Stikkord: Leyla (fra University of Sunderland)
-
Min Bok 6 – Kapittel 71: Fler erindringer fra Sunderland
Det var også sånn.
(En gang, like før jul, i 2004, må det vel ha vært).
At Julian og Leyla en gang dukket opp, i lounge-en, (i ‘min’ leilighet), på the Forge.
(Mens Iwo og meg, (og muligens også Dörte), satt der).
Og da, så var jeg litt lei, av mas, om å reparere pc-er osv., for folk.
Så da Leyla viste meg laptop-en sin.
Og sa at jeg måtte fikse den.
Så var jeg ikke så ivrig, (husker jeg).
Men det som var problemet.
Det var det, at en knapp, på tastaturet, var løs, (av en eller annen grunn).
Så jeg behøvde bare å trykke litt, (med en finger), oppå tastaturet.
(Mens Leyla fortsatt holdt laptop-en).
Og så klikket den tasten, på plass igjen, da.
(Så hvorfor de trengte hjelp fra meg, med denne laptop-skaden, (som vel kanskje var litt uvanlig).
Det var vel kanskje litt rart).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg).
At Leyla en gang klagde på meg.
(Dette var vel muligens, på den festen som var, inne på Iwo sitt rom.
Altså den festen som foregikk, samtidig med at Federica og Rosario, hadde en mye større fest, inne i lounge-en.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For Leyla, hu mente det, at jeg ikke drakk så mye øl, da.
(Enda hu selv ikke pleide å drikke, vel).
For hu Leyla, hu sa noe sånt som, at jeg bare drakk 5-6 øl, (eller noe lignende), når jeg var på fest.
Mens en britisk kar, som bodde, i samme leilighet, som Leyla.
Han liksom slukte, 15-20 bokser øl, hver dag, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Leyla, begynte å prate, om det her.
Det veit jeg ikke.
(Men jeg lurte vel litt på det, om hu liksom prøvde å gjøre narr av meg da, (mener jeg å huske).
Siden at det vel nesten kunne virke som, at hu Leyla ville ha det til, at jeg ikke var så veldig karslig, da.
Siden at jeg ikke drakk, flere kasser med øl, hver dag da, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, noen uker etter dette, vel.
At Iwo kalte Leyla, for ‘Leyla K’, (som vel er artistnavnet, til en kjent sangerinne), en gang, som hu Leyla, var på besøk, i leiligheten vår, da.
(Noe sånt).
Så hu Leyla, hu har vel antagelig et etternavn, som begynner på ‘K’, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men hva det etternavnet er igjen, det husker jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå.
Og artisten Leila K, staver fornavnet sitt, med ‘i’.
Men da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var det jo sånn, at jeg ansatte ei Leyla, (fra Skullerud), der, (husker jeg).
(Ei som var venninne med Warzan, vel.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Men hu stava fornavnet sitt med ‘y’, (tror jeg).
(Selv om hu fortalte meg det.
Den første dagen sin der, vel.
At på skolen, (i Norge), så pleide hu også å bli kalt for ‘Laila’, da).
Men hvordan hu Leyla fra the Forge, stavet fornavnet sitt.
Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).
Og det kan også godt være, at jeg husker feil, når det gjaldt hvordan hu Leyla fra Min Bok 5, stavet fornavnet sitt, forresten.
(For dette er jo noen år siden, da.
Og Leyla er vel ikke akkurat et vanlig navn, (i Norge), heller.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 56: Mer fra the Forge
Jeg måtte fikse laptop-en til Dörte flere ganger, (husker jeg).
(Det var kanskje snakk om 3-4 ganger).
Og en gang måtte jeg inn i DOS, (eller Command Prompt), husker jeg.
Og etter at jeg hadde klart å fikse laptop-en, (mens jeg satt i lounge-en, hvor Dörte og Iwo også var).
Så sa Iwo det, at jeg hadde reddet hans ‘sex-life’, (husker jeg).
Men hvordan det at jeg fikset Dörte sin laptop kunne redde Iwo sitt sex-liv.
Det veit jeg ikke.
Men Dörte mistet kanskje sex-lysten, da.
Når det var noe galt med laptop-en hennes.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo vanligvis å sitte inne på rommet mitt, (foran PC-en), den tida som jeg bodde, på the Forge.
Og så pleide jeg å gå ut i lounge-en, hvis jeg skulle lage meg noe mat.
