Stikkord: Lillestrøm
-
Min Bok 4 – Kapittel 80: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XIX
En gang, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så dukka det opp en annen kar, fra ‘Abildsø-tida’, som sa ‘hei’, der.
Og det var en kar, med rødt hår, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om det var han, som fikk den ekstra-jobben, på Rimi Ryen, som ble utlyst, mens jeg bodde, på Abildsø der.
Det er mulig.
Men jeg kjente ikke igjen han karen, (etter militæret, osv).
For det var ganske mange folk, på Abildsø, som jeg ble kjent med, da.
Og jeg vanka ikke sammen med den Abildsø-gjengen _så_ mye, liksom.
Så det var for det meste Annette, Lene, Anne Lise, Kjetil og Henning, som jeg klarte å huske fra hverandre, av de Abildsø-folka, da.
(Og også ‘brunkrem-trynet’, da.
Hu glemte jeg i farta, så jeg nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var i militæret.
Så hadde jeg helgeperm da, og dro ned i Oslo sentrum, (husker jeg), på lørdagskvelden, (var det vel).
Og da, så hadde jeg jo ikke den kule ‘party-dressen’ min lenger, som jeg hadde hatt, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Jeg hadde vel bare på meg den grå skinnjakka, som jeg kjøpte, etter Gøteborg-ferien, et år eller to, før det her, vel.
Og derfor, så var jeg ikke sikker på, om jeg skulle dra på noen diskoteker.
(Siden jeg nok syntes selv, at jeg så litt ‘harry’ ut, da).
Men jeg dro på en biljardpub, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe), ved Youngstorget, vel.
Og der var det sånn, at man kunne spille mot vinneren, osv.
Hvis man la en tier, oppå biljarbordet, da.
Noe sånt.
Og jeg spilte litt biljard der da, (husker jeg).
Men jeg husker også det, at det var en kar, i 40-årene vel, (eller noe).
Som sa det, (om meg), at jeg bomma på de enkle støtene, men traff på de vanskelige.
Jeg vet ikke hva det kom av.
Men jeg hadde jo lært noen triks, av Glenn Hesler og Øystein Andersen da, som spilte mye biljard, i Biljardhallen, på Skårer der.
Så jeg viste hvor på den hvite kula, som jeg burde støte, for å få den til å ikke følge etter den kula jeg siktet på, ned i et av hullene, på siden av biljardbordet, da.
(Nemlig nederst, på den hvite kula, da).
Så det var kanskje derfor at jeg fikk til de vanskelige støtene.
Men jeg manglet nok litt basis-trening, i biljard.
Så det var kanskje derfor at jeg bommet, på mange av de enkle støtene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
(Da jeg jobba som aspirant, (eller noe), der vel).
Så dukka det opp ei kunde-dame der, som dro meg med ut på parkeringsplassen der.
Og spurte meg om jeg kunne hjelpe henne, med å låse opp bilen hennes, (som var en ganske gammel bil, da).
For hu dama hadde klart å låse inn nøklene sine, i bilen, da.
Og jeg hadde hørt det, en eller annen gang, (mens jeg bodde på Bergeråsen, vel).
At man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp, en gammel bil.
Så jeg prøvde bare å bruke nøkkelen til flaskeautomaten, (mener jeg å huske, at det var), som jeg hadde på nøkkelknippet mitt, med nøklene til butikken, da.
Og det funka da, husker jeg.
Og hu dama, (som var ei dame i 40-50 årene vel, og som så nesten ut som en forretningskvinne vel, med ikke så utrolig langt hår, vel).
Hu ble ikke overrasket, over det her, da.
(At jeg faktisk klarte å låse opp den bilen).
Men det virka som at hu regna med, at jeg skulle klare det, å låse opp bilen hennes, da.
Så det var kanskje litt rart da, syntes jeg.
For hvordan kunne hu vite det liksom, at jeg hadde overhørt det, som tenåring, at man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp en gammel bil?
Nei, det veit jeg ikke.
(Det var jo bare flaks, at jeg huska det, liksom).
Men hu kunde-dama kom seg videre ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg spilte fotball, med ‘Tom-gjengen’ og Glenn Hesler, ved Åråsen.
Så skulle jeg ta en straffe en gang, (hvis det ikke var et frispark, da).
(Det her var forresten året før, (eller noe), at jeg vant den straffespark-konkurransen, eller hva den her gjengen, kalte den typen fotball-konkurranse, igjen).
Og da, så gikk jeg noen skritt bakover, da.
Før jeg skulle løpe mot ballen, og skyte.
Og da, så var det et hull, i banen, (eller noe), som jeg tråkka ned i, da jeg rygga.
Også skada jeg foten, da.
Så jeg tråkka over, på en ganske fæl måte da, (eller noe sånt).
(Jeg klarte å skade foten litt, da).
Og da sa vel han Thorstein aka. Dhalsim, (var det vel), noe lignende av, ‘hvordan er det mulig å skade seg, ved å ta straffespark?’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å lese gratisavisen Natt og Dag ganske ofte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
For jeg var jo nede i Oslo sentrum, ihvertfall et par ganger i måneden vel, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde der, og bodde, på Ellingsrudåsen, da.
Og da, så stod jo Natt og Dag, i noen sånne stativer, utafor noen klesbutikker osv., inne på kjøpesenteret Oslo City, (for eksempel).
Så da bare tok jeg med meg et eksemplar, av den gratisavisen, da.
Og leste i Natt og Dag, etter at jeg var ferdig, med å lese i VG, Dagbladet eller Aftenposten, da.
Mens jeg satt i stua på Ungbo der, da, (etter at jeg hadde spist middag, osv).
Og i Natt og Dag, så stod det jo forslag til kule steder, som man kunne gå ut på, i Oslo, da.
