PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Lene Andersen
-
Min Bok – Kapittel 36: Mer fra Sande Videregående
Det andre året på sande Videregående, så var det ny klasse og nytt klasserom.
Det stod en slags brakkebygning med to klasserom, ovenfor fotballbanen, på Sandevideregående, og vi fikk et av de klasserommene da.
Det var økonomilinjeklassen, som jeg gikk i, og den var delt i en markedsføringslinje og en regnskapslinje.
Året før, så hadde Snorre Skaug blitt irritert på meg, fordi vi hadde jo fire klasserom, og en gang så satt han seg på min plass, (var det vel).
Noe sånt.
På Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg jo pleid å sitte foran til venstre, i klasserommet.
Så også i første klasse, på handel og kontor, på Sande Videregående.
Men andreåret, så så jeg at det var ledig plass, foran til høyre, i klasserommet.
Og da kjappa jeg meg å ta den plassen.
For jeg var litt lei av å sitte så nærme Snorre Skaug, (som var Liverpool-supporter), for å si det sånn.
Line Nilsen, fra Svelvik, som hadde gått i klassen min, i tre år, på ungdomsskolen.
(Ei pen dame med lyst, krøllete hår vel).
Hu satt til venstre for meg, i klasserommet.
Jeg hadde vært litt avstandsforelsket vel, i Line Nilsen, i åttende klasse, eller noe.
Og jeg syntes hu var den peneste jenta vel, i klassen vår, på ungdomsskolen.
(Husker jeg at jeg sa at jeg syntes, når Carl tok opp det her temaet, hjemme hos meg, en gang, var det vel).
Men men.
Carl hadde også sagt det, en gang, at Line Nilsen og dem, de var så rike.
Så jeg spurte henne, i en håndarbeidstime, en gang, i syvende klasse kanskje, om det var sant, som Carl sa, at de var så rike.
Men da svarte hu ikke.
Men hu tok med en kassett med gruppen Scotch, og ‘hoste-sangen’, en gang, i en seinere håndarbeidstime.
Av en eller annen grunn.
Men men.
Og da sa Linda Moen, ‘gi han der (altså han hostern, i den sangen) et glass vann da’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bak meg satt det også ei pen dame.
Det var ei i 20-årene, med mørkt, bølgete hår vel, som jobba i parfymeriet, i Sande sentrum.
Hu hadde blitt påkjørt, av en annen bil, i en bilulykke, og skulle ha omskolering da.
Noe sånt.
Men men.
Og ved siden av Line Nilsen, så satt ei annen blondinne, nemlig Randi, fra Svelvik.
Bak de to blondinnene, så satt det enda to blondinner.
Og det var Lene Andersen, og Elin fra Nesbygda.
Bak de igjen, så satt enda en blondinne, og det var Kristin Sola, fra Galleberg vel, og Monica Andersen, med mørk blondt hår kanskje, hvis ikke hu var brunette, fra Selvik da.
Noe sånt.
Erik fra Svelvik, Linda Moen, Svein Hellum og Snorre Skaug gikk også i den klassen.
Så også Lill Doris Gustavsen, fra Sande.
Ove Reiersrud, fra Drammen.
Trond Gurrik, fra Holmestrand.
Og noen fler som jeg ikke husker de nøyaktige navna på.
Men men.
Klasseforstander, som vi hadde i bedriftsøkonomi, var hu som vi hadde året før, i regnskap vel, da jeg satt kateteret, i det ene klasserommet, oppå kanten av et sånt platå, sånn at det falt ned ganske ofte, midt i timen.
Uten at jeg veit det, om hu noen gang fant ut, at det var jeg som pleide å gjøre det.
Hvem vet.
Dette var et mer avslappende skoleår, vil jeg si, enn det forrige.
Siden vi vel bare hadde et klasserom, det her året.