Og en gang, mens jeg lagde mat, så var Leyla i lounge-en også, (husker jeg).
Sammen med Dörte og Iwo.
Og da mente jeg at jeg overhørte det.
At Dörte, (og Iwo), spurte Leyla om råd, om hvordan de kunne få meg, til å oppholde meg mer i lounge-en, (sammen med dem).
(Noe sånt).
For jeg gikk bare inn i lounge-en, for å sette maten inn i steikovnen, da.
Og så en gang til for å ta maten ut av ovnen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvorfor disse tre ville at jeg skulle være mer i lounge-en.
Det veit jeg ikke.
Men jeg mener at jeg overhørte at de liksom ‘babla’ om noe sånt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (muligens på festen, på Iwo sitt rom, den dagen som Federica og Rosario hadde fest, i lounge-en).
Så nevnte jeg vaskekjelleren, for Leyla, (husker jeg).
(Muligens fordi at jeg en gang hadde møtt Leyla på vei til eller fra vaskekjelleren.
Noen uker før disse festene.
Noe sånt).
Og da sa Leyla det, at hu pleide å ta med skittentøyet sitt, hjem til mora si i London, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det funka ikke for meg da, (husker jeg).
For mora mi var jo død.
Og jeg var jo fra Norge.
(Og jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni år).
Og dessuten, så brukte jeg bare klesplagg som underbukser, sokker og t-skjorter en dag.
For at det ikke skulle luke svette, av disse plaggene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om Leyla hadde fortalt meg det, at hu ikke brukte vaskerommet, på the Forge.
Så dukket hun likevel opp der, (med en del skittentøy), en seinere gang, som jeg skulle vaske klær, (husker jeg).
Leyla introduserte meg for ei ung blondine, fra Leeds, som også dreiv med klesvasken sin der, (husker jeg).
Og hu Leeds-dama, hu baksnakka meg så, ovenfor ei venninne.
For hu syntes visst ikke at det var noe spesielt med meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Leyla begynte så å vise meg det, at hu hadde en flekk, (av ubestemmelig opprinnelse), på et av klesplaggene sine, da.
(Mens hu la klærna sine inn i den vaskemaskinen, som stod ved siden av den vaskemaskinen, som jeg selv fylte opp med klær, da.
Noe sånt).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, da hu Leyla begynte å ‘bable’, om flekkene på klærna sine, da.
Så jeg svarte bare det da, at: ‘You don’t have to explain about the stains on your clothes to me, Leyla’.
(Noe sånt).
For hva skulle jeg si da, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 48: Mer fra de første månedene i Sunderland
Jeg husker også det.
At jeg en gang satt, (sammen med 4-5 andre studenter vel), inne på rommet, til Nicole Erwin, (i naboleiligheten).
Og da så vi på en film som het ‘Joe Dirt’, (på en laptop), husker jeg.
Og da var det vel antagelig Brusk som hadde dratt meg med, på det her, da.
(Noe sånt).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg var jo litt deprimert, grunnet at jeg hadde problem med trynet, (som så rart ut), osv.
Og jeg ble litt trøtt, av alle brannalarmene, osv.
Så noen ganger, så kom jeg meg ikke ut av leiligheten.
Før klokka hadde blitt så mye, at jeg møtte de andre the Forge-studentene, som var på vei tilbake, til leilighetene sine, da.
Og Nicole Erwin var jo fra Amerika.
Så hun var jo ganske konform, (og sånn da), må man vel si.
Så hver gang jeg møtte Nicole Erwin, når hun gikk i en gruppe studenter, på vei tilbake, til the Forge.
Så hilste jeg på henne da, (husker jeg).
Og da spurte vel hun, om: ‘How are you?’, (eller noe sånt).
Og da spurte jeg henne, om hvordan det gikk med henne, da.
Og da svarte hun alltid, at: ‘I’m good’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke engang når jeg dreiv med obligatoriske oppgaver så fikk jeg sitte i fred, (husker jeg).
En gang, som jeg dreiv med den første obligatoriske oppgaven, i faget E-Commerce, (var det vel).
Så banka noen på døra mi, (husker jeg).
Og da var det Leyla som hadde problemer med sin obligatoriske oppgave, (i et eller annet fag da), viste det seg.
Og en hel haug med studenter, prøvde å hjelpe Leyla, i lounge-en, i nabo-leiligheten, (husker jeg).
Leyla hadde mistet noen filer, som innehold oppgaven hennes, da.
(Noe sånt).
