johncons

Stikkord: Lillestrøm

  • Svein Martinsen, (fra Nye Vesker og Skinn A/S, på Triaden-senteret), vokste visst opp hos en stefar, (kan det virke som). Noe sånt

    https://www.geni.com/people/Aud-Karin-Haug/6000000031875891016

    PS.

    Svein Martinsen fikk visst noen års ‘konkurs-karantene’ etter konkursen med Nye Vesker og Skinn A/S.

    Men han kjøpte klesbutikken Harda Klær i Lillestrøm, (husker jeg), på begynnelsen av 90-tallet.

    Men denne butikken ble muligens drevet i datteren Inis, (som da var i begynnelsen av 20-årene), sitt navn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Svein Martinsen var kamerat med min tidligere stefar, (fra 70-tallet, i Larvik), Arne Thormod Thomassen.

    Og disse kjente antagelig hverandre fra travbane-miljøet.

    (Jeg husker at Arne Thomassen pleide å dra på travbanen hver helg, på 70-tallet, (da han bodde sammen med min mor, i Larvik).

    For mora mi ønsket at jeg skulle være med, (så og si hver gang), husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg leide et rom, (for tusen kroner i måneden), av Arne Thomassen og Mette Holter, (på Furuset), fra sommeren 1990 til sommeren 1991.

    Og dette var egentlig Kirsten Ancona sitt ‘oppvekst/ungkarsjente-rom’.

    Og der stod det en dobbeltseng, og lite annet.

    Men jeg var også en slags huslærer, (ihvertfall den første tida), for min yngre halvbror Axel.

    (Det var derfor leia var såpass lav.

    Sånn som jeg husker det.

    Det var egentlig min søster Pia som skulle bo der, men hu trakk seg.

    Men jeg studerte på NHI, som hadde dårlig studiefinansiering, siden at det var en privat høyskole, så Lånekassa dekket ikke mer enn cirka halve semester-avgiften.

    Så jeg så egentlig etter en billig hybel, på cirka den samme tida, som min søster Pia trakk seg fra å bo der).

    Og jeg var vant med, å sitte i stua der, fra da jeg besøkte Axel og dem, (mens jeg bodde, på Abildsø, det første student-året mitt, i Oslo).

    Så jeg ble sittende mye i stua til Arne Thomassen og Mette Holter.

    For de hadde to store sofaer/sofa-grupper.

    Så jeg pleide å sitte i en stor sofa, og se på TV.

    (De hadde blant annet MTV og Filmnet.

    Og jeg hadde fiksa kanal-innstillinga på TV-en, (som visst lenge hadde vært i uorden).

    Under et av mine ‘førsteårs-student-besøk’ der).

    Mens Arne, Mette, Anne-Lise og Svein satt og skravla, i en sofa-gruppe, noen meter unna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Harda Klær:

    https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-harda-klaer-inis-martinsen-101641955S0

  • Mer fra Facebook

    agnes kamann facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    agnes kamann facebook 2

  • Alex Rosen vil ha det til, at Sasha Gabor, (som var min fars klassekamerat), var fra Lillestrøm. Berger nevnes ikke. Hm

    alex rosen sasha gabor hm

    https://tv.nrk.no/serie/folk-i-farta/FUHA19000300/15-03-2001

    PS.

    Sasha Gabor sin familie, flyktet fra sovjetrusserne, (til Berger/Norge):

    flyktet fra sovjetrusserne

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Thomas Seltzer, (som prata/overdrev om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), har visst også vært med på, å lage, dette Alex Rosen/Sasha Gabor-programmet:

    seltzer også med hm

    (Samme link som ovenfor).

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg prøvde å rekke, den bussen, som gikk, klokka 21.57, til Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Akkurat da jeg gikk, til den bussen, (langs den veien, som bussen kjører).

    Så kom bussen.

    Men den bussen, som går, den andre veien, (til Sandvika), og som heter 151 Rykkinn.

    Den går, noen minutter seinere.

    Så jeg tenkte, at jeg går bare over veien.

    Men så dukka det opp, en svart Audi.

    (Som kjørte, i retning, av Sandvika).

    Men så begynte Audi-en, liksom på en ‘spansk’ en, (det vil si en 180 graders sving), i krysset, (for det tar av en vei, (Glassverkveien), mellom bussholdeplassene, på den sida av veien, som bussen, til Oslo, kjører på).

