johncons

Stikkord: Lidl

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, angående Godtebutikken.net




    hei

    Mellom Deg og Anders Hauge

    Anders Hauge 8. oktober kl. 17:33 Rapporter

    veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 19:52

    Hei,

    ja, jeg tenkte jeg skulle selge Walkers crisps, og Hoola Hoops og Doritos tortilla chips, f.eks.

    Disse kommer i 6-7 pakninger a ca. 30 gram.

    Så det blir da ca. 20 kroner i porto, som sjokoladen.

    Problemet er å finne en emballasje, som gjør at potetgullet overlever ferden i posten, fram til Norge.

    Så det sliter jeg litt med.

    Men jeg har jobbet i emballasjeindustrien, som Company Researcher, for Packaging Europe.

    Så jeg vet at det finnes der ute.

    Men jeg har sett emballasje, som koster ca. 20 kroner.

    Og det er litt mye, for da blir prisen kanskje 50-60 kroner, for en samlepose med ca. 200 gram potetgull/snack.

    Så jeg skal prøve å finne en billigere emballasje først.

    Så jeg kan ikke love når jeg skal begynne å selge potetgullet.

    Hvis det blir mye etterspørsel, så kan jeg selge det for 49 kroner, for ca. 200 gram.

    Men det er litt drøy pris, synes jeg.

    Men hvis noen har spesialbestillinger, så kan de sende det på e-post.

    Så kan jeg legge ut det, som en egen vare.

    Og kjøpe det her i England.

    Men da tar det litt lenger tid å få sendt.

    For da må jeg gå rundt i butikker her, og finne den varen, en dag jeg har tid.

    Så da kan det ta kanskje opp til en uke, å få sendt det.

    Men det er bare å bestille spesialbestillinger.

    Eller komme med forespørsler, så kan jeg regne ut en pris.

    Og da finner jeg også ut hva som er populært av godteri/snacks.

    For kanskje også andre i Norge er på utkikk etter disse varene.

    Vi får se.

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog

    Anders Hauge 8. oktober kl. 22:26 Rapporter

    Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men

    me får sjå kå som skjer…
    God helg!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 23:18

    Hei,

    ja, de har Toblerone her og.

    Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.

    Vi får se.

    Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.

    Så kanskje slenger på noen sånne varer og.

    Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.

    Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.

    (Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).

    Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.

    Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.

    Så jeg har alltid vært glad i godteri.

    Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.

    Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.

    Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.

    Selv om det kanskje ikke var helt renslig?

    For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.

    Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).

    Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.

    Takk for interessen!

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog








  • Det kan virke som at min tidligere assistent, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, har søkt seg til Rema, siden Reitan-gruppen ‘googler’ han

    søkt seg til rema

    PS.

    En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.

    Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.

    Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.

    Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.

    Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.

    De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.

    Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.

    Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.

    Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.

    Jeg har gitt mye tyn til ICA.

    (Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.

    (Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).

    Men er Reitan noe bedre?

    Hva vet jeg).

    Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.

    – Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.

    Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.

    Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.

    Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.

    Da er det no gæernt, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.

    Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.

    Men men.

    Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).

    Jeg synes dette begynner å bli litt mye.

    Nesten som Lidl kanskje?

    Eller tar jeg feil?

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2005. (In Norwegian).

    Nå ble jeg jo forsøkt drept på gården til dama til onkelen min, på bursdagen min, 25. juli 2005, i Larvik.

    Så dro jeg til Liverpool, via Kristiansand, Hirtshals og Amsterdam osv.

    Jeg endte vel opp i Liverpool, rundt 30. juli.

    Jeg prøvde å dra til Sunderland, for å fortsette å studere der, men jeg overhørte noe på Metroen (t-banen), mellom Newcastle og Sunderland, som fikk meg til å ombestemme meg.

    Jeg var litt stressa pga. det her drapsforsøket osv.

    Jeg begynte å gå tom for penger, så jeg slutta å bo på hotell, på Travellodge osv., men heller på hostell.

