johncons

Stikkord: Lene (Fra Abildsø)

  • Mer fra Skandinavia

    På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:

    PS 2.

    Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:

    PS 3.

    Apropos piloter.

    Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

    Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.

    (Husker jeg).

    Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).

    (Tenker jeg nå).

    Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):

    PS 5.

    Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.

    Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.

    Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.

    (For å si det sånn).

    Så man kan lure på hva politikerne tenker på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.

    Og den har nå blitt nedlagt.

    Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.

    (Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.

    For å si det sånn).

    Og t-bane-stasjonen har litt få benker.

    (Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).

    Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).

    Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.

    (Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.

    Noe sånt).

    Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.

    Og da blir det veldig klamt.

    (Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hvis de skal legge ned trikken.

    Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.

    (Vil jeg si).

    Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Jeg dro innom Vika Postkontor.

    (For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.

    Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).

    For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.

    Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.

    At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.

    Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.

    Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.

    Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.

    Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).

    For å si det sånn).

    Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.

    (Som jeg nokså nylig har blogget om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda mer om dette:

    PS 13.

    Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.

    Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.

    Så har de noe lignende.

    Men der har de ihvertfall skjermen over disken.

    Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.

    (Må jeg si).

    For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).

    Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.

    Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.

    (For det var mange andre automater ledige.

    Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.

    Argos i England, har for eksempel noen stoler.

    Hvor man skal sitte og vente.

    Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.

    Kom jeg på nå).

    Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.

    Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.

    Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.

    (Må jeg si).

    De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.

    Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg gikk innom Narvesen Continental.

    Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).

    (Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.

    For jeg er vant til å ha månedskort.

    Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.

    Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.

    Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).

    Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).

    Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.

    For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.

    Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.

    Har jeg inntrykk av).

    Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.

    Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).

    Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.

    (Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Og enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 20.

    Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.

    For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.

    Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.

    (Må man vel gå ut fra).

    Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.

    (Unntatt et halvår.

    Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).

    Var det vel).

    Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.

    (På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).

    En som lå nesten oppe ved Stortinget.

    Var det vel.

    Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.

    (Hvis ikke enda lenger).

    Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.

    Det virker litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:

    PS 22.

    Extra var utsolgt for alkohol-wipes.

    Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.

    Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.

    Hm.

    Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.

    (For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).

    Og så spurte jeg han, hva den varen var.

    Husker jeg).

    Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.

    (Muligens med unntak av OBS.

    For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.

    For å si det sånn).

    Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).

    For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.

    Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.

    (Da kan det hende at noen tuller med maten.

    Må man vel si).

    Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.

    Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.

    (Som på 70/80-tallet.

    Og under pandemien).

    Vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Her var det rot:

    PS 25.

    DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.

    Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).

    (Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).

    Så derfor begynte jeg å ete de.

    På den tida ble de solgt i brett (av plast).

    Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).

    Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.

    Og så åt jeg dette med plast-gaffel.

    (Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).

    Noe sånt).

    Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.

    Hvis jeg ikke tar mye feil).

    Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.

    Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.

    For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.

    De inneholdt mer proteiner.

    (Jeg har sjekka bakpå pakkene).

    Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.

    (Må man vel gå ut fra).

    Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.

    (Av ganske bra kvalitet.

    Virker det som).

    Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.

    (Noe sånt).

    Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.

    (Vil jeg si).

    Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.

    (Må man vel si).

    Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.

    Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.

    Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.

    Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.

    Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).

    Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.

    Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).

    (Å spise pølser rett fra pakken).

    For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.

    Skal det også varmes opp, før man spiser det?

    Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.

    Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.

    (Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.

    Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.

    (Vil jeg si).

    Og det samme med varer som grilla kylling.

    (Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.

    Noen meter lenger bort (som regel).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:

    PS 30.

    Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:

    PS 31.

    Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:

    PS 32.

    Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).

    Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.

    Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.

    (Klokka halv to).

    Så var den stengt.

    Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.

    (Fra 1989 til 2004).

    Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.

    Og så må man gå, før klokka halv fire.

    Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).

    Så var alt stengt.

    (Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.

    Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.

    Men prøv å forklar det, til noen late dansker.

    Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).

    Og stenger de en time seinere (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Det står på plakaten overfor.

    At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.

    Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).

    Sånn var det vel ikke tidligere.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.

    (Må man vel si).

    Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.

    De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.

    Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.

    Når jeg gikk opp til Sky Club.

    (For å si det sånn).

    Så alt var helt dødt, på ferja.

    (Må man vel si).

    Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).

    Men det mangla informasjon (må jeg si).

    Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).

    Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Jeg skulle til Ballerup.

    For å purre på Tryg.

    Som skylder meg en erstatning.

    (Ifølge norske myndigheter).

    Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.

    Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    (Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

    Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.

    Sånn som jeg husker det).

    Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.

    Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.

    (Noe sånt).

    Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.