Og jeg husker at det stod nevnt om baren i SAS-hotellet der.
Så jeg dro dit, (ved St. Olavs plass og Forsvarets Overkommando der, (hvor jeg jo hadde jobbet, en helg, (med Arne Thomassen som sjef), noen få år, før det her), en eller to ganger da, på midten av 90-tallet.
For å prøve de drinkene, som de hadde der, osv.
For det stod vel i Natt og Dag at de hadde så gode drinker der, da.
Så jeg prøvde en drink, som het Margarita der, (mener jeg å huske), som jeg hadde sett, i en amerikansk film en gang, at folk drakk, da.
Og det var vel en drink med tequila i, og som hadde salt, på kanten av glasset, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så da tusla jeg litt rundt på SAS-hotellet der da, husker jeg.
For jeg var vel litt nysgjerrig, da.
Så jeg måtte liksom se meg _litt_ rundt der også, mens jeg var der, liksom.
(Sånn som da jeg var på hotell, i Gøteborg, (med faren min og Pia, osv.), i mine yngre dager).
Selv om jeg vel for det meste bare tok heisen rett opp og ned, til og fra baren, i en av de øverste etasjene der, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 77: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (som da var flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr), skoleåret 1991/92.
Så jobba jeg kveldsvakter tirsdager og fredager, i kassa, på OBS Triaden, da.
Og jeg jobba også hver lørdag, først i kassa, og seinere i ferskvaren, (mener jeg å huske).
Men jeg røyka vel kanskje 10-20 sigaretter om dagen, og var vel litt ute på byen og, så det gikk vel en del penger da.
Jeg husker at kassaleder Carmen, spurte meg, før hu slutta der, om det ikke ble slitsomt for meg, å alltid jobbe på noen av de travleste vaktene, i kassa der.
(For det var ofte mange kunder, på OBS Triaden da.
Det var ikke sjelden at man kunne ha opp over 100.000 i kassa, på en lørdagsvakt der, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveldsvakt, en tirsdag, (må det vel ha vært).
Så ble jeg spurt om jeg kunne jobbe i ferskvaren.
Jeg jobba jo i ferskvarene på lørdagene, til vanlig.
Men dette var en hverdag da.
På lørdagene, så jobba jeg sammen med en kar, som hadde mørkt hår, og som var et eller to år eldre enn meg vel.
En som hadde jobba i ferskvareavdelingen en stund.
Og da gjorde jeg bare det han ba meg om da.
Siden jeg ikke hadde fått noe ordentlig opplæring, i ferskvaren da, for å si det sånn.
(Annet enn når det gjaldt å pakke inn pålegg og fisk og sånn da.
Det fikk jeg forklart litt, når jeg begynte å jobbe der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne tirsdagen, (var det vel), som jeg hadde blitt bedt om å jobbe, i ferskvaren da.
Så stod jeg der aleine, husker jeg.
Dette kan også ha vært en tidligvakt, eller en mellomvakt, forresten.
Jeg husker at all salaten og kjøttpålegget stod ferdig framme der, når vakta mi begynte vel.
Jeg hadde måttet lære meg navnene på alt kjøttpålegget, husker jeg, forresten.
Jeg visste vel hvordan roastbiff, servelat og kokt skinke så ut, (for eksempel).
Men de andre slagene måtte jeg lære meg da.
Og det var også ganske sjeldne slag som haugpølse og sånn vel.
Så det var en del slag å lære seg da.
En 15-20 slag kanskje.
(Noe sånt).
Men salaten var vel merket tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at det var rolig i ferskvareavdelingen, denne hverdagen, som jeg jobba.
Ei kunde-dame, i 30-40-åra vel, dukka opp, og ville ha skinkesalat.
Skinkesalaten så ikke så innbydende ut, husker jeg.
Jeg måtte liksom grave nedi den, med ei sånn plastsleiv, (må man vel kalle det), fordi at det øverste laget med majones, var liksom gulfarga og delvis størkna da.
Og skåla som skinkesalaten var i, virka vel også rar, (mener jeg å huske).
Den skåla var nesten som en fruktbolle kanskje.
Den var ihvertfall større, (eller ihvertfall annerledes), enn de andre skålene, i disken der, mener jeg å huske.
Og hu kunde-dama, hu spurte meg, (husker jeg), om ‘er det skinke-salat?’.
Og skinke-salat, det var ikke noe, som vi alltid pleide å ha der.
Men han nye lederen, han hadde vel informert meg om det, at den skåla var skinkesalat da.
(Noe sånt).
Så hu kunde-dama hu reagerte nok negativt, på den litt rare skinke-salaten da.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Siden den salaten hadde et lag av ‘guffe’ liksom, på toppen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvem som la opp disken den morgenen, det veit jeg ikke.
Men jeg husker at han nye lederen, han begynte å prate til meg, om at han så etter en person, som kunne holde disken bra.
Det er mulig at det var noe vagt, i forbindelse med den skinke-salaten.
For den så jo ikke helt bra ut.
Men jeg hadde ikke fått opplæring, i hva jeg skulle gjøre, hvis noe der ikke så bra ut.
Så jeg gjorde ikke noe med det, (for å si det sånn).
Dette var nytt for meg, at jeg stod i ferskvareavdelinga aleine, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis han nye lederen der, trodde at jeg var interessert, i å jobbe heltid, i ferskvareavdelingen.
Så bomma han, for å si det sånn.
For jeg studerte jo heltid, på NHI, (på den her tida), og var inne i travel periode, siden det var det siste året mitt der da.
Og jeg hadde ihvertfall ikke tenkt å jobbe i butikk, etter at jeg var ferdig på NHI, for å si det sånn.