    For det kosta bare 15 pund, pr. dag.

    Så i begynnelsen av august, så flytta jeg inn på hostellet i Liverpool, som var off Hardman St.

    International Inn, heter det vel.

    Der bodde jeg i ca. to-tre uker, før jeg fikk meg rom i et bofelleskap, i Walton, i slutten av august 2005.

    Så sånn var det.

    Jeg prøvde jo å få meg jobb og sånn, siden jeg var tom for penger.

    Og å ringe Kripos om det her mordforsøket osv.

    (Det var omtrent som et jaktlag, som kom etter meg, som jeg klarte såvidt å komme meg unna).

    Men men.

    Men Kripos gadd ikke engang å ringe tilbake.

    Men da satt jeg i loungen da, på hostellet, og så på TV og leste avisa osv. da.

    Jeg var i Lidl i London RD., og kjøpte frossenpizza og noen billige ølbokser osv., for å prøve å stresse ned litt, og være litt sosial da, på hostellet.

    For hvis jeg bare hadde sitti der som en idiot, så hadde jeg vel blitt hivd ut ganske raskt.

    Så sånn var det.

    Så da ble jeg kjent med en dame fra New Zealand, da jeg lagde pizza, og seinere i loungen da.

    Så ba hun meg med ut på bursdagen hennes.

    Sammen med to damer fra hostellet.

    To australske damer, tror jeg.

    De drakk guinness, eller noe mørkt øl, på den første puben, en eller to av de, så jeg følte meg litt dum.

    Så endte vi opp på the Camel club, eller noe.

    Og jeg følte meg litt dum, med de her australske og New Zealand-damene, så jeg ble ganske full.

    Så jeg husker jeg hørte hun fra New Zealand begynte å bable om at jeg hadde ødelagt bursdagen hennes osv.

    Så jeg ble nok litt full.

    Jeg var nok fortsatt preget av det her mordforsøket osv., noen uker før.

    Så sånn var det.

    Hun ene australske, hun så ut som hun i Futurama, som har to øyne, og er fra Mars, eller noe.

    Jeg kalte henne Leela, i fylla, men hun het noe het annet.

    Hun var fra Perth, i Australia vel.

    Så, en dag eller to seinere.

    Så møtte jeg tre svenske damer, i loungen der, på hostellet.

    Jeg spillte biljard med en av dem, som var ganske fin.

    Jeg spillte også biljard med hun Leela-dama.

    Men jeg tapte vel stort sett, mener jeg å huske.

    Så skulle jeg på byen med de her tre svenske damene da.

    Da begynte det å bli litt rutine, å bli kjent med gjestene der, og feste osv.

    Jeg gikk også ut med ei annen australsk dame, som het Margo, eller noe, som seinere begynte på Arvato, på Hannahs, da også en irsk kar på hostellet blei med.

    Men men.

    Men da jeg skulle gå ut med tre svenske damene da.

    Så dukke hun Leela-dama opp igjen.

    På kjøkkenet på hostellet der.

    Så da måtte jeg nesten prate med henne, siden hun hadde jeg prata med på byen og spillt biljard med osv.

    Så da måtte jeg få telefonnummeret, til de svenske damene.

    For da skulle jeg ringe dem seinere.

    For hun så så rar hun, ut Leela-dama, eller hva hun het.

    Hun var på besøk i Liverpool, hos en venninne som bodde her med en brite vel.

    Noe sånt.

    Det var litt uklart hva hun skulle jobbe med osv. vel.

    Men samme det.

    Hun var vel ikke på ferie, men skulle flytte kanskje til USA og sånn og vel.

    Noe sånt.

    Så hun var vel ikke så etablert i Perth, fikk jeg inntrykk av.

    Men men.

    De svenske damene, de tok litt hevn vel, fordi jeg begynte å prate med hun australske dama.

    Så jeg så ikke noe mer til de, untatt en gang i gangen der, dagen etter, eller noe.

    De skulle vel til Cornwall, eller hva det heter.

    Etter Liverpool da.

    Så kom jeg på det, at kanskje jeg har telefonnummeret dems, på mobilen enda.

    Jeg bare tenkte litt tilbake.

    For den mobilen, den kjøpte jeg en av de første dagene, i Liverpool.

    På Carphone Warehouse, opp mot Tesco der, fra Church St., den Carphone Warehouse-butikken, som er nærmest Lord St.

    Jeg hadde kjøpt en engelsk mobil, i London, i februar 2005.

    Men den ble liggende, i den lille hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, på gården til Martin og Grethe, på Løvås i Kvelde.

    Sammen med klærna mine og vitnemål osv.

    For jeg måtte bare stikke av, for det kom noen folk etter meg, med våpen og hunder osv.

    Så jeg måtte kjøpe ny mobil, for den norske mobilen jeg hadde med, den var vanskelig å toppe opp, fra England.

    Det var vel en Netcom kontantkort-mobil, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    De var visst fra Linkøping, eller noe, de damene.

    De er sikkert gift og sånn de nå.

    Snart bestemødre sikkert.

    Bare fleiper.

    Jeg tror ikke jeg gidder å ringe.

    Men jeg kan sende en tekstmelding.

    Linköping, heter det vel.

    Skal vi se om hun har samme mobilen enda.

    Det var ikke hun jeg spillte biljard med, som jeg fikk telefonnummeret til, men hun høyeste av dem tre vel.

    Men men.

    Skal vi se om hun er på telefonen enda.

    Der ja.

    Jenny, heter hun, fra Linköping.

    0046701756266.

    Så får vi se da.

    ‘Hei det er Erik Ribsskog fra Liverpool. Jeg spilte biljard med
    dere i 2005. Bare gikk gjennom telefonnummerne på mobilen. Var
    det fint i Cornwall? Erik’.

    Så får vi se om de har bytta telefonnummer.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Radiotips. (In Norwegian).

    Radiotips. (In Norwegian).

    Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.

    For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.

    Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.

    For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.

    Som ikke jeg fikk da.

    Men men.

    Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.

    Det er mulig.

    Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.

    De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.

    Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.

    De første ukene.

    Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.

    Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.

    Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.

    Det er mulig.

    Så jeg var ganske mye på byen der.

    Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.

    Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.

    For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.

    Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.

    Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.

    Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.

    Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.

    Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.

    Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.

    Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.

    Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.

    Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.

    For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.

    Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.

    Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.

    Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.

    Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.

    Så sånn var det.

    Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.

    Fordi hun tyske dama.

    Hva het hun da.

    Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.

    Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.

    Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.

    Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.

    Biff, siden jeg trente så mye der.

    Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.

    Og vi hadde Aldi-butikk der.

    Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.

    I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.

    Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.

    Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.

    Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.

    Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.

    Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.

    Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.

    Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.

    Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.

    Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.

    Bare for å ta et eksempel.

    Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.

    Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.

    Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.

    Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.

    Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.

    Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.

    Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.

    Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.

    Eller studerte data da.

    Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.

    Men men.

    Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.

    Som jeg fikk inn på Winamp osv.

    Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.

    Jeg husker ikke alle navnene nå.

    Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.

    Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.

    Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.

    Den går det ann å få inn på Real Player osv.

    Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.

    Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.

    Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.

    Mest kjente sanger da.

    Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.

    Mens jeg hadde pause fra jobbing osv.

    Så får vi se om jeg får gjort noe jobb her også.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Telefon fra Lidl. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg telefon fra Chris Borland, fra Lidl.

    Jeg sa at jeg lurte på om de ikke skulle undersøke den klagen jeg sendte dem tidligere i år, ettersom jeg lurte på, om det kunne alikevel ha vært en uavtorisert kampanje.

    Han sa de hadde undersøkt det, og at det ikke kunne ha vært snakk om det.

    Jeg sa at det var bare derfor jeg ringte, siden jeg syntes det virket som at noe var rart, siden jeg har jobbet i butikk i Norge osv.

    Så sånn var det.

    Så får jeg se hva jeg finner på.

  • Hvorfor er Lidl-systemet så lukket? (In Norwegian).

    Jeg har jo jobbet i dagligvarebransjen (Rimi, OBS og CC Storkjøp i Drammen), i en 15 års tid, før jeg flyttet til utlandet i 2004.

    Så jeg fulgte med ganske bra, da Lidl etablerte seg i Norge, for noen år tilbake.

    Og det var mye oppmerksomhet rundt det faktumet, at Lidl-systemet var så lukket.

    Pressen hadde problemer med å få kommentarer, og man får ikke oppgitt e-postadresser osv., når man ringer de.

    Det siste har jeg opplevd selv, da jeg ringte Lidl i England, tidligere i dag, i forbindelse med en klage.

    Nå har jo Lidl forsvunnet fra Norge igjen, av en eller annen grunn.

    Men spørsmålet jeg lurte på, det er vel mer, hva er grunnen til at Lidl har et såpass lukket system, i forhold til pressen og utenforstående?

    Er det for å beskytte butikkene for å bli tatt over av mafia/mob. osv?

    Eller er det noe lugubert med Lidl-kjeden?

    Ikke vet jeg.

    Men jeg har jo merket noe av det samme, når jeg i forbindelse med jobben min som Company Researcher, for et britisk firma, som var en jobb jeg var heldig å få, (jeg fikk ikke svar på de andre jobbene jeg søkte), etter at jeg ble ‘constructivly dismissed’, fra jobben min på Microsofts skandinaviske produkt-aktivering, i Liverpool, (drevet av Arvato Services Ltd), i 2006.

    I forbindelse med den Company Researcher jobben, så har jeg merket det, at danske firma, de skriver veldig sjelden navnet på medarbeiderne, på websidene til firma.

    Kan dette være grunnet noe av det samme, som er grunnen til at Lidl kjører et såpass lukket system for innsyn?

    At bedrifter er sårbare for å bli infiltrert av diverse lokal mafia/mob, hvis de er uforsiktige, og oppgir navn på medarbeidere, til utenforstående?

    Jeg har hørt selv, at det er mafia i Norge.

    Jeg lurer på, til og med, om jeg har noen i familien min, etter at jeg har vært i utlandet noen år, og har fått tid å tenke tilbake på ting som har foregått.

    Så jeg lurer på om hvorfor Lidl forsvant fra Norge også.

    Og hvorfor det var så vanskelig for dem å få etablert seg i Oslo f.eks.

    Jeg skal ikke gi noen fasit-svar her.

    Men jeg ville ikke sett bort fra at dette kunne ha vært noe i forbindelse med at det er mye mafia osv. i Norge.

    Det er i hvertfall sånn jeg synes det kan virke.

    Men det er sikkert folk som vet mer om dette enn meg.

    Men i allefall, så tenkte jeg at jeg kunne skrive om dette, siden jeg begynte å fundere litt på dette temaet nå.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Lidl IV. / Krig i Norge 78. / Arvato XXXIV. (In Norwegian).

    Den Lidl-kampanjen, som virket uautorisert, så ut som de jeg pleide å lage på Rimi Nylænde, husker jeg, når jeg jobbet som butikksjef der.

    Det var en tom bruskasse, 1.5 liter flasker, snudd opp/ned.

    Så tok man på et rimi kasseskjørt, het det vel.

    Så stablet man varene oppå da.

    To kasser i høyden var det.

    Det var ikke så stor butikk, og vi måtte få varene vekk fra gulvet, hver andre uke, for da var det nye kampanjer.

    Og vi fikk ikke lov å ha dem på topp-hylla.

    Så det gjaldt å ha kontrollen på bestillinger osv.

    Også var det prisplakat på den øverste kassa da.

    Noe sånn her, synes jeg den her Lidl-kampanjen så ut.

    Om det kan ha vært noe mafia-plott av noe slag?