    Og Audi-en, den hadde liksom parkert, i krysset, (ved en slags skilt-øy, som var, mellom kjørefeltene), må man vel si.

    Så jeg turte ikke, å gå, rett foran Audi-en.

    For den kunne når som helst fortsette, å kjøre, mot Sandvika, da.

    (For den hadde såvidt begynt, på 180 graders-svingen.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk da istedet, mot fotgjengerfeltet, (bak Audi-en).

    Men da kjørte Audi-en.

    (Uten at jeg husker, i hvilken retning).

    Og bussen, (mot Rykkinn), dukka opp.

    Så jeg rakk ikke, å gå, om fotgjengerfeltet, likevel.

    Men jeg gikk istedet, rett over veien, (foran en bil, som kjørte, mot Oslo), da.

    (Og rett foran bussen og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg gikk på bussen, så lyste reisekortet mitt rødt.

    Og jeg hadde kjøpt reisetid, på Jernbanetorget t-banestasjon, i går kveld.

    Men det hadde tydeligvis, blitt lagret, som: ‘Sone 2Ø’, (istedet for: ‘2V’).

    Og automaten var også vanskelig.

    For jeg prøvde, å trykke, for: ‘Samme som forrige gang’, liksom.

    Men det godtok ikke maskinen.

    Det kom gang på gang, en feilmelding.

    Og jeg måtte bestille, ved å trykke på masse knapper.

    (På den ‘tungvinte’ måten).

    Og den skjemen, på de maskinene, er ikke en ordentlig ‘touch-skjerm’, vil jeg si.

    Det er mer en slags ‘sensor-skjerm’, muligens.

    Og den ‘blingser’ liksom litt, (må jeg si).

    Men om jeg trykka feil, eller om noen overvåket automaten og tulla.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Buss-sjåføren bare pekte meg bakover i bussen.

    Og jeg gikk av bussen, i Sandvika.

    Og så tok jeg, et Lillestrøm-lokaltoget, til Nasjonalteateret.

    (Og satt meg, på månedskort-vogna).

    Og mens jeg satt, i vogna, så tenkte jeg på, hvordan jeg skulle komme meg tilbake igjen, til Høvik.

    For jeg hadde jo reisekort, for steder som Lillestrøm og Hakadal, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Men Høvik, (hvor jeg bor), er ikke så langt utenfor, sone 1.

    Og jeg hadde jo sone 1, på reisekortet også, (i tillegg til sone 2Ø).

    (Forstod jeg, etter å ha tenkt meg litt om).

    For forrige gang, som jeg prøvde å bytte, et sånt reisekort, som det var litt tid igjen på, på Trafikanten.

    Så fikk jeg ikke refundert, den reisetiden, som var igjen.

    Og dette kortet, (som jeg kjøpte, i går), kosta meg, over 1200 kroner, (for 30 dager).

    Så jeg lurte litt på, om jeg måtte bare holde meg hjemme, på rommet mitt, på Høvik, i en måned.

    Men så tenkte jeg etterhvert, at jeg kunne jo bare gå, fra der jeg bor, (nemlig på Høvik), til sone 1.

    Det er vel ikke så langt, liksom.

    Og hvis jeg går av og på toget, på Høvik stasjon.

    Så er vel det stasjonen, som er rett etter, sone 1.

    Så kanskje det er greit, å ta toget, til og fra Høvik, med sone 1-reisekort, (tenkte jeg, på toget).

    For Høvik togstasjon har vært stengt, så jeg har mest tenkt på bussen, som transport, til og fra sentrum, tidligere.

    (Og da min tremenning Øystein Andersen, bodde, på Hanaborg.

    Så forklarte hans foreldre, (husker jeg), at Hanaborg, var stasjonen, etter sone 1.

    Så de gikk til og fra Lørenskog stasjon, var det vel.

    Og derfor gjorde jeg det og, en gang, for å spare penger, husker jeg.

    Selv om dette var, en gåtur, på cirka 10-15 minutter, da.

    Noe sånt).

    Men billettkontoret, var stengt, på Oslo S., da jeg var der, i dag.

    Så jeg får eventuelt be Trafikanten, (eller noe lignende), om råd, neste gang jeg er, i Oslo.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk, til Kiwi St. Olavs plass.

