
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS.
Det rare er, at Dverge-Lene aka. Lene Christin Larsen, var sammen med Knut Hauge.
(Begge jobba på mitt skift i kassene.
Noe jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Og de dro meg minst en gang med til sin leilighet på Ammerud.
Husker jeg).
Mens Skjalg Nakkim vel var sammen med ‘Pene-Lene’/’Høye-Lene’.
(Jeg husker at Skjalg og ‘Høye-Lene’ tok samme drosje hjem, fra kassaleder Helene Lack f. Nyholm (ikke i slekt med min oldemor Karen Margrethe Nyholm, datter av den danske forsvarssjef Anders Gjedde Nyholm) sitt 30 års-lag, på Grorud.
For å si det sånn.
Og praten gikk om disse, i butikken (bak ryggen dems) husker jeg).
Så hva som har skjedd.
Det kan man lure på.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var Dverge-Lene som fortalte meg.
(Da hu og Knut Hauge dro meg med hjem til dem, på Ammerud.
Etter jobben, en dag (vi jobba sammen fra høsten 1990 og i bortimot et år)).
At det var lov å bruke studielånet, på en ‘sprek’ måte.
(For eksempel til å pusse opp leiligheten.
Noe som hu og Knut hadde gjort.
Fortalte hu).
Og dette var visst ikke flyplass-politiet i Detroit enige i.
For da de fant ut (i februar 2005) at jeg prøvde å starte et nytt liv osv., på studielånet mitt (dette var det året jeg studerte ved University of Sunderland).
Så mente de, at dette var styggdom av værste sort, da.
Og de sendte meg med et av de første flyene tilbake igjen til Europa (på min egen bekostning).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det som skjedde, etter at jeg dro fra Sunderland/University of Sunderland, i februar 2005.
Det har jeg skrevet om i Min Bok 7.
(Som er publisert som en følgetong, på bloggen).
Og den boken kommer i dokument-fil/backup/jubileums-utgave, i 2025 (som er jubileums-året, for når den først ble utgitt (på bloggen)).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dverge-Lene fortalte meg også, at det fantes et slags usynlig ‘kjøpe-punkt’ i butikken (som varene ikke skulle ligge på utsiden av).
Jeg veit ikke hvem hu lærte dette av.
Men hu var som slags ‘oldermann’ der (på Matland/OBS Triaden) siden at hu begynte der før meg.
Så jeg hørte på henne.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at Dverge-Lene starta et slags opprør der.
Hu (og Knut) dro meg med til LO (i lag med en ‘haug’ av kassadamer, som Marit og Beate).
Og dette LO-kontoret var litt rart (syntes jeg).
For det lå overfor McDonalds Storgata.
Og ikke ved Youngstorget (som man vel muligens skulle tro).
Og hverken Knut eller Lene vil nå fortelle meg hva navnet på LO-dama var (noe som kunne vært greit å vite, siden at jeg driver med en del arbeidssaker, osv.).
(Eller noe andre detaljer rundt dette.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Knut Hauge og jeg jobba på samme skift (i et halvt år) på Matland/OBS Triaden.
Og vi pleide å prate om mye rart, de ukene (annenhver uke) som vi hadde tidlig-skift.
(For da pleide det å være ganske stille, på Matland/OBS Triaden.
Må jeg si.
Ihvertfall på mandag til torsdag.
Og derfor var vi ofte for mange på jobb.
Må man vel si).
Men jeg kan ikke huske, at Knut Hauge nevnte Kredittkassen.
Hans samboer Lene (fra Rælingen) sa at de hadde blitt kjent, mens de gikk sammen på Danvik folkehøyskole i Drammen.
(Sånn som jeg husker det.
De studerte media-fag/radio-journalistikk.
Og de var veldig kritiske.
De pleide noen ganger å kjøre meg hjem etter jobb.
Og da hendte det at de skulle innom Lene sine foreldre (eller en butikk i Strømmen) først.
Og da hørte de/vi på Radio Nero (husker jeg).
Og Knut og Lene pleide å kritisere omtrent hvert ord de sa (i bilen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det var vel forresten sånn, at Knut Hauge var sivil-arbeider/militær-nekter.
Så det kan være at Kredittkassen-jobbinga var hans sivil-arbeider-jobb.
(Noe sånt).
For på den tida, så var det ikke så lett å slippe militæret.
(De fleste (eller ihvertfall ganske mange) måtte gjennom enten førstegangstjeneste eller sivilarbeider-tjeneste.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da Vivian Steinsland og jeg jobba sammen, på Bertelsmann/Arvato, i England.
Så var Vivian Steinsland sammen med en ung og blond brite (husker jeg).
Dette var en som var musiker.
Og han så alltid ut som at han kom rett fra en damefrisør (må man vel si).
Siden at han hadde en veldig forseggjort hårspray-frisyre.
(Eller noe i den duren.
Litt som ‘Dverge-Lene’ (fra Matland/OBS Triaden) sin lillebror, i 1991.
Eller som en blanding av frisyren til Sheena Easton og Martin Gore, på 80-tallet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Et par år etter at jeg begynte arbeidssak mot Bertelsmann/Microsoft.
(Og etter at Vivian Steinsland hadde flytta tilbake igjen til Norge).
Så var det forresten sånn, at jeg tilfeldigvis så (på nettet) at Argos hadde nyttårs-tilbud (cirka halv pris) på ganske kule/bra mobiler (av merket Sony).
Og da var det vel sånn, at jeg muligens bare hadde den mobilen, som jeg hadde sendt faktura på, til politiet i Drammen (uten at de noen gang betalte).
(Siden at min far drev så mye med bølle-ringing.
At jeg måtte ha nytt mobil-nummer.
For da fikk man seg et nytt mobil-nummer (uten at man måtte gjøre noen ‘nerde-greier’, med noen sim-kort, som kanskje ville ha fått britene til å ‘steile’, siden at de ofte har en annen kultur, på forskjellige områder, i samfunnet (det kunne være vanskelig for nordmenn, å få kjøpt seg mobil (med abonnement) i England, på grunn av de vel sjekket noe i valg-registeret, og der ble nordmenn aldri ført opp, siden at vi ikke er med i ‘sjølve’ EU)).
Og så tenkte jeg kanskje, at det var litt rart, å bare ha den mobilen (en ganske billig en, med O2-kontantkort vel) som jeg hadde sendt faktura på (for å prøve å få folk til å våkne opp) til politiet i Drammen.
Nå var disse ‘nyttårs-tilbud-mobilene’ hvite.
(Sånn som jeg husker det).
Men på den tida, så var det vanlig, at for eksempel ipod-er, var hvite.
Så det tenkte jeg ikke noe negativt om, før jeg så (etter at jeg hadde kjøpt mobilen) at den kanskje så litt ut, som en ‘jente-mobil’.
(Så den mobilen, ble nok for det meste liggende, som en slags ‘reserve-mobil’, i en skuff.
Og da var det en blond brite, som jeg mener å huske, at oppførte seg litt besynderlig (det tok kjempelang tid for de å hente mobilen) bak disken, på Argos (en mindre/annen Argos-butikk, en den jeg pleide å gå på (i St. Johns-senteret) for den var muligens utsolgt allerede, for disse tilbuds-mobilene).
Og nå lurer jeg på, om det han blonde Argos-fyren, kan ha vært, han ‘Sheena Easton-kavaleren’, til Vivian Steinsland (og at hu ikke tok med seg han, hjem til Norge).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
På tirsdag 12. oktober, så gikk jeg ned til Sandvika, med et brev, til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Extra Sandvika hadde vært slappe med å tømme søpla si, (for å si det sånn):

PS 2.
Noen synes kanskje at denne hvite lappen, (som noen har teipet på selvbetjeningskassa), er fin.
Men det står jo ikke Extra sin logo på den, (for eksempel).
(Og denne lappen har også blitt veldig møkkete.
Der hvor man ikke har teipet).
Så dette tyder på, at denne regelen, er noe, som et ‘lokalt geni’, har begynt med.
Da er det ikke noe som hovedkontoret til Coop/Extra har bestemt.
Men her er det en lokal ‘gnom’/’rødruss’, som har fått en fiks ide, (kan det virke som).
Så denne lappen gir et uprofesjonelt inntrykk, av flere grunner.
For det første så er den hjemmelaget liksom, (og mangler Extra-kjeden sin logo/profilering).
Og for det andre, så er den møkkete.
(Han/hun som hengte opp lappen, har kanskje fått sparken.
Siden at ingen bytter ut lappen, når den begynner å bli møkkete.
For å si det sånn).
Og for det tredje, så får man inntrykk av, at lederne i butikken, ikke er skolert, når det gjelder merkantil utdannelse, (som handelsskole).
(For da hadde de vel skjønt, at sånne regler, (for selvbetjeningskasser), nok er ment, å være like overalt.
Og lover/regler som involverer handel, pleier å se på kunden/forbrukeren, som den lille part, (husker jeg fra handel og kontor), og det er ikke sånn, at kunder/forbrukere pleier å ugle-sees, på denne måten, (i lover som gjelder forbrukere og handel).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Det var også sånn, på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba, (både heltid og ved siden av studier), fra 1990 til 1992).
At det ved stengetid, (på travle dager), pleide å stå igjen X antall handlevogner, (med varer), her og der, i butikken, (som regel i nærheten av kassene).
Og de handlevognene tilhørte kunder, som bare hadde gått ut av butikken.
(Dette var muligens før noen kom på, (jeg vet ikke om det kan ha vært ‘Dverge-Lene’), at man skulle sette handlevogner mellom kassene, og tre kjettinger gjennom dem.
Noe sånt).
Så det er/var en vanlig måte, å klage på, i Norge, (ihvertfall på hypermarkedene i Lørenskog), å sette fra seg handlevogna.
Og det var vel på grunn av, at det var lang kø.
(Hvis jeg skulle tippe).
Eller at kunden hadde glemt lommeboka.
(Noe sånt).
Så å gå fra varene sine, er greit, (og noe kunder må lov til), må man vel si.
Og at man da liksom må si fra, til noen ‘Stasi-folk’.
Sånn var det ikke på Matland/OBS Triaden ihvertfall, (på 90-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn, at kassalederne, (Helene, Carmen, Annie og Liss), pleide å si fra, på callinga, at: ‘Kunder som har tenkt til å gå fra handlevogna si, må si fra i informasjonen’.
Så der hadde de kanskje mer finfølelse, for sånt.
(Muligens fordi at vi møtte hard konkurranse, fra Maxi Skårer, osv.
For å si det sånn.
Så det handlevognene, (i kjetting), mellom kassene, var kanskje ikke det helt store, det heller.
Kundene fikk da kanskje et grimt inntrykk, av butikken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

Så slutta Knut, (og Lene), en stund før meg, på Matland/OBS Triaden.
Jeg jobba der, fra høsten 1990 til høsten 1992.
Og en gang, (muligens sommeren 1991), så var det som, at Knut sin yngre fetter liksom, var innom der.
Dette var en gutt, (som var ifølge med sin far, (eller om det var en onkel eller bestefar)), som aldri hadde sett en scanner før.
Og disse var fra Sunnmøre, (eller noe lignende).
Og gutten fløy rundt kassa mi, som om han var Knut sin yngre fetter, (som var like nysgjerrig som Knut).
Og så så han inn i kassa mi, gjennom døra, (på baksida av kassa), må det vel ha vært.
Og så sa han noe sånt som at: ‘Sjå, det liknar ein spindel’.
(Eller noe lignende).
Han mente vel at laser-strålene i strekkode-scanneren ligna på et edderkopp-spinn.
(Noe sånt).
Jeg gikk ut fra at han gutten prata til faren sin.
(Selv om det ikke var sånn, at faren svarte: ‘Det er ein skannar’, eller noe lignende.
For å si det sånn.
Jeg lurer forresten på om det var sånn, at faren var østlending, (selv om det kanskje høres rart ut).
Noe sånt).
Så jeg sa ikke noe.
Knut er vestlending.
Men han var bosatt på Østlandet.
(Han bodde i banan-blokka, (mener jeg at han kalte det), på Ammerud, sammen med ‘Dverge-Lene’, (som jeg har kalt henne, for å ikke blande henne, med den høyere ‘Pene Lene’, som også jobba der).
For å si det sånn).
Så han fetteren, (hvis det var Knut sin fetter), kan kanskje ha trodd, at jeg var Knut.
Siden at det var en stund siden, at han hadde sett Knut.
(Siden at Knut hadde flytta, til Østlandet, (han møtte vel Lene på Danvik folkehøyskole, i Drammen).
En del år tidligere).
Og så var det kanskje sånn, at Knut hadde ferie, pause, eller hadde slutta der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Knut Hauge, (fra Haugesunds Avis 21. juli 2001):