Og folk prøvde vel å finne igjen disse filene, på hennes laptop, da.
(Noe sånt).
Og Leyla truet vel også med å ringe broren sin, (i London), hvis jeg ikke ville hjelpe.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at jeg fant ut av det.
Og jeg hadde også veldig lyst til å jobbe med min egen obligatiske oppgave da, (for å si det sånn).
(Siden vi fikk karakter på de, osv).
Så det endte vel med at Julian ble med Leyla opp i hennes leilighet, for å ‘finne ut av det’, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn at Brusk banka på døra mi en gang, (husker jeg).
Fordi at han hadde krangla, med Leyla, (i leiligheten ‘sin’).
(Og Julian var vel også involvert, (på en eller annen måte), mener jeg å huske, at Brusk sa.
Noe sånt).
Og Brusk hadde muligens vært voldelig, da.
(Noe sånt).
Ihvertfall så var det sånn at Leyla ville at Brusk skulle flytte, vel.
(Noe sånt).
Og Brusk var rimelig ‘vonbråten’ da, (må man vel si).
Og lurte på om jeg kunne gi han noe råd, om hva han burde gjøre, da.
Og jeg rådet han vel bare til å kontakte universitetet og forklare hva som hadde hendt, (eller noe sånt).
(For hva skulle jeg si, liksom).
Men det endte med at Brusk ikke ble kasta ut, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.
Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.
Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.
(Noe sånt).
Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).
Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.
Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.
Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.
(Noe sånt).
Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.
Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.
(Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).
Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).
Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.
Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.
Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).
Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).
(Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).
Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).
Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.
Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.
Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.
Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).
(På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.
Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.
(Noe sånt).
Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.
Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.
Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).
(Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).
Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).
Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og Siv var der.
Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).
Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.
(Når hu var der, liksom).
Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.
Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.
Og sa at hu var en kjendis, i Norge.
(Noe sånt).
Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.
For det ble ‘dørty’.
(Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).
Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.
Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.
Nemlig Ivo Caprino, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.
Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).
Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.
Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).
Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).
Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.
Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 43: Enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Ved University of Sunderland, så var det forresten tre semestre, (mener jeg å huske), istedet for to, (som jeg var vant til, fra Norge).
Og mens Pia og dem var der.
Så sa Pia, (på en veldig affektert måte, (nesten som om hu var i sjokk, eller at hu var manisk), må man vel si), at Leyla skulle dra hjem igjen, fra University of Sunderland.
Etter andre semester, (som var ferdig i slutten av februar, vel).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn som jeg hadde forstått det.
Men Pia var så anspent, liksom.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Men jeg undret meg liksom, over dette, at hu Leyla skulle dra hjem så tidlig, da.
Og over hvorfor Pia begynte å prate om det her, (og var så opptatt av dette), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo også sånn.
At jeg ikke hadde fått studielånet mitt enda, mens Pia og dem, var på besøk, på the Forge.
Så jeg fikk ikke kjøpt julegaver, til det her besøket mitt, da.
Men jeg hadde jo en Sony Ericsson-mobil, som jeg hadde kjøpt et drøyt år tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og den mobilen så fortsatt ut som ny da, (må man vel si).
(Siden jeg ikke hadde for vane å for eksempel miste mobilen min i do osv., da.
Som kollegaene mine på Rimi Langhus vel pleide å gjøre, (noen ganger).
Mener jeg å huske, at de fortalte, (på jobben), ihvertfall).
Og Netcom-abonnementet mitt, det hadde vel blitt sperra.
(Siden jeg ikke hadde hatt penger til å betale regningene.
Siden jeg ikke hadde fått studielånet mitt, da).
Men bindingstiden, (som vel var et år), hadde løpt ut, på den her mobilen da, (mener jeg å huske).
(Sånn at man kunne bruke den, som en kontantkort-mobil, da).
Så jeg ga Daniel den kamera-mobilen, (som vel var litt dyr ihvertfall, på den her tida), i julegave da, (husker jeg).
Siden at julegaver vel først og fremst er for barn, (må man vel si).
Og Pia hadde jo lånt meg hundre pund og.
Og Pia og Siv betalte også for det meste av julematen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg prøvde å finne på noe, når det gjaldt julegaver, da.
(For å prøve å liksom ikke se for dum ut, da.
Siden jeg ikke hadde noen penger, mener jeg).
For jeg hadde jo også den ‘Rimi Langhus-mobilen’ min, (som jeg hadde kjøpt, noen få måneder tidligere, i kassa til David Ulriksen), i reserve.