    Og tenkte jeg skulle kjøpe med meg, en sånn billig First Price-sjokolade, for å ha liggende, (i tilfelle, at jeg ble ‘godtesjuk’), siden at jeg nettopp, har fått penger, fra Nav.

    Men jeg ble overrasket, av at den varen, var tatt ut av esken, og plassert på langs, i hylla.

    (Og med ‘nabo-varene’, for nærme, må jeg si.

    Sånn at det ikke var bare-bare, å legge, en sånn sjokolade, oppi handlekurven.

    Siden at den varen, nesten ‘satt fast’ liksom, i hylla da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og akkurat, mens jeg prøvde å forstå, hva jeg så, (i hylla).

    Så kom det en ‘Plan-B-fyr’, bak meg, som sa: ‘Unnskyld’.

    Han kom så raskt, og virket så malplassert, at det må ha vært, noe slags gate-teater, vil jeg nok tippe på.

    For akkurat der, hvor denne rare vareplasseringen, var foretatt.

    Så stod det, en hel pall, med vedsekker.

    Plassert sånn, at det bare ble en smal gang, som kundene kunne gå gjennom, for å komme seg, til kassa.

    Og dette er nytt, at det er så trangt der, så jeg ble overrasket, da.

    Men dette tullet med sjokoladen, vedsekk-pallen og han ‘Plan-B’-fyren, må ha vært del, av et slags plott, (vil jeg si), som var beregnet, for meg.

    (Siden at noen overvåker meg, og vet, hva jeg pleier å kjøpe, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og så dukka det opp, ei lita og tynn kineserdame, i kassaområdet.

    Og hu var nok også, noe ‘Plan-B’, vil jeg nok si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så tok jeg trikken, til Bogstadveien.

    Og da jeg skulle gå av, så plasserte det seg, en kar, rett bak meg.

    Istedet for å plassere seg, foran den andre døra.

    Det var rimelig spesielt, vil jeg si.

    For det er ikke sånn, på trikken, at det er en dør for utgang, og en dør for inngang, (såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    På t-banen, så står det ihvertfall klistremerker om, at: ‘La folk gå av, før du går på’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Industrigata, (som jeg har lest om, på nettet, at finnes, og som det var første gang, at jeg handla i, i dag, siden at denne butikken, er åpen, helt til midnatt, mandag til fredag).

    Så var det sånn, at de hadde plassert, en del varer, (det vil si en vare-hylle), rett bak, den ene kassa.

    (Som på Kiwi Karlsrud).

    Men i den kassa, så satt det ingen, (da jeg var der).

    Så den kassa ble muligens bare brukt, i ‘nødsfall’ liksom, (hvis jeg skulle tippe).

    Men likevel en rar løsning, (å ha varer bak kassa), må man vel si.

    (Hvis man ikke er en rar original da, som liker, å puste inn, butikkfolk sin kroppslukt, etter en lang arbeidsdag.

    Eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har forresten, bare to kasser, (hvis jeg ikke blingsa).

    Men denne butikken, har samme sortiment, som Rema Lambertseter.

    (For alle Rema-butikker, har samme sortiment, såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men Rema Lambertseter, har cirka fem ganger, så mange kasser, (som Rema Industrigata), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så Rema Industrigata, har tydeligvis, en del plassproblemer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter dette, så tok jeg Ljabru-trikken, til Jernbanetorget.

    Og jeg sjekket om billettkontoret, var åpent.

    (For jeg tenkte, at jeg skulle klage, på det med reisekortet, og at det hadde blitt feil soner, osv.).

    Men dette kontoret, var stengt, for dagen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så gikk jeg inn, på Prix.

    Og i dag, så hadde de tilbudsvarene, som de var utsolgt for, i går.

    (Nemlig store flasker Pepsi og Jegerbrød).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    En butikkleder, i 20/30-åra, med mørkt hår, liksom så meg an, mens jeg gikk og handla, på Prix.

    Og da jeg kom til kassa, så var det, et kaos, uten like, må jeg si.

    Det stod 7-8 folk, i køen.

    Og på Rimi, (hvor jeg jobba, fra 1992 til 2004), så lærte vi, at hvis det var mer enn tre kunder, i køen, så skulle vi rope, på en ny kasse.

