Stikkord: Linda Moen
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 9. desember 2009
-
- 28. april
-
- I dag
-
-
Her kan man se det, at fotballtrener Leif Moen, (Linda Moens far), også het Brunmark, antagelig etter han svenske skomaker-tippoldefaren min
PS.
Her kan man se det, at jeg antagelig har klart å tyde presteskriften feil, (da jeg dreiv med slektsforskning, for et par-tre år siden), og trodd at det har stått ‘Brumark’, (og ikke ‘Brunmark’), i kirkeboka:
-
Jeg sendte en Facebook-melding til Linda Moen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er vedlegget:
-
Linda Moen er i slekt med min farfars mor, tror jeg
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/01/det-store-huset-pa-lkka.html
PS.
Ingrid Moen f. Andresen var nok kusina, til farfaren min, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=547235441969230&set=oa.274450482672440&type=1&theater
PS 2.
Det må ha vært han på bildet ovenfor, Alexander Andresen aka. Alik, (oldefaren til Linda Moen), som min farfar Øivind Olsen jobba for, (tror jeg).
(For det stemmer vel med årstallene og sånn, vel).
Noe sånt.
(Så farfaren min jobba ikke bare for Jebsen, da.
Noe jeg jo egentlig visste fra før.
Men jeg skjønte ikke helt, hva Idar Sandersen mente, med ‘det store huset på løkka’.
Men jeg tror nå, at det huset må ha vært et hus, nede ved fjorden, på Berger.
Som jeg har lest om, i den nye Facebook-gruppen, om Berger).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg lurer på om Linda Moen og jeg, har to felles tippoldeforeldre:
PS 4.
Idar Sandersen sa, (på telefonen, for et par-tre år siden).
At hans mor.
(Nemlig Ingeborg Olsen f. Olsson).
Hadde en bestemor fra Hurum, som gikk direkte tilbake, til Iver Huitfeldt.
Så det må vel ha vært mormoren, (moren til Randi Kittilsdatter), vil jeg tppe på.
Siden at faren til Ingeborg Olsen f. Olsson, jo var fra Sverige.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/12/ringte-idar-sandersen-i-holmsbu.html
PS 6.
Idar Sandersen sa også det, (som jeg har skrevet, i bloggposten, som jeg linker til, i PS-et ovenfor).
At farfaren min jobba for seg selv, i snekkerverkstedet, på gamle Berger skole.
Etter at han hadde jobba, i mange år, for Jebsen, da.
Så farfaren min.
Han jobba altså først i Holmsbu, (på Arnestø eller Bergstø), som fisker og snekker, (han snekret vel tønner, til å ha silda i).
Så jobba farfaren min for Alexander Andresen, (aka. Alik vel), på Berger, (som var gift med tanta til farfaren min, vel).
Så jobba farfaren min for Jebsen, i 10-20 år, kanskje.
Og så jobba Øivind for seg selv, som selvstendig næringsdrivende vel, som snekker, på den gamle sløyden, på gamle Berger skole.
Så begynte farfaren min kassefabrikk, på Sand, sammen med Philip Eastwood.
Her jobba visst farfaren min på søndagene og sånn, mener jeg at faren min sa.
For faren min, han satt visst bakpå en sykkel, som farfaren min sykla på, fra Berger til Sand, på søndagene da, (sa faren min på telefonen, for to-tre år siden).
(Da farfaren min skulle bort på Sand, for å snekre fruktkasser, da).
Og så starta farfaren min Strømm Trevareindustri.
Som var en ganske stor trevarefabrikk, da.
Hvor de lagde køyesenger og elementer for Jensen-madrassene, med mere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer fra ‘Ågot-huset’
A og B:
Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.
Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.
De parkerte aldri så nærme ‘Ågot-huset’, som bil ‘A’, etter at jeg ble født.
(Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).
Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).
Så det var kanskje noe med den singelen.
Hm.
C.
Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.
Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).
Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.
Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.
Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).
Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).
Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Hm.
D.
Den verandaen var laget i betong.
Og det var ikke kjeller under.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.
En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).
Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.
(På midten av 90-tallet).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.
E.
Her hadde Ågot ei fontene.
(Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.
For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).
Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.
‘Det er dama mi det’, husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.
(Av en eller annen grunn).
Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.
Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
F.
Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.
(Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).
De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).
(Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).
Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).
Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.
Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.
(For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.
(Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).
For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.
Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.
(Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).
Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.
(Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.
Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.
Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).
Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.
Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.
På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.
Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.
(Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).
Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).
Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.
Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.
Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.
(Som man skulle legge i et spor, da).
Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.
(Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).
Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.
(Som tilhørte Gøril og dem, vel).
For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.