Så da lo jeg litt inni meg, husker jeg, da han nye lederen i ferskvareavdelingen, begynte å hinte om heltidsjobb der, for jeg var jo en dyktig datastudent, som syntes at jeg jobba nok, ved siden av studiene, fra før, (om jeg ikke også skulle jobbe heltid i ferskvaren), for å si det sånn.
Men det er mulig at han nye ferskvare-lederen, var fra OBS Lillestrøm, eller noe sånt da.
Uansett så visste han vel ikke at jeg studerte heltid på NHI, antagelig.
Hvis han liksom hinta at han muligens hadde en heltidsjobb i ferskvaren til meg da.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, så pleide jeg å kjøpe en god kyllingsalat, som de hadde, hos Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året, som jeg bodde på Abildsø.
Og kyllingsalat, det hadde de ikke på OBS Triaden, (sånn som jeg kan huske det).
(Men de hadde vel oppskjært kyllingbryst, mener jeg å huske, noe som jeg syntes var godt da, husker jeg).
Men jeg var vel litt lei av sånne salater, som italiensk salat og rekesalat, som jeg hadde pleid å spise, når jeg bodde, på Bergeråsen.
Så derfor hadde jeg pleid å kjøpe skinkesalat, noen ganger selv der, når jeg jobba heltid der, osv.
Men fra den tida, så husker jeg det, at det ikke var alltid, at dem hadde skinkesalat, (i ferskvaren der da).
Og da spurte jeg noen ganger dem i ferskvaren, om det her da, på spiserommet, for eksempel.
(Ei som het Anka, (eller noe), muligens, med mørkt hår vel).
Og jeg fikk vel da til svar, at skinkesalat, det var noe de lagde selv, når dem hadde noe skinke, (eller noe), som det var dårlig dato på da, (eller noe).
Og at skinkesalat ikke var noe de fikk ferdig fra noen leverandører da.
Men hvorfor den skinkesalaten, som stod i disken der, (den dagen jeg jobba aleine der), var så dårlig, (enda den var nesten urørt vel).
Det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Den siste tida, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, på Furuset.
Så maste Mette Holter ganske mye, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.
Jeg pleide jo da å si til henne det, at jeg jobba med saken.
Siden jeg jo hadde vært på visning, hos de to unge damene, som var kolleger av Magne Winnem, i Rimi.
Og siden jeg regna med at jeg kom til å få høre tilbake, fra Magne Winnem, om det bostedet da.
(Noe som aldri skjedde men.
Men men).
Men en gang, som jeg skulle med T-banen ned til Oslo Sentrum, (fra Furuset da), av en eller annen grunn.
Så husker jeg det, at det hang plakater, for Ungbo, i T-bane-vognene.
Det stod, ‘Vil du kun ta oppvasken hver femte uke?’.
(Noe sånt).
For reklamen sa det, at hvis du bodde på Ungbo, så slapp du å ta oppvasken oftere enn hver femte uke da.
For Ungbo, det var kommunalt eide bofelleskap.
Hvor man bodde sammen med fire andre folk, i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene da.
Så når jeg så de plakatene, på T-banen, like etter at jeg hadde blitt mast på, av Mette Holter, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.
Ja, da syntes jo jeg, at det hørtes ut som en grei ordning da, å leie en sånn plass i et bofelleskap, for unge folk, av Oslo kommune da.
Så da ble det jo til, at jeg ringte Ungbo da, istedet for at jeg begynte å kikke i Aftenposten, etter leiligheter/hybler da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg avtalte å dra til Ungbo, som holdt til i Møllergata vel, i Oslo Sentrum da.
Og jeg hadde et møte der, med en som het Stig, (mener jeg å huske), og en kvinnelig kollega av han da.
Stig og hu dama, de kunne fortelle det, at Ungbo hadde bofelleskap, på Vålerenga og på Ellingsrudåsen, (blant annet vel).
Jeg fortalte det, at jeg skulle begynne å studere igjen, på NHI, som lå på Helsfyr, og som var nabostedet til Vålerenga vel.
Så jeg fortalte det, at jeg gjerne ville bo på Vålerenga da.
Men der overstyrte Ungbo meg da.
De mente at siden halvbroren min og dem, bodde på Furuset, så burde jeg bo på Ellingsrudåsen, som var nabostedet til Furuset da.
Enda Ellingsrudåsen, det var så langt unna sentrum som man kunne komme omtrent, i Oslo.
Og Vålerenga, det tenkte jeg, at såvidt var i gåavstand, hjem fra byen.
Sånn at jeg eventuelt kunne ha gått hjem, hvis jeg var ute på en skikkelig pub-til-pub-runde, i Oslo Sentrum, og var ute til etter at den siste T-banen hadde gått hjem da.
Men dette var visst ikke aktuelt.
Stig og hu Ungbo-dama, de mente at jeg måtte bo på Ellingsrudåsen da.
Et sted som virka mye mer kjedelig, enn Vålerenga da, for meg.
Men jeg fikk ikke bestemme selv da.
Men Ungbo bestemte for meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dukka opp i Skansen Terrasse der, en gang i juli/august 1991, for å dra på møte, i Ungbo-leiligheten der da.
Så hilste jeg på de tre som bodde der fra før.
Det var et par, nemlig Inger-Lise, (eller noe), og Per.
Disse var et eller to år eldre enn meg vel.
Inger Lise jobba på Aker Sykehus, tror jeg, i en matbutikk der, (eller noe), vel.
(Noe sånt).
Per han jobba med noe greier, som jeg ikke husker hva var.
Men han fikk seg seinere ekstrajobb som elektriker, med å legge inn alarmer, eller noe sånt, husker jeg.
En jobb han måtte slutte i vel.
Hu andre dama som bodde der, hu het Wenche, og hadde lyst hår, husker jeg.