Vi i Markedsføringsdelen av klassen, vi satt i det klasserommet, i alle timene vel.
Så sånn var det.
Men men.
Kenneth Sevland, Jan-Rune fra Svelvik og Søren Larsen, de gikk på Kontor og Administrasjonslinjen, som ikke ga artium etter tre år da.
Men vi hadde ikke noe tredjeår, på Sande Videregående, på øknomilinja.
Så hu kioskdama fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, hu dro en del ned til Tønsberg, og kom seg i avisene osv., og ordnet med at Sande Videregående fikk et tredjeår, med både Markedsføring og Regnskap, var det vel.
Så hu kioskdama, hu var det driv i, det er helt sikkert.
Selv om hu mobba meg en gang, husker jeg.
Det var dette året, som nesten alle hadde Ball-gensere.
Ball-gensere var noen stripete gensere, som det stod ‘Ball’ på foran.
Jeg gikk jo på Markedsføringslinja, så vi lærte jo om trender og produkt-livssykluser og brainstorming og å tenke kreativt da.
Sånne ting.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte vel nesten være litt kul jeg og, siden jeg gikk på Markedsføringslinja.
Så jeg dro inn til Drammen, en dag, for å kjøpe meg en Ball-genser jeg og, på Carlings, het det vel, på Bragernes.
De hadde fått noen nye, med noe årstall på også vel.
Jeg kjøpte en som var lilla og hvit-stripete, og med et årstall da, var det vel.
Og jeg stod jo noen ganger ute på trappa, sammen med jentene i klassen, og røyka, i friminuttene.
Siden jeg hadde begynt å røyke litt, i Sveits, noen dager før det her skoleåret begynte da.
Da ville noen ganger noen av jentene i klassen, spørre meg om jeg ville ha et trekk eller en røyk da.
Noe de syntes var morsomt kanskje at jeg hadde begynt å røyke da.
Men men.
Så sånn var det.
En gang jeg stod der på den trappa, så spurte hu kioskdama meg, om jeg var ‘en ball’, fra det og det året, eller noe.
Da svarte jeg ikke noe.
Da ble jeg bare flau, og gikk inn i klasserommet igjen, husker jeg.
Line Nilsen hadde en rød og hvit sånn Ball-genser, husker jeg.
Men uten årstall på vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ellers, så var høyvannsbukser populære dette året.
Svein Hellum og meg, vi konkurrerte litt vel, om hvem som hadde mest høyvannsbukser.
Og da skulle man også ha stripete tennissokker da, mellom skoa og beinet, også kom buksa ovenfor der igjen.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Stonewashed-jeans var også populære dette året, husker jeg.
Jeg pleide å dra på Hennes og Mauritz, i Gågata, i Drammen, og kjøpte sånne høyvannsbukser og stonewashed jeans da, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Læreren vår, i Markedsføring, det var en sønn, av en lærer, fra Sande vel.
Så han læreren vår, han var i begynnelsen av 20-årene vel.
Og bare 4-5 år eldre enn oss, i klassen, tror jeg.
Han var nyutdannet fra BI, i Sandvika, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Jan Ivar Lindseth og jeg, var alltid på gruppe, i Markedsføringa, osv.
Han satt bakerst til høyre, i klasserommet, og jeg satt jo foran til høyre, så derfor ble det vel til, at vi havna på gruppe da.
Siden de damene som satt i mellom oss, gikk i regnskapsdelen av klassen da.
Så sånn var det.
Men men.
Jan Ivar Lindseth, han kalte han læreren vår, i Markedsføring, bare for ‘Case’, siden han alltid ga oss nye case-oppgaver, (ihvertfall 3-4 ganger i uka, i begynnelsen vel. Noe sånt).
Det var også en i en såpeopera, av noe slag, på TV, som het Chase.
Så det var kanskje på grunn av det og.
Hvem vet.
Men men.
