cave’), som han bygde, rundt midten av 80-tallet, (og som virka godt isolert), husker jeg.

    Haakon hadde der et oscilloskop, (blant annet), husker jeg.

    Men min ‘elektronikk-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som bodde ikke så langt unna min ‘onde stemor’ Haldis, nede i Havnehagen), var ikke imponert, over min onkel, (og hans elektronikk-skjul/maskiner/verktøy/kunnskaper), husker jeg.

    (For onkel Haakon inviterte meg opp dit, for å se på elektronikk-skjulet, (like etter at det var bygget ferdig).

    Og da dro jeg med Kjetil Holshagen, som var så ‘elektronikk-nerd’, at han ikke hadde lært seg å sykle engang, (på Konnerud, hvor de først bodde), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Min klassekamerat Ole Tonny Bergum.

    (Som døde, i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

    Han klagde også, på onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

    Dette var tidligere på 80-tallet, vel.

    (Før onkel Haakon bygde elektronikk-skjulet).

    Og jeg hadde skrytt, (muligens i klasserommet), angående onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

    (Og så hadde Ole Tonny, (eller noen av hans bekjente), dratt innom Haakon, med noen ødelagte elektronikk-varer, da.

    Som Haakon visst ikke hadde klart å fikse.

    Ifølge Ole Tonny, (i kasserommet vårt, på Svelvik ungdomsskole)).

    Og før Haakon og Tone begynte å bygge om/pusse opp, i Havnehagen 21.

    (Tone var veldig glad i å pusse opp, husker jeg at hu sa, på første halvdel 80-tallet.

    Hu kjørte til Holmestrand, og kjøpte maling og tapeter osv., (var det vel muligens).

    Selv om hennes pikenavn er Løff.

    Og det var vel er en Drammens-slekt.

    Men Tone og Haakon sin datter Lene, gikk på døveskolen i Holmestrand.

    Så det var kanskje derfor at Tone kjøpte maling og sånn i den byen.

    Noe sånt).

    Så hadde onkel Haakon, et trangt/røykfullt elektronikk/walkie talkie/man cave-rom.

    I en bod, som vel egentlig, (da huset var nytt), kun var ment å inneholde, en slags loft-trapp, som man kunne trekke ned, fra taket.

    (Noe sånt).

    Og på første halvdel av 70-tallet, så sa min farmor Ågot, (til min lillesøster Pia og meg).

    At noen gamle radioer, (som muligens kan ha vært noe som tyskerne konfiskerte i Strømm, under krigen), som stod i kjelleren, i min farmors hus, på Sand/Høyen/Roksvold.

    De var onkel Haakon sine.

    For han var så glad i å skru på gamle radioer, (sa min farmor).

    Men da jeg nevnte en eldgammel platespiller, for onkel Haakon, i min grandonkel Gunnar Bergstø sitt begravelses-selskap, (på Bergstø, i Holmsbu), i 2001.

    Så ble onkel Haakon rasende, (virka det som for meg).

    Og han og hans eldre bror Arne (min far), og deres yngste bror Runar.

    De trakk ut, i et annet rom, (det ved siden av kjøkkenet vel).

    Og så begynte de å tiske, om et eller annet, da.

    (Kunne det virke som).

    Før de kom tilbake, og var smørblide.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og min kusine Susanne, (onkel Runar sin nest eldste datter).

    Hu kom med noen ‘halvkvedede viser’, om at min far og hans brødre, pleide å le som om de var noen slags troll.

    (Eller noe i den gata der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er visst to dører, i elektronikk-skjulet, (min filletante Tone var veldig glad i slørhale-gullfisk, (på 80-tallet), husker jeg, så det er mulig at hu hadde noen akvarier osv., i et slags ‘woman-cave’ rom der, for å fleipe litt):

    PS 18.

    Her kan man se Hellinga 7B, (rødt kryss), hvor jeg bodde, fra høsten 1979 til våren 1981, (jeg bodde aleine der fra våren 1980, da min far flytta ned til min ‘onde stemor’ Haldis Humblen, i Havnehagen 32):

    PS 19.