    Men han Prix-lederen, bare overså dette med køen, og gikk _fra_ kassaområdet, og inn i butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg gadd ikke, å stå, i den ‘klamme’ køen, (med ‘Plan-B-folk’), må jeg si.

    Så jeg gikk og så litt, i butikkhyllene.

    Og så blant annet, at Prix hadde 1.2 kilo pommes frites, til 17-18 kroner.

    Og det er større, (og billigere), pommes frites-poser, enn det Rema og Kiwi har, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så bra, for folk, (som meg), som er arbeidsledige osv., tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg gikk til kassa, på nytt.

    Så stod det en neger der, som blant annet bar, på en melkekartong.

    Og han negeren snudde, og gikk inn, i butikken.

    Han kommer nok, opp i ræva på meg, som han på trikken, tenkte jeg.

    Og en ny neger dukka opp, og jeg gikk bak han, i kassa.

    (For å se forskjell, på negre, det er ikke så enkelt alltid, vel.

    Og at det skulle være to negre, som begge kjøpte bare et par ting der, da).

    Men da jeg gikk til kassa, etter han andre negeren, (uten å liksom, gå veldig nærme han).

    Så dukka, neger nummer 1 opp, i ‘ræva’ på meg, (som jeg egentlig hadde forestilt meg, at han kom til å gjøre, da han snudde).

    Så jeg lot også denne negeren, gå før meg.

    Mens jeg sa noe, (til meg selv), om at halve Afrika, handla der, (eller noe sånt).

    Og jeg brydde meg ikke noe om, at han negeren, så på meg, (mens jeg sa det).

    For jeg syntes, at det liksom virka som, at han negeren, var ‘tunet’ til meg, og liksom var, en ‘Plan-B-skuespiller’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han som stod i kassa.

    (Istedet for å sitte).

    Det var han svenske/finske fyren, i 50-åra, med lite hår på hue, og med litt hakeskjegg.

    Som hadde slått inn en pakke corn-flakes, (sikkert med en strek-kode, som han har hatt liggende, i kassa, noe som er en skandale, vil jeg si), på min handlelapp, (i mørket der), den første dagen, som jeg handlet, i denne butikken, (etter at det ble Prix).

    (For jeg handlet her, noen ganger, i forfjor høst.

    Like etter at jeg flyttet tilbake, fra England.

    Men da var dette, en Rimi-butikk.

    Og folka som jobba der, satt i kassa, og var stort sett høflige.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg kom fram til kassa.

    (Etter at kassereren, hadde sagt, sett kurven din der, (eller noe sånt), mens jeg lot han ‘ræv-negeren’, få gjort seg ferdig.

    Så kassereren stressa meg, (og hadde også noen slags fakter vel, med fingeren/hånda si), må jeg si).

    Så hadde jeg ingen bak meg.

    Og jeg sa fra, til kassereren, at jeg ikke ville, at han skulle slå på, noen corn flakes-esker, i dag.

    (For denne corn flakes-skandalen, ville jeg ikke ha, noen repetisjon av, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Kassereren ble da, som de rumpenissene, i Ronja Røverdatter.

    Han skjønte ikke hva jeg mente, med corn flakes-pratinga.

    (Men jeg tenkte, etter at jeg gikk ut av butikken.

    At dette er kanskje noe slags ‘kalifat-skatt’, for dimier, (det vil si nordmenn/ikke-muslimer).

    Det at han svenske/finsken, (som ikke slo på navnet: ‘Kassaleder’, i dag, men istedet slo på navnet: ‘Jon’), bare slår på, en corn flakes-eske ekstra, på lappen, liksom.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Kassereren begynte å prate, med noe slags finsk aksent, eller noe.

    Og jeg spurte, om han forstod norsk.

    (For jeg lurte vel på, om han var finsk eller svensk, da.

    Noe sånt).

    Og han hadde også drevet, med fakter, (istedet for å prate).

    Men svensken/finsken svarte ikke noe.

    Men ei full kone, i 60-åra, gikk inn i kassakøen, feil vei.

    Og hu begynte, å kjefte, på meg.

    (Som sist gang, jeg var, på Kiwi Sandvika kino.