(Både Inger Lise og Wenche var ganske kraftige damer, forresten).
Wenche jobba som selger, eller noe, vel.
Og hu vanka også på MC-klubber, og sånn.
Så dette var en tøff/rølpete gjeng, må jeg si.
Som bodde på Ungbo der, hvor jeg leide et rom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det møtet, som jeg var med på.
Så var det også ei pen, lyshåra dame, i slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene, fra Vestlandet, husker jeg.
Hu husker jeg ikke hva jobba med.
Men jeg lurer på om det var hu jeg seinere så igjen, på Peppes Pizza, i Stortingsgata der, på dimmefesten, fra militæret, et par år seinere.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Hu ‘vestlands-blondinna’, hu bodde der bare noen måneder, og hu sa til meg det, den siste dagen, som hu bodde der, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde litt, på de her folka, som allerede bodde der, da vi flytta inn da.
Så hu kom seg litt på bølgelengde vel.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Selv om dette bare var i noen sekunder, den siste dagen, som hu bodde der.
Så sånn var det
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta fra Arne og Mette og dem.
Og til Ungbo, i Skansen Terrasse 23 der, på Ellingsrudåsen.
Så fikk jeg hjelp av Glenn Hesler, (som hadde en Volvo stasjonsvogn, som han brukte i jobben som blikkenslager vel), med å flytte.
Det var vel ikke så mange ting jeg eide egentlig vel.
Så det holdt at han kjørte en gang, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo ikke noen seng.
(For jeg hadde jo solgt vannsenga mi, til min tremenning, Øystein Andersen, et års tid, før det her).
Så jeg ringte vel faren min, og spurte, om jeg kunne få bare en sånn enkel ‘køyeseng-enkeltseng’ da, (siden jeg ikke turte å be om en ny, dyr vannseng, siden jeg jo hadde solgt den forrige jeg hadde fått, bare et par år før det her, til min tremenning, Øystein Andersen, for tusen kroner da).
(Siden faren min jobba i sengebutikk da, (i Drammen), og hadde jobba med å produsere senger, (ihvertfall tidligere).
Og det fikk jeg.
Men den senga, den var malt lyseblå, husker jeg.
Noe jeg ikke likte så bra vel.
Og den senga, den var også for kort for meg, husker jeg.
Sånn at jeg måtte krølle beina, når jeg lå i den senga.
Så en natt, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen der.
Så ble jeg så arg, over at den senga, var så ukomfertabel, å ligge i, at jeg fant fram en umbraco-nøkkel, (som vel hadde fulgt med skruene til senga), og skrudde av det ene endestykket, til senga.
Og så gikk jeg ut, og fant en slags liten skog, midt imellom blokkene, i Skansen Terrasse der da.
Og jeg fant også en stein, eller noe, i den lille skogen da.
Som jeg stilte det endestykket til senga opp mot da.
Og så hoppa jeg oppå det endestykket, til det øverste bordet knakk da, husker jeg.
Og så gikk jeg tilbake hjem, og monterte på endestykket, på senga igjen da.
Og da kunne jeg endelig strekke ut beina da.
Den eneste ulempen, det var det, at det nederste bordet, på endestykket, det stakk litt opp, over madrassen da.
Så det gjorde litt vondt, å strekke ut beina.
For da ble liksom anklene mine liggende rett oppå toppen av en treplanke da.
Som stakk opp en centimeter, eller to, kanskje, over toppen av madrassen da.
Så hvis dette hadde vært i dag, så hadde jeg vel kanskje gått i en butikk, og kjøpt en sag vel.
Sånn at jeg hadde fått saget av den øverste delen, av det bordet, som stakk opp, over madrassen da.
Sånn at jeg kunne ha fått sovet ordentlig ut, i den senga da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er Petter Grønli, fra Bergeråsen, som var med å besøke mora mi i Larvik, osv., sammen med broren sin Christian, på begynnelsen av 80-tallet
PS.
Jeg måtte nesten sende en Facebook-melding:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Her er mer om den kampen:
PS 4.
Jeg lurer på om jeg er i slekt med han tidligere Vålerenga-spilleren Erik Foss, (fra videoen ovenfor), gjennom hu Mary Eva Carla Fog, (min tippoldemor), som er etter Foss og Løvenbalk, osv:
http://www.tv2.no/sport/fotball/tippeligaen/-skullerud-havnet-mellom-barken-og-veden-2876096.html
PS 5.
Jeg sendte en e-post til han Erik Foss, mens jeg hadde om det med hu tippoldemora mi Mary Eva Carla Fog, i hue:
Gmail – Til Erik Foss
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Erik Foss
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jul 31, 2011 at 8:20 PM
To:
post@vif.no
Hei,jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, og var da tippeansvarlig, og fikk lov av butikksjef Kristian Kvehaugen, til å ha kommisjonærkortet, (og fikk da rett til to billetter på alle norske tippeligakamper), og pleide da å se noen VIF-kamper på Bislett stadion, (blant annet den første kampen hvor Drillo var trener, og Klanen kasta gummistøvler ned på banen, samt en kamp som Vålerenga tapte mot Rosenborg, men hvor John Carew scorte vel. Og noen fler kamper mot Viking og Rosenborg og Stabekk vel).Men men.Jeg har funnet ut, via slektsforskning, på nettet, at min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var etter blant annet Fog, (hennes farmor var Mary Eva Carla Fog).Hun har jeg funnet ut, at var etter Foss og Løvenbalk.Bare lurte på, (da jeg så en video fra cupfinalen i 1980, så kjente jeg igjen Foss-navnet der).Er du fra den samme Foss-slekten som hu tippoldemora mi, Mary Eva Carla Fog?Jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian'.
Hu Fog var jo etter Løvenbalk, som var etter kong Christoffer II av Danmark, som var etter Odin og Karl den Store, og faraoer, og det som var.Har du noe mer kjenskap til om den slekten pleier å bli forfulgt?(Hvis du er fra samme slekt da).Beklager hvis jeg blander forskjellige Foss-slekter, osv.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Onkel i Sande, eller noe
Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.
Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).
Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.
Som hu fortalte høyt til frøken om.
Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.
Men men.
(Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.
Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.
Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.
Ei som var nesten innesperret i en hage.
(For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).
Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.
Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.
For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.
Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.
(Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).
Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.
Men men.
Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.
Som het først Gulf og så Shell.
Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.
Som var lenger fra Lågen da.
Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.
Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.
Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.
(Av en eller annen grunn).
Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.
Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.
Men vi fikk lov å gå rundt ute da.
Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.
Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.
Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.
Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.
Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.
Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.
Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.
Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.
For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.
Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.
Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.
En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).
Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.
(Det var mange butikker der.
Dette var i sentrum av Østre Halsen).
Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.
Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.
Så sånn var det.
En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.
(Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.
Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.
Også delte vi den.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.
Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.
Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.
Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.
Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.
Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.
Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.
Så der var det ikke så værst å bo, vel.
Men i Mellomhagen, der var det værre.
Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.
Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.
Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.
Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.
Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.
Siden de var tre stykker.
Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.
Så jeg hang mest for meg selv der.
I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.
Sammen med en annen gutt, noen få ganger.
Som jeg ikke husker navnet på.
Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.
Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.
Så sånn var det.
Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.
Som var et år yngre enn meg vel.
Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.
Og jeg ble henta.
Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.
For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.
Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.
Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.
Når tvillingene fikk lov til det.
Og de var et år yngre.
Men men.
Men da jeg begynte i første klasse.
Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.
For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.
Hjem fra skolen.
For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.
For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.
Noe sånt.
Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.
At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.
Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.
Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.
Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.
Men på nedsida der igjen.
Så var det noen slags blokker og sånn.
Og noen ganger gikk jeg den veien og.
Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.
Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.
Når de vel leika, etter barnehagen.
Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.
Men men.
Men de sa hvem de var, hvis man spurte.
En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.
Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.
Men men.
En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.
Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.
Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.
Så gikk jeg ut og sa hei.
Og da stakk han og to andre gutter vel.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.
Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.
Og det var vel nesten skandale, tror jeg.
Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.
Det skulle ikke forrundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.
Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.
Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.
Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.
Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.
For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.
Jeg var jo bare syv år.
Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.
Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.
Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.
Og bussen kosta jo penger og.
Og det verste var, på vei hjem fra skolen.
Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.
For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.
Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.
Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.
Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.
Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.
Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.
(Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.
Men jeg kjente dem ikke.
Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.
Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.
Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.
Men de sa nei.
Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.
Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Og ei av dem kjente visst meg.
Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.
Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.
Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.
Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.
Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.
Å huske navna osv.
Men men.
Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.
Faren hadde Volvo.
Så sånn var det.
Mer da.
Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.
Og der kunne man se sjøen fra.
For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.
Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.
Så sånn var det.
Vi hadde ikke alltid dårlig råd.
Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.
Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.
Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.
Før man eventuelt spiste de.
De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.
Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.
Eller en utstikker.
Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.
Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.
En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.
Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.
‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.
Så sånn var det.
Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)
Men men.
Der var vi ganske ofte, hos hu dama.
Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.
Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.
Og da ville jeg egentlig ikke.
Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.
Jeg var vel 3-4 år da.
Og da slapp jeg taket i huska.
Som protest.
Jeg var ikke sikker på om det var farlig.
For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.
Altså jeg var jo ikke med på det her så.
Det var mora mi som ville huske.
Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.
Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.
Og mora mi fikk vel litt sjokk.
Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.
Det var mora mi som ville huske meg.
Og det var ikke jeg helt med på faktisk.
Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.
Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.
Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.
Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.
Og det likte ikke jeg helt.
Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.
Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.
Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.
Men det gjorde ikke mora mi.
Men men.
Det gikk bra ihvertfall.
Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.
Utrolig nok.
Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.
En vår eller sommer da.
At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.
Men men.
Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.
Men men.
Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.
Det var ganske rolig der vel.
Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.
Noe sånt.
Et ganske rolig sted.
Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.
Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Ultras Felt C
Gmail – Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, May 4, 2010 at 4:07 PM
To:
Ultras Felt C <kontakt@ultrasfeltc.net>
Hei,ja, jeg kjøpte noen ganger Litago sjokoladmelk jeg og, da jeg bodde i Norge.Men det var bare på søndager, hvis jeg var veldig deppa.Sjokolademelk og baguette med reker, det minna vel om barndommen da, tenker jeg, siden jeg er fra Berger ved Drammensfjorden.På jobben gikk det i vann eller brus.Men dere skreiv dansk i den forrige e-posten, men jeg har jo lest det, at dere er fra Lillestrøm.Og han Tom er så fan av 'fula', så jeg tenkte at han kanskje var med hos dere.Igjen takk for svar!Mvh.Erik Ribsskog
2010/5/4 Ultras Felt C <kontakt@ultrasfeltc.net>Hei igjen. Ultras Felt C er ikke dansk. Vi er en gjeng som følger Lillestrøm SK.
Sjokolademelk er ikke til å kimse av, det er godt. Hender jeg kjøper meg en Litago til lunsj på jobben.
Mvh
Ultras Felt C
Erik Ribsskog wrote:
Hei,ok.
Er Ultras Felt C danske da, siden dere sier 'navne'.
Samme det.
Han Tom skrøyt sånn av Danmark, forresten, til tremenningen min Øystein, husker jeg, at Danmark var så bra, for en liter sjokolademelk var så billig der.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Takk for svar ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/5/1 Ultras Felt C <kontakt@ultrasfeltc.net <mailto:kontakt@ultrasfeltc.
net >>Erik Ribsskog wrote:
Hei,
er Tom, som er butikksjef på Kiwi, i Waldemar Thranes gate i
Oslo, med hos dere?