I helgene, på begynnelsen av dette skoleåret, så pleide noen ganger Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi Pia, å være oppe hos meg.
Så sånn var det.
En helg, (en fredag vel), når Kjetil Holshagen hadde dukket opp der, fra Sande vel.
Så sa plutselig Øystein Andersen det, at vil du se på at jeg får røyk ut av øra.
Også tenkte han på en sigarett.
Og skulle ta røyk ut av øra da.
Også sa han det, at da måtte jeg holde hånda mi, på magan hans.
Så tenkte jeg at det var kanskje litt dumt, men jeg får gjøre det da.
Det var ikke noen big deal, liksom.
Og da så bare sneipa Øystein Andersen den sigaretten i håndbakken min, som jeg holdt foran på magen hans da.
Så det gjorde jo dritvondt, for å si det sånn.
Men men.
Alle de tre i stua, det vil si Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi.
De syntes visst at det her var artig da.
Men da ble jeg irritert, og kasta dem ut, alle sammen.
For det her var jo som tortur det, å bli brent av en sigarett, i hånda.
Så da prata jeg ikke mer med Øystein Andersen, på et halvt år, eller noe.
Enda vi vel hadde avtalt det, at vi skulle dra til Brighton, på språkreise, sommeren etter da.
(Siden Øystein var så morsom, og hadde med masse spill og videofilmer, og Pizza Grandiosa og cola, opp til meg, omtrent hver helg.
Så syntes jeg det, at jeg måtte være litt morsom og da.
Kenneth Sevland og jeg, hadde spleisa på å kjøpe Rambo First Blood II, i London, sommeren 1986.
Og jeg hadde latt Øystein få coveret, til denne filmen.
Samtidig som at Kenneth Sevland kjøpte min halvdel, av den filmen vel.
Og da, så ble han litt sur vel, siden han ikke fikk med coveret.
Men jeg trodde ikke at han brydde seg om det, derfor lot jeg Øystein Andersen få det, siden han alltid hadde med så mye spill og videofilmer, ut til meg da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein Andersen sa forresten det, i 1986 vel, på et av hans første besøk, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
At ‘Håkon Magnus var ram til å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin’.
(Noe sånt).
Så Øystein Andersen kjente til ting som foregikk i kongefamilien da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
I sosialøkonomi, så hadde vi en kort kar, med mørkt hår og skjegg, som lærer.
En gang, så spurte hu Elin fra Nesbygda meg, om noe, (istedet for å spørre læreren da).
Og da, så gikk jeg bort til pulten hennes.
Men så så hun det såret, som jeg hadde fått på hånda, etter sigaretten til Øystein Andersen.
Og da ‘frøys’ hun liksom da.
Så jeg gikk bare tilbake og satt meg igjen.
Og Jan Ivar Lindseth reagerte på det her, og sa noe negativt til hu Elin vel.
(Som pleide å gå med sånn bukse som gikk over skuldrene vel, forresten.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Men jeg husker ikke hva de buksene het igjen.
Men men.
Snekkerbukser?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på).
Som at hu dreiv og pønska på noe da liksom.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Snorre Skaug gikk noen ganger ut på den trappa utafor brakke-klasserommet vårt også.
En første klasse, på Handel og Kontor vel, hadde det andre klasserommet, i den bygningen.
Der gikk blant annet ‘Tina Turbo’, mener jeg å huske.
Og Snorre Skaug sa en gang om henne, der hun gikk, i en åletrang hvit streth-bukse, over rompa hennes, som var sånn midt på treet deilig vel.
‘Hu kunne like gjerne ha gått naken’.
Så sånn var det.
Snorre Skaug la også merke til det en gang, at ei søt jente, i den klassen, gikk ut av klasserommet.
Så han ‘timet’ det, når hu kom til å gå ut døra.
Også gikk han inn døra, når han trodde, at hun ville dukke opp, i døra.