    Da var det, ei ‘spion-dame’, i køen, som begynte, å kjefte, på meg, (da jeg klaget på, (til butikk-folka), at det var en senil gubbe der, som noen liksom hadde satt fra seg, foran inngangsporten)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mens hu fulle kona, dreiv og skrålte.

    Så dukka han kassalederen, (med halvlangt mørkt hår), opp der.

    Han spurte om hva som skjedde.

    Men jeg fikk ikke sagt noe.

    For hu fulle kona, dreiv og blanda seg, hele tida.

    Så jeg sa til han kassalederen, (som ikke hadde navnskilt, og som ikke ville si, hva han het).

    At jeg kan forklare om det neste gang.

    (Og jeg har også sendt, om dette, til Coop, (per e-post).

    Så at han svensken/finsken, jobber der enda.

    Det er litt rart, må jeg si.

    Og da jeg jobba, på OBS Triaden, som kasserer.

    Så ble vi fortalt, at om det var en kunde, som vi ikke klarte, (som kasserer).

    Så skulle vi rope, på en leder, som kunne ekspedere kunden.

    Men det gjorde ikke, han svensken/finsken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Butikklederen sa da, at: ‘Jeg ønsker ikke å “sche” deg her igjen’.

    (Noe sånt).

    Han sa det ganske lavt, og han uttalte ordet: ‘Se’, helt feil.

    (Det er mulig, at de uttaler det ordet sånn, i Fredrikstad.

    Men det er vel tvilsomt, det og, tror jeg).

    Så jeg sa til butikklederen, at han ikke prata reint.

    Og spurte han, om hva han sa.

    Og da skjønte jeg, hva butikklederen sa, da.

    Og jeg hadde visst bråka, med kompisen hans, (sa butikklederen).

    (Mens han holdt armen, rundt han svensken/finsken).

    Da syntes jeg, at det ble, som noe ‘pakkis-greier’.

    Så da sa jeg bare, at jeg skulle ta det, med Coop.

    ‘Gjør det du’, sa butikklederen, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, av butikken.

    Jeg studerte togtid-tavla, og så etterhvert det, at det neste toget, til Høvik, gikk en drøy halvtime seinere.

    Så jeg satt meg ned, (inne på Oslo S.), og venta litt.

    Og hu fulle kona, satt seg, på benken bak meg.

    Og bomma en slurk Imsdal, av en nordmann, som satt der.

    (Noe sånt).

    Mens hu sa, at hu bodde, i Esbjerg.

    Og i butikken sa hu, at hu bodde, på Haugenstua.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte henne, i butikken, om hu jobba der.

    (En fleip, om at hu jobba der, gjennom Securitas, for eksempel.

    Siden at hu blanda seg, så mye, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg hadde egentlig lyst til, til å gi, hu fulle kona, en god omgang, med juling.

    (Siden at hu hadde sørget for, at jeg ble ‘bannet’, fra å handle, i en butikk.

    Noe som aldri har skjedd meg tidligere, i mitt 45 og et halvt år gamle liv).

    Men jeg behersket meg, da.

    Og tok bare et selfie-bilde.

    Og da fikk jeg vel med, (hvis jeg ikke tar feil), hu fulle kona, på det bilde, (mens hu drakk, av Imsdal-flaska, som hu hadde bomma).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Men jeg satt der, og venta, på toget.

    Så dukka det søren meg opp, en vasker, der og.

    Så heller ikke på Oslo S., så vasker de, etter stengetid, (virker det som).

    (Vaskeren dytta på noe søppel, med en svaber, forresten).

    De bruker vel maskiner, inne på Oslo S., hvis jeg skulle tippe.

    Så dette var kanskje en Securitas/Plan-B-spion, (eller noe sånt).

    Og han han var veldig nærgående, med svaberen sin, (må jeg si).

    Så jeg måtte flytte foten min da, (mener jeg å huske).

    Og jeg gadd ikke, å sitte der, og bli trakassert lenger.

    Så jeg gikk ut, (etter at han vaskeren, begynte å surre, med svaberen sin, rundt føttene mine), mot plattformen, som Spikkestad-toget, skulle gå fra, 15-20 minutter senere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Da jeg skulle gå ut, på plattformen, (etter å ha gått, ned rullebåndet).

    Så stod det, en Securitas/Plan-B-spion der, med en slags rullings, i kjeften.