Jeg kjenner han gjennom Øystein Andersen og Glenn Hesler,
(førstnevnte er min tremenning).
Jeg overhørte at han sa til en kollega at jeg var forfulgt av
'mafian', da jeg gikk forbi butikken hans, på vei fra jobb
eller HiO IU, i 2004.
Jeg tror Glenn Hesler har fått de gutta der, (som jeg trente
fotball med før på Ellingsrud og Åråsen, med noen folk jeg har
jobba med på OBS Triaden, og jeg og Glenn Hesler og søstra mi,
bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jeg kjente Tom gjennom
Øystein Andersen, og har spilt sjakk mot Tom, (det ble remis).
Jeg tror Glenn har fått dem til å tulle med meg, for jeg er
noe slags hobbysupporter av Vålerenga, (men ikke noe hard-core
fan, bare sånn fra 80-tallet, da jeg så på Sportsrevyen osv.,
på Berger i Svelvik, hvor jeg er fra).
Så dem trodde kanskje at jeg var hard-core Vålerenga fan, for
dem begynte å synge Kanari-sanger osv., da Glenn fortalte dem
at jeg holdt med Vålerenga.
Og jeg vet at Glenn Hesler, (fra Skjetten, som jeg mistenker
er tysk illuminist, som tuller med blonde), har søkt på min
PC, på St. Hanshaugen, en søndag han var på besøk, mens jeg
var på Shell for å handle.
Så kom jeg hjem, så hadde Glenn Hesler søkt på 'Chid porn', på
Yahoo eller Lycos, i 1997, da internett gikk treigt, så han
rakk ikke å få det vekk fra skjermen, da jeg kom inn døra, for
modemet hang.
Så han har kanskje fått Kanari-fansen til å tulle med meg,
fordi han har prøvd å få de til å tro at jeg er pedo og holder
med Vålerenga.
Men dette må være noe med familien min, som også er i
illuminati, mistenker jeg, min mormor er danskfødt, og er fra
en falsk adelsfamilie, Gjedde, og de sørget for at Holger
baron Adeler, (etter Cort Adeler), ikke fikk noen etterkommere
mm., så den slekten døde ut.
Og de tulla også, for Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar,
var general i Danmark, øverstkommanderende general, før 2.
verdenskrig.
Og min oldefar, bodde samtidig et år i Tyrol, (en ved navn
Heegaard, som mistet jernstøperiet i Frederiksværk), og ble
agent for to tyske firma, like før krigen.
Og vi vet hvordan det gikk med Danmark, i 2. verdenskrig, hvor
lite motstand de gjorde mot tyskerne.
Men men.
En på Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet, Mathias, holdt også med
LSK, kanskje han er hos dere?
Eller er han og Tom, butikksjef i Kiwi, hos Kanari-fansen.
For det er noe alvorlig tull som foregår, så jeg prøver å
finne ut om det er de som tuller.
Mvh.
Erik Ribsskog
Heisann.. Ingen av de navne du skriver her har noen som helst
tilknytning til UFC. Og UFC er heller ikke ute etter noen folk da
vi ikke er voldelige og tar fullstending avstand fra vold.
Mvh
Ultras Felt C
-
Det her er han Mathias som jobba på Rimi Bjørndal. Han jobber nå på Rimi/ICA Mortensrud, så jeg. Kanskje litt rart at han holder med Lillestrøm. Hm
PS.
Jeg sendte en Facebook-melding til han Mathias Ravndal, fra Rimi Bjørndal:
-
Jeg sendte en ny e-post til Ultras Felt C
Google Mail – Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, May 1, 2010 at 4:58 PM
To:
Ultras Felt C <kontakt@ultrasfeltc.net>
Hei,ok.Er Ultras Felt C danske da, siden dere sier 'navne'.Samme det.Han Tom skrøyt sånn av Danmark, forresten, til tremenningen min Øystein, husker jeg, at Danmark var så bra, for en liter sjokolademelk var så billig der.Men men.Bare noe jeg kom på.Takk for svar ihvertfall!Mvh.Erik Ribsskog2010/5/1 Ultras Felt C <kontakt@ultrasfeltc.net>Erik Ribsskog wrote:
Hei,er Tom, som er butikksjef på Kiwi, i Waldemar Thranes gate i Oslo, med hos dere?
Jeg kjenner han gjennom Øystein Andersen og Glenn Hesler, (førstnevnte er min tremenning).
Jeg overhørte at han sa til en kollega at jeg var forfulgt av 'mafian', da jeg gikk forbi butikken hans, på vei fra jobb eller HiO IU, i 2004.
Jeg tror Glenn Hesler har fått de gutta der, (som jeg trente fotball med før på Ellingsrud og Åråsen, med noen folk jeg har jobba med på OBS Triaden, og jeg og Glenn Hesler og søstra mi, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jeg kjente Tom gjennom Øystein Andersen, og har spilt sjakk mot Tom, (det ble remis).
Jeg tror Glenn har fått dem til å tulle med meg, for jeg er noe slags hobbysupporter av Vålerenga, (men ikke noe hard-core fan, bare sånn fra 80-tallet, da jeg så på Sportsrevyen osv., på Berger i Svelvik, hvor jeg er fra).
Så dem trodde kanskje at jeg var hard-core Vålerenga fan, for dem begynte å synge Kanari-sanger osv., da Glenn fortalte dem at jeg holdt med Vålerenga.
Og jeg vet at Glenn Hesler, (fra Skjetten, som jeg mistenker er tysk illuminist, som tuller med blonde), har søkt på min PC, på St. Hanshaugen, en søndag han var på besøk, mens jeg var på Shell for å handle.