    Grillfestene, (til Haakon), pleide å være, nede ved tørkestativet der, (‘tulle-treet’ til Tommy, har de visst fjerna, kan det virke som):

    PS 20.

    På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss, på ‘snarvei-huset’.

    Det var på denne tomten, (som bestod mye av fjell), at jeg gikk, en snarvei, (etter råd fra min far), til skolen.

    (Fra høsten 1979 til våren 1983).

    Men etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

    (Var det vel).

    Så kunne jeg ikke gå den veien mer.

    (For eksempel da det var allmanna-møte, i Bergeråsen Vel, (på Berger skole), om satellitt-TV, (på fellesanlegget).

    Dette var mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    For da dukka det opp, en sinna mann der, som klagde.

    (Husker jeg).

    Så på Bergeråsen, så er det visst, den sterkestes rett, (som gjelder).

    (Og ikke kjedelige lover, om sedvane, osv.

    For å si det sånn).

    Men det huset stod tomt, i en del år vel, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Og det var muligens på grunn av, at de som bodde der, ble gale liksom.

    Siden at det var nokså vanlig, (for unger osv.), å gå en snarvei, over tomta der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Terrassen, (på bildet i PS 19), har Haakon og Tone bygget, etter at jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det samme med det ‘engelske vinduet’, (like ved terrassen).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Når jeg skulle gå bort til min farmor Ågot, på Sand/Høyen, for å spise middag, (noe jeg gjorde stort sett hver hverdag i flere år), så kunne jeg for variasjonens skyld, gå ned til fjorden, og så bort en strand, (Sandsbukta vel), og så opp en gammel gårdsvei, (det var en gang jeg gikk denne veien, at jeg overrasket min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivfar Kai, med en ung neger, i deres feriehus, litt nedafor Havnehagen):

    PS 23.

    På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss.

    Og det er på noen hus, som min far bygde, (i Sandsveien), på begynnelsen av 90-tallet.

    (Han var muligens lei av å lage/selge/levere vannsenger.

    Hva vet jeg).

    Og min far gikk da mer eller mindre konkurs etterhvert, (sånn som jeg husker det).

    Og Svelvikbanken, (var det vel), tok over dette byggeprosjektet, (i Sandsveien).

    Selv om min far rakk å få ferdig et par-tre boliger, (blant annet en bolig han solgte til Andre Tangerud, (som nå er leder i Norgesgruppen/Asko), og som klagde på at badegulvet ikke var i vater/hellet riktig, sånn som jeg husker det, (for min far dro meg med til Tangerud, (av en eller annen grunn), sommeren 1991, kan det kanskje ha vært)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Da min far solgte leiligheten, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

    Så flytta han alle de gamle lekene/’minne-tinga’ mine, (som jeg var flink til å samle på/ta vare på, i mange år, på 70/80-tallet), til en gammel rønne, i Sandsveien.

    Og den rønna reiv min far, (seinere i 1989 muligens).

    Før han bygde boligen, til Andre Tangerud, osv.

    Men da jeg gikk til den gamle rønna, (fra ‘Ågot-huset’), for å prøve finne tingene mine, (fra Leirfaret).

    Så var ikke de tingene, mulig å finne, i den falleferdige rønna, (vil jeg si).

    (Jeg dro også med min far dit, en gang.

    Men han klarte ikke å forklare hvor tingene mine lå.

    Må jeg si).

    Så det er mulig at min far tulla, og la mine kjære ‘minne-ting’, et annet sted.

    (Han og Haldis Humblen hadde masse lager, her og der.

    Blant annet på Berger gård og i Rødgata, (på Gulskogen/i Drammen).

    Og vel også i Skoger.

    Og et sted langs Drammenselva, (på ‘travbane-sida’).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Onkel Haakon ble født i 1946, så han er over 70 år nå, men her ser han jo fortsatt ut som en ung raggar, (må man vel si), hvis ikke dette er en nabo, (eller noe lignende):

    PS 26.