Og jeg hadde jo tenkt å kjøpe meg en engelsk mobil, da.
(Når jeg fikk studielånet).
Så den Sony Ericsson-mobilen, den lå bare å støvet ned liksom, (på den her tida).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg ga den Sony Ericsson-mobilen, til Daniel, på julekvelden.
(Mens vi satt rundt spisebordet, i lounge-en, vel).
Så ble Dennis sur, (virka det som for meg).
Siden han ikke fikk noe mobil, da.
(Noe sånt).
Men jeg prøvde å forklare Dennis, at Daniel jo var nevøen min, (og i slekt med meg), liksom.
Og at det var vanlig å gi julegaver, til folk som man var i slekt med, da.
(Men at det ikke var like vanlig, å gi julegaver, til folk man ikke var i slekt med, da.
Noe sånt).
Men jeg veit ikke om Dennis skjønte det her.
Men jeg hadde tilfeldigvis en pose med noe slags godteri, i kjøkkenskapet, (noen få meter unna spisebordet).
Så jeg gikk bort til kjøkkenskapet, og fant en godtepose som lå der, og ga den til Dennis, da.
(Siden at det virka som at han ble litt sur.
Siden at han ikke fikk noe julegave av meg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004
Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.
Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).
(Mens vi drakk, da).
Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.
Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.
For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.
Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg, hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).
(For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.
Noe sånt).
Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.
(Noe sånt).
Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.
Og jeg tror at Pia hørte på meg.
Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).
Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).
Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.
Av en eller annen grunn.
Men jeg var kanskje litt full, da.
(Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).
Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.
Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).
(Noe jeg selv ikke hadde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv spurte meg også.
En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.
Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.
Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.
(Noe sånt).
Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.
Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.
Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.
(Noe sånt).
Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).
Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.
Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.
Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.
(Og dette er jo en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.
Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).
(For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.
Av en eller annen grunn).
Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).
(Noe som betydde ‘jentene’, vel).
Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.
(En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.
Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).
Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.
Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).
Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.
Og vi kjøpte med en sånn eske, da.
(For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.
De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).
For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.
(Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.
For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.
Noe sånt).
Og det husker jeg at jeg reagerte på.
(For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.
Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).
Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.
Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.
(Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.
Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).
Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.
(Etter at vi hadde betalt for matvarene).
Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.
(For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.
(Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).
Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.
Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).
For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).
Og da vi gikk ut av the Bridges.
Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.
Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.
(Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.
Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.
Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.
Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.
(Nemlig Pia, Siv og meg).
Og også tre fargede folk, da.
(Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 36: Mer fra jula 2004
Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to ‘research-topics’), jula 2004.
Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.
(Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.
Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.
Så Pia og Siv, de delte ‘sin’ leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I ‘min’ leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.
Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i ‘vår’ leilighet, da.
Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.
Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.
(For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.
Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.
(For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men de hadde ikke internett der, da.
Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.
(En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.
Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).
Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.
Så Daniel og Dennis, de ‘bodde’ liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.
Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.
Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.
Så det funka dårlig, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.
Og det var vel muligens en film som het ‘Finding Nemo’, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.
(Noe sånt).
Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.
(Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.
Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.
Noe sånt)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).
For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.
(Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.
Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.
Noe sånt).
Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).
(Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i ‘min’ leilighet, da).
Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).
Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde ‘laget’ denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).
Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.
Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).
Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.
Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.
Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.
Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.
(Av en eller annen grunn).
Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.
Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).
For Pia prata engelsk med en fæl ‘gangster-aksent’ da, (må man vel kalle det), viste det seg.
Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).
Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne ‘skrike-gangster-engelsken’, (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 31: Etter festen i vår leilighet
Federica hadde forresten besøk, av 2-3 venninner, fra Roma, på den tida, som Rosario og henne, arrangerte den festen, (som jeg har skrevet om i de forrige kapitlene), i vår leilighet.
Og helt på slutten av festen.
(Når det nesten ikke var fler folk igjen, (i leiligheten vår), vel).Så mener jeg at jeg overhørte det, at Federica sa noe med ‘Christopher’, til venninnene sine.
Og så dro disse 3-4 Roma-damene, i samlet flokk, til Christopher, (fra Tyskland), sin leilighet, (tror jeg).Noe sånt.
(Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig, i min vel ganske alkoholpåvirkede tilstand, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så var jeg ganske fyllesyk, (husker jeg).
Men jeg gikk en tur, ut i lounge-en, på ettermiddagen en gang.
For å steike noen kylling-nuggets og chips, (som jeg pleide å ha i fryseren under kjøleskapet der).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom inn på kjøkkenet der, for å lage den her maten min, da.
Så besvimte Rosario, (husker jeg).
Men Federica, (var det vel), sa at det ikke var noe å bry seg om, da.
(Noe sånt).
Og Federica sine Roma-venninner, (og vel også Dörte og muligens også Iwo), var også i lounge-en der, da.
(Så hele lounge-en var full av folk, da.
Må man vel si).
Så jeg regna vel med det, at disse damene hadde kontroll liksom, hvis de sa at det ikke var noe alvorlig galt, med hu Rosario, da.
(Men hva som egentlig feilte Rosario, det lurer jeg på fortsatt, må jeg innrømme.
For det er ikke sånn at jeg alltid får svar, hvis jeg sender henne en Facebook-melding, for eksempel.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en eller annen gang, denne dagen.
Mens jeg gikk fra rommet mitt og inn i lounge-en, for å lage eller hente noe mat, vel.
Så var hu Leyla i gangen der, (husker jeg).
Og hu sa til meg det, da.
At: ‘Julian told me what happened’.
Og da bare smilte jeg litt, (eller noe sånt), vel.
For jeg regna vel da med at Julian hadde fortalt Leyla, at jeg hadde klint, med hu blonde tyske dama, (kvelden før).
(Inne på rommet mitt der, da).
Men seinere, så har jeg lurt på det.
Om Leyla mente det, at han Julian, (fra Tyskland), hadde fortalt henne det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (i Oslo), eller noe lignende.
(Som jeg har skrevet om, (at jeg overhørte, i Oslo, i 2003), i Min Bok 5).
Men Julian kunne vel ikke ha visst om dette, forresten.
(Om hva jeg overhørte, på jobben, på Rimi Bjørndal, i 2003, (mener jeg).
For dette var ikke sånn jeg dreiv og fortalte om, på the Forge der, (må jeg innrømme).
For det var så mange følsomme student-damer der, da.
Så de hadde kanskje ikke tålt det, å høre om at noen, hadde overhørt, at han var forfulgt av ‘mafian’ da, (tenkte nok jeg).
Noe sånt.
Og min plan var å ringe noen i Norge, som var eksperter, innen mafia-kriminalitet.
For å få dem, til å etterforske dette, som jeg hadde overhørt.
Så derfor var planen min, (mens jeg bodde på the Forge), å vente til jeg fikk meg egen leilighet, før jeg ringte politiet, (om denne ‘mafia-overhøringa’), da).
Så jeg regner med at det må ha vært noe mindre dramatisk, som hu Leyla mente, da.
(Men jeg er ikke hundre prosent sikker på, akkurat hva det var, som hu Leyla og Julian hadde prata om, (som gjaldt meg), må jeg innrømme.
Men et eller annet var det, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også epost-adressen, til hu blonde tyske dama, (husker jeg).
(Hun hadde vel en GMX epost-adresse, (som vel er ganske vanlig å ha, i Tyskland, tror jeg)
For hu Dörte hadde også en sånn GMX epost-adresse da, (fant jeg ut seinere, dette studieåret).
Og våren 2005, (i av min stekusine Andrea sine tre konfirmasjonsselskaper i Kvelde), så fant jeg ut det, at også tante Ellen hadde en sånn GMX epost-adresse, da.
(Selv om tante Ellen sin GMX epost-adresse vel slutta på .ch, (for Sveits), og ikke på .de, (for Tyskland da), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så det er nok ganske vanlig, for tysktalende, å ha en sånn GMX epost-adresse da, tror jeg.
Noe sånt).
Og jeg sendte vel hu blonde tyske dama en e-post, hvor jeg spurte om hu ville være med ut på kino, (eller noe lignende), vel.
(Noe sånt).
Men den e-posten, den må jeg nok ha sendt, fra Hotmail-kontoen min, (tror jeg).
Og den ble jo sletta, i 2005 en gang, (må det vel ha vært), etter at jeg gikk over til å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 29: Mer om festen i vår leilighet
På lørdagen, så fulgte jeg vel med på hvordan det gikk med Everton, på nettet.
Og etter at fotballen var ferdig, så gikk jeg vel ut i lounge-en.
Det var Federica og Rosario som arrangerte denne festen, da.
Og jeg hadde vel blitt bedt på festen, tror jeg.
For jeg gikk rundt der med en ølboks, (eller noe sånt), vel.
Og jeg visste ikke helt når festen skulle begynne, da.
Men tilslutt, så havna jeg inne på rommet til Iwo, (husker jeg).
Sammen med Iwo, Dörte, Anja, (som var Dörtes venninne), og Leyla, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg fikk øvd skikkelig, på ‘ferie-tysken’ min, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
(Et språk, som jeg jo hadde begynt å lære meg, sommeren 1987, da Pia og jeg, jo var på besøk, (i en uke eller to), hos tante Ellen, i Sveits).
Siden det var så mange tyske studenter, på the Forge, mener jeg.
Jeg husker at jeg sa til Anja, (som jo bodde i en annen leilighet, enten i Jobling House eller Marr House, på the Forge).
Når hu kom inn, på rommet, til Iwo.
At: ‘Muche sie aine vodka mit cola, Anja?’.
(Noe sånt).
For jeg hadde kjøpt en flaske vodka, på Aldi, da.
En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.
For jeg syntes at maten var så billig, i England da, (husker jeg).
Så jeg fikk jo to store poser med mat, for to hundre kroner, (husker jeg).
Selv om jeg kjøpte vodka og biff, og ‘alt mulig’, da.
Så det var jo cirka halv pris, av i Norge, på dagligvarer da, (må man vel si).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Anja ville faktisk ha et glass vodka, (og cola), da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et eller annet tidspunkt, mens jeg satt og drakk, inne på Iwo sitt rom, (denne kvelden).
Så var hu Leyla, (fra London og Tyrkia vel), og jeg, aleine, inne på rommet til Iwo da, (husker jeg).
Og da sa jeg det, (til hu Leyla), at jeg syntes det var litt artig, at hu Leyla, liksom hang, sammen med oss utvekslingsstudentene, da.
Siden at hu Leyla liksom prata ‘proper English’ da, (som jeg vel sa).
(For jeg var vel kanskje litt lei av tyskere, som kanskje var flinke til å prate tysk.
Men de var kanskje ikke like flinke, til å prate engelsk da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Leyla, hu fortalte det, at hu hadde litt problemer, med å forstå den rare dialekten, som de hadde, oppe i Nord-Øst England, da.
Leyla fortalte det, at noen folk, hadde sagt ‘aye’ til henne, (hele tida).
Og da hadde hu kontakta noen kjente, nede i London, da.
Og spurt de, om hva dette ‘aye’ betydde, da.
Og det hadde visst betydd ‘yes’ da, (fortalte hu Leyla).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leyla dreiv også å ‘babla’ om, (denne kvelden, inne på Iwo sitt rom), at filmen ‘Icredibles’, gikk på kinoen, i Sunderland, (husker jeg).
Jeg husker at jeg syntes det, at det var litt som om, at hu Leyla, ønsket å bli bedt med ut, for å se den filmen, da.
Men jeg hadde nettopp lastet ned den filmen, (fra nettet).
(Antagelig med programmet E-mule, som jo Fredrick fra Rimi Bjørndal, hadde vist meg, et par år tidligere.
Noe sånt).
Og jeg hadde også lånt bort denne filmen, til en del folk, (inkludert Brusk vel), inne på naborommet, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så jeg svarte ikke noe, da hu Leyla, begynte med den her ‘Incredibles-bablinga’ si, da.
(Som jeg mener at jeg overhørte, at Iwo kommenterte om, til Dörte, vel.
Seinere denne kvelden, (inne på rommet til Iwo), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så dukka det opp fler og fler folk, på festen til Rosario og Federica, (inne i lounge-en), da.
Og jeg husker det, at en gang, som jeg gikk, i gangen, (fra mitt rom, til Iwo sitt rom).
(For å hente mer blandevann, eller noe sånt, kanskje).
Så så jeg at ei utvekslingsstudent-dame, fra Polen, (eller noe sånt), dukka opp, i leiligheten vår, da.
Og det var hu Dominika, som jeg hadde møtt, på the Sports Centre, et par ganger.
Og da var jeg litt full, da.
Så da syntes jeg at det var litt morsomt, at hu Dominika dukka opp, i leiligheten vår, da.
Siden hu var veldig pen, lyshåret og kvinnelig da, (må man vel si).
Så da liksom ‘kringkasta’ jeg det, inne på rommet til Iwo, da.
At hu Dominika, hadde dukka opp, i leiligheten vår, da.
Og da, så var det en av damene, (inne på Iwo sitt rom), som sa det.
At: ‘Oh, that big woman’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.