johncons

Stikkord: Lene (Fra OBS Triaden)

  • Min Bok 5 – Kapittel 159: Mer fra Ammerud

    Jeg selv arrangerte vel bare fire hjemme-fester, på de femten årene jeg bodde i Oslo, (fra 1989 til 2004).

    Det var søskenbarnfesten, (som vel søstera mi Pia også var med på å arrangere, og som det vel egentlig var fetteren vår Ove, som foreslo at vi skulle ha, hvis jeg husker det riktig), på Ungbo, i 1994.

    Det var innflyttingsfesten, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    (En fest som det vel var Magne Winnem som egentlig ville ha.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og det var personalfesten, for Rimi Bjørndal, i Rimi-leiligheten min, i 1997.

    (En fest som det vel var butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som egentlig ville ha.

    Men jeg meldte meg frivillig, til å arrangere den festen.

    Siden dette ble tatt opp på en lederfest, som Kristian Kvehaugen arrangerte, hjemme hos seg selv, på Munkelia, ved Lambertseter, noen måneder tidligere).

    Og det var personalfesten, for Rimi Nylænde, i Rimi-leiligheten min, i år 2000.

    (Selv om det ikke ble drukket så mye, i leiligheten min, på den siste festen, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Men jeg kalte det vel for fest ihvertfall, mener jeg å huske.

    Og grunnen til at jeg hadde den festen, det var fordi at Rimi ga butikkene ekstra mye penger, på sosialbudsjettet, det året, for at vi skulle finne på noe sosialt å gjøre, for å hindre mye gjennomtrekk, av ansatte, i firmaet).

    Og David Hjort var ikke på noen av disse festene.

    Og det var fordi at jeg ikke ble kjent med David Hjort, før i 1997, da han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.

    Men David Hjort var liksom ikke i den ‘harde kjernen’, av Rimi Bjørndal-folk.

    (Som jeg jobba sammen med, på den tida).

    For han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, en del måneder etter, at jeg hadde hatt den personalfesten, i Rimi-leiligheten min, i 1997.

    Så jeg kjente egentlig ikke David Hjort så bra, da.

    Men David Hjort ba meg alltid med på fester.

    (Av en eller annen grunn).

    David Hjort hadde det nesten som en hobby, å arrangere fester, (kunne det omtrent virke som).

    Og etter at Magne Winnem ble ‘tøffel’, (altså han gifta seg jo med Elin fra Skarnes, og slutta å drikke, osv).

    Så syntes jeg at det passa bra, at David Hjort plede å invitere meg med på fester, ‘hele tida’.

    For annet enn Magne Winnem, så hadde jeg bare halvbroren min Axel, å gå ut på byen sammen med.

    Og han var jo åtte år yngre, enn meg.

    (Mens David Hjort var to-tre år eldre enn Axel ihvertfall, da).

    Og det var jo flaut, (syntes jeg), å sitte aleine hjemme, på nyttårsaften og 17. mai., osv.

    Så når David Hjort ringte, og spurte om jeg skulle være med på fester, her og der.

    Så slo jeg ofte til på det, da.

    Bare for å slippe å sitte aleine, på for eksempel nyttårsaften, liksom.

    Selv om jeg ikke kjente David Hjort og kameratene hans, så utrolig bra, liksom.

    Men jeg syntes at det var artigere å bli med på fest, med de folka.

    Enn å sitte aleine hjemme, (for eksempel), da.

    For folk spurte en jo noen ganger, på jobben og andre steder, om hva en hadde gjort, på nyttårsaften, for eksempel.

    Og da ble det flaut å si at man bare hadde sitti aleine hjemme, syntes jeg.

    Så jeg ble ofte med, når David Hjort lokket med fest, da.

    For David Hjort er også flink til å overtale.

    Men det var også sånn, at noen ganger, så sa jeg stopp, da.

    Like etter at jeg ble butikksjef, i 1998, så ville David Hjort ha meg med på Danmarkstur, (husker jeg).

    Men da sa jeg nei takk.

    For jeg var så ivrig etter å få begynt, på å rydde lageret osv., på Rimi Nylænde, og få den butikken bra, da.

    (Som ny butikksjef).

    Så jeg var ikke så ivrig, etter å feste, de første årene, som jeg jobba, som butikksjef.

    For jeg syntes at det å jobbe som butikksjef, var en ganske viktig jobb, da.

    Og jeg ville gjerne få butikken jeg jobbet i, (Rimi Nylænde), til å bli best mulig, da.

    Men etterhvert, så fikk jeg beskjed, av assistent Wenche Berntsen, på Rimi Nylænde.

    At hu ikke likte det, at jeg var på jobben, når hu hadde ledervakt.

    For hu trodde at jeg bare var der for å spionere på hvordan dem jobba, eller noe sånt.

    Så etter den episoden, så var jeg kanskje ikke så ivrig lenger, som butikksjef.

    Men jeg prøvde å få butikken bra, iløpet av de timene, som ledervaktene mine var på, da.

    Så da begynte jeg vel å feste litt mer også.

    Siden jeg jo da hadde en del fritid, selv om jeg jobbet som butikksjef.

    Siden jeg ikke hang på jobben så mye, på fritiden, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at den blokka, som David Hjort og Melina bodde i, på Ammerud, var den samme blokka, som Knut Hauge og Lene fra Rælingen, (fra Min Bok 2), bodde i, på den tida jeg jobba sammen med dem, på OBS Triaden, (i 1990 og 1991, var det vel).

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Men begge disse to samboerparene, bodde ihvertfall i en stor blokk, på Ammerud, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Jeg lurer forresten på om den blokka, kalles for ‘Bananblokka’.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    For jeg har aldri bodd på den sida, av Groruddalen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på fest, hos David Hjort og Melina, på Ammerud.

    Så ville de at jeg skulle bli med bort, til et utested, på Kalbakken-senteret, (eller hva det senteret egentlig heter igjen).

    (Det senteret hvor Rimi Kalbakken, (tidligere Edda kino), lå.

    Hvor jeg jo hadde jobba som butikksjef, et par år tidligere).