(I den døra som var like ved trappa.
Hu måtte først gå gjennom døra til klasserommet sitt.
Men de to dørene var like ved hverandre).
Så kræsja han, med hu vel søte førsteklasse-jenta da, i døra da, med vilje.
Og tok litt på henne og lo litt og sånn vel.
Og hu jenta lo også da.
Så Snorre Skaug var en luring, kunne man se der.
Det visste vel egentlig jeg fra før, vil jeg si.
Som jeg skrev om i et tidligere kapitell, så dreiv Snorre Skaug med noe av det samme, på fotballbanen og.
For jeg fikk jo gult kort, en gang, som han drev med noe skuespill.
Når jeg spilte for Berger, borte mot Svelvik, og Snorre Skaug liksom bøyde hue mot beinet mitt, (som sparka til ballen), og så liksom tok seg til ansiktet, som om at jeg hadde truffet han i ansiktet da.
Noe jeg ikke gjorde, mener jeg.
Og jeg har alt siden jeg bodde i Larvik, vært en rimelig støl person.
Så at jeg skulle klare å sparte så høyt, at jeg kunne truffet Snorre Skaug i hue, det tviler jeg veldig sterkt på.
Så det var nok sånn, at Snorre bøyde hue sitt ned mot ballen og beinet mitt, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet da.
Så Snorre Skaug er en luring, ingen tvil om det, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det er kanskje en ting å være luring, forresten, men faren til Snorre Skaug, han var jo ordfører, på den her tiden, i Svelvik, for Høyre da.
Så da burde man kanskje oppføre seg mer ordentlig.
HVem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Det hendte at vi spilte fotball, i gymmen, i Sandehallen, husker jeg.
Jeg husker at jeg var heldig med et raid, ihvertfall, det skoleåret.
Da startet jeg langt nede, på min egen banehalvdel, og hoppet over det beinet, som Line Nilsen satte ut, for å stoppe meg, like ved tribunen der, husker jeg.
Så løp jeg videre, og tråkket oppå ballen, for å finte ut Trond Gurrik, som var en svær håndballspiller, fra Holmestrand.
Så løp jeg videre, på innsida og forbi han, (som var finta ut).
Og skulle bare skyte ballen i mål.
Men det var håndballmål, og ei, (litt fæl vel). håndballkeeper, fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, stod i mål.
Så det var kanskje litt ujevne lag.
Og jeg skøyt vel over vel, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg klarte ihvertfall ikke å score.
Jeg ble kanskje litt skremt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå begynner klokka å bli over et om natta, her på hostellet.
Men jeg får skrive mer på det her kapittelet, i morgen.
Vi får se om jeg klarer å få gjort det.
Vi får se.
-
Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se
PS.
Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).
Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.
(For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.
Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).
Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.
Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.
Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.
(Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.
Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
(Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.
Det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html
PS 3.
Enda mer om dette:
-
Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen
PS.
Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.
Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.
Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De andre ‘bestefarklokkene’.
Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.
Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).
Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.
Hva het hu til etternavn da.
Hm.
Ødegård?
Mulig det var det.
Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.
Men det var kanskje ikke så langt unna.
Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.
Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.
(Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).
Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.
Men så var jeg så seint i puberteten.
Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.
Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.
Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.
(Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.
Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?
Jo, vi kom faktisk til finalen.
(Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).
Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.
Hm.
Så vi tapte vel 5-0, eller noe.
Og vi hadde samarbeidsproblemer.
For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.
For jeg ville tette igjen i forsvaret.
For å redusere tapet og ydmykelsen.
Men Carl ville bare fram på banen da.
Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.
(For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.
Noe sånt).
Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).
Må man vel si.
Og var umulig å snakke til nesten da.
Så jeg måtte bare gi opp.
Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.
Men men.
Men vi prøvde ihvertfall.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.
At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?
Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.
Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.
Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.
Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).
Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.
Hvis han ikke lata som da.
Men men, det var jo bare for sport mest så.
Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.
Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.
(Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).
Så jeg synes jeg gjorde det riktig.
For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.
(Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).
Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.
Den kampen glemte jeg helt gitt.
(Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.
Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.
(Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).
Men men).
Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.
Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.
Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.
Så sånn var vel det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.
En gang i 4. eller 5. klasse vel.
Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.
Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.
For å ikke virke for ‘strebete’.
(Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.
Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.
Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.
Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.
Om jeg ville være elevråd.
Så sånn var det.
Men men).
Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.
Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.
Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.
(Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).
Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.
Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.
Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.
Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.
Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet
PS.
Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).
Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).
Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.
Så sånn var det.
Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.
Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.
Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.
(Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).
Men men.
Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det skolebussen min gikk fra. Da jeg gikk på ungdomsskolen i Svelvik, så gikk bussen fra venstre side. Høyre side da jeg gikk på vgs. i Sande
PS.
Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så stod busskuret på andre sida av veien.
(Mot Svelvik og Drammen).
Og det var av grønn glassfiber, eller noe.
Men men.
(Og noen hadde skrevet noe stygt om Lene Andersen, (i klassen min), der.
Det var ikke meg, jeg syntes det bare var barnslig.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men søstera mi Pia og stesøstera mi Christell.
De tok _ikke_ bussen, fra det stedet her.
Neida, de gikk en omvei, i oppoverbakke, for å ta bussen fra det stoppestedet, som er noen hundre meter opp den bakken der.
(Av en eller annen grunn.
Kanskje de ville unngå meg?).
Så de er jeg nok ikke i familie med dessverre, vil jeg si.
Når de ikke engang ville ta bussen fra det samme stoppestedet, som meg.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg skrev en e-post til en som tror at johncons-blogg er dikta opp
Gmail – om pornopraten på din side
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
om pornopraten på din side
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jan 16, 2011 at 8:40 PM
To:
Jan Johansen <wejedoj77@hotmail.com>
Hei,det er ikke noe noveller.Det er ting som har skjedd.Grunnen til at jeg siterer noen venninner av Cecilie Hyde, om at hu hadde 'patter' og ikke 'pupper', og forteller at min fars stedatter Christell, var velskapt og veldreid og hadde noen imponerende velformede og store pupper.Det er for å forklare, at jeg var vant til damer/jenter, fra før Cecilie Hyde flytta inn hos meg.Så jeg mista ikke kontrollen ovenfor henne liksom.Hu var liksom ikke noe fin, sammenlignet med Christell og f.eks. Annikka Horten, Anne Uglum og min nabojente Aina, syntes jeg, eller Hege Rønjom, eller Line Nilsen eller Lene Andersen, (de siste tre fra klassen min).Eller også Nina Monsen, syntes jeg var finere, som jeg hadde vært sammen med, og noen jenter/damer fra Brighton og danskebåten, som jeg