Stikkord: Lersbryggen

Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’

Folketelling 1910 for Strømm herred

S. Lersbryggen

Nyttig tips!

Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.

Neste ► Siste ►

ID:	pf01036491000773	Kjønn:	m
Rolle:		Alder:
Husholdningsnummer:	01	Fødselsdato:	01.01.1861
Personnummer:	001	Fødested:	Sande
Familiestilling:	hf	Bostatus:	b
Sivilstand:	g	Sedvanlig bosted:
Yrke:	Gaardbruker og trælashandler	Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:		Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:	s	Statsborgerskap:	n
Sykdomstilstand:		Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:		Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:		Språk:
Slektskap med ektemann:		Etasje:
Merknader:

Husstandsmedlemmer

P.nr.	H.nr.	Navn	Fødselsdato	Fødested	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Bostatus
001	01	S. Lersbryggen	01.01.1861	Sande	hf	g	Gaardbruker og trælashandler	b
002	01	Ingeborg Lersbryggen	30.03.1870	Røken	hm	g	Hustel	b
003	01	Ragnhild Lersbryggen	31.07.1897	Strømmen	d	ug	Hjælper moren	b
004	01	Sigurd Lersbryggen	08.07.1901	Strømmen	s	ug		b
005	01	Karsten Lersbryggen	07.05.1904	Strømmen	s	ug		b
006	01	Einar Lersbryggen	08.05.1906	Strømmen	s	ug		b
007	01	Helge Lersbryggen	06.03.1910	Strømmen	s	ug		b
008	01	Olaf Olsen	30.06.1889	!!	tj	ug	Gaardsgut	b
009	01	Elise Lersbryggen	24.10.1870	Strømmen	tj	ug	Budeie	b
010	01	Mari Lersbryggen	26.02.1834	Norderhov	fl	e	Rentenist	b

Bosted (hus/gård/tomt)

B.nr.	Bostedets navn	Matr.nr/Gnr	Løpenr/Bnr	Antall husholdninger	Tilstedeværende personer	Hjemmehørende personer
0021	Høien	4	2		10	10

Tellingskrets

K.nr.	Tellingskretsens navn	Sogn	Prestegjeld	Herred / by	Merknader
002	Søndre Strømmen		Strømmen	Strømmen

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

PS.

Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

PS 2.

Og jeg mener da at det blir sånn.

At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

Nede på Høyen, som vi sa.

(Vi kalte dette for Sand).

Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

Det blir litt feil, mener jeg.

For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

Et par ganger vel.

For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Men men.

Så sånn var nok det).

Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

Men det er en felleskommune.

Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

Noe sånt.

(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

Jensen Møbler har utvida mer og mer.

Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

(Og som jeg mener jeg har hevd på da.

Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

Men men).

PS 5.

Her er mer om dette:

http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

PS 6.

En av hytteforeningene skriver også om området her:

http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

PS 7.

Her fant jeg enda mer om Høyen.

Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

Gårdshistorie, Høien

14. mai 111

Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9 Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)

Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)

Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)

Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)

Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

'' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

Tekst og bilder: Egil Nordem

http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

14. mai 2011

Jeg sendte en e-post til hu Gøril, fra Høyen, som var ei av de, som farmora mi Ågot, kalte for ‘jentene på gården’, om dem kjøpte av Lersbryggen

Gmail – CC Storkjøp og Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

CC Storkjøp og Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Apr 26, 2011 at 6:24 PM

To:

gkm@rekrutteringshusetmork.no

Hei Gøril,

var det du som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var en av de, som farmora mi Ågot Mogan Olsen, på Sand, kalte 'jentene på gården'?

(Nærmeste nabo nede på Høyen der?).

Jeg prøver å få til noe virksomhet, der hvor farfaren min hadde snekkerverksted.

Jeg disponerte jo noen skuffer i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg regner det som at jeg har bruksretten.

Og det var jo nesten som en gård, så da regner jeg med at jeg må få ha bruksretten til verkstedet og.

Og tomta eies visst av Lersbryggen, så da regner jeg at eiendomsretten må følge bruksretten, siden det er tull med tomta.

Og jeg lurer på om jeg sitter med rettighetene til å produsere innmaten i madrassene til Jensen, (eller elementer, som farfaren min kalte det).

Jeg har også tenkt på å starte en matforretning der, på tidligere Strømm Trevare.

Bare noen planer jeg sysler med.

Var det ikke du som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg selv jobba, sommeren 1989.

(Når jeg var litt klønete og klarte å gå inn i garderoben, mens du skifta osv.