    Jeg husker jo på Rimi Nylænde, at det var en jente fra Somalia, eller noe, som jobba som het Warsan vel.

    Og jeg trengte noen til å sette opp de her kampanjene, og det gikk vel hun, kanskje noe motvillig med på.

    Og et par uker etterpå, fikk hun sparken, for da sammarbeidet hun med kassadama, som var venninna hennes vel.

    Om å stjele to røykpakker, husker jeg.

    Så om hun kan ha vært noe mafia da.

    Det jobbet jo en somalisk dame på Arvato og, som hadde bodd i Danmark, og het Nina Jamma.

    Om hun kan ha vært noe mafia da.

    Det er vanskelig å si.

    Men noe må det vel ha vært, for det her var veldig rart.

    Og politiet sitter vel bare på ræva.

    Så de har vel full kontroll.

    I hvertfall over ræva si.

  • Lidl III.

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:41am
    This letter, was answer to the letter in the link, in the post on the wall, from 27/1:

    Erik Ribsskog wrote
    at 5:53am on January 27th, 2008
    I didn’t play the game eighter, but I bought a tin of Minced meat and onion, reduced price, for 46 p., and which tasted a bit funny.

    So now I’ve sent Lidl a complaint:

    https://johncons-blogg.net/2008/01/erik-ribsskog-flat-3-5-leather-lane_26.html

    https://johncons-blogg.net/2008/01/blog-post_26.html

    https://johncons-blogg.net/2008/01/blog-post_6323.html

    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:45am
    Then I called Lidl on a couple of occations, on 4/2 and 5/2, and gave them my contact-number, like it says in the letter.

    I was supposed to be called back on both days, (by a representative named Jennie, it says on my notes), but noone called.

    But on 18/2, I got a phone-call from Chris Borland, Area-Manager Merseyside.

    From the call I wrote some notes, which should be in this link:

    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:47am
    The Area-Manager, said that it was a ‘processed object’.

    And that shops can’t have unautorised campaigs.

    They can’t have reduced priced. (Which are not autorised).

    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:48am
    I suspected, that it could have been a phoney/unautorised campaign.

    (Even if the Area-Manager says shops can’t have them).

    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:50am
    I’ve had a lot of other things to do lately, so I haven’t got to contact them again.

    But I’m planning to contact them again, since I suspect it could have been an unautorised campaign, due to the taste of the meal.

    And the object.

    So I thought it maybe could be a bit hastely, to just categoricaly say that shops can’t have unautorised campaigns.
    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:52am
    Since they aren’t allowed to have then them, I interperet this.

    I was a bit tired, when I answered the phone-call, so I didn’t get to explain properly, how I saw it.

    Since I think it maybe should be investigated, if it could have been an unautorised campaign, anyway.

    Even if shops can’t (aren’t allowed) to have them.
    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:53am
    So I’m planning to call them back, and here if it’s maybe possible to find out more about this.
    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 6:54am
    So I’ll see if I get to update more about this later, if I have the time etc., and nobody complains etc., since it’s really not the 30p. game.

    We’ll see.
    Delete

    Erik Ribsskog wrote
    at 7:04am
    This is another reason by the way, for why I’m thinking it maybe could be an unautorised campaign:

    https://johncons-blogg.net/2008/01/blog-post_6323.html

    The campaign, was standing on the floor, between the tiles, or what they are called.

    And I think Lidl have assigned places for campaigns.

    I’ve been working in a food-shop chain in Norway, called Rimi, for many years, and we weren’t allowed to have campaigns placed like that.

    And I think Lidl is even more strict regarding things like this, and that all shops should be in line with the Lidl-standards/rules, so that no shops are allowed to have campaigns placed like this.

    At least this how I think it must be, from working a total of 15 years, in three different food-shop chains in Norway. (Of which 10 years was within management).

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=39018&o=all&op=1&view=all&subj=2417536719&aid=-1&id=1059338080&oid=2417536719