kjente før jeg kjente frøken Hyde.Jeg var vant til 'finere' damer enn Cecilie Hyde, syntes jeg.Så jeg mista ikke kontrollen, av å ha henne, i huset, eller noe.Så når jeg sier at hun hadde 'patter', så var det litt for å forklare, å sette det på spissen.For hun kunne være dominerende.Men jeg lot meg ikke dominere av henne.Derfor skriver jeg litt sånn flåsete.Jeg har hørt jeg har vært forfulgt av 'mafian', og har vært litt i sjokk og, mest fordi jeg ikke får rettighetene mine fra politiet, enda jeg har prøvd å 'holde min sti ren', hele livet, vil jeg vel si.I mangel av et bedre uttrykk.Så dette er ikke porno, men jeg forklarer at jeg har vært bortpå noen damer, for å forklare det, at jeg har hatt litt erfaring med damer, selv om jeg ikke har hatt noen lange forhold, eller vært forlovet/gift, i tilfelle dette blir brukt som noen grunn, for å ikke gi meg mine rettigheter.Så dette er ikke ment å være noe porno, og sex-fortellingene er ikke ment å være en stor del av bloggen.Men det er sånn at jeg skriver om alt som har skjedd meg.Og hvis du leser en bok av Ambjørnsen eller andre, så kan det stå om sex der og.Så jeg tar med om sex og, siden jeg ikke vet hva det er som gjør, at jeg ikke får rettighetene mine.Så dette er ikke en pornoblogg, men en nødblogg.Og det er ikke noen pornoblogg, dette er en nød-blogg, siden jeg ikke får mine rettigheter, fra politiet og myndighetene.Jeg tror at folk i dagens Norge, tåler at folk er åpne om sex, i nødsfall, som dette, og johncons-blogg er nok bare barnemat, sammenlignet med hva folk får se på NRK, som trekant, og det som er.Så jeg tror ikke at johncons-blogg er værre enn andre medier i samfunnet.Du burde heller hjelpe meg i min kamp for å få mine rettigheter, istedet for å henge deg opp i dette, synes jeg.Med johncons-blogg hilsenErik Ribsskog2011/1/16 Jan Johansen <wejedoj77@hotmail.com>
Ok. Jeg forstår. Dette er jo en ting mange er opptatt av. Men sett i sammenheng med dine lettere erotiske noveller på bloggen din om puppene til forskjellige jenter som du har sett, så begynner jeg å lure på om du ikke har en mindre besettelse av pornografi og kvinner som spiller over på bloggen din. Bare som et lite tips av en som følger bloggen din med en mild interesse fra tid til annen.Mvh Jan Johansen. Oslo.
Date: Tue, 11 Jan 2011 16:33:05 +0000
Subject: Fwd: om pornopraten på din side
From: eribsskog@gmail.comHei igjen,
altså det er ikke pga. det pornografiske, ved Mette-Marit-videoen, at jeg tar opp dette.Men det er pga. at det er en trussel for rikets sikkerhet, mener jeg.Dette handler om mer, enn å få se Mette-Marit naken, vil jeg si.Så sånn er det.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/1/11
Subject: Re: om pornopraten på din side
To: Jan Johansen <wejedoj77@hotmail.com>Hei,
nå er det mange som heter Jan Johansen, så jeg vet ikke helt hvem du er.Men jeg kan jo svare på spørsmålet, og publisere det på bloggen.Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er jeg redd for at Mette-Marit videoen kan være en risiko for rikets sikkerhet.F.eks. KBS's arvtager, (for å ta et teoretisk eksempel), kunne ha utsatt hele Norge for utpressing, hvis de hadde denne filmen.Derfor er det jeg synes det er viktig at mest mulig blir kjent om denne filmen.Den burde publiseres, mener jeg.Enten det, ellers så burde Mette-Marit ta hatten sin å gå.For nå er det usikkerhet.– Hva inneholder Mette-Marit videoen.– Hvem har den.Ingen har kontroll visstnok.Personer innen myndigheter og regjering har nok ikke kontroll nå, for noen kan utpresse dem, med Mette-Marit videoen.Var det derfor russerne fikk en ganske bra avtale om Barentshavet?Sånn kan man tenke seg at en sånn video blir brukt.Putin/russerne sier, hvis vi ikke får denne avtalen, så legger vi ut Mette-Marit-videoen, på alle porno-sidene på nettet.(For å ta et eksempel, på hvordan en sånn video, kunne ha blitt brukt).Denne usikkerheten er ikke bra for Norge, mener jeg.Derfor burde enten Mette-Marit-videoen publiseres, eller Mette-Marit burde abdisere, og da også kronprinsen da, selvfølgelig.Mette-Marit kan få bo hos meg i England hvis hun ikke har noen andre steder å bo, så det går sikkert helt bra.Så kan Krompen få seg en ny kone.Han der John Ognby får ta seg av unga.Bare tuller.Men vi får se hva som skjer.Vi får se.