Og jeg pleide å få sitte på med deg og typen din, og noen ganger lillesøstera di, hjem fra Drammen, til Sand, for jeg bodde jo hos Ågot, i noen måneder, sommeren 1989, etter at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i mai 1989.

Takk for den skyssen igjen forresten!).

Jeg leste om deg i Svelvikposten.no, var det vel, at dere kjøpte gården på Høyen, (som du kaller Krok?), midt på 70-tallet?

Kjøpte dere av Lersbryggen da, lurer jeg.

Hvem er det som sitter på tomta til verkstedet til farfaren min nå, lurer jeg.

Jeg har ikke noe kontakt med faren min, etter at søstera mi, Pia, beskyldte han for å ha misbrukt henne som ungjente osv.

Og lærte jo heller ikke opp meg til å jobbe på verkstedet, og han lot meg også bo aleine, som barn, mens han bodde hos Haldis Humblen.

(De hadde jo vannsengbutikk, på Strømsø, ved brannstasjonen der, osv.).

Håper du har mulighet til å svare, og at jeg ikke har blanda deg med noen andre som heter Gøril, eventuelt.

Du gikk jo på skole i Svelvik, og jeg på Berger, (grensa gikk vel midt mellom eiendommene deres og vår vel, mellom hvilken skole man skulle gå på, fram til ungdomsskolen osv. Hvis jeg ikke husker helt feil).

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

26. april 2011

Han som lot farfaren min, Øivind Olsen, bygge Strømm Trevareindustri, på tomta si, det må ha vært Sigurd Lersbryggen, stortingsrepresentant for Høyre

http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SILE

26. april 2011
Jeg sendte en Facebook-melding, til Hege Rønjom, som jeg har solgt lodd sammen med, i Svelvik, helt på begynnelsen av 80-tallet vel

22. desember 2010
Hva sier bestemor Ågot i luke 22?

PS.

Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?

(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).

Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.

(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.

Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.

Og da lurte farmora mi og faren min fælt.

Og jeg kikka også.

Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.

For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.

Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.

Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.

Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).

Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.

(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.

Hvem vet).

Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

22. desember 2010

Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

PS.

For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

Det er visst skogfinsk, mener jeg.

For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:

Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM

To:

Arvid.Asko@svelvik.kommune.no

Cc:

drammen.tingrett@domstol.no

Hei,

nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.

(Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).

Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.

Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.

Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.

Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.

(Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?

Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).

Det er jo noen som heter Finn Sand så.

Men men).

Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.

Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.

Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

Og leika med kamerater der til og med.

Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.

Det spørrs vel litt.

Men men.

På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/8/31
Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

Cc: drammen.tingrett@domstol.no

Hei,

takk for svar!

Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.

Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.

Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.

Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.

Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.

Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.

Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.

De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

Men takk for svar uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

Hei igjen Erik Ribsskog!

Takk for e post med mye interessant lesestoff!

Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

fra Matrikkelen og kart over eiendommen.

Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

og servitutter kan du ta kontakt med Statens kartverk.

Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

E-post: tinglysing@statkart.no

Hjemmeside: www.tinglysing.no

Hilsen Arvid Askø

Svelvik kommune

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 24. august 2010 06:09

Til: Postmottak Svelvik

Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

Hei,

jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

de åra jeg har bodd i Oslo og England.

Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

60-tallet.

Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

Men der har Jensen tatt over nå.

Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

leika og tegna osv.

Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

samme grunn som for huset.

Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

etter min farfar, Øivind Olsen.

En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

kreve tomta.

Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

pleide å si).

Men men.

For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

fra politiet etc., i forbindelse med det).

Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

Og hu lærte oss om hva fortetning var.

Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

bygge på hele tomta.

Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

(Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

møtet var om dette.

Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

meg.

Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

her.

– Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

– Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

osv.

Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

– Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

var nesten umulig å få søvn der.

Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

Og heller ikke faren min.

Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

som nå heter NITH).

Men men.

Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

som finnes, i Svelvik kommune.

Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

50-tallet vel.

Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

Jensen og, mener jeg.

Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

for meg eller mine rettigheter.

Så det var bånn i bøtta.

Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

sedvane-lovgivningen.

(På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

siden, inne i sjølveste Svelvik by.

Men men).

Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

er revet.

Pengene kan sendes på sjekk til:

Erik Ribsskog

Flat 3

5 Leather Lane

Liverpool

GB-L2 2AE

Storbritannia

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/3/7

Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

To: jensen@jensen.no

Hei,

jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

Lersbryggen.

Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

av etterkommerne til Lersbryggen?