Og jeg satt også opp en blink.
Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.
Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.
(Ned og opp en bakke, vel).
Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.
Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).
Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.
For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.
(Som bestefar Øivind, gjorde).
Men sånn var det ikke.
Jeg var mye utendørs og.
Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).
Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.
Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.
Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.
Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.
Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).
For mora mi var så streng, da.
Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.
Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.
Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.
Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.
Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.
Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.
Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.
Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).
Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).
(For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).
Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.
For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.
For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 43: Den siste overnattingen på Sand
I mars 1995, (har jeg funnet ut at det var, ved å søke på nettet), så dro min fetter Ove meg med, på besøk, til bestemor Ågot, (som da bodde alene), på Sand.
(Etter at Ove hadde mast på meg, da).
Jeg jobbet vel fredagen, men dro dit på lørdagen, da.
Og dette var den lørdagen, som unge Tommy Ingebrigtsen, (sønn av en i bandet The Kids vel), vant VM i skihopping, i Thunder Bay, i Canada, vel.
(Dette var visst lørdag 18. mars 1995, fant jeg ut nå, da jeg søkte på nettet, igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove, Ågot og jeg, vi satt i stua, og så på hopprennet da.
Og min interesse for sport, den var vel ikke like stor, som den var, da jeg var guttunge.
Men jeg følgte nå med da, og syntes at det var litt artig, at en nordmann vant, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Berger, så var det ikke noe utested, på Berger, annet enn Samhold, som var arbeidersamfunnet liksom, da.
Men etter at jeg flytta til Oslo, så åpnet det en pub, i de nedlagte fabrikklokalene, i Fossekleiva.
(Like ved Samhold der, da).
Og en av de forrige gangene, som jeg hadde vært hos bestemor Ågot, på besøk, så hadde jeg spurt onkel Håkon, (husker jeg), om hvordan den puben var, da.
(Dette var vel etter militæret vel, så det var vel et drøyt år, før det her, da).
Men onkel Håkon, han hadde svart det, at det bare var gamlinger, som gikk på den puben, da.
Så jeg hadde ikke besøkt den puben på Berger noen gang før.
(Selv om jeg hadde lurt litt på å dra dit, den gangen som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under det besøket, som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, (på Berger).
(Må det vel ha vært).
Så nevnte jeg også det, at jeg hadde vært forlover, (for Magne Winnem), mener jeg.
Men det var ikke noe da, mente onkel Håkon, for han hadde vært forlover mange ganger da, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove og jeg, vi bestemte oss for det, for å dra en tur på den puben da, ut på kvelden.
Og vi gikk vel ganske raskt forbi den gamle butikken til Oddmund Larsen på Sand, videre forbi Bergeråsen og bort til avkjøringa ned til Berger, (ved der det gamle huset til Linda Moen og dem er), og ned til Fossekleiva, da.
Det var vel en gåtur på en snau halvtime, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom inn på puben der, (hvor jeg ikke hadde vært før).
Så var det noen lokale folk, som sa det, (mener jeg å huske), at ‘der kommer ungdommen’, (eller noe).
Også hørte jeg at noen andre der sa det, at ‘nei, det er ikke ungdommen, det er jo sønna til Arne og Runar Olsen’, (eller noe).
(Eller noe).
Men hvem de som prata om oss var, det veit jeg ikke.
Og jeg så ingen kjente der, med en gang.
Og hadde jo aldri vært der før.
Så jeg bare holdt kjeft, da.
Og fulgte etter Ove inn der vel.
Og vi prøvde å finne et sted å gjøre av oss, da.
For det var ganske fullt der, da.
Og det var vel ikke så mange bord der, akkurat.
Men folk satt liksom tett i tett, på krakker, bortover langs veggene, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fulgte etter Ove, da.
Som fant noen slags ståplasser vel, liksom forbi baren der og til venstre, da.
(Etter at vi liksom hadde gått gjennom det første rommet der, da).
Og det er mulig at det var et rom til, lenger inn, enn dit vi gikk og.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk vel for å kjøpe et par halvlitere, til Ove og meg, da.
Og jeg husker det, at da jeg gikk for å kjøpe øl, så gjenkjente jeg mine tidligere klassekamerater Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen der.
De satt liksom innimellom ‘alle’ de andre folka der, da.
På en krakk vel, langs veggen, ovenfor bardisken der, da.
Men hverken Odd Einar Pettersen eller Sten Rune Nilsen reagerte på at jeg stod like ved dem der, husker jeg.
Enda jeg gikk bort til dem, og stod mindre enn en meter fra dem, vel.
Så jeg begynte å lure på om dem lot som at dem ikke så meg, eller noe, da.