    Så det ble til at Melina, David Hjort og meg, vi gikk en gåtur, på cirka en halvtime, vel.

    Fra blokka deres, på Ammerud, og bort til ved Rimi Kalbakken der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var litt full, på denne gåturen.

    (Det var muligen denne gangen, som David Hjort hadde spandert så mye alkohol på meg, som han hadde kjøpt med, fra Tyskland.

    Hvem vet).

    Men jeg mener å huske det, at ei ganske pen dame, i begynnelsen av 20-åra, gikk sammen med Melina, David Hjort og meg, bort til Kalbakken der.

    Og hu dama, hu husker jeg at plutselig fortalte meg, om et triks, da.

    Hu sa det, at når hu gikk aleine hjem, til der hu bodde, i Oslo sentrum, etter en tur på byen.

    Så pleide hu å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda.

    Sånn at husnøkkelen hennes, stakk ut, mellom to av fingrene, i knytteneven hennes.

    Dette trikset hadde hu brukt en gang, (fortalte hu), som hu hadde blitt overfalt, på vei hjem, fra byen.

    Og da hadde han overfallsmannen fått så vondt, (av å ha bli truffet, av nøkkelen hennes), at han ikke klarte å holde henne fast, da.

    (Så hu kom seg i sikkerhet, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også noe annet som skjedde, under denne gåturen.

    David Hjort skulle skravle med meg, (må det vel ha vært).

    Og de to kvinnfolka, ble gående, litt i forveien, da.

    Og plutselig, så kom to fargede utlendinger, gående ut, fra et kultursenter for innvandrere, (eller hva det kan ha vært).

    (Ikke så lenge etter at vi hadde begynt å gå, på denne gåturen, da).

    Og da.

    (Mens disse to utlendingene, (som var to karer i 20-åra vel), gikk mellom Melina og venninna hennes, og David Hjort og meg.

    På veien, mellom Ammerud og Kalbakken, da).

    Så ropte plutselig David Hjort ‘putas’, (som vel er spansk for horer), eller noe sånt, ut i lufta liksom, foran seg.

    Men disse to utlendingene, de begynte ikke å bråke, da.

    Som jeg fryktet litt, at de skulle gjøre.

    Men de skjønte vel kanskje det, at det var Melina og venninna, som David Hjort vel kalte for horer.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi måtte gå rundt det senteret, (som Rimi Kalbakken lå i), for å komme fram, til det utestedet, som vi skulle på, (mener jeg å huske).

    Jeg hadde jo jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i drøyt halvår, et par år, før det her.

    Men jeg var ikke klar over det, at det fantes et utested, i det samme bygget, som Rimi Kalbakken, lå i.

    Og det utestedet var også ganske stort, (sånn som jeg husker det).

    Og det var ganske mange folk der, (mener jeg å huske).

    Men jeg var fortsatt litt flau, over at jeg nesten hadde blitt tvunget til å slutte, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så jeg stod mest for meg selv, borte ved en vegg, (eller noe lignende), og drakk en eller flere halvlitere, mens jeg var inne, på det her utestedet, da.

    (Som var et slags bydels-utested, (må man vel si).

    Og dette var muligens et ganske tradisjonelt utested, hvis jeg skulle gjette.

    Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert.

    For jeg har ikke vært på det her utestedet, hverken før eller siden, liksom).

    Hu unge venninna, til Melina, (nemlig hu som pleide å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda).

    Hu forsvant vel, fra det her utestedet, ganske kjapt, (mener jeg litt vagt å huske).

    Men ei annen venninne av Melina, (nemlig hu litt eldre, lyshåra venninna, som hadde vært med, på den ‘harryturen’, til Sverige, noen uker eller måneder før det her vel).

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Hu dukka opp der vel.

    Og både hu og jeg.

    Vi skulle ned til Oslo sentrum igjen, etter å ha vært på det her utestedet.

    Så det endte med at vi tok samme drosje, ned til sentrum, da.

    Og hu venninna til Melina, hu spurte meg, om Sierra-en min, var ‘coupe’, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn.

    Dette må vel ha vært før jeg avskiltet Sierra-en, tror jeg.

    Regner jeg med, ihvertfall.

    Siden jeg vel må ha nevnt den bilen, liksom).

    Og da ble jeg litt flau, husker jeg.

    For hva som er coupe og hva som er sedan, osv.

    Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal jeg være ærlig).

    Men Sierra, det er liksom en sånn A4 personbil, (tenker jeg), da.

    Det er en slags standard personbil, liksom.

    Nesten som en Mercedes E190 eller E230, kanskje.

    Altså, det er ikke en stasjonsvogn og det er ikke en varebil.

    Og det er ikke en todørs ‘bybil’, (ala den første bilen til Magne Winnem), for eksempel.

    Men hva den typen personbil, som Ford Sierra er, egentlig kalles.

    Det er jeg ikke helt sikkert på, hvis jeg skal være ærlig.

    Så da ble jeg litt flau, (må jeg innrømme), siden jeg ikke kunne svare på dette, da.

    (Så hu venninna til Melina, (fra den Sverige-turen).

    Hu var tydeligvis ganske interessert i biler, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Stiftelsen Danvik følger med

    stiftelsen danvik følger med

    PS.

    Jeg visste ikke at Danvik Folkehøgskole, (hvor Knut og Lene fra OBS Triaden hadde gått, før jeg ble kjent med dem, på OBS Triaden), hadde noe med indremisjonen å gjøre.

    Hm.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    danvik folkehøgskole indremisjonen

    http://www.google.no/#hl=no&output=search&sclient=psy-ab&q=Stiftelsen+Danvik&oq=Stiftelsen+Danvik&gs_l=hp.12..0i30l4j0i5i30.2295.2295.1.7226.1.1.0.0.0.0.357.357.3-1.1.0…0.0…1c.2.03VLrsnlcsU&psj=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&fp=e1762274bcb6ba5&biw=1024&bih=677

  • Jeg sendte en e-post til Seher.no





    Gmail – Trekant-Pia og Firkant-Pia




    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Trekant-Pia og Firkant-Pia


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>
    Sat, Mar 31, 2012 at 12:35 AM

    To:
    seher@seher.no

    Cc:
    Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Bcc:
    firmapost@skagerakenergi.no

    Hei,

    jeg så på Dagbladet på nettet, her i dag, at dere skrev om Trekant-Pia, fra Larvik.