Mvh.Erik Ribsskog
2011/1/11 Jan Johansen <wejedoj77@hotmail.com>
Hei ErikDu synes ikke at det er tilnærmet ponografisk å skrive om "mette marit" videoen? Det er jo en pornografisk film, og omtale og beskrivelse av denne vil jo tilsvare skriftlig porno. Dette hadde jeg håpet å slippe å se på din ellers så fremdragende blogg.
hilsen Jan.
-
Her er mer om den Berger-filmen, fra TV Vestfold, som jeg fant på nettet i går
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS.
Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:
PS 2.
Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:
PS 3.
Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.
Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.
Noe sånt.
Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.
Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.
Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.
Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.
Hvem vet.
Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.
Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.
Men det ville han ikke.
Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?
Hva vet jeg.
Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.
Det var da dem skulle lage kylling.
Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.
Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.
Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var også noe med ‘gutta på skauen’.
For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.
Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.
Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.
Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.
Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.
Hvis det ikke var faren min.
Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.
Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.
Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.
Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).
Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.
Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):
https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html
PS 6.
Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.
For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.
Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.
Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.
Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.
På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.
Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.
Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.
Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.
Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).
Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.
Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.
Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.
Jeg var jo veldig tynn.
Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.
Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.
Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.
Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.
Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.
(Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).
Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.
(Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.
Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.
Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.
Uten tillegg i prisen.
Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.
Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.
Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.
Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.
Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.
(Og kanskje ikke alltid de heller).
Men men).
Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.
Og biff, det fikk hun ikke til.
Hun var nok mer vant til å lage steik.
Eller, biff ble nok for dyrt.
Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.
Og ikke ytrefilet eller entrecote.
Så biff fikk ikke farmora mi til.
Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.
Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.
Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.
Da lagde jeg mat selv.
Så sånn var det.
Men faren min smurte matpakke til meg.
Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.
(Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).
Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.
Da jeg gikk på Berger skole.
Svett ost da.
Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.
Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.
Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.
Så sånn var det.
En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.
Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.
Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.
Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.
Men da holdt jeg kjeft gitt.
For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.
Men men.
De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.
Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.
(Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).
Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.
Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.
For den kunne være varm.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.
For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:
(Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).
PS 9.
Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.
Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.
Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.
Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.
Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.
Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.
Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.
Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Men det er det kanskje
PS 10.
Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):
PS 11.
På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.
(Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).
Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).
Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.
Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.
Hvem vet.
Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?
Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.
Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.
Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.
Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).
Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.
Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?
Hvem vet.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen
http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke
PS.
Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.
Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.
Hvem vet.
Men Christell sa jo også noe om dette.
Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).
Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.
Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.
Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.
Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.
Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.
Og Christell var sånn 15 da.
Noe sånt.
Og da tolka jeg jo det diktet.
Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.
Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.
Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.
Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?
Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).
(Men det fikk jeg aldri gjort.
Det ble litt for ‘prosjekt’.
Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.
Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.
Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.
Men men).
Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?
Hvem vet.
Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.
Som de fleste andre i klassen.
(Untatt Geir Arne og Ditlev vel.
Men men.
Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.
(Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).
Men men).
Mer da.
Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?
Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.
For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.
I den gamle presteboligen kanskje.
Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.
Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.
Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.
Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.
Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.
Også har dem kommet til det samme som meg.
At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.
Også har dem kverka han da.
Det var stygge greier.
Hvordan mob er dette?
Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.
Og kanskje Christell og.
Det var mystisk.
Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.
For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.
For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.
Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.
Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.
Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.
Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.
Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.
Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.
Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.
Hm.
Hvem vet.
Vi får se.
Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.
Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.
Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.
Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.
Det er mulig.
Hvem vet.
Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?
Faren min heter jo Arne, mener jeg.
Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).
Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.
Men men.
(Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).
Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.
Men men.
Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så da må det vel bli sånn.
At det Christell sa.
At det betydde noe sånt.
At faren min drakk.
Fordi at Haldis var sur.
For hu var lesbisk.
Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).
Men men.
Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.
Noe sånt.
Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.
Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.
Men men.
Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