    Og han begynte, å snakke til meg.

    Men jeg bare sa, at jeg ikke, var interessert.

    (Det kunne ha vært Warming, (fra militæret, hvor han var lagfører, på lag 3, i tropp 1, som var samme tropp, som jeg var i, i Geværkompaniet, på Terningmoen, juli 1992-kontingent), har jeg tenkt, etter at jeg kom hjem.

    Han har vært skuespiller, på Burger King, ifjor, var det vel, (hvis jeg ikke tar feil).

    Og latt som, at han var full der, (og da oppførte han seg, cirka som hu fulle dama, på Prix, vil jeg si), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160202_225145

    IMG_20160202_225158

    IMG_20160202_234333

    IMG_20160203_001922

  • Min Bok 5 – Kapittel 263: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVI

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At en gang, som Songül Özgyr, Matias, (som holdt med Lillestrøm), og jeg.

    Var inne på kontoret, på Rimi Bjørndal.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sa han Matias, (om Songül Özgyr), husker jeg.

    At: ‘Songül har hår’.

    (Noe sånt).

    Før han liksom tok en slags kunstpause, da.

    (Før han så liksom ikke sa noe likevel, da.

    Så det ble vel liksom som at han sa ‘A’, men ikke ‘B’, da.

    Noe sånt).

    Og da svarte hu Songül Özgyr det, (husker jeg).

    At: ‘Alle jenter har hår’.

    (Noe sånt).

    Dette var en rimelig rar samtale da, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg må si at det virka litt som, (for meg), at han Matias, (som holdt med Lillestrøm), mobba hu Songül Özgyr, (på en eller annen måte), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    En gang, etter at jeg hadde skrota HiAce-en min, (må vel dette ha vært).

    (Noe jeg vel gjorde, i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).

    At jeg satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter jobben, (en dag), da.

    Og da var det sånn, (husker jeg).

    At det satt en gjeng, bestående av 3-4 innvandrergutter og en nordmann, på bussen, da.

    Og de kalte meg ‘potet’, (seg imellom).

    Virka det som  for meg, ihvertfall.

    (Hva de nå egentlig mente, med dette skjellsordet.

    Som jeg ikke hadde hørt, før denne gjengen nevnte det, tror jeg).

    Og denne gjengen skrøyt også av, hvor høflige, som innvandrere var, sammenlignet med nordmenn, da.

    For de skrøyt av hvor mange dyner, som familien deres hadde, i ‘heimen’ sin, da.

    (Husker jeg).

    Og så gjorde de narr av nordmenn, som pleide å si ‘ta med sovepose’, hvis det var snakk om overnattingsbesøk, da.

    For det mente denne ‘buss-gjengen’, at var uhøflig, da.

    (Noe sånt).

    For de mente at alle burde ha masse dyner, i ‘heimen’ sin, som de kunne låne bort, til eventuelle overnattingsgjester, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, (på den her tida), som jeg også satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter å ha jobbet en vakt, på Rimi Bjørndal.

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At det satt ei Bergenser-dame, og en eller flere ungdommer, som var lokale Oslo-folk vel, og prata ganske høyt sammen, på bussen, da.

    (Sånn at jeg lett kunne høre, hva de prata om, da.

    For å si det sånn).

    Og hu Bergenser-jenta.

    Hu sa det, da.

    (Husker jeg).

    At ei venninne av henne, hu hadde sitti på do, på skolen deres.

    (Sikker i Bergen, da).

    Og disse jentene, de hadde for vane, å stappe en brusflaske, oppi fitta, mens de satt og prata sammen, inne på do, i storefri, (eller noe sånt), da.

    Og da hadde det blitt vakum, i flaska, til venninna hennes da, (sa hu Bergenser-dama).

    Og så hadde en lærer, bært henne ut, av doen.

    Med brusflaska stikkende ut av fitta, da.

    Sånn at alle de andre elevene, i skolegården, kunne se hu jenta naken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og nå, så lurer jeg på om hu Bergenser-jenta, eventuelt kan ha vært hu Cilla, (eller Janniche Fjellhaug, som hu egentlig heter).

    (Fra tiden før jeg ble kjent med henne, mener jeg)

    Hu som jo etterhvert, ble mer eller mindre fast, på min chattekanal #blablabla, (på ef-net), på irc.