    Jeg lurte på om dere kunne gjøre en artig gimmic, med min søster, siden hun også heter Pia og også er fra Larvik.

    Min søster Pia er nemlig firkant-Pia!
    En gang, når vi begge bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, i Oslo, på 90-tallet, så hadde nemlig Pia med seg tre afrikanere hjem samtidig, fra byen.

    Og det ble krøll for jeg lå og sov, og Pia rappa røyk på rommet mitt.
    Og dagen etter, så skulle jeg og halvbroren vår Axel og min kamerat Glenn Hesler, (som også bodde på Ungbo der), spille fotball, på Ellingsrud, og jeg ble sur for noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og det var mørkt og dårlig luft i stua, for to av afrikanerne sov der, uten å lufte.

    Og Axel og Glenn hadde nemlig vekt meg.
    Så jeg var litt sur, og dundra fotballen i veggen i stua da.
    For noen hadde rappa juice, og noen hadde overnattingsgjester uten å si fra, (noe som var husregelen da).

    Og da våkna jo begge afrikanerne, og en til, (muligens faren til Pia sin sønn Daniel, nemlig Keyton), og de dro ned til byen vel.
    Og Pia ble sur, og sa at dette liksom var mine gjester da, så måtte synes at det var greit at Pia gikk inn på rommet mitt og rappa røyk fra en kartong jeg hadde som Glenn hadde kjøpt med til meg, i Sverige, for han jobba med spilleautomater, og kjørte derfor nærme grensa.

    Etter noen dager så sa Pia, at afrikanerne kunne ikke ha rappa juicen min i kjøleskapet, for 'vi har jo ikke noen saks'.
    Men de kunne jo ha brukt kniv eller revet opp kartongen.

    Så det var årets dummeste, må man vel si.
    Kanskje dere kunne ha lagd noe artig om firkant-Pia, tenkte jeg.
    Pia ble nemlig plaga med klengenavn i Larvik.

    Jeg hadde en kamerat der, når jeg var 7-8 år, som het Frode Kølner, som jeg ofte besøkte, i Trygves gate, like ved Larvik sykehus.

    Faren hans, Hans Kølner, kalte søstera mi, (som ikke hadde så mange venner, så hu ble med meg en del ganger til Frode, i starten), for Pipa.
    Men dette var jo i 1978 vel.
    Så det er kanskje på tide for Pia å få nytt klengenavn.

    Nemlig firkant-Pia, tenkte jeg.
    Det blir jo så morsomt siden det allerede er en trekant-Pia, i media, som også er fra Larvik.
    Hu ble vel ikke kalt for Pipa, av Hans Kølner, tenker jeg.

    For at man skal få klengenavn av faren til kameraten til broren da.
    Var ikke han faren til Frode litt barnslig da?
    Hm.
    Så det er nok på tide med et nytt klengenavn, tenkte jeg.

    Så kanskje dere kan ta med både trekant-Pia og firkant-Pia på noe greier i Larvik, eller kondomeriet i Oslo, eller lignende?
    For å lage en artig sak, om at det er to ganske kjente 'kant-Pia-er' fra Larvik da.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Kjenner også Lene fra Rælingen, som jobber hos dere, fra da vi var kollegaer, på OBS Triaden, på 90-tallet.

    Kjenner også typen til Eva Olsen, (fra Svelvik), som jobba hos dere, (ifølge min søster firkant-Pia, ihvertfall), på slutten av 80-tallet.
    (Fra en Danmarkstur jeg sneik meg med, med skolen til Eva Olsen, Gjerdes Videregående, det første året mitt som student i Oslo, når jeg liksom ikke var helt ferdig med å være russ da, men skulle gjøre noen sprell liksom).

    PS 2.
    Sender også kopi til e-verket i Larvik, hvor Hans Kølner pleide å jobbe, så kanskje de kan sende videre til han, eventuelt.
    Håper firkant-Pia kan få møte trekant-Pia.

    Da blir hu sikkert glad!
    På forhånd takk for hjelp!



  • Min Bok 2 – Kapittel 69: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

    På OBS Triaden, så begynte det også å jobbe en ung mann etterhvert, som var sønn av en Nille-grunder, husker jeg.

    Dette var en kar med lyst hår, (og briller muligens), mener jeg å huske.

    På julebordet, (det andre, altså det i 1991), så fikk jeg med han, for å sjekke opp ei dame, som satt alene, hele kvelden vel.

    Og det var ei som het Helene vel.

    Det var liksom litt mer kjedelig, dette julebordet, i det forsamlingslokalet.

    Så hu pene kassadama satt der uten å bli sjekka opp hele kvelden vel.

    Hu sa til meg og han Nille-sønnen at hu hadde kjeda seg, men at det var bedre der, når vi dukka opp hos henne.

    Noe sånt.

    Dette var ikke kassaleder-Helene, men ei annen Helene.

    Hu hadde øyer som skinte/lyste, overhørte jeg at broren til hu lyshåra snella i frukta sa en gang, på spiserommet vel, (og det skulle visst være muligens som mine øyne og, hvis jeg husker det jeg overhørte riktig. Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa så hadde det også begynt ei dame, som jeg syntes at var litt for naturlig nesten.

    (80-tallet var jo såvidt passert).

    Så hu dama var ganske deilig, men hu ble litt for naturlig for meg.

    Og hu hadde også ‘kommune-farget’ hår vel.

    På julebordet, i 1991, (i det forsamlingslokaet, på Rasta der), så hintet vel kassaleder-Helene, om at jeg skulle sjekke opp hu naturlige unge dama, (mener jeg å huske).

    Hu var ganske fin hu naturlige dama.

    Hu hadde fin og sexy kropp vel.

    Men hu minte meg kanskje litt om for eksempel Vigdis Tysnes, (eller noe), i trynet, (ei jente fra Bergeråsen, som ikke gikk for å være så populær da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men, jeg kjeda meg etterhvert litt, på det julebordet.