(For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

gamle saga, som det ble kalt.

Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

der.

Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

to skuffer i en reol der.

Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

Berger i 1979.

Bare et forslag!

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

2. september 2010

Jeg sendte om ‘Jordet til Lersbryggen’, til en Lersbryggen, i Svelvik

Mellom Morten Lersbryggen og Deg

Erik Ribsskog 15. juli kl. 07:28

jeg er barnebarn av Øivind Olsen, fra Holmsbu og Berger, (eller Strømm kanskje), som bygde Strømm Trevare, på Sand.

Og han fikk visst da lov å bygge, på tomta til en Lersbryggen.

Og da var det et jorde der, som farmora mi Ågot, kalte 'jordet til Lersbryggen'.

Og der har visst Jensen Møbler bygd nå, (så jeg på Google Maps).

Men jeg driver med noe slektsforskning, og lurer fælt på hvordan det foregikk, at farfaren min, på 60-tallet vel, kunne slå seg opp, med eget snekkerverksted, på Sand, etter å ha jobba for Jebsen, med å spikre stamper, til tekstilproduksjon, på fabrikken hans.

Er du i slekt med han Lersbryggen som eide/eier tomta, som Strømm Trevare, og huset til besteforeldrene mine ble bygget på?

Har du noe kjennskap til hva som har foregått her.

For jeg bodde hos faren min på Bergeråsen, og han var litt som en jobbe-nerd, så Ågot og Øivind ble nesten som foreldra mine, for jeg gikk til dem, på Sand, hver dag etter skolen, og spiste middag og prata med alle som jobba der osv., og løste kryssord, (som farfaren min gjorde), og leste avisa osv.

Så jeg disponerte også noen skuffer, til å ha tinga mine i, i det huset, i reolen i stua.

Så jeg mener jeg har et krav på bruksrett, til det huset.

Som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

Så jeg lurer fælt på hvordan det er med tomta også.

For det er vel ikke noe artig å ha hevd på et hus, også er det en som heter Lersbryggen, et eller annet sted, som eier tomta.

Har det blitt noe 'årnings' der?

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så den første vinteren jeg bodde på Berger.

Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.

Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.

Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).

Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.

Noe sånt.

For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.

Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.

Som var laget av en list, med en klesklype på.

Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.

(Eller om det var faren min som sa det).

Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.

Men det fikk jeg ikke til å funke.

Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.

Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.

(Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.

Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.

Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.

(Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.

Eirik Kvalfoss og gutta.

Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.

Men men).

Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.

Også skøyt jeg på den blinken da.

Og traff ganske ofte vel.

Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.

Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).

Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.

Men han var en god del yngre enn meg.

Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.

Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.

Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.

Som dem averterte om, i Aftenposten.

Direkte fra produsent.

Så sånn var det.

(Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.

Det skal jeg ikke si sikkert).

Men men.

Men så en dag, våren 1980 kanskje.

Så dukka mora mi opp, fra Larvik.

Stressa og ganske aggressiv vel.

(Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)

Nesten noe sånt.

Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.

(Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).

Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.

Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.

Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.

Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.

Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.

Det var kjempefint, syntes jeg.

Men men.

Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.

Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.

Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.

(Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.

Plutselig stod hu bare i gangen der.

Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.

Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.

Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.

Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.

Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).

Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.

Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.

Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.

For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.

Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.

Og også i mange helger.

Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.

Så da var det ikke så lett å beholde roen.

For da var fetteren min Ove der.

Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.

Kan man nesten si.

Noe sånt.

Så da ble det leven.

Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.

Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.

Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.

Og det hadde jeg ikke i Larvik.

Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.

At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.

Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.

Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.

For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.

Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.

Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.

Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.

Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.

For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.

Nå skreiv jeg meg litt bort.

Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.

Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.

Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.

Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

15. juli 2010
Ingeliv Andreassen, (som gikk i klassen til min onkel Runar), sa at farmora og farfaren min, bodde ved Fjellsbyen, på Berger. Det tror jeg må være her

http://www.facebook.com/group.php?gid=2306015054&v=photos#!/photo.php?pid=63855&op=6&o=global&view=global&subj=2306015054&id=524627342&ref=pf

PS.

Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).

Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?

(Strømm Trevareindustri).

Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?

Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.

Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.

Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.

Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.

Så det var vel kanskje litt stusselig?

Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.

Også eier man ikke tomta.

Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.

Det var vel ikke bra.

Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.

Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.

Så det var kanskje litt rart det og.

Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.

Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.

Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

For dette her var før jeg ble født.

Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.

Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.

Så det må jeg prøve å finne ut da.

Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.

Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.

Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:

PS 3.

Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.

Men, som man ser, så er de boligene hvite.

Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).

Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.

Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.

Så er det bedehuset.

(Så Berger har både bedehus og kirke.

Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).

Det er mulig).

Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.

Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.

Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.

Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.

Vi får se.

PS 4.

Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.

(Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):

http://www.flickr.com/photos/37919387@N04/4668241733/sizes/o/

PS 5.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).

Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.

Men men.

PS 6.

Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:

Heisann Rogern,

Tilbake til SendtMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Roger Edvardsen og Deg

Erik Ribsskog 4. juni kl. 11:17

du liker hostesaft ja, (som min tremenning Øystein Andersen kalte Jägermeister, husker jeg).

Men men.

Husker du meg fra fotballen på Berger?

Du kalte meg for fingerspriker'n, husker jeg.

Hva var det om da?

Min mormor Ingeborg Ribsskog bodde like ved bedehuset i Nevlunghavn, og dere hadde jo bedehus, på Berger og du støtter Røde Kors, ser jeg.

Christell Humblen, stesøstra mi, var med i URK, ungdommens røde kors, i Svelvik.

Hu har en halvbror, som er i Johanitterordenen.

Er det noen sammenheng mellom Røde Kors og Johanitterordenen eller?

Veit du det?

Du hadde liksom et horn i siden til meg du, da jeg bodde på Berger, virka det som for meg.

Var dette noe Larvik-greier og at du var i noe kristent nettverk, som hadde forgreininger dit, (hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger, og hvor mormora mi bodde, i Nevlunghavn)?

Jeg kalte meg Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen, etter faren min.

Håper du kan svare!

Mvh.

Erik Ribsskog

4. juni 2010
Arvesynd-hevn, fra Johanitterordenen/Indremisjonen/Jehovas Vitner?

Nå lurer jeg på om det er noe sånn arvesynd-hevn, ute og går, fra johanitterordenen/indremisjonen.

At de leser kirkebøker, og straffer de som er etterkommere av uektefødte osv.

Kan det være noe sånn som foregår?

Ble min farfar Øivind straffet, og fulgt med på av farmora mi og faren min,

(som jeg husker de gjorde, spionerte, bare farfaren min gikk en tur ut av huset, for å gå tur på jordet til Lersbryggen, da stod farmora mi og faren min i kjøkkenvinduet og prata om at han gikk bort dit osv., og hvorfor han ikke satt i sofaen sin).

At det er straffen, fra de kristne/’USA’-folka, siden oldefaren hans, eller farfaren hans, fikk ei budeie fra Eggedal på tjukka, da han var 14-15 år.

Også straffer de meg, fordi hu Karen Pedersdatter, mora til Helga og Asbjørn Dørumsgaard, var døpt på 1. juledag.

Noe som sikkert var som synd da, i de ‘hyper-kristnes’ øyne.

Er det noe sånn som foregår, lurer jeg.

Det kan man lure på.

Stemora mi Haldis har jo slekt som er i Johanitterordenen, og farmora mi Ågot, var jo også veldig kristen.

Og tanta mi Inger, kona til onkel Runar, (sønn til Øivind), hu er jo i Jehovas Vitner.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

17. januar 2010
Noe ‘mafia’ e.l. i familien min overvåka meg og farfaren min, Øivind Olsen. (In Norwegian)

Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.

Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.

Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.

At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.

Noe sånt.

Også var det meg selv da.

Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.

Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.

En leilighet han solgte, i 1989.

Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.

Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.

For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.

Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.

De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.

Og oppdatert faren min.

For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.

Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.

Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.

For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.

Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.

Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.

Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.

Eller ‘jenter’, for det var bare søstra mi og Ulf.

Men hva var poenget?

For det første så måtte jeg bo aleine der.

Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?

Nei, det her var bare idiotisk.

Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.

Også en gang, da jeg var 18 vel.

Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.

Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.

For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.

Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.

Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.

Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.

Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.

For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.

De må antagelig ha prøvd å ‘fucke opp’ meg.

Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.

Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.

Men her var det nok noe ‘mafian’-tullings, mot meg og farfaren min.

Hvorfor var det sånn mafia-tulling?

Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.

Og at det er en krig mot norske folk, fra noe ‘mafian’ osv., som Haldis-familien var med i da.

Hva vet jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

25. juni 2009

Stikkord: Lersbryggen

Folketelling 1910 for Strømm herred

S. Lersbryggen

Nyttig tips!

Husstandsmedlemmer

Bosted (hus/gård/tomt)

Tellingskrets

Heisann Rogern,