    For hu var jo en del i Oslo, da.

    På besøk, hos forskjellige Oslo-folk.

    (Av en eller annen grunn).

    I ferier osv. da, (husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, fra høsten år 2000, til høsten 2002).

    Så var det sånn, en gang, (husker jeg).

    At assisterende butikksjef Stian Eriksen.

    Han stod i kassa, til Linn Korneliussen, (husker jeg).

    Med en stor bunke, med tusenlapper.

    Og det var penger, som Stian Eriksen, hadde tatt opp i lån da, (sa han).

    For å låne videre, til foreldra sine, som var i økonomiske problemer da, (sa han).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Stian Eriksen, absolutt måtte ta med seg, alle disse tusenlappene, på jobben.

    For så å stå og vifte med dem, foran hu kassadama, (fra Vestlandet), da.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Men det veit han vel muligens selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Hvor er Kiwi-butikksjef Tom og Glenn Hesler, (fra Min Bok-bøkene)? Hm

    kiwi butikksjef tom

    http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3667892.ece

    PS.

    Øystein Andersen, (aka. ØA), sin kamerat Are, er muligens han med svart t-skjorte, bak der det står ‘skap’.

    (Han som liksom ‘brifer’, som ‘sosialklient-barna’, på Nedre, (på Bergeråsen), kalte det, på 80-tallet.

    Når man liksom står med armene festet, ved ‘sideflesket’).

    Han ligner ihvertfall litt, på han Are, (som jeg ikke har sett siden begynnelsen av 90-tallet vel), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 239: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XII

    Glenn Hesler, han bodde jo i samme bofelleskap, (på Ungbo), som søstera mi Pia og meg, på midten av 90-tallet.

    Og Glenn Hesler var veldig opptatt av enkelte fotballspillere og hadde ‘egne’ navn på disse, husker jeg.

    Han kalte Jan Åge Fjørtoft, for ‘Fjøra’, husker jeg.

    Og fra rundt årtusen-skiftet, så husker jeg det, at Glenn Hesler kalte fotballspilleren Jan Derek Sørensen, for ‘Duste-Derek’.

    Men hvor Glenn Hesler fikk disse kallenavnene sine, på fotballspillere fra.

    Og hvorfor han var så hatsk mot dem.

    Det veit jeg ikke.

    Eller, Glenn Hesler hadde jo et kredittkort, fra Lillestrøm fotballklubb.

    Så han var vel en del på LSK-kamper, tror jeg.

    Men det var aldri jeg.

    For jeg holdt jo ikke med Lillestrøm.

    Så det var ikke sånn at jeg ble med Glenn Hesler og så på LSK-kamper.

    Og det var heller ikke sånn at Glenn Hesler ble med meg, og så på Vålerenga-kamper, under de periodene, som jeg jobba, som tippeansvarlig, i Rimi.

    Og hadde kommisjonærkort, da.

    (For når man har et sånt kommisjonærkort, så kan man få to gratisbilletter, til alle tippeliga-kampene, i Norge, da).

    Men Glenn Hesler dro vel ikke på så mange LSK-fotballkamper, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Men det kan kanskje ha vært sånn.

    At Glenn Hesler og onkelen hans, prata mye om fotball.

    Når de jobbet sammen, i blikkenslagerfirmaet, som onkelen hans arvet etter Glenn Hesler sin bestefar, (som døde i en fall-ulykke), vel.

    Det er mulig at onkelen til Glenn Hesler.

    (Altså han onkelen som eier blikkenslagerfirmaet, (Hesler og sønn AS), som Glenn Hesler også jobber i).

    Er en slags fanatisk fotballsupporter, da.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Glenn Hesler var mye mer opptatt av norsk fotball, enn meg.

    Jeg holdt med Vålerenga.

    Men det var liksom ikke på samme måten som Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’ holdt med Lillestrøm.

    Glenn Hesler var hatsk, mot enkelte fotballspillere, som spilte, på rival-lagene, til Lillestrøm.

    Og han hadde LSK-kredittkort.

    Og Tom-gjengen trykte til og med opp egne LSK t-skjorter, etter at LSK slo Vålerenga.

    Så Glenn Hesler og Tom-gjengen, de var fanatiske LSK-supportere da, (må man vel si).