    Og gikk ned i kjelleren der.

    (For dette julebordet hadde ikke for eksempel gratis røyk da, som det forrige.

    Og ikke fri bar heller, tror jeg.

    Butikksjef John Ellingsen hadde vel til og med glemt å ta med smør).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men da jeg var nede i første etasje der, husker jeg.

    Litt utpå kvelden da.

    Så så jeg plutselig at en ung dame og en ung mann, kom ut fra herredoen der.

    Og det var hu naturlige dama, (som ganske nylig hadde begynt i kassa da), og han Nille-sønnen da, (husker jeg).

    (Så de hadde hatt sex inne på doen der da, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også noe slags konkurranse, på det her julebordet.

    Jeg tror det var sånn, at alle måtte ta med seg en gave.

    Også var det ei kjedelig kontordame, (eller noe), som delte ut disse gavene.

    Og da vant jeg en halvoppdrukket halv whiskey-flaske, (mener jeg det var), som var gitt av broren til Cathrine Løvdahl, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde hatt fri denne lørdagen, (mener jeg å huske).

    Dagen før så hadde jeg igjen vært på Radio 1 Club, husker jeg

    Og der møtte jeg ei ung, nett, (og veldig ‘hot’, må man vel si), dame, (i slutten av tenårene vel), som ble med meg ut, etter at diskoteket stengte.

    Men jeg fikk vel ikke prata ordentlig med henne, (tror jeg).

    Og det var ikke sånn at hu skikkelig runka meg, (med hånda inni buksa mi), ved et bord, inne på Radio 1 Club der, sånn som hu Ragnhild fra Stovner hadde gjort, et drøyt år før det her, liksom.

    Og når vi kom bort til Jernbanetorget, så spøy hu.

    Og da visste ikke jeg hva jeg skulle gjøre.

    For hu spøy borte ved en gjeng med pakistanske tenåringsgutter der.

    (Og jeg var rimelig pinglete på den her tida, for å si det sånn.

    Dette her var før jeg var i militæret, osv., så jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo vel).

    Og jeg fikk liksom ikke noe særlig mer kontakt med henne.

    Så det ble ikke til at jeg ble med henne hjem, eller at hu ble med meg hjem, liksom.

    Men til slutt så prata vi ikke mer med hverandre engang, på Jernbanetorget der, så jeg tok vel bare nattbussen hjem, (eller noe), tror jeg.

    Uten at jeg vet hvordan hu kom seg hjem.

    Men det stod så mange pakistanske tenåringsgutter, like ved der hu stod.

    Så jeg var kanskje litt redd for de og, må jeg innrømme.

    (Siden jeg var så pinglete).

    Jeg tenkte at de kanskje ikke likte at jeg hang sammen med hu fulle tenåringsjenta da.

    (For jeg syntes kanskje at de så litt stygt på meg da).

    Selv om jeg bare var 21 år gammel selv da.

    Så var jeg jo to-tre år eldre enn henne vel, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og jeg selv hadde også drukket mye, på Radio 1 Club.

    (Eller om det utestedet hadde byttet navn til Hit House, på den her tida).

    Selv om jeg ikke spøy selv, på Jernbanetorget der.

    Men jeg husker at jeg brukte lang tid, på å finne ‘varmen’ liksom da, på det her julebordet da.

    (Som var dagen etter at jeg var på Radio 1 Club/Hit House).

    Så jeg satt vel og så bleik ut der, mener jeg at Frank, (eller hvem det kan ha vært), sa.

    Før jeg etterhvert våkna da.

    (Kanskje etter at jeg hadde fått drukket en del, osv).

    Så jeg var nok rimelig fullesjuk og utafor da, (i begynnelsen av det her julebordet, ihvertfall), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på Radio 1 Club/Hit House forresten.

    Så traff jeg hu fine dama, i den trappa, som gikk fra ved dansegulvet og opp til ikke langt fra garderoben der, på Radio 1 Club da.

    Og hu virka like interessert som meg, må jeg vel si.

    Jeg spurte henne hvor hu var fra.

    Og hu svarte ‘Holmenkollen’.

    Og jeg trodde jo at det liksom skulle bli den samme rutinen, som med Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner.

    (Som jeg også møtte på Radio 1 Club).

    At vi skulle først drikke og flørte der, og så dra hjem til en av oss, og ha one-night-stand kanskje, (eller noe sånt da).

    For hu var veldig fin, og virka interessert, og kjemien stemte liksom da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Også kommer plutselig vakta der bort til oss.

    (En svær kar med hvit skjorte og som veide over hundre kilo vel).

    Til oss to unge voksne som stod der og prata på en veldig sivilisert og dannet måte, (må man vel nesten si).

    Jeg hadde vel dress på meg antagelig, og hu dama hadde vel kjole, tror jeg, (eller vi var ihvertfall begge to veldig formelt kledd da).

    Også brauter bare han vakta fram, at ‘her i trappa kan dere ikke stå’.

    (Noe sånt).

    Det var akkurat som at han gikk inn for å ødelegge for meg, mener jeg.

    Vi hadde vel ikke tenkt å stå i trappa hele natta heller.

    Men vi bare flørta litt der da, og prøvde bare å bli litt kjent med hverandre da.

    Og hu Holmenkollen-dama var jo dritfin da.

    Så han vakta på Radio 1 Club/Hit House, han gjorde jo sånn at jeg mista hu strøkne, deilige og fine dama, vil jeg si.

    Han ble vel antagelig sjalu, (eller noe), hvis jeg skulle gjette.

    (Hvem vet).

    Så det husker jeg at var skikkelig døvt, for å si det sånn.

    Ihvertfall når dette skjedde et par ganger da.

    For hu nette og hotte dama, som jeg møtte på Radio 1 Club der, dagen før julebordet, til OBS Triaden, i 1991.

    Det opplegget med henne.

    Det falt jo også i fisk liksom.

    Når hu begynte å spy, på Jernbanetorget der da.