    For Ida Valen Rukke var forsikret der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.

    For å levere bilag til Nav.

    (Siden at jeg er sosialklient for tida).

    Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.

    (De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.

    Noe sånt).

    Så rett før pandemien.

    Så gikk jeg av toget der.

    Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).

    (Såvidt jeg kunne se).

    Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.

    (Noe sånt).

    Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.

    Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.

    (De har sluttet å svare.

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).

    (Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).

    Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.

    Må jeg si).

    For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).

    (Tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Nå er det forresten sånn.

    At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.

    Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.

    Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.

    (Mens jeg først var i Ballerup.

    For å si det sånn).

    Men jeg søkte på nettet.

    (Før jeg dro).

    Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.

    (Eller noe lignende).

    Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).

    (Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).

    Og det veit jeg.

    For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.

    Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    (Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.

    For å si det sånn).

    Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.

    Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.

    For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor den ble av.

    Det veit jeg ikke.

    For å si det sånn.

    Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.

    Hm).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.

    Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.

    Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.

    Men jeg har også testa, å ta toget.

    For eksempel, så var det sånn, før pandemien.

    At jeg tok toget til Amager en gang.

    For å se der.

    (Siden at det ligger ved havet.

    For å si det sånn).

    Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.

    (Som ligger der trappa opp til plattformen er.

    For å si det sånn).

    Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.

    (Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.

    Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.

    Men disse billettene var til et bestemt tog.

    Og de gikk hvert tiende minutt.

    Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.

    Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.

    (Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.

    For å si det sånn).

    Og siden at jeg var skillsmissebarn.

    Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

    (Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.

    Mens min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.

    Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.

    (På den samme billetten).

    Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.

    Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.

    (Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).

    Før pandemien).

    Men da jeg dro tilbake igjen til København.

    (Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.

    Til Ballerup sentrum).

    Og da ble det kontroll på bussen.

    Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.

    Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.

    Så jeg fikk bot.

    Og den boten klagde jeg på, til Solvit.

    For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.

    (Vil jeg si).

    Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Enda mer om dette:

    PS 43.

    I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:

    PS 44.

    Disse brukte kjempelang tid:

    PS 45.

    Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):

    PS 46.

    Her er mer om dette:

    PS 47.

    Enda mer om dette:

    PS 48.

    Og enda mer om dette:

    PS 49.

    Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:

    PS 50.

    Mer om han på 7-Eleven:

    PS 51.

    Mer om kommune-arbeiderne:

    PS 52.

    Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):

    PS 53.

    Mer om hu som sneik:

    PS 54.

    På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.

    Så jeg måtte liksom bytte plass.

    Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

    Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).

    Og disse åt jeg, i etasjen over.

    Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.

    Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.

    Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå er det ofte homsete der.

    (Vil jeg si).

    Så jeg har helt slutta å spise der.

    Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.

    Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.

    Så de siste gangene jeg har vært i København.

    Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Enda mer om dette:

    PS 57.

    Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:

    PS 58.

    I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:

    PS 59.

    Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:

    PS 60.

    Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.

    Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.

    For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.

    (Noe sånt).

    Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).

    Det fantes kun to telefoner.

    Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).

    Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.

    Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).

    Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).

    (Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.

    Men det kom ikke noe ut av det.

    Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.

    Men de har ikke svart på den mailen heller.

    Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.

    (Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).

    Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.

    Noe sånt).

    Men de ville heller ikke svare ordentlig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Enda mer om dette:

    PS 63.

    Og enda mer om dette:

    PS 64.

    På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.

    (Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).

    Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Her er mer om dette:

    PS 66.

    Enda mer om dette:

    PS 67.

    Og enda mer om dette:

    PS 68.

    Og enda enda mer om dette:

  • Jeg tror at det her må være hu Lene fra Min Bok 2/Abildsø. (Fra Aftenposten 13. februar 2001)



    https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1508/publications/78802/pages/6 (bak betalingsmur)

    PS.

    Det var jo sånn, at jeg leide en hybel på Abildsø, det første året mitt som student, i Oslo.

    Og hus-vertinne-kona (Berit Jorås) hu tålte ikke mat/røyk-lukt.

    Og jeg røkte på den tida (noe jeg har slutta med nå).

    Og hver gang jeg hadde lyst på en røyk (den første tida der, før jeg ble så husvarm, at jeg røkte på rommet likevel) så måtte jeg gå bort til Abildsø-kiosken.

    (For å sitte på benken ved bussholdeplassen (og røyke).

    Det var ikke det helt store.

    Fant jeg ut).

    Og da pleide jeg å kjøpe en avis (og en cola) og sitte utafor kiosken (på en slags trapp/veranda) og ta en røyk.

    Og da ble jeg kjent med alle ungdommene der (inkludert Lene og hennes venninne Anne Lise Svendsen) husker jeg.