Så kom jeg hjem, så hadde Glenn Hesler søkt på 'Chid porn', på Yahoo eller Lycos, i 1997, da internett gikk treigt, så han rakk ikke å få det vekk fra skjermen, da jeg kom inn døra, for modemet hang.
Så han har kanskje fått Kanari-fansen til å tulle med meg, fordi han har prøvd å få de til å tro at jeg er pedo og holder med Vålerenga.
Men dette må være noe med familien min, som også er i illuminati, mistenker jeg, min mormor er danskfødt, og er fra en falsk adelsfamilie, Gjedde, og de sørget for at Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler), ikke fikk noen etterkommere mm., så den slekten døde ut.
Og de tulla også, for Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, var general i Danmark, øverstkommanderende general, før 2. verdenskrig.
Og min oldefar, bodde samtidig et år i Tyrol, (en ved navn Heegaard, som mistet jernstøperiet i Frederiksværk), og ble agent for to tyske firma, like før krigen.
Og vi vet hvordan det gikk med Danmark, i 2. verdenskrig, hvor lite motstand de gjorde mot tyskerne.
Men men.
En på Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet, Mathias, holdt også med LSK, kanskje han er hos dere?
Eller er han og Tom, butikksjef i Kiwi, hos Kanari-fansen.
For det er noe alvorlig tull som foregår, så jeg prøver å finne ut om det er de som tuller.
Mvh.
Erik Ribsskog
Heisann.. Ingen av de navne du skriver her har noen som helst tilknytning til UFC. Og UFC er heller ikke ute etter noen folk da vi ikke er voldelige og tar fullstending avstand fra vold.
Mvh
Ultras Felt C
PS.
Min morfar, Johannes Ribsskog, var jo fra Asak, i Romerike.
Men det var visst noe motsetninger innen familien hans, (siden han gifta seg med min mormor fra Danmark, muligens).
Så er romerikinger sånn, at de tuller med familien vår, siden min morfar giftet seg med ei som ikke var fra Romerike?
Hva vet jeg.
Men man kan kanskje mistenke at det var sånn.
Han Tom, (kamerat av tremenningen min Øystein Andersen og butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate), er jo lidenskapelig ‘fugla’-fan, dvs. Lillestrøm-fan.
Så han er vel romeriking på sin hals.
Hvordan er sjelen til romerikingene, er de som Jehovas Vitner, at de plager de som ‘melder seg ut’, og deres etterkommere?
Hvem vet.
Vi får se.
Noe er det nok ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var en i Ribsskog-slekten, som vår familie ikke kjente, etter at min morfar døde.
Det var da jeg sluttet som butikksjef, i 2002.
Så var vi på besøk hos bestemor Ingeborg.
Så viste hun meg og søstra mi, (og muligens broren min), et sånt slektsforsknings-brev, som hu hadde fått.
Og da skulle de vite om min stilling og sånn.
Og det var rart at ikke jeg fikk det brevet selv.
Jeg stod jo i telefonkatalogen, mener jeg.
Og det gjorde vel søsknene mine og.
Men men.
Hm.
Vi får se.
-
Smells like Kanari?
Dette lukter Kanari-Fansen, synes jeg litt nå.
Og Glenn Hesler, (tysk illuminist?).
Jeg skal finne mer om dette.
For de tuller med meg, fordi jeg er litt sånn hobbysupporter av Vålerenga, og har de som mitt syvende lag kanskje, etter Everton, Berger, Norge, Fram, Larvik Turn og England.
Noe sånt.
For Glenn Hesler, (fra Skjetten), han fikk meg til å begynne å spille fotball med en gjeng av min tremenning Øystein Andersen sine kamerater.
Tom og Thorstein m.fl., og noen folk fra OBS Triaden, hvor jeg jobbet på begynnelsen av 90-tallet.
Vi spilte først på Ellingsrud, som jo er like ved Ellingsrudåsen, hvor jeg og Glenn bodde, (på Ungbo).
Og seinere på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager.
Jeg var med noen søndager, og pleide å sitte på med Glenn Hesler, eller kjøre selv, når jeg hadde bil.
Men de reagerte fælt, når Glenn fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.
Da trodde de visst at jeg holdt med Vålerenga, på samme måte som de holdt med Lillestrøm.
Men det er ikke riktig.
Vålerenga var kanskje mitt syvende lag, eller noe, som jeg tilfeldigvis hadde begynt å holde med.
Fordi de var kjent som et kult lag, med ‘boheme-fotball’, osv., da jeg vokste opp.
Men men.
Og de har vel rødt, hvitt og blått, det samme som Norge.
Men men.
Men jeg har aldri vært noe ‘hard-core’ Vålerenga-supporter.
Jeg har kun vært på Vålerenga-kamper, da de spilte på Bislett, og jeg fikk gratis-billetter, siden jeg var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, og Norsk Tipping sponset Tippeligaen.
Så jeg fikk de billigste billettene gratis, (to stykker), i svingen ved bortefansen.
Søndre sving vel, på gamle Bislett.
Noe sånt.
Så sånn var det.
For Bislett var jo like ved siden av St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.
Så jeg behøvde bare å gå i fem minutter, så var jeg på Bislett stadion.
Og det var jo artig for meg, som var ungkar, og som ikke hadde noe spesielt å gjøre på søndagene.
Så jeg så 5-10 vålerenga-kamper, på Bislett, blant annet Drillos første kamp som trener for Vålerenga.
Og jeg så John Carew score et par mål.
Selv om Vålerenga ikke var så gode på den tida, og tapte stort mot både Rosenborg og Lillestrøm, husker jeg.
Så sånn var det.
Men jeg gikk dit mest for underholdningen og fotballinteressen, og fordi de spilte på Bislett stadion, som var et veldig kjent stadion, sin skyld.
Bislett stadion, (det gamle), var vel noe av det norskeste vi hadde, med skøyteløp, på 50 og 60-tallet osv.
Men men.
Så det var ikke bare pga. Vålerenga at jeg gikk å så de kampene.
Hvis Skeid hadde vært Oslos beste lag, og spilt på Bislett, så hadde jeg sikkert gått for å se på de og.
Ihvertfall noen ganger.
Jeg måtte liksom få brukt det gratis-kortet jeg hadde fra Norsk Tipping, tenkte jeg.
Men hvis jeg ikke hadde hatt det kommisjonærkortet, så hadde jeg nok ikke gått på Bislett, for å se Tippeliga-kamper.
For jeg syntes ikke at det var verdt 150 kroner.
Så mye penger hadde jeg ikke, og så Vålerenga og Tippeliga-fans, var jeg ikke.
Men det var litt gjevt å ha det kommisjonærkortet fra Norsk Tipping da, syntes jeg.
Men men.
PS.
Her er mer om at det er supportersplid i Lillestrøm, så det er tydelig at det er noe som foregår i miljøet rundt Tom, butikksjef på Kiwi, Waldemar Thranes gate, i Oslo, osv., som er fanatisk Kanari-fan, og som arrangerte de fotballtreningene, som Glenn Hesler dro meg med på, på Ellingsrud og Åråsen:
http://fotball.aftenposten.no/eliteserien/article164601.ece
PS 2.
Er det Ultras Felt C, som tuller med meg, lurer jeg nå.
Eller er det Kanari-fansen?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en e-post til Ultras Felt C:
Google Mail – Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 27, 2010 at 12:31 AM
To:
kontakt@ultrasfeltc.net
Hei,er Tom, som er butikksjef på Kiwi, i Waldemar Thranes gate i Oslo, med hos dere?Jeg kjenner han gjennom Øystein Andersen og Glenn Hesler, (førstnevnte er min tremenning).Jeg overhørte at han sa til en kollega at jeg var forfulgt av 'mafian', da jeg gikk forbi butikken hans, på vei fra jobb eller HiO IU, i 2004.
Jeg tror Glenn Hesler har fått de gutta der, (som jeg trente fotball med før på Ellingsrud og Åråsen, med noen folk jeg har jobba med på OBS Triaden, og jeg og Glenn Hesler og søstra mi, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jeg kjente Tom gjennom Øystein Andersen, og har spilt sjakk mot Tom, (det ble remis).Jeg tror Glenn har fått dem til å tulle med meg, for jeg er noe slags hobbysupporter av Vålerenga, (men ikke noe hard-core fan, bare sånn fra 80-tallet, da jeg så på Sportsrevyen osv., på Berger i Svelvik, hvor jeg er fra).Så dem trodde kanskje at jeg var hard-core Vålerenga fan, for dem begynte å synge Kanari-sanger osv., da Glenn fortalte dem at jeg holdt med Vålerenga.Og jeg vet at Glenn Hesler, (fra Skjetten, som jeg mistenker er tysk illuminist, som tuller med blonde), har søkt på min PC, på St. Hanshaugen, en søndag han var på besøk, mens jeg var på Shell for å handle.Så kom jeg hjem, så hadde Glenn Hesler søkt på 'Chid porn', på Yahoo eller Lycos, i 1997, da internett gikk treigt, så han rakk ikke å få det vekk fra skjermen, da jeg kom inn døra, for modemet hang.Så han har kanskje fått Kanari-fansen til å tulle med meg, fordi han har prøvd å få de til å tro at jeg er pedo og holder med Vålerenga.Men dette må være noe med familien min, som også er i illuminati, mistenker jeg, min mormor er danskfødt, og er fra en falsk adelsfamilie, Gjedde, og de sørget for at Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler), ikke fikk noen etterkommere mm., så den slekten døde ut.Og de tulla også, for Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, var general i Danmark, øverstkommanderende general, før 2. verdenskrig.Og min oldefar, bodde samtidig et år i Tyrol, (en ved navn Heegaard, som mistet jernstøperiet i Frederiksværk), og ble agent for to tyske firma, like før krigen.Og vi vet hvordan det gikk med Danmark, i 2. verdenskrig, hvor lite motstand de gjorde mot tyskerne.Men men.En på Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet, Mathias, holdt også med LSK, kanskje han er hos dere?Eller er han og Tom, butikksjef i Kiwi, hos Kanari-fansen.For det er noe alvorlig tull som foregår, så jeg prøver å finne ut om det er de som tuller.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Kan det stemme at Romerike er en illuminati-bastion i Norge? Lillestrøm kalles jo kanarifugla. Og Kanariøyene ligger jo sørpå, hvor illuminati er fra
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3483280.ece
PS.
Min tidligere kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten, er jo ihuga LSK-supporter.
Og han har ‘krig mot blonde’.
Han bruker mora si som slave.
Han kontrollerer søstra, (som er blond som mora), virker det som for meg.
Og en gang jeg var med han på utebadet i Lillestrøm, så sa jeg ei blond dame der var fin, og da ble han sur.
Så han er nok noe illuminati/krig mot blonde, vil jeg si.
Andre LSK-supportere, var han Tom, som var butikksjef på Kiwi, i W. Thr. gt., like ved der jeg bodde, i Oslo, da jeg jobbet for Rimi.
Kiwien hans lå W. Thr. gt. 1 vel, og jeg bodde i W. Thr. gt. 5.
Og Kiwi hadde åpent til kl. 23, så det hendte jeg dro der og handla, hvis det hadde vært mye stress på jobben, på Rimi, for jeg orka ikke sure kassadamer, som ble sure fordi jeg skulle handle, på slutten av dagen, og de da kom et minutt seinere hjem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog