johncons

Stikkord: Lill Beate Gustavsen

  • Min Bok 2 – Kapittel 22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo

    Som jeg tidligere har skrevet om, så var det ikke bare jeg som dro tilbake til Sand, på helgebesøk, det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Pia og Cecilie Hyde, de dukket også opp i Oslo, ved et par anledninger.

    Men da var det ikke sånn, at søstera mi lå over hos meg, på Abildsø.

    Nei, Pia og Cecilie Hyde, de lå jo da ute på fortauet, på Grønland der, hvor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea bodde.

    (Siden det var en krangel, i venninne-flokken, fra Svelvik/Sande/Berger, inne i Oslo da).

    Det var også en krangel, mellom Cecilie Hyde og meg, når Pia og Cecilie Hyde var inne i Oslo.

    Jeg husker at Cecilie Hyde, Pia og jeg, (og muligens noen flere Svelvik-damer), satt utafor en bokhandel, (som nå heter Ark, mener jeg), ovenfor nedgangen til Stortinget T-banestasjon, på Egertorget, i Karl Johan vel.

    Cecilie Hyde satt og stirra på ei ung Oslo-jente, med røde basket-sko og lyst hår vel.

    Som satt ovenfor oss, på den andre siden av Karl Johan der, mens hu lente ryggen til trappekonstruksjonen, ned til Stortinget T-banestasjon der vel.

    Cecilie Hyde mente at hu var så fin da, hu unge tenåringsjenta.

    Men jeg klagde, og sa at jeg ikke syntes at de rød basketskoa hennes så så særlig kule ut.

    Jeg syntes at de så litt billige og glorete ut, for å være ærlig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og etter den krangelen, mellom Cecilie Hyde og meg, så ville ikke Cecilie Hyde være venn med meg lengre.

    Etter dette, så sa hu at pga. denne diskusjonen, så likte hun ikke meg lenger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lill Beate Gustavsen, hu fikk også hele den gjengen med frike-damer, fra Svelvik og Sande, mot seg, en gang, som jeg hang sammen med de her unge damene, i Oslo Sentrum da.

    Og da måtte jeg velge, om jeg skulle henge sammen med den gjengen, som jeg ikke kjente så bra.

    Eller om jeg skulle henge med hu Lill Beate Gustavsen.

    Og da valgte jeg å henge med hu Lill, fordi hu kjente jeg egentlig best.

    For det var oftest hu jeg prata med, da jeg besøkte Pia fra Korea og hu Lill da.

    For hu Lill var mer interessert i musikk.

    Og vi digga begge Morrissey og the Clash, osv., husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en stor gruppe-voldtekt-sak, som det stod om i løssalgsavisene, (på forsidene, osv.), dette skoleåret.

    Jeg har lurt på om det var noe med hu Lill Beate Gustavsen, og han marokkaneren, som hu var sammen med.

    (Han som jobba på restauranten Costa, ved RA4 der).

    For jeg husker at hu Lill engang prata med ei annen dame, på Grønland der, hvor hu bodde.

    Og da hadde visst noe skjedd med ei veldig ung tenåringsjente.

    Og da sa hu Lill, at hu syntes at hu jenta var for ung.

    Og da ville hu Lill liksom ‘la dem få’, da.

    Og Pia fra Korea spurte meg en gang, om ‘hvor godt kjenner du Lill egentlig?’.

    ‘Jeg kjenner henne godt’, (eller noe), svarte jeg.

    (For hva skulle jeg svare liksom da.

    Det var vel et lurespørsmål, tror jeg).

    ‘Har du hørt om rettsaken?’, spurte Pia fra Korea da.

    ‘Nei’, måtte jeg innrømme.

    Det hadde jeg ikke.

    Og da dreit jeg meg ut da skjønte jeg.

    For da kjente jeg ikke hu Lill så bra da.

    Men det kan ha vært at hu Lill Beate Gustavsen, gikk til rettsak, for gruppevoldekt, mot noen marokanere.

    Fordi at hu ikke likte det, at de hadde utnytta ei ungjente.

    Sånn som jeg skjønte det.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill sa engang, til Pia fra Korea, da jeg lå over hos dem en gang, (etter en bytur antagelig), at ‘du vet hvordan jeg er’.

    Så hu Lill var nok litt sånn at hu lå med alle, (tolka jeg det som, ihvertfall).

    For dette var når en eller to andre karer lå over der og vel.

    Og hu Lill spilte også en gang den sangen, som het ‘Let’s go to bed’, med the Cure, en gang, som jeg var på besøk hos henne, da hu var aleine hjemme, på Grønland der.

    Men jeg fulgte ikke opp med noe sjekking.

    Fordi jeg syntes at hu Lill kanskje var litt billig da, og ikke så sexy kanskje, men litt sånn skitten nesten kanskje.

    Så jeg var ikke så interessert i hu Lill Beate Gustavsen, pga. noe med sex, liksom.

    Men mer pga. at vi hadde felles interesser.

    Hu var ganske kul da.

    Men jeg syntes det virka som at hu hadde hatt mye tilfeldig sex, og var litt ‘horete’ da.

    Og samtidig så var hu ikke så spesielt høy, og hadde ikke så store pupper og sånn heller.

    Så jeg syntes ikke hu var så sexy akkurat.

    Selv om jeg syntes at hu var hyggelig og trivelig, osv. da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg besøkte hu Lill, (etter at Pia fra Korea hadde flytta derfra), så hadde Lill fått seg ny, norsk kjæreste.

    Dette var en fra Grorud, som digga U2.

    Og etter at hu ble sammen med han, så begynte også hu Lill å bare digge U2, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill, hu dro meg også en gang med på Oslo City.

    Og da møtte hu også noen andre damer, fra Oslo, som ga henne støtte og prata om noe som foregikk da.

    (Uten at jeg skjønte hva dette var).

    Og det stod også i VG og Dagbladet, at hu offeret, for den gruppevoldtekten hadde skamklipt seg.

    Og hu Lill hadde en litt sånn rar frisyre, (mener jeg at jeg la merke til), denne våren da, i 1990, mens den rettsaken foregikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn som jeg skjønte det, så foregikk det også litt av hvert, på den Nato-basen, på Kolsås, hvor hu Lill jobba som vaskedame da.

    Så det ville ikke vært så kult kanskje, å knulle ei som hele Nato-basen på Kolsås hadde knulla liksom.

    (For å si det sånn).

    For å forklare litt om hvordan det virka for meg, på den her tida da.

    Selv om jeg ikke skal si dette helt sikkert, at hu Lill knulla så mye på den Nato-basen der da.

    Selv om hu riktignok sa det, at det foregikk mye rart der da.

    Og det tolka jeg som noe ‘koffert-greier’ da.

    (På den her tiden).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand.

    Så møtte jeg hu Lill, på toget, fra Oslo, til Drammen.

    Og da skulle hu sitte på med mora si, videre til Svelvik.

    Og da fikk jeg også lov til å sitte på da.

    Og da kjørte hu mora hennes meg helt til Sand da, husker jeg.

    (Som er cirka en halv mil ekstra vei da).

    Så det her var jo rimelig alright gjort, (av hu mora til Lill Beate Gustavsen), må jeg si da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når denne jente-gjengen, fra Svelvik og Sande, var i Oslo.

    Og jeg hang sammen med dem, i Oslo Sentrum.

    Så syntes jeg at det ble litt for mye dameprat og sånn da.

    Så da spurte jeg om jeg skulle gjøre noe for dem.

    (Eller noe sånt).

    Ihvertfall så ble det sånn, at hu som jeg hadde spleisa på å kjøpe pizza sammen med, i bursdagen til Tina ‘Turbo’, i Drammen, skoleåret før.

    (Eller om det var venninna hennes).

    Hu spurte meg, om jeg kunne kjøpe med noe vin, for dem, på Polet, på oslo City der.

    Og det var greit, syntes jeg.

    For da slapp jeg å traske rundt i Oslo Sentrum, i klesbutikker og sånn, sammen med de her da.

    Så fikk jeg liksom markert det, at jeg ikke syntes at alle de dametingene som de her jentene dreiv med, var så utrolig morsomme da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skoleåret etter.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI).

    Skulle lese til forberedende, ved UIO, (som privatist).

    For jeg syntes det, at det var så flaut, å bare jobbe på OBS Triaden, (når jeg hadde et friår, fra NHI).

    Så fikk jeg faktisk låne en ex-phil-bok, av en av de Svelvik-damene, i den frike/kommunist-gjengen, fra Svelvik da.

    Så det var jo litt kult gjort, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg husker dette riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så spilte jeg Geni, i Lill sin leilighet, på Grønland der, sammen med alle disse frikejentene da.

    Og de banka jo meg, (som var mest vant til å spille Trivial Pursuit, hos min tremenning Øystein Andersen, på Lørenskog), ned i støvlene.

    Så jeg husker at jeg lurte litt på det, om de her frike-jentene hadde juksa fælt, når de spilte Geni da.

    At de hadde pugga spørsmålene eller tulla med rekkefølgen på spørsmålene, eller noe sånt.

    For det var liksom sånn, at jeg bare fikk kjempevanskelige spørsmål, mens de alltid fikk lette da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt mer som skjedde, dette skoleåret, borte hos min tremenning, Øystein Andersen, på Lørenskog og.

    (Og vi dro også på ferie sammen, til vår tidligere vertsfamilie, i Brighton, sommeren 1990).

    Mer om hva som skjedde dette skoleåret 1989/90.

    Og også i sommerferien 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 18: Enda en Lill fra Svelvik

    Som jeg har skrevet om, i et av de tidligere kapitlene, av Min Bok 2, så ble jeg såvidt kjent med Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, skoleåret før jeg flyttet til Oslo.

    Og som jeg også har skrevet i et tidligere kapittelet, så hadde Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea et sporveiskart, på veggen, hvor andre Svelvik/Berger/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av, for hvor de bodde.

    Noen andre enn meg, som måtte krysse av der.

    Det var ei annen Lill, fra Svelvik.

    Hu hadde gått i klassen min, i et år eller to, på Handel og Kontor, på Sande Videregående, husker jeg.

    Dette var ei, som var lamma liksom, i den ene halvparten av trynet sitt da.

    (Av en eller annen grunn).

    En gang, i andre klasse vel, på Sande Videregående, så kom hu Lill Rugset på skolen etter en ferie, (eller om det var etter en helg), helt rosa i trynet, (husker jeg), etter å ha brukt høyfjellssol vel, (som man hadde før i tida da, og som var vanlig å ha, før solariene kom, mener jeg).

    Hva hu Lill heter til etternavn igjen, det husker jeg ikke i hue nå.

    Men jeg skal se om jeg klarer å finne det på nettet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS.

    Lill Rugset het visst hu Lill, som var lamma i halve trynet, så jeg nå.

    Lill Rugset, hu bodde sammen med en kar, i Gamlebyen, husker jeg.

    Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, de tok meg med, på besøk til Lill Rugset og typen hennes, en gang, husker jeg.

    De bodde i en bygård i, (eller rundt), Schweigaardsgate vel.

    Da jeg var der, så fortalte Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, (var det vel), at hu Lill Rugset, (og typen vel), de hadde kunnet se inn i en leilighet, at et par i 40-åra, eller noe vel, hadde hatt sex.

    (Fra taket i bygården sin, eller noe).

    Så de hadde skikkelig utsikt da, til det her paret da.

    Fortalte de her damene da, (som fortsatt var i tenårene, på den her tiden), mens de lo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så flytta Lill Rugset og typen, til Hauketo.

    Magne Winnem, ble også kjent med dette paret, siden jeg kjente Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea da.

    Så Magne Winnem og jeg, vi ble bedt i bursdagen, til typen til Lill Rugset, (var det vel).

    Typen til Lill Rugset, hadde ganske langt hår vel.

    Og var ikke fra Svelvik, (eller noe), sånn som hu Lill Rugset da.

    Men han var vel fra Oslo, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem og jeg, vi tok toget, til Hauketo stasjon, mener jeg at det var.

    Iført de vanlige pub-til-pub/diskotek-dressene våre da.

    Men ‘bursdagsbarnet’, han gikk i olabukse, (mener jeg å huske).

    Og de Svelvik/Sande-damene, (for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea var også på denne festen vel), de hadde vel ikke pynta seg så utrolig de heller vel.

    Så Winnem og meg, vi skilte oss ut en del der da.

    Og jeg husker at jeg syntes det, at det ble litt flaut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det var på denne kvelden, at Winnem og jeg, havna sammen med de Svelvik-damene, på utestedet Marylin, (i Grensen der).

    Det som skjedde ihvertfall, det var det, at noen av de Svelvik-damene, ble forsøkt banka opp, inne på doen, (eller noe), på Marylin, av noen Oslo-damer vel.

    Uten at jeg skjønte hva grunnen til dette bråket var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Lill Rugset, hu ble jeg ikke så bra kjent med, som hu Lill Beate Gustavsen, (og Pia fra Korea).

    Det var bare sånn, at vi hadde gått i klasse sammen før.

    Og hadde det til felles, at vi begge hadde flytta, fra Svelvik/Berger og inn til Oslo da.

    På rundt den samme tida.

    Jeg husker også at jeg møtte hu Lill Rugset, (var det vel), i Drammen, skoleåret før.

    Og jeg var jo innom Sande Videregående, skoleåret før, og chatta med hu Jeanette Auli der.

    Og jeg lurer på om det var hu som fortalte meg det, at hu Lill Rugset, (som var i noe russestyre vel), hadde brukt av russe-kassa, (eller noe).

    Eller om det var hu Lill Beate Gustavsen(?).

    Det var ihvertfall en av de Svelvik-damene, som flytta til Oslo, som hadde blitt beskyldt for å ha rappa penger av Sanderussen sin russekasse, (mener jeg å huske).

    (Uten at jeg husker helt nøyaktig hvordan det her var nå men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i vårsemesteret, dette skoleåret, så hang jeg litt i Karl Johan, (husker jeg), mens jeg lurte på om jeg skulle dra på noen utesteder, (var det vel).

    Så møtte jeg hu Kari, (het hu vel), hu med piggsveisen, fra studietrinnet mitt, på NHI.

    Hu var ute på byen, sammen med fire venninner da.

    Og det endte med at jeg ble med dem, og drakk, på Scotsman, (eller noe), vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mens jeg gikk rundt ved Oslo S. der.

    Sammen med hu Kari fra NHI og venninnene hennes da.

    Så møtte jeg han samboeren til hu Lill Rugset der.

    Som lurte på hva jeg dreiv med.

    For han mente det, at ingen av de fem damene, som jeg var ute sammen med, var noe fine da.

    Men jeg ignorerte han litt.

    Det var ikke sånn, at jeg kjente han samboeren, til Lill Rugset, så særlig bra.

    Og han var jo selv sammen med Lill Rugset, som var lam i halve trynet da.

    Så hvem var han som klagde på meg, siden jeg gikk rundt med stygge damer liksom?

    Det her syntes jeg at ble litt dumt, husker jeg.

    Så jeg hørte ikke så særlig mye på han da.

    Men gikk heller videre sammen med de her fem stygge damene da.

    (Bedre med fem stygge fugler i hånda enn ti på taket liksom, tenkte jeg kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter drikkinga, på Scotsman, (eller hvor det var igjen), så endte denne kvelden, (husker jeg), med at jeg ble med hu Kari fra NHI og ei venninne av henne, hjem til rommet til Kari, som lå på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, på Tøyen eller Grønland, (eller noe sånt).

    Kari sa at det egentlig ikke var lov, for henne, å ta med for gutter/menn dit.

    Men det blåste hu i da.

    Hu syntes ikke at den regelen var noe kul, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Venninna til hu Kari, hu lå i en seng der da, husker jeg.

    Mens hu Kari runka meg, (husker jeg), på en madrass eller seng der, i det samme rommet da.

    Og hu var skikkelig flink til å runke, husker jeg.

    Dette hadde hu gjort før, det er helt sikkert.

    Hu runka meg, til like før jeg kom.

    Og så stoppa hu da.

    Helt jeg slappa av litt igjen, (uten å miste ereksjonen).

    Og så fortsatte hu å runke igjen da.

    Helt til jeg syntes at det var min tur, til å fingre hu litt da.

    Og så bare fingra jeg henne en stund da.

    Til hu fortsatte å runke meg, på den samme måten igjen da.

    Hu Kari, hu begynte å si det, at hu heller ville det, at jeg skulle knulle henne.

    Og da spurte jeg henne, om hu hadde kondom.

    Men det hadde hu ikke, sa hu.

    Så da sa jeg det, at jeg ikke gadd å knulle henne.

    (For jeg var redd for å få Aids da.

    Siden Aids liksom var den tidens store skrekk da.

    Som alle avisene skreiv om at man kunne dø av da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da lo venninna hennes, (fra senga si), husker jeg.

    Siden jeg ikke ville knulle hu Kari da.

    (Som heller ikke var så utrolig sexy akkurat, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ble jeg litt irritert, av at hu Kari bare runka meg, til akkurat like før jeg kom.

    Igjen og igjen.

    Så jeg klagde litt da.

    Og da runka hu meg, til det gikk for meg da.

    Og jeg stakk inn på badet der, hos Frelsesarmeen sitt hybelhus, for damer da.

    Og der var det helt åpent, mellom vaskene og dusjene, og sånn, (mener jeg å huske).

    Så hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så må noen damer ha dusja, mens andre damer pussa tenna, for eksempel, da.

    Så da tenkte jeg det, for meg selv, husker jeg.

    At den som hadde vært flue på veggen her.

    På en annen tid av døgnet, liksom.

    For eksempel på morgenene på hverdagene da.

    Når det sikkert var masse nakne damer der inne samtidig, (forestilte jeg meg, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Kari, hu begynte å si noe til venninna si, husker jeg, om at hu holdt med Storhamar, (i ishockey), eller noe.

    (Enda hu var fra Trøndelag vel).

    Noe sånt.

    Og hu sa vel også til meg, en annen gang, at hu hadde måttet ha forkurs matte, (mener jeg å huske), før studieåret liksom begynte på ordentlig da, på NHI.

    (Et forkurs som jeg slapp å ha, siden jeg hadde jeg hatt matte valgfag, det siste året på handel og kontor, i Drammen, året før da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, en del uker eller måneder etter det her.

    Så satt jeg i gangen på NHI der, husker jeg.

    Før en forelesning, eller noe, vel.

    Jeg satt ved siden av hu Kari da, og ei venninne av henne, som også gikk på NHI da.

    ‘Skal vi ta en ‘repeat’?’, spurte hu Kari da.

    (Repeat, det var en kommando, i programmeringsspråket Pascal, (som vi lærte om på NHI da).

    Så dette var snakk om intern NHI-humor da).

    ‘Nei’, sa jeg.

    Mens jeg gliste eller lo litt vel.

    (Eller om jeg bare rista på huet).

    For hu Kari var egentlig litt som ei dundre, må man vel nesten si.

    Spesielt fin var hu ihvertfall ikke.

    (Uansett hva han på studietrinnet vårt, fra Hurum, hadde ment.

    På den første studentkroa, på Josefines, dette studieåret.

    (Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av Min Bok 2)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Året etter det her, (var det vel).

    Så var Magne Winnem og jeg, inne på et diskotek, som lå ovenfor Dagbladet sine gamle lokaler cirka vel, i Akersgata.

    Det var et diskotek som det var gratis å komme inn på, (mener jeg å huske).

    De hadde noen slags selvlysende tørkeapparater, (eller noe), inne på doen der, (mener jeg å huske).

    Men det var nesten bare utlendinger der vel, og nesten ingen damer, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så Magne Winnem stakk ut i retning av utgangen igjen, ganske kjapt, (husker jeg.

    Så vi drakk vel maks en halvliter der, tror jeg.

    Og akkruat mens vi skulle gå ut derfra.

    Så stoppa hu Kari fra skoleåret før, på NHI meg da.

    Og sa hei da.

    Og hu var vel omtrent den eneste dama der, tror jeg.

    Sammen med masse utenlandske menn da.

    Jeg sa vel noe sånt som at jeg jobba på OBS Triaden nå, (eller hva jeg dreiv med på den her tida).

    Noe sånt.

    Også sa jeg vel hadet da.

    Og stakk etter Winnem igjen da.

    Uten at jeg husker om jeg forklarte det for Winnem at hu der stygge dama hadde runka meg fælt, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer da.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg traff vel også hu Kari fra NHI en annen gang, på Oslo City, eller noe vel.

    Det året vi gikk sammen på NHI vel.

    Da hadde jeg gått rundt på Oslo City, med den grå ranselen min, som faren min hadde kjøpt til meg, skoleåret før, da jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen da.

    Kari fra NHI lurte på om meg jeg prøvde å virke ‘important’, (eller noe), siden jeg gikk rundt på Oslo City der, med ransel, selv om jeg ikke hadde vært på NHI, den dagen.