    Og det var også sånn.

    At min russe-kamerat Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993).

    Han pleide dette studieåret (1989/90) å bruke min hybel, som ‘hotell’ liksom, i helgene.

    Og da pleide vi å dra ned til byen, i dress (noe Magne Winnem anbefalte meg å kjøpe når jeg fikk studielånet) for å sjekke damer, på utestedene.

    Jeg syntes at det var litt rart, å sitte i dress, på bussen.

    Men det syntes ikke Magne Winnem.

    (Han mente også at det var lov å ta med en ‘buss-pils’.

    Det var greit i Oslo, å gå rundt med en øl i hånda.
    Mente Winnem.

    Noe som vi aldri fikk kjeft for.

    Så det var vel riktig).

    Og på en sånn buss-tur (en fredag eller lørdag-kveld) det studieåret.

    Så møtte vi Lene og Anne-Lise, på bussen.

    Og de ville ikke skjønne, at vi skulle på diskoteker, med 18/20 års-grense.

    (De gikk det siste året på ungdomsskolen (var det vel).

    Så de kom ikke inn noen steder.

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så det ble til, at de ble med oss, på bowlinga, på Solli Plass (og spilte biljard) husker jeg.

    (Noe sånt).

    Før de dro hjem.

    Og Winnem og jeg, vi dro videre på pub/diskotek-runde, for å finne mer voksne damer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu gifta seg visst, seinere det samme året (fra Rakkestad Avis 20. juni 2001):



    https://www.nb.no/items/3002fa26a2f113bb95668481ae95913f?page=1&searchText=%22foss%20kirkeng%22~5

    PS 3.

    Hu kjenner visst Tone Selvig (som var min underordnede, på Rimi Nylænde, fra sommeren 1994):



    PS 4.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så var det sånn, at Lene og Anne-Lise.

    De dro meg med, på ungdomsklubben Tjallern (på Abildsø) en gang våren/sommeren 1990.

    (Disse Abildsø-ungdommene hadde nøkkelen til Tjallern.

    Så det var bare vi som var der.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at ‘hvit neger/hip hop-Henning’ (som Kjetil Reinli (RIP) vel kalte han noe lignende av) og en lokal tenårings-pakkis.

    De funderte (og ringte rundt) angående hvilke fjortiss-blondine, som hadde en far, som var på hytta.

    Og så dukka det plutselig opp, ei pen fjortiss-blondine der
    Som muligens hadde en orgie, med Henning og han pakkisen.

    (På dossen (eller noe lignende) på Tjallern der).

    Dette var mens Anne-Lise, Lene og jeg, spilte biljard der (og vi spilte også høy musikk, på stereo-anlegget der).

    (For å si det sånn).

    Og hu fjortiss-jenta, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu Tone Selvig (som vel seinere gifta seg, med vår Rimi Nylænde-kollega Magne Selvig).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    facebook lene kirkeng 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    lene kirkeng 1 1

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    lene kirkeng 2

  • Jeg lurer på, om det var, på denne Peppes-restauranten, at min far og jeg, ihvertfall en gang, møtte onkel Runar, (på den tida, som onkel Runar, fremdeles bodde, i Oslo, (det vil si, på siste halvdel, av 70-tallet, en gang, vel))

    pizza 70-tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Det var forresten også sånn.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    At en gang, som min tidligere klassekamerat Magne Winnem, lå over hos meg, på Abildsø, (der jeg bodde, det første året, jeg bodde, i Oslo, nemlig studieåret 1989/90).

    Så tok vi 71-bussen, ned til sentrum, på lørdagskvelden.

    (Noe vi ganske ofte gjorde.

    For Magne Winnem, var ofte og besøkte meg, i min studenthybel, i Enebakkveien, (på Abildsø).

    (Mest før han måtte inn til førstegangstjenesten, i januar 1990, var det vel).

    Av en eller annen grunn.

    For det var Magne Winnem, som liksom var mest hypp på, at han skulle besøke meg, må man vel si.

    Men jeg var så vant med, å ha en lillesøster, (nemlig Pia), som flytta inn, hos meg, på Bergeråsen, skoleåret før.

    Så jeg kunne nesten ikke si så mye, når en tidligere klassekamerat, (og russekamerat), ville på besøk, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde blitt kjent, med en gjeng ungdommer, på Abildsø, (når jeg var i kiosken der, for å ta meg en røyk, for det var egentlig ikke lov å røyke, der jeg bodde).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og av de ungdommene.

    Så satt to av de, på samme buss, som Magne Winnem og meg.

    (En lørdagskveld, som Magne Winnem og meg, dro ned til sentrum, for å gå på diskoteker osv., (for å treffe damer), da).

    Og dette var Lene og Anne Lise, vel.

    (Noe sånt).

    Lene og Anne Lise, bodde begge på Abildsø.

    Og de var 15-16 år gamle, på den her tida, da.

    (Mens Magne Winnem og jeg, var 18 år gamle, da).

    Så Winnem og jeg, kunne ikke ta med oss, disse to Abildsø-frøknene, på diskotek.

    For der var det 18 års-grense, da.

    Men Winnem visste råd.

    Han foreslo, at vi fire, skulle dra, på Solli bowling.

    (For der var det ikke 18 års-grense).

    Og så dro vi dit, og spilte biljard, (og drakk cola og/eller øl), da.

    (Husker jeg).

    Før Winnem og jeg, forlot disse to unge Abildsø-frøknene.

    Og så dro vi videre, på en slags pub-til-pub/diskotek-runde, (noe vi ofte gjorde, på den her tida, kledd i party/jappe-dressene våre), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    strand 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    strand 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    strand 3

  • Jeg lurer på om dette er Lene fra Abildsø. Hm

    abildsø 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    abildsø 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    abildsø 3

  • Mer fra Abildsø

    Jeg tenkte på, fra da jeg bodde på Abildsø, studieåret 1989/90.

    Jeg fikk ikke lov å røyke, inne på hybelen, (fordi at kona i huset, var så var, mot mat og røyk-lukt, osv.).

    Så jeg pleide ganske ofte, å gå bort, til Abildsø-kiosken.

    (Som lå noen hundre meter unna.

    Ihvertfall den første tida jeg bodde der.

    Etterhvert så ble det til, at jeg bare røyka, inne på hybelen, må jeg innrømme).

    Og Magne Winnem, han hadde noen kollegaer, fra Blommenholm, på den tida, som vi var russ, (det vil si skoleåret 1988/89).

    Da jobbet Winnem på Rimi Asker, sammen med disse Blommenholm-damene, blant annet.

    Og to av disse Blommenholm-damene, (var det vel), de var på besøk, hos meg, på Abildsø.

    Mens Winnem også var der.

    ‘Vorspiel’ ville man vel kalt det, i våre dager.

    Vi drakk litt hos meg, og så dro vi til et utested, i samme gata, som spillehallen RA4 der.

    (Noe sånt).

    Og på det vorspielet, så sa hu ene Blommenholm-dama det.

    At hu hadde bodd, på Abildsø, tidligere.

    Og en gang, som Winnem og meg, var på besøk, hos hu Blommenholm-dama.

    Så spilte vi Geni, (husker jeg).

    Og jeg fikk spørsmålet om hvor Ibsen var født, (husker jeg).

    Og jeg svarte ‘Skjeen’, da.

    (Som de sier i Larvik.

    Jeg vokste jo opp i Larvik, på 70-tallet.

    Og ble dratt med på Klosterskogen travbane, blant annet.

    Som ligger ikke så langt unna Skien, vel).

    Og da fikk jeg feil, på det svaret.

    For det skulle være ‘Skien’ og ikke ‘Skjeen’ da, (sa ei av de Blommenholm-damene).

    Og en gang, ved Abildsø-kiosken.

    Så begynte hu Anne-Lise, å si sånn.

    At: ‘Jeg har vært i Sarsborg’.

    (Istedet for å si ‘Sarpsborg’).

    Så jeg lurer på om hu Blommenholm-dama, (som pleide å bo på Abildsø).

    Om hu kontakta noen Abildsø-folk, og så liksom dreit ut meg da, siden at jeg ikke sa Skien, (men Skjeen).

    Hm.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og etter dette igjen.

    Så skulle absolutt Lene og Anne Lise, (fra Abildsø), prate om Ibsen, med meg, på bussen.

    (En gang vi tilfeldigvis var, på samme buss, fra sentrum til Abildsø.

    Våren 1990, vel).

    Så det kan ha vært sånn, at den Geni-spillinga mi, ute i Blommenholm.

    At den ble kjent, også på Abildsø.

    Hvem vet.

    Hm.

  • Min Bok 4 – Kapittel 33: Mer fra 1994

    1994 var jo et nesten magisk år i Norge.

    Det var vinter-OL på Lillehammer, det var EU-avstemning og det var fotball-VM, (i USA), hvor Norge var med, for første gang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, så var jo Gro Harlem Brundtland, (som da var statsminister), på radioen, i 1990, da jeg jobba, i Det Norske Hageselskap.

    Og hu programmerte vel egentlig alle nordmenn, i forkant av vinter-OL, på Lillehammer, for hu sa jo det, at ‘det er typisk norsk å være god’.

    Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så het det seg, (om musikk osv.), at ‘det er bra til å være norsk’.

    Så folk i Norge, de fikk nok litt bedre selvtillit, av det, at statsministeren sa på radio, at nordmenn var generelt flinke, da.

    Faren min sa ihvertfall det, husker jeg, på 80-tallet, i ‘Ågot-huset’, at ‘Ola Dunk var sirumpa’, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg er inne på EU-valget, i 1994, så kan jeg jo nevnte det, (hvis jeg ikke har fått med det), at jeg var treig med å melde adresseforrandring, etter at jeg hadde bodd, på Abildsø.

    Så valgdagen 1991, (må det vel ha vært), så måtte jeg dra til Abildsø skole, for å stemme.

    Og da møtte jeg hu Lene, (fra Abildsø), på bussen tilbake igjen til sentrum, (var det vel).

    Hu gikk bort til meg, som satt ganske langt bak i bussen, og spurte med en sur tone, (må man vel kalle det), hvorfor jeg dro til Abildsø når jeg ikke bodde der.

    (Noe sånt).

    Jeg forklarte det, at det var bare valg, annenhvert år.

    Så jeg syntes ikke at det var noe å henge seg opp i da, for hennes del liksom, hvis jeg dro til Abildsø, en gang annenhvert år, for å stemme.

    Det var jo egentlig ikke noe som hu hadde noe med, for å si det sånn.

    Men hu var nysgjerrig på det her da.

    Før hu gikk tilbake til broren sin, som holdt til et stykke lenger fremme i bussen, og som hadde brekt beinet, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt valget, i 1993, forresten.

    Så hadde jeg på den tida, meldt addresseforandring, til der jeg bodde, på Ungbo, nemlig Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Jeg visste ikke hvor skolen lå, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg måtte spørre ei tenåringsjente, som stod utafor T-banestasjonen der, husker jeg.

    Om veien da.

    Og jeg stemte vel Fremskrittspartiet, mener jeg, i 1993.

    I motsetning til Høyre, som jeg vel stemte på, i 1991, (på Abildsø der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I 1994, så stemte jeg forresten ‘ja’, i EU-avstemninga, da.

    Og man kunne ikke gå på byen, i tida før EU-avstemninga, uten at det ble diskusjon om EU, husker jeg.

    Folk delte ut ‘ja til EU’ og ‘nei til EU’-buttons, i hytt og pine, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært student og avtjent førstegangstjenesten.

    Fra 1989 til 1993.

    Så hadde jeg jo ikke hatt så mye penger, å bruke, på klær, osv.

    Det meste av pengene hadde gått til røyk og mat, osv.

    Siden jeg fikk bedre appetitt, av å være i militæret, og jobbe mye, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så party-dressen min, fra 1989, den var helt utslitt da, så den kunne jeg nesten ikke bruke lenger.

    Og for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skorta mi.

    Den hadde blitt litt hakket opp, i sentrifugemaskinen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse der.

    Så den var det liksom hakket en god del hull i, nederst på ryggen da, husker jeg.

    (Noe som jeg fikk ‘tyn’ for, av Bø, i Geværkompaniet, var det vel.

    ‘Vet du hvor mye en t-skjorte koster eller’, var det noen som sa der.

    Og jeg hadde jo kjøpt den t-skjorta selv, så det visste jeg jo.

    Den kosta vel 100-200 kroner vel.

    Men jeg hadde ikke så god råd, på den her tida da, siden jeg brukte mye penger på røyk og varmeposer osv., i militæret.

    Og mye penger på mat også, siden jeg ikke likte maten i militæret, og fikk god appetitt, av denne tjenesten da, siden vi trente mye og var mye ut i skog og mark, var det vel antagelig).

    Men jeg hadde nok med å bruke penger på mat, røyk og Clerasil, osv.

    (Siden jeg hadde noen få kviser da, som jeg irriterte meg over).

    Så jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på klær.

    For jeg måtte jo betalte husleie og sånn selv, selvfølgelig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg følte meg vel kanskje litt ‘naken’, uten den party-dressen min, på byen, da.

    For før jeg flytta til Oslo, i 1989, så pleide jeg jo ikke å gå så mye ut på byen.

    (Unntatt i russetida, da).

    Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle kle meg, på byen, i Oslo, når jeg ikke hadde den party-dressen lenger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke bare jeg som hadde dårlig råd, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det var jo nedgangstider, og på reklameplakatene, til en bank.

    På T-banestasjonene, i Oslo.

    Så stod det ‘Don’t Worry’, (som i en kjent sang, fra slutten av 80-tallet).

    Men så hadde noen streket over ‘Don’t’.

    Så det stod ‘Worry’, da.

    Så det var liksom i tidsånden å bekymre seg over dårlig økonomi, på midten av 90-tallet.

    Norge var liksom i en bakrus etter jappetida, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg leste det, i Aftenposten, hvor noen ungdommer, fra Oslo, ble intervjuet.

    Og der stod det det, at det nå var greit å gå ut på byen, i bare olabukse og en fin genser liksom, i 1994 en gang, (må det vel ha vært).

    Så etter at jeg leste det her, så begynte jeg vel å gå ut på byen mer selv, i bare ‘vanlige’ klær, da.

    I motsetning til olabukse og dressjakke, som jeg hadde gått ut en del med, (når jeg ikke gikk i dressbukse også da), i Oslo, i årene før det her, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde jo hørt det, av hu Anne-Lene, som bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90.

    At merker som Levis osv., ikke ble regna som kule lengre da, i Oslo.

    Men at Paprika var et så kult merke, da.

    Men jeg syntes vel ikke at Paprika virka så kult selv.

    Og merkeklær var jo også dyrere, enn ‘vanlige’ klær.

    Så etter militæret, så ble det vel til, at jeg mye slutta å kjøpe merkeklær, men heller kjøpte merker som ‘L.O.G.G.’ osv., på Hennes og Mauritz.

    Altså klesbutikkene sine egne merkeklær da.

    (Ihvertfall vanligvis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg tenkte nok mest på jobb, på den her tida.

    Jeg husker det, at jeg hadde kjøpt en sånn grønn bestefarskjorte, som var for lang, på arma, en gang.

    Og som jeg gikk med, på byen, da.

    Og da fikk jeg høre det, at noen folk baksnakka meg, husker jeg, og sa at det var ikke sånn de genserne skulle være da.

    (Altså, at de skulle ikke være for lange på arma, da, visstnok).

    Og dette var like før EU-avstemninga, husker jeg.

    Og jeg husker det, at noen damer i Rosenkrantzgata, (eller noe), plutselig sa til meg det, at de trodde det, at jeg var mot EU.

    (For dette var kanskje helgen før EU-avstemninga da.

    Så folk var kanskje, (mer eller mindre ihvertfall), bare opptatt av den her avstemninga, da).

    Men jeg fortalte dem det, at jeg var for EU.

    Og da ga de meg en ‘ja til EU’-button, mener jeg å huske.

    (Som de muligens hadde fått på en nattåpen stand da, eller noe sånt, kanskje).

    Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, husker jeg.

    For jeg ble kanskje litt mer keitete, ovenfor damer, etter militæret, da.

    Siden jeg jo ikke hadde den party-dressen min lengre.

    (For det første).

    Og jeg følte meg kanskje litt naken på byen, uten den, da.

    Og siden jeg nok er enig i at det var sånn, som Andre Willassen og Magne Winnem sa, da de var i militæret.

    (På toget ned til danskebåten Petter Wessel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    At man nok ble litt mer interessert i damer, av å være i militæret, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så damesjekkinga mi, som vel hadde gått ganske greit, som student.

    Den gikk litt mer trådt, i tida etter militæret, da jeg hadde dårlig råd, og kanskje følte meg litt utafor, da.

    (For jeg var kanskje ikke like i takt med tidsånden, rundt 1994, som jeg var som ung student, i 1989.

    Jeg hadde jo for eksempel ikke vært på ferie i England, hver sommer, på 90-tallet.

    Sånn som jeg var, omtrent hver sommer, på slutten av 80-tallet.

    For jeg hadde ikke penger til å dra så mye på ferie da, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg følte meg kanskje litt kjedeligere, på begynnelsen av 90-tallet, enn jeg gjorde, på slutten av 80-tallet, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men min skuffelse var ganske stor da, på valgkvelden, når det ble klart, at det nok ble ‘nei’ til EU.

    Det var ganske jevnt, og på begynnelsen av kvelden, så var det vel ikke klart, om det kom til å bli ja eller nei, til EU.

    Men på slutten av kvelden, så var det vel ganske klart, da.

    Og det var ikke noe artig for meg, (syntes jeg), som bodde sammen med to EU-motstandere, som Pia og Glenn Hesler, på Ungbo der, da.

    Hva Rune og Hildegunn mente om EU, det fant jeg aldri ut.

    Jeg ble vel aldri så godt kjent med de.

    Vel av naturlige grunner, siden de jo var et par da.

    (Som pleide å isolere seg en del, på Ungbo der, da).

    Og det var vel også ofte intriger, på Ungbo.

    Som kanskje kom litt i veien.