    Så selv om jeg traff to damer, på Radio 1 Club, som jeg hadde sex med, (for å si det sånn).

    (Nemlig Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner).

    Så var det også to veldig fine damer, som det liksom virka som at jeg skulle få snøret i bånn hos da.

    Men så skjedde det noe tull da, (eller sabotasje, kan man kanskje kalle det, fra han Radio 1 Club-vakta, og den pakistanske guttegjengen da), sånn at jeg ikke fikk snøret i bånn likevel da liksom.

    Så disse to episodene, de gjorde meg kanskje litt utilfreds da.

    Siden jeg var så nære, å få snøret i bånn, med to sånne skikkelig hotte og deilige unge damer da.

    Uten å lykkes likevel liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg satt på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen etter jobben, på OBS Triaden.

    Så begynte Knut Hauge og jeg, å prate om musikk da.

    Og så begynner Knut Hauge å si, at han digga Koto.

    (Et 80-tallsband vel).

    Også sier svarer jeg, åja Koto ja, det er de som har den ‘Dragons Lair’-sangen det.

    Men sangen het ‘Dragons Legend’ da, rettet Knut Hauge på meg da.

    Men den sangen, den var faktisk på en reklame, for et spill.

    Som het Dragons Lair, til Commodore 64.

    Det husker jeg, fordi at Kjetil Holshagen, han dro meg med til Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen, midt på 80-tallet.

    Spesielt for å vise meg den reklamen, (nærmest), vel.

    Den reklamen, den var for et spill, om en prinsesse, som en ridder skulle redde fra en drage da.

    (Eller noe sånt).

    Så derfra husker jeg den sangen da.

    Men jeg kjøpte vel også den sangen, på et samlealbum, det første året, som jeg bodde i Oslo, (nemlig da jeg bodde på Abildsø der).

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg egentlig visste at den sangen het ‘Dragons Legend’ da.

    Men jeg sa vel bare ‘Dragons Lair’ da, uten å tenke meg så mye om kanskje.

    Siden jeg var litt ‘laid back’, muligens.

    Men Knut Hauge var vel ikke like laid back, tror jeg.

    Jeg mener at han lagde et nummer ut av det, at jeg sa feil navn, på den sangen, muligens.

    Men egentlig så var det bandet rimelig sært da.

    Eller ihvertfall rimelig ukjent.

    Så at vi begge hadde hørt om det bandet, (som Knut Hauge digga da, og som jeg syntes at den ene sangen til, var kul da), det var vel rimelig spesielt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 57: Mer fra OBS Triaden

    Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.

    De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.

    Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.

    Det var bare 5-10 minutter med bussen.

    Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.

    Nemlig i desember 1990.

    Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).

    At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.

    At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.

    så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.

    Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).

    Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.

    (Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).

    Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.

    Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.

    Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.

    Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.

    At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.

    Uten at det skjedde så mye der.

    Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.

    Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.

    Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.

    Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.

    Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.

    Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.

    Og studert media der.

    Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.

    Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.

    Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.

    Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.

    Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.

    Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).

    Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.

    Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.

    Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.

    Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.

    Alt var bare MTV for meg liksom.

    Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.

    Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.

    Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.

    På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.

    Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.

    Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.

    Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.

    Og sa at det gjorde også broren hennes.

    Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.

    Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.

    Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.

    Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.

    Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.

    Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.

    For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.

    Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.

    Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.

    Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).

    Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.

    (Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.

    Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.

    Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.

    Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.

    De jobba på lørdagene, var det vel.

    Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.

    At det tok seg bra ut da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.

    Og det var ei blond og ei mørkhåra.

    Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).

    Jeg husker ikke hva hu heter.

    Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.

    Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).

    Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).

    Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.

    Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).

    Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.

    Og da hadde jeg jobba der, en stund.

    Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.

    Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.

    At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.

    For å få med seg tingene sine.

    Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.

    Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.

    Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.

    Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.

    Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.

    (Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).

    Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.

    Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.

    Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.

    Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.

    Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.

    Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.

    At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.

    Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.

    Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.

    Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.

    Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.

    (Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.

    Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.

    Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.

    Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.

    Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.

    Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.

    For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til LO, angående en arbeidssak, mot min far, Arne Mogan Olsen







    Gmail – Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 27, 2011 at 9:00 AM





    To:

    lo@lo.no



    ———- Forwarded message ———-
    From: <postmaster@z24.no.tconet.net>

    Date: 2011/7/27
    Subject: Delivery Status Notification (Failure)
    To: eribsskog@gmail.com

    This is an automatically generated Delivery Status Notification.

    Delivery to the following recipients failed.

    bjorn.kolby@lo.no

    Final-Recipient: rfc822;bjorn.kolby@lo.no

    Action: failed

    Status: 5.1.1

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    To: bjorn.kolby@lo.no
    Date: Wed, 27 Jul 2011 08:59:27 +0100

    Subject: Arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen
    Hei,

    da jeg var ni år, i 1979, så ble jeg sendt, fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger.
    Der måtte jeg jobbe, i familiebedriften, Strømm Trevare, med å pakke skruer, hjelpe til å levere køyesenger og vannsenger i Oslo og Holmestrand, osv.

    Kjøre ved, (altså avkapp fra verkstedet), i trillebår, opp til huset til farmora mi, og hive det ned i kjelleren der, så hu kunne hive det i den kombinerte ved og olje-ovnen, i kjelleren i huset til hu og farfaren min.

    Før jeg flytta dit, (og også noen ganger etter jeg flytta dit vel), så pakka min fars lillebror, Håkon Mogan Olsen, skruene.
    Så da min fars kamerat, og forretningsforbindelse, Atle, fra Oslo, (som drev med caravan-er, seinere på 80-tallet, på Karihaugen vel), klagde på at det mangla en skrue, i en pose, så var det problem.

    For det var ikke sånn, at det var klistremerker der, hvor det stod 'pakker A' og 'pakker B', osv.
    Så ingen kunne si, med hundre prosents sikkerhet, hvem som hadde pakka.

    Så da ble det vel sånn da, at det som avgjorde hvem som fikk skylda, i de seinere månedene og årene.
    For feilpakkinga.
    Det var vel kanskje litt tilfeldig.
    Det ene året så var det kanskje Håkon som hadde pakka feil.