Og dem skravla også så intens, seg imellom.
Så jeg klarte liksom ikke å få kontakt med dem, da.
Så etter at jeg hadde stått der en stund, så bare gikk jeg bort til Ove igjen da, (må det vel ha vært).
(Så dette var en rimelig rar opplevelse da, må jeg nok si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod ved siden av Ove der og drakk noen halvlitere.
Så var det plutselig ei ung og nett blondinne, som begynte å prate til meg der.
Det viste seg etterhvert, at det her var Anette Melheim, lillesøstera til min tidligere klassekamerat, Espen Melheim, da.
(Hu som jeg vel har skrevet om i Min Bok, at klagde til mora si om at hu ville ha pølser til middag.
En gang som jeg var på besøk hos Espen Melheim og dem, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, vel.
Med andre ord cirka ti år før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anette Melheim, hu kunne fortelle det, at Espen Melheim, han var i Belgia og studerte noe tekniske greier der.
Og at han vel hadde bedt henne om å hilse, hvis hu så meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her utestedet, så var også vår fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), husker jeg.
Og en av kameratene hans, (muligens lillebroren til Lille-Oddis, eller ihvertfall en kar fra Leirfaret, mener jeg vagt å huske, ihvertfall.
Hvis det ikke var sønnen til regnskapsføreren, i Olleveien, nemlig han som hadde fått en unge, med ei i Leirfaret, veldig ung, (noe som onkel Håkon fortalte om en gang, borte hos Ågot, på 80-tallet, vel).
Han som Christell og jeg leika sammen med, på øya Mølen, en gang, som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.
Da jeg hadde med all den Grans-brusen dit, etter at faren min nettopp hadde flytta meg, fra Hellinga 7B til Leirfaret 4B, sommeren 1981, vel).
Han husker jeg at sa ganske høyt det, at ‘Tommy har rike fettere’.
Uten at jeg skjønte om han mente det positivt eller negativt.
Og jeg var jo bare assisterende butikksjef, i Rimi, (på den her tida), og tjente 140.000 i året.
Og bodde på Ungbo, (på Ellingsrudåsen).
(Og hadde ikke fått meg lappen ennå, engang).
Så hvis det var å være rik, så var nok de fleste folka på Berger rimelig fattige, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så plutselig, etter at Ove og jeg, hadde vært på det utestedet, på Berger, i cirka en halvtime, eller noe, vel.
Så begynte vår fetter Tommy, å leke ‘nazist’ da, (eller hva man skal kalle det).
Han sa til Ove og meg det, at vi måtte dra inn til Svelvik.
Og fikk oss hivd inn i en privat bil, hvor det satt noen lokale ungdommer, (som vi ikke kjente), og som kjørte oss inn til Svelvik, da.
Og plutselig, så var Ove og jeg, på diskoteket, under ‘Terian’ der, i Svelvik sentrum, da.
(Og der måtte vi vel muligens betale inngangspenger og, tror jeg.
Det er mulig).
Så hva som egentlig skjedde da, det skjønte jeg ikke helt, (for å være ærlig).
For Tommy, han ble ikke med Ove og meg, til Svelvik.
Så det var vel nesten som at Tommy heiv ut Ove og meg, fra det utestedet, på hjemstedet mitt, Berger, da.
Det er mulig.
Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, ihvertfall.
Det er helt sikkert.
For det ble ikke forklart for meg, da.
Men hverken Ove eller jeg hadde uttrykt noe ønske, om å dra til Svelvik, vel.
(Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Så det her var rimelig rart da, (må jeg si), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik.
Så kjente jeg igjen Nadja, (eller om hu het Tanja, eller noe lignende), nemlig ei mørkhudet dame, som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Det var hu som var den første, (sammen med meg), som gikk ut i bussen igjen, da vi var på skoletur, (med Svelvik ungdomsskole), til Vikingskipmuseet, på Bygdøy, på midten av 80-tallet.
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg sa vel hei til henne, og lurte på om hu huska den skoleturen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en mørkhudet kar, fra Svelvik der.
En som jeg lurer på om gikk i klassen over meg, på ungdomsskolen.
Nemlig Robin, (eller hva han heter igjen).
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik, så var det også ei ganske fin dame, (ei med brunt, krøllete hår, vel), som mente at hu var lillesøstera, til Heidi Uglum, som hadde gått i klassen min, på handel og kontor, på Sande videregående, 7-8 år før det her, da.
(Hu Heidi Uglum som Snorre Skaug hadde sagt om, at hadde hengepupper, allerede som 16-17-åring, mens vi gikk på Sande Videregående, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte det, til hu lillesøstera, til Heidi Uglum.