    Disse hjulene hadde ikke Haakon og dem, i gamle dager, (sånn som jeg husker det), så jeg lurer på, om det kan være noe, fra slekta til Tone, (eller noe lignende):

    PS 27.

    På 80-tallet, så hadde Haakon, et slags stereo-rack/møbel, (var det vel), med spotlighter over, (som hang ned fra taket), men i våre dager, så har visst hifi, gått litt av moten, (kan det virke som):

    PS 28.

    Det var sånne her, (bare tettere), som Haakon og Tone hadde, i døråpningen sin, (mellom gangen og stua), på 70/80-tallet, (sånn som jeg husker det):

    PS 29.

    Haakon er en åttende-del svensk, (etter sin oldefar Olof Olsson Brunmark), men likevel har de valgt å ha dansk design, på kjøkkenet, (noe som muligens kan ha noe med Tone å gjøre, for hu var visst på nippet, til å forlate Haakon, for en danske, (på 80-tallet), ifølge bestemor Ågot):

    PS 30.

    At ikke plattingen skulle få seg, et strøk med maling, eller noe, (tenker jeg), men Haakon er jo snekker, så han veit nok best sjøl:

    PS 31.

    Hovedhuset er bygget i 1971, men Haakon og de bodde i Hellinga, (over veien og ned en skråning, for min fars leilighet i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (husker jeg), så det er nok minst en familie, som har bodd i Havnehagen 21, før dem:

    PS 32.

    Jeg prøvde å finne informasjon om Havnehagen 21, på Eiendomspriser.no, (en tjeneste som tidligere var gratis), men dette virker knotete/treigt, fra Delaypay, (må jeg si):

    PS 33.

    Haakon har visst solgt til noen Stan-ere, kan det virke som:

    PS 34.

    I gammel grunnbok, (som man kan bestille utskrifter fra via en automatisk web-løsning), så kan man se, at Haakon flytta inn, i Havnehagen 21, i januar 1977, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Mellomhagen på Østre Halsen), og han lånte visst 60.000, (av Svelvikbanken), i 1986, (muligens for å finansiere ‘man-cave’/elektronikk-skjul):

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Perleforheng kalles visst det greiene, som Haakon og Tone hadde, mellom gangen og stua, (istedet for dør), på 70/80-tallet:

    https://forum.kvinneguiden.no/topic/940993-smykkeforheng/

    PS 37.

    Mer om oscilloskop, (som onkel Haakon hadde, i sin ‘man-cave’):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Oscilloskop

    PS 38.

    Min filletante Tone har forresten så mørkt hår, at hu godt kunne ha passert for, å være en slags eksotisk magedanserinne, (eller spåkone), på 70/80-tallet, (da de hadde raslende/klirrende perleforheng, mellom gangen og stua), og stua kunne kanskje ha passert for, å være, en slags illegal opiumsbule, (med sitt nokså dempede lys og innestengte/røykfylte/adrenalinfylte luft)):

    PS 39.

    Mer om leiligheten til min ‘onde stemor’ Haldis, i Havnehagen 32, (terrassen der hadde forfalt, så det ut som, da jeg var innom Bergeråsen, (for jeg var innom Sande videregående, for å prøve å få tak i noe dokumentasjon, om da jeg var utvekslingselev-russ, i Drammen), høsten 2014):

    PS 40.

    Haldis og de, hadde visst også leid ut, (i Havnehagen 32), til noen ville/gærne albanere.

    Sa min søster Pia, på 90/00-tallet.

    (Uten at jeg har fått bekreftet dette.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Nå hadde jo Beatles sin indiske periode.

    (Da de ga ut Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band-albumet.

    Var det vel).

    Da de dro til India, (til noen guruer der vel), og anla helskjegg/mustasjer, og eksperimenterte med narkotika.

    Dette var vel på 60-tallet en gang.

    Og så kom kanskje denne moten, til Husfliden osv., (i Norge), på 70-tallet.

    Og så fant Tone ut at hu skulle ha perleforheng, (istedet for dør), mellom gangen og stua, da.