    Og det andre året, så var det kanskje meg som hadde pakka feil.
    Så jeg har jo sendt til dere, om diverse arbeidssaker.
    Så da kan jeg jo også ta med den arbeidssaken her, tenkte jeg, mot min far, og familiebedriften Strømm Trevare.

    For å få skylda for andres feilpakking, og for barnearbeid også, (selv om det var familiebedrift).
    Håper dere kan kikke på denne saken.
    Siden jeg var på et LO-møte, med OBS Triaden, en gang, i Storgata, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, (med hu Lene som jobba der, samboer med Knut Hauge, som dro med en stor gjeng, på slalomtur og LO-møte, det var vel stort sett de samme folka).

    Sånn at jeg får noe rettsak/erstatning, eventuelt.
    Håper dette i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg prøver å få tak i noen kolleger, fra da jeg jobba på OBS Triaden. Men det er litt vanskelig, for jeg husker bare fornavna. Men men

    prøver å få tak i kollegaer

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2258006606

  • Jeg sendte en ny e-post, til min tidligere kollega på OBS Triaden, (og mannen bak tegneserien Mille, i Pondus), Knut Hauge







    Gmail – Utmelding







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Utmelding




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Dec 13, 2010 at 10:09 PM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei Knut,

    min tidligere kollega fra OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet.
    Jeg lurte på om du kunne gitt meg kontaktinformasjon, for din ekssamboer Lene, angående det LO-møtet, som hun arrangerte, da vi jobbet på OBS Triaden.

    Jeg mener også at du var med på det møtet, (nærmest selvfølgeligvis, dere var jo det 'radarparet'), og du skrev noe om en fotoboks på Kaldbakken, i vår tidligere korrespondanse, som jeg ikke skjønner meg noe på.

    Det eneste tullet jeg har gjort med en fotoboks, var at jeg og Magne Winnem og dem, i Drammen, hang opp et pornobilde, på en fotoboks, ved Konnerud, natt til 17. mai, når vi var russ, ved Gjerdes VGS., i Drammen, i 1989.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/12/13
    Subject: Fwd: Utmelding
    To: bjorn.kolby@lo.no

    Hei,

    jeg sender en kopi av denne e-posten, hvor jeg melder meg ut av NITO, for å vise det, at de arbeidssakene, som jeg har sendt om, til NITO og LO, (fra tiden før jeg ble medlem av NITO, ifjor), nå kun er hos LO, etter at jeg har meldt meg ut av NITO.

    Jeg savner svar fra deg, om disse arbeidssakene.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/12/13
    Subject: Utmelding
    To: epost@nito.no

    Hei,

    jeg har havnet i en vanskelig situasjon, i utlandet, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, uten å være noe kriminell, eller lignende.

    Jeg ble også forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Politiet gir meg ingen av mine rettigheter, de vil ikke si hvem denne 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøket mot meg.
    Dere hos NITO, gir meg ingen hjelp med dette, enda jeg har vært medlem hos dere, i over et år nå.

    Dere hjelper meg ikke når banken ikke vil gi meg NITO-kortet, som ville hjulpet meg å rydde opp dette, noe som burde være en selvfølge, at dere burde være solidariske, i forbindelse med, og si at jeg også, som NITO-medlem, burde fått det kortet.

    Men dere er bare ignorante, ovenfor denne trakasseringen av meg, fra deres bank-samarbeidspartner.
    Dere vil heller ikke hjelpe meg med CV-en min, enda dette er et tilbud dere gir til deres medlemmer.

    Ei heller kurs vil dere gi meg hjelp til, enda jeg fikk graden min, fra HiO IU, på rundt den samme tiden, som jeg ble medlem hos dere, og i så henseende, burde blitt sett på et studentmedlem, mener jeg.
    Dere svarer ikke engang på mine klager på dette, og jeg har fått en artikkel, om likestilling, fra President Marit Stykket sin e-post adresse.
    Så om dere 'kødder' med meg, siden jeg er mann?

    Det er jo helt borti natta og hinsides alt som forbindes med en interesseorganisasjon.
    Så det her synes jeg er jævlig dårlig, for å si de rett ut, og jeg vil ikke være medlem i en så handlingslammet organisasjon, som dere er, for det tyder på at noe er alvorlig galt hos dere, vil jeg si.

    Så denne organisasjonen deres vil ikke jeg være med på å legitimere.

    Erik Ribsskog





  • Jeg kontakta OBS, om referanser osv., fra da jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet







    Google Mail – Referanse fra OBS Triaden







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Referanse fra OBS Triaden




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Dec 8, 2009 at 2:56 PM





    To:

    info@coop.no



    Hei,

    jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, fra høsten 1990 til høsten 1992, først heltid, vikariat, (ansatt av Klara), og jeg jobbet der med John Ellingsen, som butikksjef, (han som ble sammen med hu Brit fra Trøndelag, som satt i kassa, som kollega av meg, men som senere ble kassaleder der vel).

    Jeg fikk jobben, for jeg hadde jobba på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av videregående, i skoleåret 1988/89.
    Så sånn var det.
    Så slutta kassaleder Helene, og begynte på Rema Furuset, (hos en som het Paulsen vel).

    Så begynte det ei ny kassaleder der, fra OBS Lillestrøm vel, da de kjøpte opp OBS Triaden.
    Men hu nye kassalederen der, hu tulla med meg, da jeg var i militæret, og ville knapt gi meg vakter, når jeg hadde høstperm, enda vi hadde en avtale om dette.

    Så da begynte jeg i Rimi, hvor jeg jobba i 12 år, blant annet fire år som butikksjef, (for jeg kjente en fra skolen i Drammen, da jeg jobba på CC, som var butikksjef i Rimi, Magne Winnem, som var sjef på Rimi Munkelia).

    For jeg var i infanteriet, i militæret, og da gikk det mye penger, til myggservietter, og sjokolade og røyk og varmeposer og det som var, på øvelsene.
    For jeg var så tynn, for jeg bodde alene fra jeg var ni år nemlig, for faren min Arne M. Olsen, tulla med meg, så det var slitsomt for meg i infanteriet, siden jeg var så tynn.

    Så da trengte jeg penger, sånn at jeg skulle holde humøret oppe, med sjokolade og røyk og varmeposer osv., på øvelser.
    For militæret betalte ikke så mye, så derfor ville jeg gjerne jobbe når jeg hadde ferie fra militæret.

    Og det hadde jeg en muntlig avtalte med hu kassalederen der om.
    Men når jeg kom for å få vakter, så avviste hun meg.
    Så ringte ei og sa hu var syk, mens jeg stod der.
    Så da fikk jeg jobbe likevel.

    Men det var jo egentlig et løftebrudd, sånn som jeg så det, for det var jo bare fordi ei ringte og var syk det, ellers måtte jeg gått hjem, uten å få jobbe.
    Så etter den høstferien, så fikk jeg jobb på Rimi Munkelia, i Oslo, hvor jeg begynte å jobbe, juleferien 1992.

    Jeg sendte brev fra militæret, i Elverum, til John Ellingsen, butikksjef, OBS Triaden, om referanse, men han skrev ikke noe ordentlig brev til meg, enda jeg purret, jeg fikk bare et enkelt skjema.

    Og en gang, noen år seinere på 90-tallet, så var jeg innom OBS Triaden, og da var hu Brit, som ble dama til Ellingsen, mens jeg jobba der, da var hu noe slags sjef der.
    Så klagde jeg, på at jeg ikke fikk ordentlig referanse, fra Ellingsen, og da sa hu Brit, at jeg kunne gå inn og 'ta'n', hvis jeg ville.

    Men det syntes jeg ble for dumt, at kona sendte meg inn på kontoret for å ta nærmest 'ektemannen', så det droppa jeg.
    Så dere burde ikke ha ektefolk som ledere, eller samboere, det blir tull på arbeidsplassen, mener jeg!

    Men men.
    Og hu Helene, fra Finland vel, hu var ikke hyggelig mot meg, når jeg handla på REMA Furuset, da jeg var i militæret og seinere, kanskje fordi hu satt i kassa.
    Hu mobba meg fordi jeg alltid spiste det samme, (pizza grandiosa, cola og tortilla chips).

    Men militæret var jo tøft for meg, så jeg trøstespiste litt da, og ble mobbet av hu Helene i kassa, på REMA Furuset.
    (For jeg bodde i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, så jeg bare gikk i ti minutter, fra Furuset, langs Gamle Strømsveien vel, så var jeg på Ellingsrudåsen, for jeg bodde helt Øst på Ellingsrudåsen, mot grensa til Furuset nesten).

    Så sånn var det.
    Men kanskje hu Liss, som var kassaleder, deltid, kunne vært referanse, lurte jeg.
    For jeg har en arbeidssak mot Rimi, i Norge, og mot Bertelsmann/Microsoft i England, så jeg må gå langt tilbake.

    Og Ellingsen og hu Helene har jeg ikke så bra inntrykk av lengre.
    Men jeg kan ikke huske at hu Liss gjorde noe galt vel.
    Og hu fra Østen, hu begynte også å jobbe på Rema Furuset, så hu blir som å ha Helene som referanse nesten, synes jeg.

    Men men.
    Men kanskje han høye fra Spesialvaren, hva het han da, Lars-Erik(?), for jeg jobba i de fleste avdelingene, og hadde ansvaret for sommer-spesialvareavdelingen, på noen vakter, sommeren 91 eller 92.

    Kanskje han kunne vært referanse?
    Enten han, eller hu Liss, vil jeg si.
    Noe sånt.
    Men ikke Claus, for han var litt sånn useriøs, og bare ga konfektesker til kunder, uten å føre de opp som svinn osv., noe som sikkert kundene var glad for, hvis de klagde, så kundene ble jo fornøyde da.

    Men jeg vet ikke om det var riktig å gjøre det sånn.
    Vi får se.
    Jeg har prøvd å kontakte Knut Hauge, som også jobba i kassa heltid, på OBS Triaden, det året jeg jobba heltid.

    Det er fordi at han var sammen med hu Lene fra Rælingen, som også jobba heltid der.
    Så det var mye par, vil jeg klage på, på OBS Triaden.
    Det var Knut Hauge og hu Lene, i kassa.

    Det var søstrene Britt og Elin, fra Trøndelag, i kassa.

    Det var John Ellingsen og hu Britt, som ble et par, og jobba der i mange år, vel som et par, tror jeg.
    Og til og med han som var disponent der, før OBS Lillestrøm tok over, han fant seg ei kassadame, på knapt 20 år vel, og de hadde visst hatt hete omfavnelser på spiserommet, noe personalet prata om.

    Så det var ikke helt bra det som foregikk på OBS Triaden.
    Men men.
    Jeg prøver å få tak i hu Lene fra Rælingen, (som seinere begynte i Se og Hør), for han Knut Hauge, ville ikke si hva hu het til etternavn, (de er ikke sammen lengre nå), enda de var samboere, i Groruddalen, på Ammerud, eller noe sånt.

    Det husker jeg, for jeg pleide å sitte på med de hjem fra jobben, og noen ganger ble jeg med på omveier da.
    Men men.
    Mer da.
    Jo, så dro hu Lene oss andre i kassa, med til LO, i Oslo, av en eller annen grunn, i 1991 eller 92.

    I Storgata, i Oslo, var vel det.
    Og nå har jeg en sak, som jeg nevnte, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, som jeg tar bl.a. med LO.
    Og da skulle jeg likt å visst hva det LO-møte var igjen som hu Lene dro oss med på.

    For jeg husker ikke hva det var om, for jeg var ikke sånn da, som 20-22 åring, at jeg var veldig engasjert i sånne LO-saker og sånn.
    Dette var bare en jobb jeg hadde, til jeg fikk utdannelsen min ferdig, jobben min på OBS, for jeg tok meg et friår, etter at jeg hadde gått et år på NHI, en datahøyskole, for å spare opp litt penger, og få pause fra kjedelige studier, siden jeg hadde gått på skole i 13 år, og det var en privat høyskole, så vanlig studielån strakk ikke til, så jeg kunne ikke ha tatt det på to år, uten jobb.