At jeg hadde gått i samme klasse, som søstera hennes, da.
Og jeg spurte henne vel, om hvordan det gikk, med andre folk, fra Svelvik, som hadde gått i samme klasse, som Heidi Uglum og meg da, (nemlig på økonomilinja, det andre året, på handel og kontor).
Jeg spurte vel for eksempel om hva hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, og også det ene året, på økonomilinja, på Sande videregående, drei med.
Men jeg husker ikke hva hu lillesøstera, til Heidi Uglum, svarte igjen.
(Jeg ble vel ganske full og, etterhvert, tror jeg.
For jeg jobba nok ganske hardt, på Rimi, på den her tida.
Siden vi bare var to ledere der da, på Rimi Nylænde.
Og siden jeg jobba alle seinvaktene, (og stressa med å få rydda hele butikken da), og annenhver lørdag).
Men jeg husker at jeg også spurte hva venninna, til Line Nilsen dreiv med, (nemlig hu Randi, som også gikk i den samme klassen da, på Sande videregående).
Nemlig hu Randi, som jeg hadde dansa med, på klassefesten, til den økonomiklassen, (skoleåret 1987/88), i Svelvik, (da jeg gikk med de ‘rare’ brune og svart-flettede skinnskoa, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min, på rommet ‘mitt’, i Leirfaret 4B, i mangel av noen andre finsko, som passet, da).
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
‘Er det noen som bryr seg om hva hu driver med da’, (eller noe), svarte hu lillesøstera til Heidi Uglum da, (husker jeg).
Så hu likte hu ikke hu Randi, fra regnskapsdelen, av klassen vår, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1987/88 da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel tonen sånn passe bra, med hu lillesøstera til Heidi Uglum, tror jeg.
Men plutselig så var det sånn, at hu skulle hjem en tur, og sånn.
Også kom hu tilbake, til diskoteket der igjen, da.
Etter en halvtime, eller noe, da.
Så det var litt spesielt da, husker jeg.
Og det var vel heller ikke så ‘turn-on’, at hu storesøstera hennes, hadde fått hengepupper, så tidlig.
(Ifølge Snorre Skaug, da).
Så jeg var vel ikke så utrolig interessert, vel.
Jeg kunne nok ha vært mer pågående også, (enn det jeg var), for å si det sånn.
Men jeg prøvde vel kanskje å beherske meg litt da, siden jeg var så nære hjemstedet mitt, og ikke for eksempel i Oslo da.
(Og den yngre fetteren min Ove, han satt jo ved siden av oss der også, hele tida, liksom.
Så det hadde kanskje blitt litt rart, hvis jeg hadde flørta for mye, tror jeg.
Selv om jeg må si det, at Ove vel var ganske høflig, og ikke blanda seg for mye, oppi pratinga osv., vel.
Hvis jeg husker det riktig, da).
Så det var ikke sånn at jeg dro med hu lillesøstera til Heidi Uglum, hjem til bestemor Ågot, og knulla med a, hele natta der, (for å si det sånn).
Nei, det skulle ha tatt seg ut.
Da hadde nok bestemor Ågot blitt sinna, tror jeg.
Neida, vi bare prata da, og klinte ikke engang.
Men jeg skjønte ikke helt hvorfor hu måtte hjem og sånn, da.
Men det skjønte hu vel kanskje selv.
Og så, etter at Ove og jeg hadde vært på det utestedet, i Svelvik, i et par timer, eller noe, vel, (må det vel ha vært).
Så kjørte de samme folka, som hadde kjørt Ove og meg, til Svelvik.
(Mener jeg at det var).
De kjørte oss vel også tilbake igjen til Sand, (som liksom ligger på Berger da), mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og uten at jeg vel skjønte helt hvem de her folka var.
Og uten at jeg vel heller skjønte hvor de gjorde av seg, mens Ove og jeg, var inne på diskoteket der, da.
Og jeg skjønte vel heller ikke, om det var meninga, at jeg skulle betale dem for bensina, osv.
(Det glemte jeg vel å spørre om, tror jeg.
Men jeg ble vel ganske full da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var jo Tommy som fikk de her folka, til å kjøre Ove og meg til Svelvik, for å si det sånn.
Så det var kanskje ikke meninga, at Ove og jeg skulle betale for bensina.
Sånne ting ble ikke avtalt, i det hele tatt.
For det her var jo liksom Tommy sin ide.
Han spurte jo ikke Ove og meg, hva vi syntes engang, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Tommy bare sendte Ove og meg, med de her folka, til Svelvik, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