    (Noe sånt).

    Og denne orientalske/østlige tida.

    Den er muligens det samme som vi kaller ‘hippie-tida’ og ’68-er-tida’.

    Og ‘raddis-tida’.

    (Og studentopprør, Woodstock og Vietnam-krigen, er også stikkord her.

    Må man vel si).

    Jeg var ukehavende soldat, (under førstegangstjenesten), på Terningmoen, sommeren 1992, (var det vel).

    Og da hadde jeg en egen ‘hybel’, i kompani-brakka, (het det vel).

    Og da la jeg merke til, at ‘alle’ soldatene, et år, (det var vel rundt midten av 70-tallet), hadde helskjegg, (det hang ‘klassebilder’, av soldatene, på veggen, i kompani-brakka, for en del forskjellige kontingenter da).

    (For å si det sånn).

    Så på 70-tallet, var det nesten ‘mainstream’, å ha perleforheng, (må man vel si).

    Den leiligheten, (i Leirfaret 4B), som min far kjøpte, av Roger og Lillen Stenberg, våren 1981.

    Den var nok ny, rundt 1971, den og.

    Og Stenberg-familien sine gardiner og vegg til vegg-tepper, var igjen der.

    Og det var psykedeliske mønstre.

    Gardinene hadde ‘plante/bregne-mønster’, (var det kanskje), i forskjellige toner, av grønt og hvitt.

    (Noe sånt).

    Og vegg til vegg-teppet, hadde noe slags ‘LSD-rus-mønster’, (må man vel si), i brunt, lysebrunt og hvitt.

    (Det vegg til vegg-teppet, kunne kanskje ha vært inspirert av, noen slags bakterie-kolonier, (eller noe lignende), som var forstørret opp.

    Noe sånt).

    Så Haakon og Tone var ikke rare, fordi at de hadde perleforheng og røykfylt stue.

    Min mor i Larvik, hadde også røykfylt stue, på 70-tallet, (husker jeg), mye på grunn av min stefar Arne Thomassen, (som røyka masse rullings, i tillegg til at min mor røyka filtersigaretter).

    Men min mor hadde ikke perleforheng.

    Selv om de vel ganske ofte, drakk raddisene sin ‘nasjonal-drikk’.

    Som var den rødvinen fra Vinmonopolet, som bare het: ‘Rødvin’.

    (For å si det sånn).

    Og min fars sokker, fra 70-tallet.

    De brukte jeg en del, (siden at jeg ikke hadde så mye egne klær), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det var ofte brune sokker, med ‘Burburry-aktige’/intrikate mønster, osv.

    (Det var ofte vanskelig å finne to like.

    For å si det sånn).

    Og så kom 80-tallet med tennis-sokker og Ball-gensere.

    (Enkle/stilrene plagg.

    Må man vel si).

    Og dette var kanskje, som en slags reaksjon, mot det hippie-aktige 70-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Roger og Lillen Stenberg, hadde muligens vært på Ikea Slependen, og kjøpt gardiner og vegg til vegg-teppe, på begynnelsen av 70-tallet, (hvis ikke de dro til for eksempel CC Drammen, hvor det lå en teppe/gardin-butikk, (hvor Christell og jeg osv. pleide å leke), i andre etasje, like ved CC Elektro, hvor Christell sin mor Haldis jobba, på begynnelsen av 80-tallet):

    http://www.home-designing.com/2013/07/ikea-catalog-covers

    PS 43.

    Min yngre søster Pia, sier mye rart, (som det i PS 40).

    Og på 80-tallet, (mens jeg bodde i Leirfaret 4B), må det vel ha vært.

    Så sa hu, at Haakon og Tone sin datter Lene, (som er cirka et halvt år yngre enn meg).

    Hu ble døv, fordi at Haakon hadde spilt så høyt, på stereo-anlegget, (mens Lene som baby, satt for nærme høyttalerne).

    Men det må isåfall ha vært i Hellinga, (hvor de bodde, i en del år, (mens Lene var baby osv.), før de flytta til Havnehagen 21, i 1977).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Pia, Christell, bestemor Ågot og jeg.