    Jeg måtte bedre økonomien min, for jeg helt på bånn økonomisk, så derfor hadde jeg et jobbeår, i skoleåret 1990/91, og fikk et halvt års vikariat av Klara, på OBS Triaden, (som het Matland de første månedene jeg jobba der).

    Så jobba jeg også mye det neste et og et halvt året, etter at vikariatet utløp, også etter at jeg begynte å studere heltid, høsten 1991.
    Så jeg prøver å få tak i referanse, og jeg prøver å finne ut om det LO-greiene, så jeg håper dere kan hjelpe meg med ihverfall etternavna på Liss og Lene, og han høye, som var leder for Spesialvareavdelinga, på OBS Triaden, i 1991 og 92, ihvertfall.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en ny e-post til Knut A.G. Hauge, (mannen bak ‘Mille’ i Pondus), fra OBS Triaden







    Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    OBS Triaden og LO-møte, i 1991




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Nov 18, 2009 at 12:58 PM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei,

    nå har jeg ikke fått noe svar her.
    Jeg får kanskje holde meg til det jobbmessige.
    Og det var at jeg lurte på hva hu samboeren din, fra da du jobba på OBS Triaden heter igjen.

    Ikke fordi jeg vil snoke i privatlivet ditt, men fordi hu også jo jobba på OBS Triaden.
    Alle vi tre jobba som kassamedarbeidere, i skoleåret 1990/91, husker jeg, (jeg hadde et friår).
    (En av dere hadde tatt opp studielån, men brukte det til noe annet, husker jeg).
    Nå var det jo litt useriøst, på OBS Triaden, iom. at det var så mange par der.
    En ting jeg har lært fra årene i Rimi, var at det helst ikke skulle være for nære bånd, mellom de ansatte i butikken.

    For det gikk ut over mijløet og slikt, ofte.
    (Jeg innrømmer å ha ansatt en ca. ti år yngre fetter, fra Son, på Rimi Langhus, (også i Follo), men han satt bare i kassa, så han fikk ikke gjort så mye ugang, og han behandla jeg som alle andre. For jeg fikk ikke tak i noen andre medarbeidere. Og assistenten Sølvi, hadde sønnen sin jobbende der, så da tenkte jeg det var greit å ansette en litt 'nerdete' vel, fetter, (Øystein Olsen), som ekstrahjelp i kassa, sommeren 2001).

    Men men.
    På OBS Triaden, så var jo du og Lene samboere.
    To trønderdamer, Brit og Elin, var jo et slags par, dvs. søskenpar, som var ca. 20 år vel, hu yngste Britt, var vel knapt 20.

    Hu Britt ble jo sammen med butikksjefen John Ellingsen, som var i 40-åra vel.
    Og hu Britt ble jo seinere kassaleder vel, eller noe slags leder.
    (Hu Elin skulle jo kalle sønnen sin Erik, noe jeg syntes var rart, og de lokale damene i kassa lo av dette, at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg. Men seinere så kjølna hun husker jeg, og spurte meg hvorfor jeg fortsatt jobba der, hu mørkhåra Elin søstra til hu mørkhåra Britt).

    Så sånn var det.
    Mer da.
    Jo, disponenten, en i 40-åra vel, ble jo også sammen med ei kassadame, ei slank, sexy, blond ei, på knapt 20 vel.
    Han fikk jo sparken, da OBS Lillestrøm overtok OBS Triaden, og John Ellingsen ble 'øverstkommanderende', men likevel.

    Så da jeg ville ha referanse, seinere på 90-tallet, så opplevde jeg det, at hu Britt, sa at jeg kunne gå inn til mannen hennes John Ellingsen, og ta'n, en gang jeg var innom OBS Triaden, og klagde siden jeg ikke fikk ordentlig referanse.

    Så OBS Triaden, det var litt som et slags 'innavl'-sted, vil jeg nesten kalle det, så miløet der var ikke helt på topp.
    Det var kanskje hu 'kona' di, (dere virka nesten som et ektepar, synes jeg), dro oss med til LO i Oslo.

    Hva vet jeg.
    Men jeg håper du har tid til å svare nå, på hva hu Lene fra Rælingen het, siden jeg lurer på det LO-greiene.
    (Og det er vel vanlig at man kan spørre tidligere kollegaer, om jobb-ting, så jeg spørr deg som tidligere kollega).

    Håper dette er greit!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/11 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    det var ikke Skjalg fra OBS Triaden jeg mente, det var Claus fra OBS Triaden jeg mente i den forrige e-posten.

    Skjalg var en av kjørelærerne mine i Drammen.
    Det var ei jente fra Svelvik, Line Nilsen, som satt ved siden av meg, i 2. klasse på Sande VGS, som sa at jeg burde bytte kjørelærer, for Skjalg var dust, eller ikke flink, var det vel hun sa.

    Selv om jeg ikke hadde merka noe den ene veien eller den andre veien, på han Skjalg, men jeg gjorde som hu Line Nilsen sa, for hu hadde gått i klassen min i tre år på Svelvik Ungdomsskole og, og Svelvik er jo i samme kommune, som Berger, så da hørte jeg på hu da, siden hu var fra Svelvik, som var nærmere enn Drammen.

    Hu Line Nilsen råda meg sånn halvveis til å gå på høgskole på Sørlandet og, istedet for å gå i Oslo.
    Men planen min var å gå på høgskole i Oslo, sånn som onkelen min Runar hadde gjort på 60 og 70-tallet, så sånn var det at jeg endte opp i Oslo.

    Så var jeg litt skolelei, etter 13 år på skole og høgskole, så derfor var det jeg hadde et friår, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, sammen med deg og Lene og Claus, og en hel gjeng andre.
    Så sånn var det.

    Beklager feilen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/24
    Subject: OBS Triaden og LO-møte, i 1991
    To: kagh@kagh.no

    Hei Knut,

    jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?

    Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.

    Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
    Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.

    Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
    Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?

    Hm.
    Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
    Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.

    Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?

    Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?

    Beklager hvis det ble mye spørsmål!
    Håper du kan svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog