johncons

Stikkord: Lille Lørdag

  • Jeg tror at dette må være foreldrene til Frode Eika Sandnes (fra Min Bok 5 og Min Bok 6). Fra Porsgrunns Dagblad 31. oktober 1969

    https://www.nb.no/items/817400a599a792a6abe4bfec80bc65c1?page=3&searchText=%22eika%20sandnes%22~5

    PS.

    Her kan man se at faren (som skriver etternavnet sitt først, på militært/’russisk’ vis og som ofte omtaler seg selv i tredje-person på Facebook) poster om sønnen:

    https://www.facebook.com/sandnes.olav/posts/pfbid02qciCQ6Dayv9LTC5tvCWxF94aakS86F6iZS6rXQaqNfNN9Rn6tEcbiaQpETdkPL4Wl

    PS 2.

    Frode Eika Sandnes er visst gift med ei fra Taiwan (fra Agderposten 1. mars 2007):

    https://agderposten.e-pages.pub/titles/agderposten/2923/publications/1626/pages/48 (bak betalingsmur)

    PS 3.

    Selv om Frode Eika Sandnes er en kjent forsker.

    Så er han vel mest kjent for å ha rota bort Kongo sine kronjuveler.

    (Noe sånt).

    For kongen der (som Jagland kalte ‘Bongo fra Kongo’) var på besøk i Norge/Oslo.

    Og Frode Eika Sandnes skulle liksom være vert, for Bongo fra Kongo, siden at Frode Eika Sandnes var fungerende rektor, ved HIOA.

    (Noe sånt).

    Og det gikk visst litt dårlig.

    For kronjuvelene (som Bongo fra Kongo hadde med seg) ble visst stjålet.

    (Mener jeg å ha lest i en eller annen nettavis.

    Mens jeg bodde i England.

    Hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det riktige skulle visst være Ghana sine kronjuveler:

    https://www.dagbladet.no/nyheter/kronjuveltyver-i-oslo-trues-med-trolldom/63189477

    PS 5.

    Det var visst også sånn, at søstera hadde en kjæreste (Kjetil Myrbråten) som ble borte i Drammenselva (fra Dagbladet 7. januar 2009):

    https://www.e-pages.dk/dagbladet/2425/12/?query=%22silje+sandnes%22 (bak betalingsmur)

  • Nå har jeg skrevet et nytt forord, til jubileums-utgaven av Min Bok

    Denne boken ble først publisert på min blogg, (johncons-blogg), høsten 2011, (mens jeg bodde på et herberge i Sunderland).

    Jeg endret på kapittel-inndelingen, i desember 2011.

    (Dette var den første boka jeg skrev.

    Så jeg var ikke så vant til å skrive/publisere bøker, (på den tida).

    For å si det sånn).

    Så noen av kapittel-referansene inni boka, kan dessverre være litt feil.

    Det var forresten sånn, at i august 2011, så ble jeg ble først kasta ut, (på uregelmessig vis), fra en leilighet i Liverpool sentrum, (hvor jeg hadde bodd i fem år), og så igjen fra et bofelleskap, (i Clanny House), eiet av University of Sunderland, (hvor jeg tidligere hadde studert, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 6)).

    Og mens jeg bodde i Clanny House, (hvor jeg ikke hadde internett), i august 2011, så hørte jeg litt på en lydbok, i Min Kamp-serien, (av Knausgård), som jeg hadde lasta ned, (noen måneder tidligere), mens jeg bodde i Liverpool.

    (Jeg var ikke en eneste gang i Norge, mellom 2005 og 2014, (jeg var en slags flyktning), så det hendte at jeg lasta ned norske lydbøker/filmer/TV-programmer, fra PirateBay osv., for å motvirke hjemlengsel/kjedsomhet.

    For å si det sånn).

    Så da jeg etterhvert endte opp på et herberge, (Azalea Lodge), i Sunderland, (etter å ha fått hjelp av byetaten, (the Council), etter at University of Sunderland kasta meg ut, (med hjelp av politiet), uten noen ordentlig/forståelig grunn, må jeg si).

    Så var det sånn der, (på Azalea Lodge), at jeg hadde en PC, (som jeg såvidt klarte å få med meg, under den utkastelsen i Liverpool, noen uker tidligere).

    Men jeg hadde ikke internett, (for wifi-en på Azalea Lodge var mest for lederne/sjefene, eller i den duren).

    Så jeg hadde bare en liten TV, (av underholdning), på rommet mitt, (en TV som stod der da jeg flytta inn).

    Men jeg syntes, at det ble litt rart/kjedelig, å bare sitte og se på TV, (for jeg er vant til å være op på #quiz-show osv., (på irc), på 90/00-tallet).

    Og de andre som bodde på Azalea Lodge var mye prøve-løslatte kriminelle osv., (fikk jeg inntrykk av).

    (På det rommet som jeg fikk der, så lå det papirer om, at han forrige som hadde bodd der, var på ‘probation’, som det vel heter.

    Noe sånt).

    Så å menge seg for mye, med de andre beboerne, (på oppholdsrommene i første etasje).

    Det var ikke det helt store, (tenkte jeg).

    Så det ble til, at jeg begynte å skrive memoarer, (om oppveksten min), om kveldene.

    Og så dro jeg til hoved-biblioteket i Sunderland, på formiddagene.

    (Jeg drev også en nettbutikk, ved navn Godtebutikken.net/Posegodt.

    En nettbutikk som jeg starta med, da jeg bodde, i Liverpool sentrum.

    Og jeg dro også på møter hos the Jobcenter/Ingeus, osv.

    For å si det sånn).

    Og så hadde jeg da med meg, en minnepinne, til biblioteket, hver dag.

    Og så publiserte jeg et nytt kapittel, (av Min Bok), bortimot hver dag, høsten 2011.

    (På min blogg).

    Og det var vel også sånn, at jeg noen dager, skrev nye kapitler, mens jeg satt, på biblioteket.

    (Selv om jeg vanligvis ikke hadde tid til dette.

    For man fikk bare bruke internett-PC-ene der, et par timer, hver dag, (og jeg var bannlyst fra universitetet sine biblioteker, (av en eller annen grunn), i forbindelse med utkastelsen).

    Og jeg ble også utsatt for ‘mail-bombing’ osv., på den tida.

    Sånn som jeg husker det).

    Så noen få kapitler mangler dessverre ‘æ’, ‘ø’ og ‘å’.

    (Jeg har da brukt ‘ae’, ‘oe’ og ‘aa’ istedet.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan også ta med om, at det var sånn, (en gang i 1992 eller 1993), at min yngre søster Pia sin venninne Monica Lyngstad, (fra Røyken), sa til Pia, (mens jeg var der), at hu burde skrive en bok, om alle sine rare/spesielle slektninger.

    (Dette var i Christies gate, i Oslo.

    Hvor Pia, Monica og ei tredje venninne, (Siv Hansen), bodde sammen, i et slags bofelleskap.

    For å si det sånn).

    Og hvis Pia, (og Knausgård), kunne skrive bok, (om sin oppvekst osv.), så kunne vel jeg også gjøre det, (tenkte jeg, like etter at jeg flytta inn, på Azalea Lodge).

    (Høsten 2011).

    Så denne boka var litt inspirert av Knausgård og litt etter en ide av min søsters venninne Monica Lyngstad.

    Og navnet var litt inspirert av humor-programmet Åpen Post, (som pleide å ha et innslag som het ‘Boka mi’, eller noe lignende).

    (Min søster Pia ‘hypet’ Lille Lørdag, (og Søttitallskameratene/Gjedda), i sin tid.

    Dette var etter at hu flytta inn hos meg, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sommeren 1993.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 4.

    For å si det sånn).

    Bekkestua, 22. februar 2021

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • De fleste i Norge, kjenner Harald Eia sin humor, fra diverse TV-program, som Lille Lørdag, osv. Det ikke så mange vet, er at tante Ellen sin eksmann Reto, var den sveitsiske Harald Eia, (må man vel si), på 60/70-tallet. Og Harald Eia, har muligens hentet, noe av sin humor, fra min filleonkel Reto sine filmer. Hm

    reto som eia

    http://www.vg.no/rampelys/humor/harald-eia-feiret-50-aarsdagen-med-hypnoseshow-og-kjendisfest/a/23616471/

    PS.

    Her kan man se, at Reto spørr en butikkmann, om hvordan et filmkamera virker, og det er jo cirka, som å se Harald Eia, (og Bård Tufte Johanssen), sin teleks-skjets, (på Lille Lørdag), hvor de spørr masse spørsmål, om hvordan en teleks virker, osv:

    hvordan film virker

    https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=1m33s

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 5 – Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

    Like før jeg begynte å jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.


    Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en ‘vanlig’ avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her ‘flokken’ med ‘guttunger’, som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

    Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

    (Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

    Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

    Og si sånn ‘blandings’ osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg gikk rundt og sa ‘møtings’, ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

    Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

    (Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

    Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

    For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

    Nemlig Stian Eriksen.

    (Min tildigere assistent.

    Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

    (Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

    Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

    Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

    (For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

    Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

    Og butikksjef ‘Trainee-Thomas’ hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

    Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

    Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

    (For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

    Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som ‘andremann’, i kassa, eller for å avløse pause, til ‘hoved-kassereren’ da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

    Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

    For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

    (Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

    For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

    For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

    Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

    For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

    At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

    Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

    Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

    Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

    (Like etter stengetid, vel).

    Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

    Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte ‘ja’, så lot jeg han bare få gå hjem, da.

    Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

    (Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

    Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

    Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

    For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

    Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

    Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

    Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

    Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

    Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Må man vel si).

    For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

    (Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

    Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

    Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

    For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

    Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at ‘trainee-Thomas’, hadde vært butikksjef der.

    Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva nå grunnen kunne være.

    Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

    Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

    Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

    Det er mulig.

    Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Av og til lurer jeg på om det her bare er et mareritt, som jeg kommer til å våkne opp fra. Vi får se

    mareritt

    http://storbynatt.no/?page_id=9

  • Mora mi besøkte søstera mi, det første stedet hu bodde i Tromsøgata. Jeg hadde kjøpt den CD-en her, men mora mi skjønte ikke humoren. Hu så ikke på TV

    PS.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu var veldig oppmerksom på den serien her.

    (En serie som het ‘Lille Lørdag’).

    Hu var stor fan av 70-talls kameratene.

    Og spesielt ‘Gjedda’, nevnte hu ofte.

    Kanskje litt rart, når jeg tenker tilbake på dette.

    At søstera mi prata så mye om ‘Gjedda’, på 90-tallet, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Når vår mormor Ingeborg Ribsskog, var etter Maren Gjedde osv., en dansk adelsslekt, (eller eventuelt ‘tulle-adelsslekt’, som jeg mistenker at den slekten var).

    Hva er det med søstera mi, Pia Ribsskog?

    Hm.

    Jeg vet ikke, men jeg tror ikke hun er en vanlig person, sånn som folk flest var på 70-tallet, ihvertfall, mistenker jeg.

    Jeg vet ikke helt, men her er det nok noe nettverk på nettverk, eller noe, som spinner og spinner sikkert.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Skremme khazarene litt. (In Norwegian)

    Nå kan jeg skremme khazarene litt.

    For jeg kan si at jeg vil ha rettighetene mine.

    For da kan de som har tulla med rettighetene mine, i Norge og England og USA osv., de kan da komme i fengsel osv.

    Og også de som har tulla med norske folk, i en årerekke, sånn som Eia osv., virker det litt som.

    Khazarene er det vel, som har verdensherredømme, og sender det norske forsvaret til Afganistan og Tsjad osv.

    Men da kan jeg prøve å skremme khazarene litt.

    Som i Lille Lørdag, hvor de skremte tamilene litt, eller hva det var.

    At vi kan ha sånn rettferdighet, for all denne tullingen da.

    Og da tror de, khazarene, at det er dommedag, eller harmageddon, eller hva man skal kalle det.

    Så kan de bli dømt de som driver å tuller da.

    Var ikke det en god ide.

    Så kan vi ta litt ‘skremmings’ om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er en sang hvor de synger om noe lignende av dette:

  • StatCounter: Her kan man se, at Illuminati trolig har vært på bloggen. (In Norwegian)

    illuminati på bloggen

    PS.

    Enten det, ellers så er det jeg som har sett for mye på Åpen Post og Lille Lørdag osv.

    Men jeg synes det er litt rart, hvor bra, som den type humoren, passer, til sånt her stoff som Illuminati og ‘den jødiske verdenskonspirasjonen’ osv.

    Fra det jeg har sett av Åpen Post osv., så vil jeg tippe, at Harald Eia, han vet hva som foregår.

    Han tuller hemningsløst, med det typisk norske.

    Men, Bård Tufte Johansen, han tror jeg ikke vet hva som foregår.

    Han er nok med, for at Eia & Co., og de som ser på programmet, som er ‘in the know’, skal ha noe å le av.

    De ler av Bård Tufte Johansen, som ikke skjønner New World Order-humoren mot norske, men bare synes at alt er tull og moro, som Eia driver med.

    Så Eia, er en New World Order/Illuminati-kar, som tuller med Tufte Johansen, en typisk norsk kar.

    Er det sånn det henger sammen?

    Det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se hvordan de tuller med norske i Åpen Post.

    Eia er nok den som står bak disse sketsjene.

    Men er Bård Tufte Johansen egentlig med, eller skjønner han ikke at de tuller med norske.

    Gjør Tufte Johansen bare som Eia sier, og synes Tufte Johansen bare at Eia er snodig og morsom og en artig skrue?

  • Hvorfor døde dobbeltklikkingen? (In Norwegian).

    Hvorfor døde dobbeltklikkingen? (In Norwegian).

    Nå ble det litt alvorlig, i den forrige bloggposten.

    Så nå tenkte jeg at jeg fikk skrive om noe tull igjen, for å prøve å slappe litt av her.

    Altså, alle lurer på hva som skjedde med dinosaurene.

    Om de ble utryddet av noe meteoritt, osv:

    Det lurer alle på, og det skrives til og med bøker om det.

    Jeg var inne og kikket tilfeldivis på en side, som het klikk.no:

    http://www.klikk.no/

    Så tenkte jeg at det var et smart domenenavn.

    Det hadde man sikkert tjent mye penger på, hvis man hadde vært så smart å registrere det navnet, for noen år siden.

    Så tenkte jeg, hva med dobbeltklikk.no.

    Det er det kanskje ingen som har tenkt på.

    Da jeg begynte å surfe på internett, så skulle man vel dobbeltklikke på linkene, når Netscape, var populær som browser osv., hvis jeg husker riktig.

    Var det Microsoft, som fant på noe greier og byttet ut dobbeltklikket, med enkeltklikket, da Internet Explorer dukket opp, senere på 90-tallet?

    Her er det nok en del mysterier begravet.

    Så jeg ga meg ikke med det.

    Kanskje dobbeltklikket kommer tilbake på moten, hvem vet.

    Så jeg tenkte jeg skulle registrere dobbeltklikk.no, som domene, så ville jeg sikkert blitt rik, når dobbelklikket kom tilbake på moten.

    (For de som ikke husker dobbelklikket, så var det at man måtte dobbeltklikke når man surfet på nettet, som det het før ihvertfall, i gamle dager osv.

    Når man skulle gå inn og kikke på en hyperlink osv.

    Altså hvis man skulle trykke på en link.

    Så da gjelder det å følge med, for moter de har en egen evne til å komme tilbake,
    så dette fenomenet vil nok dukke opp igjen når man minst venter det.

    Når folk begynner å bli lei av den ensformige, vanlige klikkingen osv.

    Se bare på 70-talls moten, når det gjelder klær og gardiner osv., som ofte dukker opp, også i andre tiår.

    Så her gjelder det nok å følge med, sånn at man er litt i forkant, når dette 90-talls fenomenet dukker opp igjen).

    Så jeg tenkte jo da, smart som jeg var, at jeg kunne jo forberede meg litt, og kanskje registreret domenet dobbelklikk.no.

    Men dette viser at damene driver å tar over internett, mener jeg, og tenker på de smarteste fenomenene først:

    http://www.dobbeltklikk.no/

    Så nå ble jeg litt irritert her.

    Nå skulle jeg liksom skrive om noe artig på bloggen, for å glemme det alvorlige mafia-greiene osv., som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er det noen litt døve damer, må man vel kanskje kalle dem, som har rappa ideen min, og bruker dobbeltklikk.no, som et artig, eller ‘artig’ navn, på noe datingbyrå på internett.

    Så det var jo veldig morsomt.

    Altså det skal klikke for både han og henne da, på internett, at begge klikker, både med musa, pc-musa, og også at det klikker i kjærliget, i det virkelige livet da, og ikke bare foran skjermen.

    At det klikker for både han og henne, og både foran skjemen og i det virkelige livet.

    Så da blir det dobbeltklikk.no.

    Så da ble jeg litt irritert, da jeg så at noen hadde rappa ideen min, men sånn er det.

    Så nå tenkte jeg istedet, at jeg kan jo sikkert bare registrere dobbeltklikk.com, eller noe, det går jo også ann.

    Og jeg tenker også litt på om jeg kanskje skal innføre dobbeltklikking, som ny standard, for å trykke på hyperlinker, her på johncons-blogg i hvertfall, hvis blogspot har noen funksjon for å utføre dette da.

    Sånn at jeg virkelig ligger i forkant av trend-motene her, når 90-talls farsottene, på internett, med dobbeltklikking osv., i spissen, dukker opp igjen, før vi minst aner det, og det allerede er for sent.

    Så vi får se om det er mulig å gjøre det.

    Av og til så lurer jeg på om jeg så litt for ofte på Lille Lørdag og Åpen Post osv.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dobbelklikk:

    Double-click
    From Wikipedia, the free encyclopedia
    Jump to: navigation, search
    This article is about the computer input action. For Internet ad-serving company owned by Google, see DoubleClick.
    A double-click is the act of pressing a computer mouse button twice quickly without moving the mouse. Double-clicking allows two different actions to be associated with the same mouse button. Often, single-clicking selects (or highlights) an object, while a double-click executes that object, but this is not universal.

    Contents [hide]
    1 On icons
    2 On text
    3 Difficulties
    4 Speed and timing

    [edit] On icons
    By default on most computer systems, for a person to execute a certain software function, he or she will have to click on the left button in quick succession. An example of this can be a person clicking on an icon.

    [edit] On text
    In many text processing programs, such as web browsers or word processors, double-clicking on text selects an entire word. (In Unix operating systems, it will also copy that piece of text into a clipboard, as with all selected text. A person can retrieve the information from the clipboard later by pressing the middle mouse button.)

    [edit] Difficulties
    New mouse users often have difficulty with double-clicking due to a need for specific fine motor skills. They may have trouble clicking fast enough or keeping the mouse still while double-clicking.

    Solutions to this may include:

    Cleaning the mouse.
    Using keyboard navigation instead of a mouse.
    Configuring the system to use single clicks for actions usually associated with double-clicks.
    Configuring the system to allow for more delay time between the two clicks for it to be registered as a double-click (See below for how to on several operating systems)
    Remapping the double-click function to a single click on an additional button, for example the often unused middle button. This effectively creates a Unix style 3-button scheme of select/action/context.
    To prevent the mouse from moving during a double-click, bracing the mouse by putting the thumb on the side of the mouse and the bottom of the hand on the bottom of the mouse.
    Additionally, applications and operating systems will often not require the mouse to be completely still. Instead, they allow for a small amount of movement between the two clicks.

    Another complication lies in the fact that some systems associate one action with a single click, another with a double click, and yet another with a two consecutive single clicks. Even advanced users sometimes fail to differentiate between these properly. An example is the most common way of renaming a file in Microsoft Windows. A single click highlights the file’s icon and another single click (on the filename, not the icon) makes the name of the file editable. A user who tries to execute this action may inadvertently open the file (a double-click) by clicking too quickly, while a user who tries to open the file may find it being renamed by clicking too slowly. This may be avoided by Windows’ users by using the menu (or F2/Enter) to initiate renaming and opening rather than multiple clicks. In GNOME, this problem is avoided entirely by simply not allowing file renaming by this method.

    [edit] Speed and timing
    The maximum delay required for two consecutive clicks to be interpreted as a double-click is not standardized. According to Microsoft’s MSDN website, the default timing in Windows is 500ms (one half second). The double-click time is also used as a basis for other timed actions.

    The double-click timing delay can usually be configured by the user. For example, adjusting double-click settings can be done by:

    Windows XP – Start > Control Panel > Mouse > Buttons (Start > Control Panel > Printers & Other Hardware > Mouse > Buttons if Control Panel is in Category view)
    In the GNOME Desktop under Unix-like operating systems – System > Preferences > Mouse
    Mac OS X – Applications > System Preferences > Keyboard & Mouse > Mouse

    http://en.wikipedia.org/wiki/Double-click

    (Legg merke til at det ikke står noe om hvordan man innfører dobbeltklikk, som default, på blogspot, og heller ikke om det finnes noen gadget for dette.

    Men jeg har ikke gitt opp.

    Så det får vi se, hva som skjer).

    PS 2.

    Der stod det noe nyttig, å få med seg, om enkeltklikk og dobbeltklikk, for brukere av Windows utforsker.

    Hvis man vil åpne en Windows katalogmappe, så må man dobbeltklikke på denne mappen.

    (På mappenavnet, og ikke på ikonet).

    Men, hvis man vil forrandre navnet på mappen, så må man trykke to enkeltklikk, etter hverandre.

    Hvor lang tid, man har på seg, for at to klikk skal registreres, som dobbeltklikk, og ikke to enkeltklikk, det skal være mulig å stille i Windows.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer, om hvor det er, som man stiller på dette, og om det eventellt er mulig å få laget en såkallt ‘tutorial’, angående denne utfordringen eller problemet.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg tenkte at neste gang jeg går på byen her i Liverpool, så skal jeg spørre de lokale damene, om de klarer å dobbeltklikke osv.

    Jeg lurer på hva de svarer da.

    Det blir artig.

    Vi får se.

    PS 4.

    Eller kanskje de blir sure da, at de synes de blir sett på som dumme osv.

    Så hvis det er noen som er litt smarte.

    Så må jeg kanskje istedet spørre om de klarer å forklare forskjellen på et dobbeltklikk og to enkeltklikk.

    Og hvis de er skikkelig smarte, da kan man spørre om de vet hvor lang tid, som Windows er stillt inn på, for at to klikk etter hverandre skal bli registrert som et dobbeltklikk og ikke som to enkeltklikk.

    (Men det bør jeg kanskje lese om først selv, i såfall.

    Og dette kan nok også variere mellom de forskjeliige Windows-versjonen, vil jeg mistenke.

    Så her er det mye interesant man kan lære om dette.

    Så sånn er det).

  • Mer fra Lille Lørdag. (In Norwegian).