    Vi var forresten, på en del døvekurs-ettermiddager/kvelder, i Havnehagen 21, (på første halvdel av 80-tallet), husker jeg.

    Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, (og jeg tok derfor ikke dette døvekurset så høytidelig, må jeg si).

    (Jeg pleide vel å glemme bort ‘døvekurs-leksene’.

    Siden at jeg ikke var vant med å gjøre lekser.

    For jeg var en racer på skolen, og gjorde alle leksene på skolen.

    Sånn som jeg husker det.

    Og jeg hadde også mye annet jeg dreiv på med.

    Som karakterjag på ungdomsskolen, fotball for Berger IL, programutvikling-hobby for hjemme-computer, elektronikk-hobby, slektsfabrikk-jobbing, hjelpegutt for levering/montering av køyesenger/vannsenger, leilighets-stell, hagearbeid, matbutikk-handling, muligens konfirmasjons-undervisning, osv., osv).

    Og mens Pia og Christell gikk på barneskolen, (hvor de ikke hadde karakterer, så de prioriterte muligens døvekurset mer, i forhold til lekser, (nede i Havnehagen 32), enn det jeg gjorde, (oppe i Leirfaret 4B)).

    Så dette døvekurset må antagelig ha vært, enten skoleåret 1983/84, (da jeg gikk i sjuende klasse), eller skoleåret 1984/85, (da jeg gikk i åttende klasse).

    (Siden at det var mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og Pia og Christell gikk på barneskolen.

    Sånn som jeg husker det).

    Og bestemor Ågot pleide da, å minne meg på døvekurset, når jeg var borte hos henne, og spiste middag, etter skolen.

    (Mener jeg å huske).

    Men det var vel ikke sånn, at Ågot og jeg, pleide å øve på ‘døve-greiene’ sammen.

    (Som Pia og Christell vel må ha gjort.

    For de ble veldig gode, på døve-språk etterhvert, sånn som jeg husker det.

    Og de gjorde alltid leksene.

    Må man vel si).

    Men jeg hadde passa Lene, mens Haakon, Tone, Ågot og Øivind, var på Rhodos, (en drøy uke vel).

    (Dette var før Pia flytta etter meg til Bergeråsen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Denne ‘Lene-passinga’ var mens jeg bodde i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981), husker jeg.

    Så dette var antagelig sommeren 1980, (før eller etter Jugoslavia-ferien).

    Noe sånt).

    Så jeg var vant til å ha Lene rundt meg, uten å kunne så mange andre tegn, enn: ‘Mamma’, ‘pappa’, ‘hjem’, ‘spise’ og ‘drikke’.

    (Noe sånt).

    Jeg kunne si et ord tydelig, (til Lene), og gjøre noen tegn.

    Og Lene ville skjønne det, (som regel), tror jeg.

    Og på døvekurset så lærte jeg også døve-alfabetet.

    Noe som jeg fortsatt husker en del tegn fra.

    For å si det sånn).

    Og alle Lene sine venninner/klassekamerater, fra døveskolen, (i Holmestrand), pleide å være med, på døvekurset, (i Havnehagen 21), som noe sosialt, antagelig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Det er mulig, at Haakon og Tone, tok ned perleforhenget.

    Før de hadde døvekurs der, (for ‘halve’ døveskolen blant annet), rundt midten av 80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Som man kan se i PS 33.

    Så flytter Tone og Haakon bare til nabo-kommunen/stedet Sande, (hvor deres barnebarn Malin, (min døve kusine Lene sin dater som Haakon visst var siktet for å misbruke, rundt årtusenskiftet, ifølge Pia), vel bor).

    Sande ligger, (som Bergeråsen/Svelvik), i Vestfold, (som vel skal slå seg sammen med Telemark).

    Men Svelvik skal bli del av Drammen, (fra nyttår), og ender derfor opp i Viken fylke.

    Så Haakon og Tone vil kanskje ikke bo i Drammen/Viken.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.