    Men jeg var ikke en fanatisk Vålerenga-supporter.

    Jeg var ikke med i Klanen, eller noe sånt.

    (For å si det sånn).

    Og jeg tok ikke norsk fotball så nøye, egentlig.

    Jeg var jo fra Larvik og Berger.

    Og ingen av disse stedene hadde topplag, i norsk fotball, på den tida, som jeg bodde der.

    Men jeg holdt jo med Everton.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk rundt i Everton-drakt, liksom.

    Men jeg samla på Everton-fotballkort, da jeg var sju-åtte år, liksom.

    Det var mer den stilen der.

    Så jeg var vel ikke noe fanatisk Everton-supporter, vil jeg si.

    (Ihvertfall ikke på den her tida).

    Selv om jeg fulgte med på kampene.

    (Men det var kanskje på grunn av at jeg kjeda meg, da).

    Men hvis jeg hadde vokst opp på Romerike, så hadde jeg sikkert holdt med Lillestrøm, jeg og.

    For å si det sånn.

    Men jeg var jo vokst opp i Vestfold, hvor folk kanskje hadde et litt mer tilbakelent forhold, til fotball, da.

    (Ihvertfall på Bergeråsen).

    Så denne fotball-fanatismen.

    Til Glenn Hesler og Tom-gjengen.

    (En fanatisme som man vel også finner hos for eksempel Vålerenga-klanen, må man vel si).

    Den var litt fremmed, for meg, da.

    Må jeg innrømme.

    Så når jeg var med Glenn Hesler og spilte fotball, med Tom-gjengen.

    Så var jeg en outsider liksom, da.

    Siden jeg var fra Vestfold og ikke fra Romerike, da.

    Og når man er fra Vestfold, så tar man det ikke så nøye, om man holder med Vålerenga eller Lillestrøm.

    (For å si det sånn).

    Men når man så flytter inn til Oslo.

    Og blir kjent med folk fra Romerike.

    (Siden tremenningen min Øystein Andersen, er fra Lørenskog).

    Så blir dette Vålerenga/Lillestrøm-greiene liksom blåst opp, da.

    (Iforhold til hvordan det var, da jeg bodde, på Bergeråsen, ihvertfall).

    Så dette med denne fotball-fanatismen syntes jeg at ble litt spesielt.

    For jeg vet ikke om Tom-gjengen liksom skjønte hvordan det var, å vokse opp i Vestfold.

    (På ganske lang avstand, fra både Vålerenga og Lillestrøm, liksom).

    Tom-gjengen trodde kanskje at jeg var en like fanatisk Vålerenga-fan, som de selv, var Lillestrøm-fans.

    Fordi jeg liksom holdt mer med Vålerenga enn med Lillestrøm, da.

    Men sånt er ganske tilfeldig.

    Og ikke så høytidelig.

    Når man vokser opp i Vestfold, liksom.

    (Vil jeg si, ihvertfall).

    Men jeg er ikke sikker på om Tom-gjengen forstod dette, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg gikk en ‘rar’ vei hjem, fra Rimi Langhus,  (sommeren 2004).

    (Det vil si at jeg gikk av toget på enten Nasjonalteateret eller Skøyen stasjon).

    Så skjedde det noe rart, mens jeg gikk, mellom Frogner og Bislett, (husker jeg).

    Jeg kunne se det, at en eller annen kar, pekte med et slags ‘lasersikte-lys’, fra en terrasse, som jeg gikk forbi, på veien, da.

    (En fredagskveld var vel det her, tror jeg).

    Midt på beste vestkant.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Men det var vel bare en slags ‘laser-penn’, som man kan peke med, antagelig.

    (Sånn at det ser ut som en laserstråle, fra et laser-sikte, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, under ‘#blablabla-tida’.

    (Som varte fra 1998 til 2004, vel).

    Noe sånt.

    (Dette her var vel rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på).

    Så spurte jeg hu Zera, (altså Linda Wold, fra Halden), på #blablabla.

    Om hu ville at jeg skulle sende henne en ny Madonna-mp3, som jeg hadde lasta ned.

    (Noe sånt).

    Men da sa hu Zera det, at hu ville ikke ha den mp3-en.

    For hu Madonna var jo ei ‘gammal kjærring’, (som hu sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.