    Og han Rune, han var jo også homo, (som jo Hildegunn og Pia hadde sagt, ihvertfall).

    Og jeg var jo fra et sted, (Bergeråsen), hvor det ikke fantes homoer.

    Så jeg var vel hele tiden rimelig skeptisk til han Rune da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På valgdagen, forresten, (for EU-avstemninga), så husker jeg at jeg kikka på VG og Dagbladet, utafor Narvesen-kiosken, på Ellingsrudåsen der.

    Før jeg skulle gå ned til skolen der, for å stemme, da.

    Og da ble jeg litt sjokkert nesten, husker jeg.

    For på forsiden av både VG og Dagbladet, så var det det samme, fæle bildet, av Kaci Kullmann Five.

    Et stort bilde, hvor hu så veldig sliten ut da, (husker jeg).

    Så det var vel kanskje ikke så rart, at det ble nei til EU, i Norge, i 1994.

    For folk ble kanskje påvirka, av at både VG og Dagbladet, (de to største løssalgsavisene), hadde det samme, stygge bildet, av ja-sidens leder, Kaci Kullmann Five, utover hele forsiden sin, da.

    Det var nesten som at EU-valget i Norge, i 1994, var ‘fikset’, kan man vel kanskje si da, (til en viss grad, ihvertfall), mener jeg.

    Hvorfor samarbeidet VG og Dagbladet om å publisere det samme, stygge bildet, av Kaci Kullmann Five, denne valgdagen?

    Nei, her satt det nok noen over både VG og Dagbladet, som ikke ville at Norge skulle bli med i EU og trakk i tråder, vil jeg nok tippe på.

    Jeg syntes ihvertfall at dette virka veldig rart da, husker jeg.

    At både VG og Dagbladet hadde den samme forsiden, hvor de liksom forstørret opp det slitne trynet til Kaci Kullmann Five, da.

    Og gjorde det til den eneste saken omtrent, på valgdagen, at hu så sliten ut, da.

    Nei, da spilte de på folks følelser, mener jeg, at man vel må si.

    Hva var det som skjedde her, egentlig?

    Hvorfor hadde både VG og Dagbladet denne samme, vel manipulerende forsiden, denne valgdagen?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og etter det her EU-valget, (som jeg ble så skuffet over resultatet av, husker jeg), så jeg har vel aldri stemt igjen, må jeg innrømme.

    For jeg har nesten sett på det som bortkastet tid, da.

    Selv om jeg skjønner det, at hvis alle tenkte sånn, så hadde det jo ikke blitt noe folkestyre.

    Men jeg ble så skuffet, etter det EU-valget.

    Og jeg har heller ikke vært sikker på, om jeg skulle stemme Fremskrittspartiet, eller Høyre, i tida etter valget, i 1991.

    Og da jeg bodde på St. Hanshaugen, så visste jeg ikke hvor stemmelokalene var engang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det var ikke sånn, at jeg bare spilte tennis, badminton og fotball, på fritida, sammen med Magne Winnem, Glenn Hesler og Axel, på den her tida.

    Jeg gikk en del på byen, aleine og, noen ganger.

    Og jeg husker at jeg pleide å kjøpe noen musikkblader på Narvesen, på den her tida.

    Og etterhvert også et magasin, som het FHM, (For Him Magazine), som jeg pleide å kjøpe, en del år, før det kom en norsk utgave, av dette bladet.

    Selv om det kanskje var litt seinere, på 90-tallet, at jeg begynte å kjøpe det bladet.

    Jeg gikk også på Deichmanske bibliotek, på den her tida, (den avdelingen nede i sentrum), og lånte bøker av Hamsun og Mykle, med flere.

    Og en gang, så møtte jeg Ungbo-dama, (Ann Bakke?), på ‘Hoved-Deichmanske’ der, husker jeg.

    Mens jeg leita etter noen bøker som jeg syntes at det virka fristende å lese, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Et band, som jeg husker at jeg leste om, i de musikkbladene, som jeg kjøpte, på Narvesen, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det var et band som hadde sanger som het ‘So Young’ og ‘Metal Mickey’ vel.

    Suede het det bandet, så jeg, når jeg søkte på nettet nå.

    (Og de hadde også en annen sang, som jeg kjente igjen ved navn ‘Animal Nitrate’, så jeg på nettet nå).

    De fikk jeg litt sansen for, etter å ha hørt de på radio, osv., (husker jeg).

    (Allerede den siste tida mens jeg var i militæret, vel.

    For jeg mener at dette var mens stereoanlegget stod på rommet mitt).

    Vi mistet etterhvert MTV, på Ungbo der.

    Siden Janco ikke ville ha MTV lengre, (av en eller annen grunn).

    Så vi fikk en fransk musikkkanal istedet.

    Som ikke hadde like stor variasjon, i musikkvideoene, som MTV hadde, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg husker en sang, som het ‘Le Neue Westerns’, (eller noe), ‘de nye vestlige’, blir det vel.

    Og en annen sang, med en bil, i musikkvideoen vel, som jeg ikke husker nøyaktig hva heter nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis jeg jobba tidligvakt, så hendte det også, at jeg gikk av T-banen, på Tveita, på den her tida.

    Og gikk rundt og ‘glante’, på matvarene, i ICA-butikken på senteret der.

    Som var en ganske bra butikk da, med egen ferskvaredisk, osv.

    Jeg husker at jeg dro med meg noen brosjyrer hjem, hvor det stod informasjon om biff, osv.

    Og at jeg noen ganger pleide å kikke, i ferskvaredisken, på ICA Tveita der, etter hvilken biff som var mest moden, og som var billigst i forhold til hvor mør den var, osv., da.

    For det fantes mange forskjellige bifftyper da, lærte jeg, av den brysjyra, fra opplysningskontoret for kjøtt, (var det vel).

    Indrefilet er den møreste biffen, (og derfor også den dyreste, ofte).

    Så kom ytrefilet.

    Fulgt av mørbrad og entrecote.

    Jeg var ikke så glad i entrecote, for jeg syntes at det var for mye fett, på den biffen.

    Men ytrefilet og mørbrad, det var jeg glad i, da.

    Og indrefilet da, selvfølgelig.

    Men den bifftypen, (indrefilet), den var så dyr, så det kjøpte jeg vel omtrent aldri, tror jeg.

    Men jeg kunne kjøpe for eksempel et stykke ytrefilet der da, hvis den var på tilbud.

    (For de pleide ofte å ha et eller annet slag på tilbud, da.

    Og da hadde jeg råd til å kjøpe med noe bra mat da, syntes jeg).

    Og da pleide jeg ihvertfall en gang å se på alle biffstykkene, i disken der, husker jeg.

    For å se hvilket biffstykke som så mørest ut da, samtidig som at det ikke hadde dårlig dato.

    Og jeg klarte vel å få de biffene jeg kjøpte der ganske bra vanligvis vel.

    Selv om det ikke var så ofte, at jeg gikk på ICA Tveita der, og så på mat.

    Men jeg hadde nok ikke så mye annet, å drive med, på den her tida.

    Så da lærte jeg meg for eksempel litt mer om kjøtt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvis jeg jobba tidligvakt, på Rimi Nylænde.

    Så kunne jeg noen ganger gå rundt i Oslo sentrum, og se i masse forskjellige matbutikker, husker jeg.

    For jeg var jo på fruktkurs etterhvert og.

    Så jeg lærte både om kjøtt og frukt da, på den her tida.

    Og syntes at utenlandske brustyper som Cherry Coca Cola, osv., var gode, etter å ha vært mye i England osv., i sommerferiene.

    Så jeg syntes at var artig, å se i de forskjellige matbutikkene, i Oslo sentrum, da.

    Om de hadde noen spesielt gode fruktslag, eller noe annet morsomt da, i vareutvalget.

    For etter en sånn tidligvakt, så var jeg kanskje rimelig trøtt da.

    Og kanskje glad for å komme meg ut av butikken.

    Og fornøyd med meg selv, fordi at jeg hadde gjort unna alt arbeidet jeg skulle, kanskje.

    Så da hendte det at jeg satt på med T-banen, ned til Oslo sentrum, og gikk rundt i matbutikkene, (og også i andre butikker da), og så litt da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde også en forandring, med snacks-typen Kims Sprø OL-ringer, på den her tida, (husker jeg).

    (Den snacksen, den ble jo nesten min favorittsnacks, da den kom på markedet, før OL, i 1994, husker jeg).

    Den snacksen, den skiftet plutselig navn, til ‘Sprø Luringer’, husker jeg.

    Et navn som undret meg litt, husker jeg.

    Men jeg syntes også at dette var et litt artig navn, da.

    Så jeg fortsatte å spise minst like mye av denne snackstypen da, (selv etter navnebyttet), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Ungbo, så spurte Glenn Hesler og Pia meg en gang, om jeg likte Seinfeld.

    Men den serien, den hadde jeg ikke fått helt øynene opp for, husker jeg.

    Kanskje fordi at jeg hadde vært et år i militæret, og derfor gått litt glipp av den serien da.

    Det er mulig.

    For seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (når jeg ble litt mer vant til den serien), så syntes jeg etterhvert at Seinfeld var litt morsomt da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.