    Jeg husker ikke hva jeg svarte nå.

    Men hvis jeg hadde prøvd å virke important, så hadde jeg vel heller gått rundt med dress og stresskoffert, eller noe, vel.

    Men jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, hos Jorås-ekteparet, på Abildsø.

    Så jeg var ofte sulten, dette studieåret da.

    Og jeg måtte jo bytte buss, ved Jernbanetorget der.

    (Siden faren min jo hadde sagt det, at NHI lå ved Østensjøvannet, og at jeg derfro jeg burde bo der.

    Noe som jo ikke stemte).

    Så når 71-bussen stoppa ved Jernbanetorget.

    Så ble det ofte mye mer fristende, for meg, å heller gå inn på hamburgerrestauranten Wendys der, på Oslo City, (som åpna tidlig da).

    For å kjøpe meg en burger da.

    (Siden jeg var så sulten).

    Men da ble jeg jo forsinka, sånn at jeg ikke rakk fram i tide, til forelesningene, på NHI.

    Så da hendte det noen ganger, at jeg tenkte sånn, at det er ikke noe vits i, å dra hele veien opp til NHI, bare for å ha en eller to forelesningstimer da, (eller noe).

    (For det var også litt flaut, å ‘alltid’ være den siste, som dukka opp, på forelesningene, i auditoriet der).

    Så da ble det mer fristende noen ganger, (husker jeg), å bare gå rundt og kikke litt, i butikkene, på Oslo City og i resten av Oslo Sentrum der da.

    Men da mente visst hu Kari at jeg prøvde å virke important da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så det er mye rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Etter det, at Magne Winnem og jeg, møtte hu Kari, den gangen, på det diskoteket, i Akersgata, i 1991, eller noe, vel.

    Så har jeg hverken sett eller hørt noe mer fra hu Kari fra NHI.

    Men jeg husker at jeg lurte på det, om hu hadde blitt sånn, at hu bare hang med utlendinger og sånn.

    Etter at Magne Winnem og jeg, hadde truffet henne, på det diskoteket, i Akersgata der da.

    Siden det vel var nesten bare utlendinger der vel.

    (Altså for det meste pakistanere, var det vel, hvis jeg skjønte det riktig).

    Sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det hadde jeg tenkt å skrive mer om i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)

    Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.

    (Da hu trodde at jeg snakka om å ‘hoppe i høyet’, når jeg snakka om å gå til høyre).

    Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.

    Så sa jeg at, ‘der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud’.

    Og liksom pekte da.

    (For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).

    Men da sa ikke Caroline noe særlig.

    Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.

    Men men.

    (Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.

    De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.

    Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.

    Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.

    (Og som var den siste t-banen da).

    Og så ta den til Ryen.

    (For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).

    Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.

    Noe som var bare et kort stykke da.

    Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.

    Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.

    Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.

    Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.

    Husker jeg.

    At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).

    Så skrudde han ikke på taksameteret.

    Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.

    Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.

    (Uten at taksameteret ble skrudd på da).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.

    Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.

    Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.

    Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.

    Som jeg hadde avtalt.

    (Var det vel).

    Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.

    Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.

    Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.

    Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.

    Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.

    Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.

    Det var de ‘kommunist-venninnene’, til søstera mi da.

    (Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.

    Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.

    Sommeren 1988, eller noe, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De jentene hadde reke-party der.

    Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.

    Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.

    (Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så dro jeg hjem til Abildsø da.

    Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).

    Og da de Alarm-damene kom hjem.

    Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.

    De damene var i godt humør.

    Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.

    (Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.

    At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.

    Eller noe sånt.

    Dagen før vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.

    (I min Super Singel vannseng da).

    Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).

    Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.

    (Hu lå liksom og viste seg fram da).

    Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.

    Så jeg fikk jo ‘benner’n’ da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.

    Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.

    Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.

    I vannsenga mi der da.

    Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).

    Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).

    Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).

    Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.

    Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.

    Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.

    Så jeg sa ikke noe da.

    Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.

    Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.

    Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.

    For å vaske pikken min i vasken der da.

    For jeg var redd for å få Aids da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.

    Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.

    (Hvis det ikke var sopp og klamydia da).

    Noe sånt.

    (Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?

    Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?

    Hvem vet).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Men men.

    De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.

    Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).

    Så jeg dro til Sand da.

    Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.

    Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).

    Også tok jeg det neste toget derfra da.

    Til Drammen da.

    Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.

    For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).

    Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).

    Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).

    Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.

    Så det var en ‘bra timelønn’, som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).

    (Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 15: Enda mer fra skoleåret 1989/90

    Det året jeg bodde på Abildsø, så brevveksla jeg litt, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg hadde truffet, på Braemar, sommeren før.

    Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.

    Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.

    I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.

    En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.

    De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).

    Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.

    Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.

    Så jeg trengte bare penger til mat.

    Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.

    Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).

    Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.

    Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.

    Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.

    Og det sa han at det var da.

    Han hadde jo ‘gura’ sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.

    Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.

    Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.

    Og støvsugd og sånn da.

    Så privatlivet mitt var litt begrensa der.

    Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.

    Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.

    Det kan lett bli litt ‘svett’ da, vil jeg nå si.

    Nesten som å få seg en ny familie.

    Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.

    Så er det vel kanskje en ny sånn ‘husvert-familie’ da.

    En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.

    At de damene skulle besøke meg.

    Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.

    (Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.

    Noe sånt kanskje).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.

    Sånne ting.

    (Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).

    Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.

    Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.

    Den første kvelden, så prata vi mest.

    Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.

    Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.

    Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.

    Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.

    Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.

    Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.

    Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.

    Dette var jo noe som hu selv hadde ‘hypet’, ombord på Braemar da.

    Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.

    (Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).

    Hu så også gjennom brevene mine.

    Og sa det, at ‘jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn’.

    Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).

    Venninna var slank og hadde lyst hår da.

    Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer ‘dundrete’ vel, (må man vel si).

    Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).

    Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.

    Og hu skulle ringe til noen.

    Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.

    Det var greit for meg.

    Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.

    Så det var helt greit liksom.

    (Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.

    Det kunne kanskje virke sånn.

    Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var ‘sjefen’ hennes da.

    Hvem vet).

    Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.

    Så sa jeg at ‘nå er det rett til høyre’.

    (For å gå til Abildsø-kiosken der da).

    ‘Ja’, svarte hu Caroline da.

    Også mente hu at jeg hadde sagt, at ‘nå er det rett i høyet'(!)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).

    Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.

    Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.

    (Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).

    Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.

    Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.

    Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.

    Før vi dro på byen.

    Mens vi hadde på oss dress, osv.

    Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.

    Som hadde svart på en utleie-annonse vel.

    Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.

    (Må man vel si).

    Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.

    (Noe sånt.

    Selv om jeg hadde gjester).

    Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.

    (Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).

    Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt ‘selvmords-speil’ da, (mente jeg).

    Hvor det var vanskelig å se bra ut da.

    På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.

    Hu mente at ‘In Between Days’, var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.

    Og hu var også glad i sangen ‘Belfast Child’, av Simple Minds vel.

    (Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.

    Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.

    Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).

    For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.

    Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.

    Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.

    Og like spesielt sanger som ‘Where were you hiding When the Storm Broke’ og ‘the Stand’.

    The Stand hadde en tekst som gikk sånn her ‘meet your maker’, (altså ‘møt din skaper’ da, tolket jeg det som).

    Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.

    De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.

    (Den bak Oslo City der).

    Og vi spiste burgere der da.

    Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.

    Ned mot fjorden der.

    Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.

    (Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.

    Det var det nok, forresten).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.

    Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.

    Vi var veldig tidlig ute.

    Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.

    Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.

    De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.

    Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.

    Eller kameratene hans sa det.

    Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.

    Mens de ventet på the Alarm da.

    Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.

    Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.

    Jeg kjeda meg også ganske mye der.

    Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.

    Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.

    Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.

    (En som var ute og jogga).

    Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).

    Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.

    Og jeg gikk inn ved kantina der.

    Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.

    Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.

    Min fetter, Ove Olsen. fra Son.

    Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.

    Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.

    (Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.

    Men jeg måtte bare finne på noe da.

    For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.

    Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).

    Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).

    Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.

    Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en ‘Bibel-høgskole’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.

    Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.

    Mike Peters kjente henne igjen.

    Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.

    Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het ‘Rain in the Summertime’, (eller noe sånt), ligna litt på en ‘7-up’-reklame da, som hu sa.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.

    Noe jeg gjorde da.

    Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.

    Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.

    Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.

    (Noe sånt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.

    Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.

    Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).

    De hadde vært mye konserter før.

    Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).

    Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.

    (Noe sånt).

    Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.

    Ihvertfall noe med musikk vel.

    Noe sånt.

    Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.

    Men jeg hadde ikke så mye penger.

    Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.

    (Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).

    Og den plata syntes hu visst at var bra da.

    Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.

    For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.

    (Mener jeg at det var).

    Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.

    (Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).

    De sangene var ‘Lions’ og ‘Christian Says’ da.

    Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).

    Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.

    For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.

    Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.

    (Eller noe).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skulle jo ikke på konserten.

    Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.

    Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.

    Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.

    Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.

    Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 13: Enda mer fra juleferien 1989/90, (del 2)

    Like etter nyttår, 1990, så tog jeg toget, fra Oslo, til Tønsberg, for å besøke mora mi, Karen Ribsskog, som leide en leilighet, i Borgheim, på Nøtterøy.

    Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.

    Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.

    Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).

    Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.

    Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.

    Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.

    Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.

    Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).

    (Men men).

    Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.

    Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.

    (På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.

    Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.

    Noe sånt.

    Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.

    At mora mi vekte meg midt på natta.

    For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.

    Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.

    (Istedet for der den hang da).

    Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.

    Midt på natta da(!)

    Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.

    Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg følte meg litt ovenpå.

    Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.

    Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.

    Så jeg spurte mora mi da, om ‘når ble du sånn?’.

    (Jeg mente når hu ble sinnsyk da).

    Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.

    Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.

    Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).

    Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).

    Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.

    Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.

    Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.

    (Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).

    Og prata om forskjellig da.

    Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.

    ‘På Kjelsås’, svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).

    Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.

    Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.

    Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.

    Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.

    Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.

    Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.

    Og noen støvletter, eller noe, vel.

    Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.

    Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).

    Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.

    Og det var vel greit, tenkte jeg.

    Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.

    Men han var kanskje bare søtten da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.

    (Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.

    Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.

    Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.

    Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.

    Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.

    Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.

    Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).

    (Noe sånt).

    Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.

    Etter kinoen da.

    Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.

    (Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.

    Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.

    Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.

    Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.

    Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).

    (Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.

    Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.

    (Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).

    Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.

    Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.

    Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.

    Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).

    Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.

    (Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).

    Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).

    Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.

    Jeg husker også det, at jeg var litt sånn ‘romlemantisk’, kanskje.

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het ‘A Question of Lust’, for hu her Laila Johansen da.

    Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.

    (Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.

    Men at dette utestedet var stengt.

    Noe sånt.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).

    Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.

    Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.

    Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.

    (For å få a i senga, da liksom.

    Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.

    Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.

    Og han lagde middag, (mener jeg at det var).

    Det var skinke i fløtesaus, eller noe.

    Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.

    (For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).

    Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.

    Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var ‘diplomatisk’ da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.

    Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.

    (Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.

    Som jeg ikke var så opptatt av da.

    Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.

    Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.

    Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.

    Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så spurte hu Laila Johansen da.

    Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.

    (Om Holmenkollbakken da).

    ‘Har dere hoppbakke her?’, hadde jo jeg sagt da.

    Så det fikk jeg høre igjen da.

    Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.

    At jeg også skulle be henne, på middag.

    Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.

    (I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).

    Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).

    (Han inviterte meg vel).

    Oppe på Kringså.

    Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.

    Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.

    (Og som studerte på UIO da).

    Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.

    (Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.

    Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).

    ‘Du kan også ha ananas oppi’, sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.

    (Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.

    Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.

    Og lage middag der, istedet.

    Noe jeg gikk med på da.

    (Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.

    Men men).

    Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.

    (Som ikke var så dyre, men likevel).

    Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.

    Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).

    Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.

    Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.

    Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.

    Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.

    (Mener jeg at det må ha vært).

    Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.

    Hvor de solgte noe som het ‘Wine-cooler’ da.

    (Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.

    Siden jeg ikke rakk polet).

    Og som var vin uten så mye alkohol i da.

    For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.

    Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.

    Og gikk litt feil muligens.

    For jeg var ikke så kjent der.

    Hu lo da, av, (eller med), meg.

    Noe sånt.

    Og så ga jeg henne de blomstene da.

    Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.

    Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.

    Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu ‘karate-dama’, fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.

    Noe sånt.

    Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.

    Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.

    Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.

    Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.

    Mens hu satt i spagaten da, (i ‘gutte/herre-spagaten’, tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.

    Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en ‘UFO’, en gang som hu ‘hadde vært ute med hesten sin’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.

    Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu ville også ut på byen da.

    Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.

    Så jeg gikk bare i en genser vel.

    Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.

    Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.

    For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).

    (Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).

    Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.

    Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.

    Noe som ikke var meninga.

    Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.

    Men jeg droppa det.

    Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.

    Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.

    Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.

    Noe sånt.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De jentene ville på byen da.

    Som sagt.

    Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.

    Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.

    Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.

    (Noe sånt).

    En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.

    Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.

    ‘Du har to’, sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.

    (Siden jeg gikk sammen med to damer der da).

    Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.

    Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.

    Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.

    Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.

    For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.

    At hu, ‘bare ville være venner’.

    Noe sånt.

    Men det var egentlig greit for meg.

    For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.

    Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.

    Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for ‘privat-drosje’, liksom.

    (Sånne ting).

    Så det var helt greit liksom.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.

    Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.

    Noe sånt.

    Og så dro vi på Manhattan da.

    (Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).

    Og vi tre, vi satt i en sånn ‘bås’, (eller hva man skal kalle det), der da.

    Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.

    Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).

    For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.

    Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.

    (Som hånda mi liksom sklei over da).

    Under den her kjolen hennes da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.

    To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.

    Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.

    Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.

    (Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.

    På nyttårsaften 1989 da).

    Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det ble litt vel mye for meg, dette her.

    Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.

    Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).

    Nemlig ‘Love Shack’, med B52’s.

    Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).

    Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.

    (Ei som jeg ikke visste hvem var da).

    Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).

    Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.

    Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.

    Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.

    (Noe sånt).

    Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.

    Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.

    (Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).

    Så jeg skjønte ikke helt opplegget.

    Men hu sa ihverfall noe sånt som at ‘du var snill mot meg du’.

    (På nattbussen, var det vel).

    Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.

    På Grønland der.

    Noen dager etterpå vel.

    Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.

    Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.

    Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.

    (Noe sånt).

    Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.

    Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.

    Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.

    (Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.

    Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.

    I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.

    (Altså nesten et halvt år seinere da).

    Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.

    (For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.

    For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.

    (Noe sånt).

    Men men).

    Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).

    Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.

    (Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.

    Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.

    Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.

    Det var, ‘der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.

    Noe sånt.

    (Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.

    Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.

    (For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).

    Hvem vet).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe tenkte på.

    Men men.

    Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.

    (Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer ‘dundre-aktige’.

    Det er mulig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se når jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)

    En gang, i mai 1990, må det vel ha vært.

    Så gikk jeg og en annen student, ved NHI, (en kar fra Nesodden, med mørkt hår vel).

    Vi gikk oppover Karl Johan, fra Jernbanetorget, og i retning av Slottet da.

    (For han fra Nesodden skulle vel ta Nesodden-ferja, og jeg skulle vel i en platebutikk, kanskje.

    Noe sånt.

    Det var forresten ikke sånn, at jeg pleide å gå gjennom Oslo, sammen med han karen fra Nesodden, så veldig ofte.

    Det var vel bare den her gangen vel).

    Og ikke langt unna Burger King, nederst i Karl Johan.

    (Kan det vel ha vært).

    Så møtte vi Lill og Pia fra Korea da.

    Så jeg hang meg vel på de.

    Ihvertfall så inviterte dem meg ut, på Cafe Sjakk Matt, lørdagen etter da.

    Jeg møtte dem på Cafe Sjakk Matt da, som lå nedover mot Aker Brygge der, cirka.

    Der drakk vi øl, utafor vel.

    Og en kar, som gikk forbi, på vei til Aker Brygge.

    Han sa til vennene sine, (husker jeg), at han alltid hadde drømt om å dra på Cafe Sjakk Matt, og så ‘se på hvordan folk som er der nå’.

    Lill så kanskje litt shabby ut, det er mulig.

    Hu var bleik, med farget hår og mørk sminke rundt øynene vel.

    Pia fra Korea, var jo adoptert, fra Sør-Korea, tror jeg.

    Så hu så vel ikke helt mainstream ut, sånn sett da.

    Mens jeg selv vel så rimelig mainstream ut, tror jeg.

    Pia fra Korea krangla med Lill, om at hu skulle ha meg, den natta da, eller noe.

    Noe sånt.

    Og jeg var jo alltid klar for litt sex, som student osv., så det nekta ikke jeg for, akkurat.

    Da vi tre nettopp hadde begynt å gå derfra, i retning av Vahls gate, så stoppa en bil, full av unge mannfolk, (antagelig fra utafor Oslo et sted vel), og spurte meg, om hva jeg gjorde sammen med de to jentene.

    ‘De er vennene mine’, sa jeg.

    (En annen gang så lovte jeg også Lill og Pia fra Korea, forresten, at hvis jeg ble rik noen gang, (noe jeg håpet på da, at jeg skulle klare å finne opp et genialt dataprogram, eller noe), så skulle jeg spandere en god del på dem da.

    Jeg hadde ikke så mye penger, som student.

    Så jeg syntes at jeg måtte nesten love dem at jeg istedet skulle spandere, hvis jeg ble rik da.

    Noe jeg ikke kan si, at jeg noen gang har blitt.

    Men men).

    Da vi kom bort på Grønland, (var det vel), så hang to karer seg på oss.

    Og Lill slapp dem inn, i Vahls gate der da.

    Det var en gutt, rundt 19-20 år vel, som fortalte oss, at han var sønnen til en som solgte et japansk bilmerke, i Norge.

    Og han forklarte at kameraten hans, det var en bodyguard, som han hadde, som faren hans betalte for.

    Og at det beste de visste, det var å gå rundt i horestrøket, og banke opp halliker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fra Korea fortalte meg vel det, at det var litt ‘turn-off’, det som hadde skjedd, med at vi fikk selskap av disse litt brautende unge mennene vel.

    Noe sånt.

    Likevel, så ble det til det, at jeg ble med Pia fra Korea, til hennes nye leilighet.

    (For hu fikk seg en egen leilighet, og flyttet fra Lill, i Vahls gate, midt i det her skoleåret da).

    Den nye leiligheten hennes lå på Sinsen, og det er mulig at vi tok taxi opp dit da.

    For det er et stykke fra Grønland til Sinsen da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk ligge i senga, sammen med hu Pia fra Korea da.

    Og hu lå i underbuksa og BH vel.

    Og jeg hadde jo så godt som blitt lovet sex, fra henne, på Cafe Sjakk Matt da.

    (Ihvertfall sånn som jeg kunne skjønne det).

    Og jeg var vel rimelig full enda og, av øl-en fra Cafe Sjakk Matt der.

    Så jeg ble vel litt innpåsliten, og begynte å klå litt på hu Pia fra Korea, i senga der da, husker jeg.

    Men hu ville ikke ha noe sex da, skjønte jeg, etterhvert.

    Så jeg bare ga meg, og sovna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, som var like før 17. mai vel.

    (Hvis det ikke var 17. mai).

    Så gikk Lill og jeg, opp til Pia fra Korea.

    (Hvis dette ikke var dagen etter 17. mai da).

    17. mai, så husker jeg ihvertfall det, at Pia fra Korea, Lill og meg, vi satt på en plen, utafor Stortinget der, og leste i en russeavis.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den dagen, så klagde vel hu Pia fra Korea, mener jeg, på at jeg hadde vært innpåsliten da, til hu Lill da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så dagen etter der igjen vel.

    Så dro Lill og jeg, opp til Pia fra Korea, med trikken antagelig vel.

    Men da ville ikke Pia fra Korea bli med ut, av leiligheten sin.

    For da hadde hu en ny kavaler på besøk da, skjønte jeg.

    Så hu hadde altså hatt sex med en annen kar istedet da, skjønte jeg.

    Så da ble jeg litt molefonken, husker jeg.

    (For jeg hadde jo liksom blitt lovet sex av henne, må jeg vel nesten si.

    På Cafe Sjakk Matt der).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og en gang, noen uker etter det her vel.

    Så var Magne Winnem, Pia fra Korea, (og muligens Lill vel), og meg da.

    Vi var ute på byen, i Oslo.

    Vi satt på et utested, ovenfor Maliks, nederst i Karl Johan der.

    Og drakk øl vel.

    Jeg spurte Pia fra Korea, om hvorfor hu hadde vært så ‘luremus’ da, mot meg, (mens også Winnem satt der da, mener jeg).

    (Jeg brukte vel ikke uttrykket luremus antagelig, (fordi det vel ikke var et vanlig uttrykk, i 1990), men det var det jeg mente da).

    Og da svarte Pia fra Korea, at ‘noen ganger er det morsomt å se hvor langt man kan gå’.

    Noe sånt.

    Så jeg var ikke i så bra humør, på denne byturen da.

    Så jeg tok meg en tur ut i Karl Johan, husker jeg.

    Og sneik meg forbi vakta, på Manhattan, (som seinere har skifta navn til Underhuset vel).

    Men jeg var full da.

    Så jeg datt ned hele trappa der, husker jeg.

    En trapp som gikk litt i sirkel vel.

    Og noen damer kom etter meg, og sa at vakta ville prate med meg.

    Men det blåste jeg i da.

    For jeg ville vel ha en pause, fra Pia fra Korea, og Magne Winnem, og dem.

    Så jeg gikk vel og kjøpte meg en halvliter, på Manhattan, kanskje.

    Før jeg dro tilbake til Winnem og dem da.

    Og fortalte det, at jeg hadde detti ned trappa på Manhattan.

    Manhattan var et av stamstedene, til Winnem og meg.

    Vi pleide å gå ut, i Oslo, nesten hver helg, ihvertfall før Winnem dro i militæret, på begynnelsen av 1990.

    Så det er mulig at vakta lot det passere, at jeg sneik meg inn der.

    Det er mulig at han kjente meg igjen.

    Hva vet jeg.

    En gang, så møtte jeg forresten to finske damer, på Manhattan der.

    Helt i begynnelsen av dette skoleåret.

    Jeg skulle liksom møte hu ene igjen, dagen etter, i Karl Johan da.

    Men hu dukka ikke opp der.

    Men en del uker seinere, så møtte Winnem og jeg, disse damene igjen, på Marylin.

    (Der hvor det seinere ble det alternative utestedet, (må man vel kalle det), So What).

    I Grensen der.

    Jeg spurte hu finske dama, om hvorfor hu ikke hadde møtt meg, i Karl Johan der, som avtalt.

    ‘No’, (eller noe), svarte hu bare da.

    Det var vanskelig å få noen særlig god forklaring, på det her, fra henne.

    Av en eller annen grunn.

    Hu snakka jo ikke norsk, og jeg snakka jo ikke finsk.

    Så det er mulig at det var derfor.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem og jeg, vi kom forresten nesten alltid, gratis inn, på Marylin.

    Vakta der, sa en gang, at vi kunne bare hilse fra den og den da.

    Også kom vi gratis inn der.

    Av en eller annen grunn.

    (Noe som var greit etterhvert, dette skoleåret.

    Siden Winnem var i militæret da, og jeg var student.

    Så vi hadde ikke så god råd, etterhvert, dette skoleåret da.

    Ihvertfall hadde ikke jeg det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Winnem og jeg, dro ut på byen, på Manhattan eller Marylin, (eller andre steder, i Oslo).

    Så pleide vi nesten alltid å gå i dress da.

    Så vi var nesten som japper, vil jeg nesten si.

    Winnem hadde vel også stresskoffert, mener jeg såvidt å huske, på den her tida.

    Vi pleide også å kjøpe pizza, på Pizzabussen, som stod ovenfor Oslo Spektrum der cirka.

    Ved Gunerius og vel.

    På en parkeringsplass der.

    Han som lagde pizza-ene, var en svenske vel.

    Og han klagde på at han ikke fikk vaska seg, mellom at han tok på pengene og lagde pizza-ene.

    Noe muligens Winnem hadde tatt opp vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, der jeg leide, (av familien Jorås), på Abildsø, så jeg var ganske ofte på den her Pizzabussen da.

    Oftest sammen med Winnem, (eller min tremenning, Øystein Andersen og vel, noen ganger), for det var litt flaut, å sitte utafor Oslo Spektrum der, å spise pizza, aleine, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og en gang, så traff Winnem og jeg, to damer, inne på Oslo City vel.

    Som ble med oss, for å spise pizza, utafor Pizzabussen da.

    Og disse damene, de ble også med oss, på Manhattan da.

    Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

    For de damene møtte en ny kavaler, inne på Manhattan der vel.

    Og det var vel Winnem som hadde mest draget, den dagen, tror jeg.

    Så han tøffingen rappa vel dama til Winnem, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

    I Karl Johan, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde også mye mer, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

    Noe jeg skal prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 6: Enda mer fra Abildsø, (del 2)

    På NHI, så ble jeg kjent med noen fler folk, enn han fra Hurum, og hu Kari, (med piggsveisen), fra Trøndelag vel.

    Men jeg syntes at jeg kjente en del folk, fra før og.

    Det var kanskje Magne Winnem sitt helgebesøk, hos meg, i Uelands gate, mens jeg også hadde Cecilie Hyde på besøk der, en helg, som gjorde det, at jeg kanskje ikke ønsket det, å få så mange nye kamerater, dette skoleåret.

    Hvem vet.

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg sa til en kar, fra Nesodden, som satt ganske langt bak, (som jeg også pleide å gjøre), i hovedauditoriet der, på NHI, at jeg ikke hadde lyst til å bli kjent med så mange folk, på NHI der.

    Men jeg ble litt kjent med de her gutta da.

    Og jeg lurer på om jeg samarbeida med de, på noen innleveringsoppgaver.

    Jeg husker ihvertfall at jeg gjorde en obligatorisk oppgave, i Pascal, (som het gjett hvilket dyr, eller noe), helt aleine.

    Også skreiv jeg også navna, til de her Nesodden-folka da, på den oppgaven min da.

    Også skreiv de opp navnet mitt, på en annen oppgave, som de gjorde da, i et annet fag da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble også kjent med noen fra Romsdal eller Nord-Møre vel.

    Og de sa det, (husker jeg), at sunnmøringer, de var ikke noe bra/fine da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han ene i gjengen deres, han hadde hockey-sveis, husker jeg.

    Men jeg var innom NHI, på Frysja, en gang, året etter.

    (Mens jeg egentlig hadde et friår).

    Og da hadde han med hockeysveisen klipt seg, og fått seg en lignende piggsveis, av det jeg selv hadde, på den her tida, husker jeg.

    Så jeg var nesten NHI sin trendsetter, kan man kanskje si, på den her tida da.

    Våren 1990, så husker jeg at en annen elev, med mørkt hår der, (som pleide å gå med stresskoffert).

    Han gjorde et poeng av det, at vi hadde nesten like Levis t-skjorter da.

    (Jeg gikk nemlig med den Levis t-skjorta, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også ei dame, med mørkt hår, husker jeg, (som var litt oppi 20-åra vel), som jeg pleide å chatte litt med, i ‘røyke-gangen’ der, i noen av friminuttene da.

    Og også en veldig kul kar, pleide å sitte der.

    Og han sang på den ‘they’re coming to take me away, ha-ha’.

    Og da visste jeg hvem som hadde den sangen.

    Nemlig Napoleon XIV, eller noe.

    For Siri Rognli Olsen, (som jeg møtte på Braemar, sommeren før), hu hadde nemlig sendt meg en ganske bra opptakskassett, (eller to kassetter, var det vel kanskje), med blant annet denne sangen på da.

    (Det var ganske vanlig, på 80-tallet, å lage sånne opptakskassetter.

    Ihvertfall blant dem som var litt interesserte i musikk da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var faktisk to finner, som gikk på NHI, dette skoleåret, (og som jeg chatta litt med noen ganger der da), husker jeg.

    Begge to var ganske tøffe vel.

    Han ene med mørkt hår, nevnte jeg vel, i et tidligere kapittel.

    Men det var også en annen finne der, med bart vel, og som var i 20-30-åra vel.

    Jeg fortalte dem det, at jeg hadde truffet ei finsk dame, (Sari Arokivi), i Brighton, sommeren før da.

    Og hu fikk jeg også et postkort fra, en gang, mens jeg bodde på Abildsø.

    Som hu hadde sendt, en gang, som hu var med klassen sin, til Stockholm vel.

    Så hu hadde kanskje type i Finland da.

    Hva vet jeg.

    Siden hu sendte postkort til meg, når hu var på ferie, og ikke ellers, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en god del flyktninger, (tror jeg de var), som fikk gå på NHI, gjennom noe program, for flyktninger da, (eller noe).

    Men de fleste av dem falt av lasset, tror jeg.

    Det var høyt frafall av studenter, på NHI, for data kan være et ganske vanskelig felt da, sånn at et studie innen data nok krever mye innsats da, når det gjelder tid, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en høy frik, som jeg ble såvidt kjent med, på NHI der.

    Han traff jeg også på byen, noen ganger.

    Han var sammen med ei veldig flott blondinne, husker jeg.

    Og Pia og Cecilie Hyde, de hadde jo ‘hypet’ Sugarcubes, året før det her, mens jeg bodde på Bergeråsen og gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen.

    Så da Sugarcubes kom til Oslo, for å ha konsert på Rockefeller.

    I desember 1989, (var det vel).

    Så dro jeg på den konserten da.

    Og der var han høye friken og hu blondinne-dama hans og da.

    Og så lata Sugercubes som at de var fulle da.

    Og så spurte hu blondinne-dama meg hva jeg syntes.

    Jeg syntes ikke at det var så bra, akkurat.

    ‘Det var jo bare for-showet da’, svarte hu blondinne-dama da.

    Og en gang, et år eller to etter det her, så møtte jeg han friken, på Last Train, i Oslo.

    En gang jeg var ute på byen sammen med min søster Pia og hennes venninne Siri eller Cathrine vel.

    Da Siri satt og beinflørta med meg, inne på Last Train der, husker jeg.

    (Etter at Pia også flytta inn til Oslo, høsten 1991 da).

    Men jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

    Så jeg forlot Siri og Pia og han høye friken da.

    For å ta det siste toget, til Haugenstua da.

    For jeg hadde ikke råd til å ta taxi, tror jeg.

    Også gikk jeg fra Haugenstua og opp til Ellingsrudåsen vel.

    For så å ta bussen på jobben, dagen etter da.

    (Og da klagde klagde han høye friken husker jeg.

    Siden jeg stakk så tidlig.

    Men om de tre som var igjen fortsatte å drikke, eller hva de gjorde, det veit jeg ikke.

    Det her var jo på en vanlig ukedag.

    En torsdag, eller noe.

    Så jeg måtte jo jobbe dagen etter da.

    Men jeg har ikke fått spurt noen av disse tre, om hva som skjedde, etter at jeg tog toget hjem.

    Fra Last Train.

    Jeg har vel ikke pratet noe med han høye friken, etter det her.

    Og jeg har vel ikke prata noe mer, med hu som beinflørta heller.

    Søstera mi har jeg vel prata med, etter det her.

    Men hu er det ofte vanskelig å kommunisere med, (syntes jeg).

    Hu er kanskje litt aggressiv og samtidig litt lukket, og det blir kanskje mye enveiskommunikasjon, fra henne da.

    Så jeg har ikke fått spurt søstera mi heller, om hva som skjedde videre, med de tre, som var igjen, etter at jeg dro, på Last Train.

    Kanskje de dro hjem til en av dem, og tok seg en trekant, som er så populært vel, i våre dager.

    Hvem vet).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø, de leide også ut, et lite hus, (var det vel), som stod i hagen deres også, husker jeg.

    Der bodde det en ung bussjåfør, som noen ganger tuta på meg, hvis jeg gikk forbi bussen hans, nede i Sentrum da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han ene finnen, på NHI, som var så smart, og forklarte om hvordan man kunne scrolle raskere, med cursoren, på skjermen.

    Han pleide noen ganger å dra meg med, til kantina, på NHI der, for å spise noe lunsj eller middag da.

    Men jeg var vel ikke så imponert, over maten der.

    Selv om den vel gikk greit ned.

    Men jeg var likevel mer glad i burgere, på for eksempel Burger King da.

    Enn for eksempel spagetti, eller lignende, i kantina på NHI da.

    (Selv om jeg kanskje heller kjøpte baguetter og sånn der.

    Det er mulig.

    Det husker jeg ikke helt).

    Det andre året, som jeg gikk på NHI, (var det vel).

    Så hadde jeg blitt opplyst om feil eksamensdato.

    Og jeg troppet opp, på Folkets Hus, (eller hva det heter igjen), på Youngstorget.

    (Eller om dette kanskje var i LO sine lokaler.

    Noe sånt).

    Og så skulle jeg liksom ha eksamen da.

    Men så var det ikke eksamen den dagen, likevel.

    (Som jeg trodde at jeg hadde fått opplyst, av kontordama, på NHI.

    Noe sånt).

    Så han finnen da, som noen ganger hadde pleid å dra meg med, til kantina, på NHI der.

    Han så stygt på meg der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), og spurte om jeg var narkoman, (mener jeg at det var).

    Noe sånt.

    Jeg svarte vel ingenting.

    Dette var etter at NHI hadde flytta til Helsfyr.

    Og jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Og jeg hadde blitt uvenn med bestemor Ingeborg, og min tremenning Øystein Andersen, og hans kamerat Glenn Hesler.

    (Etter at jeg jo også hadde kutta ut faren min, i årene før det her).

    Så jeg ble litt deppa, og jeg syntes vel at studiene var kjedelige.

    Og jeg fikk en veldig dårlig døgnrytme, husker jeg.

    Og jeg var nok veldig trøtt da, da jeg liksom skulle på den her eksamenen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette første året, på NHI, så hadde jeg også klagd, husker jeg.

    Til en elev, som gikk i klassen over meg, eller noe, tror jeg.

    Etter at jeg hadde blitt irritert over noe, på NHI.

    I en datasal der.

    Så forklarte jeg det, at jeg var rimelig lei av studier, osv.

    ‘Ta et friår da’, sa han NHI-eleven da.

    Og det gjorde jeg da.

    Skoleåret etter da.

    Som jeg skal komme mer tilbake til.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så sa klasseforstander Karlsen det en gang.

    At på sånne søknader, på studielån, osv.

    Så burde man bare skrive ‘maks’, og ikke det nøyaktige beløpet, hvis man for eksempel ville låne så mye som mulig da.

    Så jeg hadde jo bare skrevet maks da, når jeg søkte på studielån, for dette året, på NHI da.

    Men så hadde jeg _ikke_ fått maks studielån, likevel.

    For NHI-studenter, de måtte jo betale skolepenger, på drøye 18.000 i halvåret vel.

    Så NHI-studenter, de hadde krav på cirka 15.000 mer i studielån, for hele skoleåret da.

    Noe sånt.

    Og det ekstra studielånet, (for NHI-studenter), det hadde ikke jeg fått da.

    Så jeg måtte jo ringe til Lånekassa, for å få hele studielånet da.

    Men da fikk jeg et surt svar derfra, husker jeg.

    (Når jeg ringte dem, fra telefonkiosken, på NHI der).

    At ‘nå får du ikke mer altså’, av en godt voksen kar, hos Lånekassa der da.

    (Så det var kanskje mulig å få enda mer.

    Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle tolke det her).

    Så det var visst ikke alle som var enige med det, som Karlsen hadde sagt, skoleåret før.

    At man bare burde skrive ‘maks’, osv.

    På sånne søknader.

    For da ble jeg tulla med, med en gang, (må jeg nok si), hos Lånekassa, merka jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde syntes at det var rimelig kjedelig, husker jeg, at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

    Akkurat det året, som jeg selv, hadde flytta inn til Oslo, (for å studere da).

    Så jeg kjeda meg litt da, ihvertfall på ukedagene, i Oslo da.

    (For Magne Winnem og Lill og Pia fra Korea, og dem.

    Dem traff jeg vel mest i helgene vel.

    Og jeg hadde kanskje hatt høye forhåpninger, til at livet mitt skulle bli så bra da.

    Etter at jeg kom meg bort fra omsorgssvikten og hykleriet, i familien min.

    Og mobberne, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole da.

    Hvem vet).

    Så jeg ringte Folkeregisteret da.

    (Fra telefonkiosken på NHI der.

    Den samme telefonkiosken, som jeg hadde ringt til Lånekassa, for å klage, fra da).

    For å høre om de hadde adressen, til min yngre halvbror Axel, som jeg visste at bodde i Oslo da.

    ‘Høybråtenveien 28D’, sa de.

    Så jeg tok med meg sporveiskartet mitt da.

    Og tok toget til Haugenstua.

    Og prøvde å finne den her adressen da.

    (Etter at jeg først hadde vært på den gamle adressen deres, på Risløkka.

    Hvor de vel hadde bodd, sist Axel besøkte meg, på Bergeråsen, (lurer jeg på, ihvertfall).

    Men der hadde dem flytta fra, skjønte jeg).

    Jeg gikk helt til Furuset.

    Og spurte masse folk, men fant det ikke da.

    Så en uke eller to seinere.

    Så ringte jeg Folkeregisteret igjen da.

    Og da fikk jeg vite at adressen var Høybråtenveien _25_D.

    Og jeg tok toget igjen vel.

    Og ringte på døra der da.

    Og en litt bleik, 10-11 år gammel gutt, med en lys lugg, åpna døra da.

    Det var halvbroren min Axel da, som jeg ikke hadde sett, på et år eller to da vel.

    (Noe sånt).

    Og som jeg ikke var sikker på, om kjente meg igjen da.

    Men jo, Axel kjente meg igjen da, (viste det seg), og slapp meg inn i leiligheten, til Arne Thomassen og Mette Holter der da.

    Vi så vel litt på TV der, vil jeg tippe på.

    (Dem hadde jo Janco og Filmnet, osv. der).

    Til Arne og Mette kom dem hjem fra travbanen eller bingo da.

    (Eller hvor dem hadde vært da).

    Også chatta jeg litt med dem da.

    Og dem forklarte det da, at var nærmere, å ta T-banen, til Furuset da, sikkert.

    (Istedet for å ta toget, til eller fra Haugenstua).

    Så etter det her da, så hendte det kanskje, at jeg stakk opp til Axel og dem, på Furuset, sånn en gang i måneden, eller noe sånt vel.

    Noe sånt.

    (Siden jeg nesten syntes det, at jeg burde holde kontakten med halvbroren min da.

    Siden jeg liksom bodde i den samme byen da.

    Og også fordi jeg kjeda meg litt, og ikke hadde noe slekt/familie, (eller så utrolig mange venner), i Oslo da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fra Nesodden, med mørkt hår, som gikk på NHI.

    Han tok jeg samme buss som, ned til Sentrum, fra NHI, på Frysja, en gang.

    Han lurte på hvem jeg kjente i Oslo, osv.

    Jeg nevnte vel blant annet Lill og Pia fra Korea vel.

    Og da vi gikk gjennom Karl Johan, (var det vel).

    Så møtte vi tilfeldigvis nettopp Lill og Pia fra Korea da.

    Som jeg da heller hang meg på vel.

    (Istedet for å følge han fra Nesodden, i retning av Nesodden-ferja da.

    Var det vel, som han skulle til).

    Og Lill og Pia fra Korea, de inviterte meg med ut på byen, på Cafe Sjakk Matt, var det vel, helgen etter da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvordan denne byturen endte.

    Og flere andre ting, som skjedde, dette skoleåret.

    Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 5: Enda mer fra Abildsø

    Jeg var en del på besøk, hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate, det året, som jeg bodde på Abildsø.

    Jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza, i Enebakkveien, av Berit og Gunnar Jorås.

    Men jeg ble jo sulten da, ofte, må jeg innrømme.

    Og jeg likte egentlig ikke å bruke det kjøkkenet, i Enebakkveien der.

    For jeg måtte dele det med ei blond dame, i begynnelsen av 20-åra da.

    Ei som var veldig sky.

    (Unntatt ovenfor kavaleren sin vel.

    Som pleide å dukke opp der, i en Boble, på lørdagskveldene vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg pleide ofte å dra ned til Sentrum, for å kjøpe meg noen hamburgere og sånn da.

    For å få stillet sulten liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    71-bussen gikk til Jernbanetorget.

    Og da var veien kort, til Wimpy’s, på Oslo City, som solgte burgere, allerede fra tidlig om dagen, husker jeg.

    Jeg prøvde å være litt sunn og, (for folk sa at hamburgere ikke var noe sunt da, på den her tiden).

    Så jeg pleide å kjøpe den Wimpy-burgeren, som var med grovt brød, husker jeg.

    Så det var ikke lett for meg, å komme meg på skolen.

    For jeg var ofte sulten da, dette skoleåret.

    Så ofte ble det til, at jeg gikk rundt i Oslo Sentrum hele dagen, istedet for å komme meg til NHI da, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg spiste også burgere på Maliks.

    For Maliks bak Oslo City der, hadde billigst burgere da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    De hadde også et tilbud, mener jeg å huske.

    Sånn at man kunne få en 100 grams cheese-burger og en halvliter, for cirka 40 kroner vel, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i den samme gata, som Maliks der, (bak Oslo City), så lå det også en 7-Eleven, hvor de hadde et bilspil, til ti kroner, som jeg pleide å spille, hvis jeg kjeda meg.

    Og derfra, så var ikke veien så lang, til Lill og Pia fra Korea, (i Vahls gate der), da.

    Så det hendte at jeg dro innom dem da.

    Hvis jeg kjeda meg en dag.

    Og der hendte det, at jeg kopierte musikk, fra Lill sin platesamling, som var ganske bra.

    Hu digga Morrisey, som jeg også digga litt.

    Og også the Clash og the Cure, osv.

    Det hendte også at jeg leste i Gateavisa der, (som var Blitz-avisa), som Lill pleide å kjøpe vel.

    Av nysgjerrighet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill og Pia fra Korea, de hadde også blitt kjent med en Oslo-kar, som het Alf, som jobba på matbutikken Jens Evensen, i samme bygget som Grønland T-banestasjon der.

    Alf pleide å spise Bentasil.

    Og en gang, så hadde han vært hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate der.

    Også hadde han lagt igjen en tom Bentasil-pose, som han hadde skåret inn ‘Alf’ på, med en butikk-pappkniv, eller noe, vel.

    Noe sånt.

    En gang, så dro jeg ned på Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der, og prata med Alf, og hørte om dem trengte folk der.

    Mens jeg så meg rundt i butikken der, så så jeg plutselig en rotte, som løp over gulvet der.

    ‘Ja, vi har rotter her’, sa Alf, da jeg forklarte han hva jeg hadde sett.

    Og han pakistanske butikksjefen der, (var han vel), han tilbydde meg ikke noen jobb der.

    Av en eller annen grunn.

    Kanskje han syntes at jeg så for bleik ut, etter å ha sett den rotta pile over butikkgulvet der?

    Hvem vet.

    Noe sånt kanskje.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, når jeg var på fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

    Så hadde også min tremenning, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fått overtalt meg, til å bli med på kino.

    Det var en krigsfilm, med Michael J. Fox, på Klingenberg vel.

    Den het ‘Casualties of War’, fant jeg med Google nå.

    Jeg mener at jeg var på en fest, hos Lill og Pia fra Korea der.

    (Muligens den festen som søstera mi og Cecilie Hyde også var på.

    Da de gikk og la seg i soveposer, ute på fortauet, i Vahls gate der, om natta.

    Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).

    Alf skulle muligens også være med å se denne filmen.

    Noe sånt.

    Men det ble ikke noe av da.

    Lill og Pia fra Korea, de hadde truffet Alf, da han visstnok hadde begynt å prate med dem, når de skulle kjøpe melk, eller noe, og han stod og jobbet inne på melkerommet, på Jens Evensen på Grønland T-banestasjon der da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så ihvertfall den ‘Casualties of War’-filmen da, sammen med tremenningen Øystein Andersen, mer eller mindre i fylla vel.

    Og jeg sovna vel også flere ganger under den filmen, mener jeg å huske.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, dette skoleåret, så kom også Lill Beate Gustavsen, opp på besøk hos meg, i Enebakkveien 239, på Abildsø da.

    Hu og Pia fra Korea hadde et sånt sporsveiskart, som de hadde hengt opp, på veggen, i stua si.

    Hvor andre Svelvik/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av for hvor de bodde da.

    Så Lill fant fram til meg da, og dukka opp der, uten å ha ringt på forhånd, eller noe.

    (For jeg hadde ikke telefon der heller).

    Men da ble Gunnar Jorås sur gitt, husker jeg.

    For da skulle han ha det til, at jeg hadde slippi inn folk, rett fra gata da.

    Men det var jo ei jeg hadde kjent, fra den tida, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Og som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole og på Sande Videregående da.

    Så det var jo ikke noen jeg ikke kjente, liksom.

    Men jeg gadd ikke å forklare, hvem hu Lill var da.

    For jeg mente jo det da, at jeg flytta ikke inn til Oslo, for at dem jeg leide bolig av, skulle være som mora mi, liksom.

    Jeg mente at det var ikke dem sin business, hvilke gjester jeg hadde da.

    Jeg syntes at han Gunnar Jorås, var litt nærgående da, og gikk litt over streken da.

    Det var kanskje sønnen hans, som hadde hatt det rommet, en gang i tida.

    Men likevel, så måtte han vel skjønne det, at han ikke var faren min, mente jeg.

    Det er litt forskjell på å ha en leieboere og ha unger, mener jeg.

    Og jeg var ikke interessert i å plutselig ha en far, etter å ha bodd aleine, siden jeg var ni år da.

    Så da ble jeg litt irritert, på han hybelverten, husker jeg.

    Og klagde vel litt til Magne Winnem, (som også var på besøk hos meg den søndagen da), og til hu Lill vel, som hadde tatt bussen opp dit, fra Oslo Sentrum da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dumpa på Abildsø, hvor jeg bodde, dette skoleåret.

    Det stedet, det lå bare et par-tre hundre meter, fra Østensjøvannet.

    Så noen ganger, så gikk jeg ned dit, for å se på fuglene og vannet og sånn der da.

    Det fantes masse rare slag av ender og sånn der da, selv om det vannet lå ganske sentralt i Oslo da.

    Det var masse fredede fuglearter, og sånn, der da.

    Og fotballbanen til Abildsø lå vel like ved siden av der og.

    Og jeg mener å huske veldig vagt.

    At jeg muligens har spilt en bedriftsfotballkamp, for IT Akademiet, (hvor Magne Winnem jobba), rundt år 2001 kanskje, på fotballbanen til Abildsø.

    Men jeg er ikke helt sikker, for jeg spilte ganske mange kamper, for IT Akademiet, og vi spilte på mange forskjellige steder, (rundt omkring i Oslo), da.

    (Selv om flest kampene vi spilte vel var på Ekeberg eller i Valhall).

    Det lå også en Rimi, i den andre enden av Dumpa der, enn der jeg bodde.

    Men jeg gikk ikke dit så ofte, for jeg fikk jo ikke lov til å lage Pizza Grandiosa likevel.

    Så pizzadisken der, den gjorde meg kanskje litt nedfor da.

    Men jeg var der og kjøpte øl og sånn, sammen med Magne Winnem, noen ganger, når vi skulle på byen da.

    Noe som var cirka hver helg, det første halvåret, som jeg gikk på NHI da.

    For Winnem skulle i militæret, på nyåret, i 1990, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble etterhvert utlyst en stilling, på Rimi Ryen der, (som den butikken heter, selv om den egentlig ligger på Abildsø, må man vel si).

    Og jeg prata med de i Abildsø-gjengen der, utafor Abildsø-kiosken, en gang, om hva jeg skulle gjøre.

    For jeg begynte å gå tom for penger, litt tidlig, dette studieåret.

    Så jeg sa at jeg kanskje hadde tenkt å søke på den jobben, på Rimi der da.

    Men da var det en annen, i den Abildsø-gjengen der da, som allerede hadde fått den jobben da.

    Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Henning, (i den Abildsø-gjengen), han fortalte meg det en gang, at han hadde nøkkelen til ungdomsklubben der, på Abildsø.

    Ungdomsklubben, den lå i en kjeller, på Abildsø Skole, sin tomt der.

    Den ungdomsklubben hadde fått navnet ‘Tjaller’n’, fortalte Henning og de andre i Abildsø-gjengen meg.

    For tjall var et annet navn på hasj, fortalte de meg.

    Og lærerne på Abildsø Skole, de hadde bare trodd, at Tjaller’n var et ordspill på Kjeller’n.

    Så de hadde likt navnet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Henning, han dreiv også å solgte maling-spraybokser, til unge taggere, på Abildsø der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så dro Henning, Anne Lise, og en del fler folk, i den gjengen, med meg, på Tjaller’n der da.

    Som Henning hadde nøklene til.

    Henning og en ung pakistaner der.

    De prata om hvem de skulle ringe, av unge frøkner, i Abildsø-området der da.

    De ringte den og den personen, og spurte hvor mora til den og den jenta var da.

    Og hvor var faren?

    Faren var på hytta da.

    Noe sånt.

    Tilslutt så dukka ei veldig vakker ung blondinne, i 12-13-14 års alderen vel, opp der.

    Og hu fulgte etter Henning og han pakistaneren da.

    Jeg stod da i biljardrommet der, sammen med hu Anne Lise, og 2-3 andre jenter vel.

    Det var også miksebord, for diskotek der.

    Og dem spilte veldig høy musikk da.

    Men jeg så at hu ungjenta fulgte etter Henning og pakistaneren da.

    Inn på dassen der vel, (mistenkte jeg, ihvertall).

    Så jeg ble veldig sånn stiv og ukomfortabel da.

    Og jeg tapte vel biljardkampene mot hu Anne Lise, (og venninnene hennes), mener jeg å huske.

    Og til slutt, så ba hu Anne Lise meg, om å bytte plate der da.

    Hu lurte på om jeg kunne gjøre det, for hu turte ikke selv.

    For hu var redd for å lage hakk i plata, (eller noe), da.

    Og jeg ble var jo stiv og ukomfortabel, av den her rare ringinga, til Henning og han unge pakistanske tenåringsgutten da.

    Så jeg klarte jo selvfølgelig ikke å ta av den plata, ordentlig.

    Så jeg lagde vel hakk i plata, tror jeg.

    Det kom ihvertfall en veldig rar lyd da.

    Siden jeg var litt skjelven på hånda, da jeg skulle bytte plate da.

    Og lyden stod jo på så høyt.

    Så den ulyden hørtes veldig godt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lene, fra Abildsø, hu fortalte meg også det.

    At de folka som bodde der hvor 71-bussen gikk til.

    Nemlig Bjørndal.

    De var ‘ikke noe bra/fine’ da.

    Så hu advarte meg litt for dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anne Lise, hu sa også det.

    Like etter at jeg flytta dit da.

    At jeg ikke måtte se noe på hu Lene da.

    For de tulla med henne da, eller noe.

    Så hu Anne Lise, hu ville ikke at jeg skulle oppmuntre hu Lene da, (eller noe), ved å engang se på henne, eller noe.

    ‘Ikke se på henne’, sa hu Anne Lise liksom da.

    Med et liksom innyndende tonefall da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anne Lise, hu var liksom mote-guru-en, på Abildsø der da.

    En gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken der.

    Så prata hu om at Paprika, det var et kult klesmerke.

    Men at Levis, (som jeg gikk i, jeg hadde jo den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, året før), det var ikke noe kult merke lenger da, ifølge hu Anne Lise da.

    Men det hadde vært litt kult, for noen måneder siden, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

    Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene.

    Så vi får se når jeg klarer å få fortsatt, med det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 4: Mer fra Abildsø

    Mens jeg bodde på Abildsø, så var Pia på besøk hos meg en gang, mener jeg.

    Jeg hadde jo sagt, i Kristiansand, at jeg ville kutte ut faren min, (på grunn av hans seksuelle misbruk, av Pia, som barn), unntatt når det gjaldt penger, (siden jeg jo kun bare var 18 år fortsatt, da jeg fikk høre om dette, og fortsatt økonomisk avhengig, av min far).

    Så jeg hadde fått faren min til å betale et par husleier da, for hybelleiligheten min, i Enebakkveien.

    Men Pia sa da, høsten 1989, at faren min hadde sagt det, at han ‘ikke trodde det var meningen, at han skulle betale husleien min, hver måned’.

    Sa Pia da.

    Og da ble jeg ganske flau, da Pia sa dette.

    Så etter dette, så var det veldig sjelden, at jeg ba min far, om å få eller låne penger.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia og Cecilie Hyde, de skulle på fest, hos to Svelvik/Sande-jenter, som bodde i Oslo.

    Dette var hu Lill Beate Gustavsen, som hadde gått rett inn i meg, inne på Fremad der, (hvor Christell dro meg med), skoleåret før.

    Hu var fra Svelvik, og bodde sammen med ei jevnaldrende venninne, som også het Pia, og som var adoptert fra Korea vel, og som jeg tror at kanskje var fra Sande, eller noe, (men jeg er ikke helt sikker på hvor hu var fra, egentlig).

    Disse hadde jeg muligens også festa med før.

    Jeg hadde ihvertfall enten klint eller råflørta, med ei pen dame, fra Sande, som het Lise, husker jeg.

    Ei som gikk det siste året på Wang Handelsgym, i Oslo, mener jeg.

    (Eller om hu tok opp noen fag der).

    Og som pendla da.

    For på den her tida, så hadde Sande Togstasjon vel åpna igjen, (etter at den var stengt, på det meste av 80-tallet).

    (Selv om det vel må ha blitt dyrt med toget, hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lise fortalte at hu hadde søkt om jobb, (muligens sommerjobb), i Oslo.

    Men at alle jobbene hu ble tilbudt, var liksom ‘grisete’ da.

    For eksempel så hadde hu blitt fortalt, da hu søkte på en jobb, (som sekretær vel), at om fredagene så måtte hu sitte der, i bare trusa, for sjefen likte å ta seg en runk, osv.

    Noe sånt.

    Så hu var helt sjokkert over tilstanden på jobbmarkedet, for unge damer, inne i Oslo da, husker jeg.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Sa hu høsten 1989, må det vel ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Cecilie Hyde, de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj, mens de var på denne festen.

    Andre som var på festen, det var deres venninne, fra Svelvik, (som senere har blitt kjent, blant annet i Natur og Ungdom), Camilla Skriung, (og hennes lyshårede venninne, som het Anette, muligens.

    Disse to siste, hadde forresten også vært på en av de Lyche/Depeche gjeng-festene, som Pia hadde hatt hos meg, i Leirfaret 4B, året før).

    Det var bare jenter på denne festen, faktisk.

    Også de kommunist-venninnene til Pia, fra Svelvik, var der, (mener jeg å huske).

    Så hvis man sier at det var 9-10-11 jenter der da.

    Fra Svelvik og Sande.

    Pluss meg.

    Så blir vel det ganske riktig tror jeg.

    Så jeg var litt bortskjemt, som student, i Oslo.

    Med damer kanskje.

    Bortsett fra at dette var frike og kommunist-damer da.

    (Og søstera mi var jo ei av dem).

    Unntatt hu Lise da, fra Sande, som var ei ganske langbeint, brystfager og sexy brunette da, må man vel si.

    Så hva hu gjorde sammen med alle de frikedamene.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Om det var hu Lise, eller hvem det var.

    Som sa dette til meg.

    Det husker jeg ikke.

    Men noen av disse jentene fra Svelvik og Sande.

    De hadde visst gått til en lokal innvandrerbutikk.

    (Lill Beate og Pia bodde på Grønland, i en ganske trafikkert gate, som jeg mener at må ha vært Vahls gate.

    De bodde i en av to falleferdige bygårder, som vel er revet for lengst nå, tror jeg.

    Lill Beate jobba med vasking, på Nato-basen, på Kolsås, fortalte hu meg.

    Og der var det visst mye rart som foregikk, fortalte hu meg en gang.

    Lill Beate var også sammen med en marokkaner, eller noe, som jobba på en restaurant, i samme gate som spillehallen RA4, (hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med, noen ganger, tidligere på 80-tallet da).

    En restaurant som het Costa vel.

    Som lå i en gate som da het Roald Amundsens gate vel.

    Men som seinere fikk nytt navn, etter at Kong Olav døde, mener jeg å huske).

    De jentene som gikk i innvandrerbutikken, (en butikk jeg ikke helt skjønte hvor lå), de hadde visst fått gratis røyk og sånn, da.

    Av dem som jobba i butikken der da.

    Når de skulle betale der, så fikk de bare beskjed om, at de ikke behøvde å betale.

    Var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ut på kvelden, på den her festen, (som var på en lørdagskveld vel).

    Så fikk jeg høre det, at Pia og Cecilie Hyde, skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Det var omtrent det verste man kunne finne på, på 80-tallet.

    Å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Så jeg fikk litt sjokk da.

    Hva ville bestemor Ågot ha sagt, (for eksempel).

    Så jeg gikk rundt, på Grønland, i fylla da.

    For å prøve å finne Pia og Cecilie Hyde da.

    Før dem kom fram til Blitz, for å kjøpe seg hasj da.

    For jeg var bekymra for dem da.

    (Blitz ble veldig stigmatisert, i media, på den her tiden.

    Og det var det samme med narkotika.

    Så å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Det var nesten som noe med Aids, eller noe, syntes jeg.

    Noe sånt.

    Så det var ikke så bra da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg hadde gått litt rundt, på Grønland der, uten å finne Pia og Cecilie Hyde da.

    Så gikk jeg tilbake igjen til Vahls gate der.

    Og da hadde Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, (het hu vel, tror jeg, hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung).

    De hadde lagt seg, i soveposer, på fortauet, i Vahls gate der, (som var en rimelig trafikkert gate da).

    Utafor nabo-bygården, til den bygården, som hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea leide i da.

    Dette var liksom to bygårder, som stod bak hverandre da.

    Og den Lill og Pia fra Korea bodde i, var den bakerste da.

    Så Hyde, Pia, Skriung og Anette, de la seg foran den bygården som vendte ut mot Vahls gate da, på fortauet der.

    Jeg prøvde å overtale disse fire jentene, til å ble med inn på festen igjen.

    De hadde tydeligvis krangla, med Lill Beate Gustavsen og/eller Pia fra Korea, tippa jeg.

    Noe sånt.

    Men disse fire jentene ville ikke gå inn igjen da.

    Jeg igjen tilbake igjen, inn på festen, etter å ha forsøkt å overtale de jentene, en stund.

    (Uten å lykkes).

    Å prate de her fire jentene til fornuft da.

    De resterende 6-7 jentene, (var det kanskje), inne på festen, de var enige, med disse fire, som lå på gata da.

    At dette her var ikke noe jeg behøvde å bekymre meg for, (eller blande meg inn i da).

    Det var greit at Hyde, Pia, Skriung og Anette lå på fortauet der da, mente dem.

    Så jeg ga til slutt opp.

    Jeg fikk ligge i en seng der, sammen med hu Lise, husker jeg.

    (For dette skjedde ganske seint på natta da.

    Dette med Blitz og hasj da, osv).

    Men vi lå med klær på da, så det skjedde ikke noe seksuelt, husker jeg.

    Og seinere, (et par år etter det her vel), så hørte jeg det, fra min kamerat, i Sande, Kjetil Holshagen, at hu Lise hadde blitt gravid da.

    Med en lokal Sande-kar, (regna jeg med).

    Men det virka som at Holshagen var litt imponert over meg, (syntes jeg), siden jeg vel hadde klint med, (eller ihvertfall klådd litt på), hu Lise da, (i fylla da).

    Men hvordan Kjetil Holshagen visste om det her.

    Det veit jeg ikke.

    Kanskje hu Lise hadde spredd det sjæl, i Sande.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Hva som skjedde med Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, ute i Vahls gate der, den natta til en søndag, i oktober 1989, (eller noe sånt vel).

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg har lurt på det seinere, om dette at dem la seg på fortauet der, hadde noe sammenheng, med at noen av disse jentene, fra Sande og Svelvik da, hadde fått gratis røyk og sånn, i den innvandrerbutikken, like ved.

    Men det blir bare spekulasjoner, fra min side.

    Hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke noe om, (skal jeg være ærlig).

    Jeg prøvde å be med hu Lise ut på kino, på søndagen, etter at jeg og ei av de Svelvik/Sande-jentene, fulgte henne til Nasjonalteateret togstasjon, (var det vel).

    Men hu ville ikke da.

    Noe hu vel angra på, mener jeg at hu prata om.

    På en annen fest, noen år etter det her, da hu Lill Beate Gustavsen hadde flytta, til en ‘kavaler’, på Grorud.

    Men da måtte jeg nesten være litt avvisende selv og, syntes jeg, og ta igjen litt da.

    Så da gadd jeg ikke å bli med dem ut på byen, husker jeg.

    Men jeg dro heller tilbake til enten Furuset, (eller om det var Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, på den her tiden da.

    (Etter å ha spydd i hagen dems, mener jeg å huske, på Grorud der da.

    Men jeg jobba ganske mye, på OBS Triaden da, på den her tiden.

    Så jeg var ganske sliten da, når jeg dro på den her festen, (på Grorud), sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde fortsatt ganske mye, den tiden, som jeg bodde, på Abildsø.

    Dette skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, hadde jeg tenkt på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89

    pia camilla skriung cecilie hyde

    PS.

    Der hvor det kommunale bygget står nå.

    Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).

    Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.

    Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.

    Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.

    Og det hendte jeg var på fest hos dem.

    (Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).

    Men men.

    Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.

    Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.

    Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.

    Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).

    Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var ganske fælt, i 1989.

    Så jeg prøvde å finne dem.

    For å ta dem med tilbake da.

    Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).

    Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.

    Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.

    Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.

    Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.

    Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.

    Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.

    Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.

    Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.

    Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.

    Og alle de 10-12 jentene sa det samme.

    Så til slutt så ga jeg meg.

    Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.

    Tidligere på dagen.

    (Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).

    Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).

    At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?

    Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.

    (Etter at jeg har fått blogg osv.).

    Men men.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå kom jeg på det.

    At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.

    De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.

    Også når jeg har gått inn for å legge meg.

    (Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).

    Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.

    (Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).

    Er det dette som har foregått?

    Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.

    Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.

    Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.

    Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.

    Litt søkt kanskje?

    Hva er det egentlig som har foregått her?

    Hvem vet.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.