johncons

Stikkord: Line Nilsen (Fra Svelvik)

  • Min tidligere klassekamerat Gro-Marit (fra Sande videregående) har mista faren sin (og blitt lesbe) kan det virke som. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).

    Og dette var egentlig ikke lov.

    (Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).

    Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.

    (Noe sånt).

    Så da gikk vi først ned til småbåthavna.

    (Nedafor ungdomsskolen).

    Og kikka litt.

    Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.

    (Hvor Petter stod litt på isflak.

    Av en eller annen grunn).

    Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).

    (Mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).

    Men Gro-Marit sa ikke et ord.

    Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen år seinere.

    (Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).

    Siden at deres mor Tove døde.

    Vinteren 1981.

    Var det vel).

    Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.

    (Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.

    Men dette var fotball.

    For å si det sånn).

    Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).

    Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.

    Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.

    (Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).

    Noe sånt).

    Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).

    (For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.

    (At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).

    Var litt rart.

    Må man vel si.

    Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).

    Noe sånt).

    Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.

    (Fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).

    (Nemlig nazisten Aksel Breian).

    For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.

    (Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.

    For å si det sånn.

    Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).

    Husker jeg.

    Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).

    I klasserommet i Sandehallen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det andre året på Sande videregående.

    (På økonomi-linja.

    Som det vel het.

    Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.

    Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).

    Må man vel si.

    Men dette var også et slags avsluttende årskurs.

    Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.

    Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.

    For å si det sånn).

    Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.

    (Må man vel si).

    Hu gikk bort til meg i klasserommet.

    Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Gro-Marit sa.

    At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).

    Det var vel også en rar/snodig ting å si.

    (Må man vel si).

    Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.

    (Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.

    Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).

    Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.

    (For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    terje nilsen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    terje nilsen facebook 2

  • Min tidligere klassekamerat Line Nilsen (fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående) har visst vært med i speidertroppen Svelvik Elg. (Fra DT/BB 9. august 1983)

    svelvik elg

    https://www.nb.no/items/796d22c420f54bd9806c1d906cf3b12e?page=11&searchText=”line%20nilsen”~1

    PS.

    Moren til Line Nilsen er visst død (fra Drammens Tidende 14. mars 2006):

    moren død

    Så var det sånn, at min far pleide å dra meg med, på Sjølyst-messa (‘Sjøen for alle’) i Oslo.

    Der var jeg kanskje 4-5 ganger.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så dro min far også med en kamerat fra Svelvik og hans unge datter (som var på min alder).

    Dette var på begynnelsen av 80-tallet en gang.

    (Før Line Nilsen (og fem andre Svelvik-jenter) ble spleisa med vår Berger-klasse, på ungdomsskolen.

    Noe de ble høsten 1983 (da vi begynte i sjuende klasse).

    For å si det sånn).

    Og jeg har lurt på om hu jenta (som skulle hjem og se ‘Dallas’ husker jeg, at hu sa, i bilen vår på veien hjem) kan ha vært Line Nilsen.

    (Og at min far da er kamerat med hennes far Svein Nilsen).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det her er visst Line Nilsen sin storebror (jeg visste ikke at hu hadde noen søsken, for vi pleide ikke å prate så mye sammen, selv om hu en gang på videregående fortalte meg, at hu hadde tenkt til å studere nede på Sørlandet, av en eller annen grunn):

    storebroren til line nilsen

    PS 4.

    Line Nilsen har visst skilt seg (for hu har slutta å bruke etternavnet Refsdal) og fått seg motorsykkel:

    mc

    PS 5.

    Det året vi gikk i samme klasse, på Sande videregående.

    (Skoleåret 1987/88).

    Så kunne Line Nilsen ha vært fotomodell (vil jeg si).

    (Hu hadde et pent ansikt.

    Og også en perfekt kropp.

    Må man vel si).

    Men året etter, så dro min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde meg med, til en russekro i Vestfossen (som egentlig var for ‘bonde-russ’ og ikke for by-russ som jeg var, siden at jeg gikk russeåret i Drammen, på datalinja til Gjerdes videregående).

    Og da var det sånn, at litt utpå natta.

    Så la jeg merke til at Line Nilsen stod med ryggen mot en søyle (inne på diskoteket).

    (Som om hu var bundet til en totem-pæle av noen indianere.

    Noe sånt).

    Men da hadde hu ikke modell-kropp lenger.

    (Vil jeg si).

    For hu hadde begynt å få så fleskete lår.

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde jeg kanskje gått bort til henne, og chatta litt.

    Men det fikk jeg meg ikke til å gjøre.

    (Det var også masse Svelvik-folk som satt på noen benker rundt henne.

    Så de hadde kanskje blitt forbaska, hvis jeg hadde gått bort til henne.

    For å si det sånn).

    Og nå har hu fått enda større fleske-lår.

    (Kan det virke som).

    Så hu spiser muligens for mye kaker (som hu har bilde av, på Facebook-sida si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Line Nilsen er snaue to måneder eldre enn meg (fra DT/BB 3. juni 1970):

    to måneder

    https://www.nb.no/items/945942af4ef0f8a675f73576aaebf9ad?page=1&searchText=”gerd%20skaalen”

    PS 8.

    Det er forresten to ‘linselus’ i PS-et overfor.

    Og det er foreldrene til Line og meg sin klassekamerat Ole Christian Skjelsbek.

    De er visst begge fra Drammen (og hadde bryllupsselskap i Drammen Børs).

    (Kan man se hvis man trykker på linken overfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De som var med min far og meg, på Sjølyst-utstillinga, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det kan muligens ha vært Eva Olsen og faren (tenker jeg nå).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Dette er/var Line Nilsen sitt favoritt-band (som hu satt på en kassett med, i en formingstime, i sjuende/åttende klasse):

    PS 11.

    Mer om foreldrene (fra DT/BB 23. februar 1967):

    mer om foreldrene forlovelse vel

  • Mer fra Facebook

    hege rønjom 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    hege rønjom 2

  • Jeg fikk en e-post fra Facebook om Irene Lippert, med flere

    irene lippert

    PS.

    Og på Irene Lippert sin Facebook-side, så så jeg hu her, som jeg lurer på om er Line Nilsen, (fra Min Bok):

    line nilsen hm

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=123255711113486&set=pb.100002871727647.-2207520000.1356928372&type=3&theater

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    line nilsen hm facebook

  • Min Bok – Kapittel 67: Russetida

    Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.

    Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.

    Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.

    Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.

    Det er mulig.

    Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.

    Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.

    Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.

    (Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.

    Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.

    Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.

    Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.

    Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.

    Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.

    Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.

    Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.

    Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.

    Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.

    For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    (Og Christell var vel der også, tror jeg).

    Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.

    Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.

    Og ikke skjønte så mye av bussen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.

    Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).

    Noe sånt.

    Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.

    Men men.

    Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.

    Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.

    Jeg satt foran, (på passasjersetet).

    Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.

    Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.

    (Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).

    Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.

    Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.

    Men det var ganske nærme, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.

    Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.

    Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.

    Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.

    Husker jeg.

    Der var det skyting med luftpistol.

    Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.

    (Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).

    Men så ikke.

    Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.

    Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.

    Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.

    Men men.

    Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.

    Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.

    Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.

    Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.

    Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.

    (Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.

    Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.

    Må det vel ha vært.

    Hvis det ikke var i 1988 da.

    Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).

    Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.

    Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).

    Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.

    Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.

    Noe han syntes var morsomt da.

    Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.

    Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.

    To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

    (Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).

    De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.

    Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.

    Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).

    Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.

    Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.

    (Tenker jeg nå).

    Isåfall, så var dette konstruert.

    Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.

    Så jeg var ikke så desperat, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.

    Og drakk øl og spiste burgere vel.

    Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.

    Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.

    Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.

    En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.

    Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.

    For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.

    Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.

    Noe jeg gjorde.

    Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.

    Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).

    (Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).

    For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.

    (Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.

    For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).

    Noe sånt.

    Av en eller annen grunn.

    Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.

    For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.

    Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.

    Ikke ofte ihvertfall.

    I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.

    Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.

    Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.

    I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.

    Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.

    Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.

    Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.

    At den sangen var på norsk.

    Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.

    Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.

    Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.

    (For å få en ølkork, i russelua da).

    De damene som var på den russebussen.

    De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.

    Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.

    Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.

    Ved trappa opp til andre etasje der vel.

    (Noe sånt).

    Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.

    (Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).

    Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.

    Så jeg hadde nok litt ølbriller.

    For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.

    Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.

    Selv om hu ikke var russ.

    Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.

    Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.

    Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.

    Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.

    (Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).

    ‘Ja’, sa jeg.

    (Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.

    Noe sånt).

    Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.

    (Det tenker jeg nå, ihvertfall).

    Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt sikkert men).

    Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.

    Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.

    Hu stod ved inngangen der.

    (Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.

    Noe sånt).

    Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Eller noe).

    Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.

    Noe sånt.

    ‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.

    (Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.

    Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.

    Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.

    Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.

    Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.

    Og det visste jeg ikke fra før.

    Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.

    Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.

    Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.

    Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.

    Det er mulig.

    Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Jeg mener at dette var i Vikersund.

    Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).

    For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).

    Noe sånt.

    På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Den gangen jeg prøvde å ta kassa.

    (Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.

    Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.

    Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.

    Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).

    For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.

    Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.

    Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.

    (Som var fra Nord-Norge vel).

    Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.

    (Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.

    Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.

    Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.

    Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.

    Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.

    Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.

    Sånn at jeg klarte kassa da.

    Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.

    Hvem vet.

    Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.

    Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.

    Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.

    At hu ‘hadde jo ingenting’.

    Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.

    (Mente Hyde da).

    Og jeg var ganske enig.

    Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Jeg var ikke så full, på den her russekroa.

    Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.

    Så sånn var det.

    Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.

    Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.

    Så jeg var liksom der sammen med kjente da.

    Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).

    Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.

    Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.

    Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.

    (Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.

    Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.

    (Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).

    Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.

    Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.

    Det er mulig.

    Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.

    Og begynte på skole i Drammen.

    Uten å si fra til Vestfold og Sande da.

    Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.

    Ved å ikke si fra til Vestfold da.

    Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.

    Så hu kunne ikke drikke, sa hu.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut.

    Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?

    Hm.

    Det likte jeg ikke helt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).

    Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde sa det, inne på diskoteket der.

    At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Hyde ble også sur på meg.

    Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.

    (Som jeg hadde sagt da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).

    Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.

    I den blå russedressen sin, husker jeg.

    Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.

    Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.

    Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.

    Men men.

    (Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.

    På Drammensmessa, noen måneder før det her.

    Var det vel.

    (Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).

    Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.

    (Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).

    Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.

    Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.

    Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.

    Det hadde blitt litt flaut og.

    Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.

    Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.

    Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk etterhvert ut.

    Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.

    (Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.

    Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.

    Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).

    Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.

    (Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).

    ‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.

    Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.

    (Var det vel).

    Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.

    (For dem kjørte rundt Sande da.

    Av en eller annen grunn).

    For jeg hadde litt lite penger igjen.

    Etter all russefestinga.

    Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).

    Og fikk låne 300 kroner da.

    Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den neste skoledagen, på Gjerde.

    Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.

    At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.

    Da jeg gikk inn i klasserommet.

    Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.

    Som liksom var en venn av familien min da.

    Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.

    Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).

    Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.

    Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 36: Mer fra Sande Videregående

    Det andre året på sande Videregående, så var det ny klasse og nytt klasserom.

    Det stod en slags brakkebygning med to klasserom, ovenfor fotballbanen, på Sandevideregående, og vi fikk et av de klasserommene da.

    Det var økonomilinjeklassen, som jeg gikk i, og den var delt i en markedsføringslinje og en regnskapslinje.

    Året før, så hadde Snorre Skaug blitt irritert på meg, fordi vi hadde jo fire klasserom, og en gang så satt han seg på min plass, (var det vel).

    Noe sånt.

    På Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg jo pleid å sitte foran til venstre, i klasserommet.

    Så også i første klasse, på handel og kontor, på Sande Videregående.

    Men andreåret, så så jeg at det var ledig plass, foran til høyre, i klasserommet.

    Og da kjappa jeg meg å ta den plassen.

    For jeg var litt lei av å sitte så nærme Snorre Skaug, (som var Liverpool-supporter), for å si det sånn.

    Line Nilsen, fra Svelvik, som hadde gått i klassen min, i tre år, på ungdomsskolen.

    (Ei pen dame med lyst, krøllete hår vel).

    Hu satt til venstre for meg, i klasserommet.

    Jeg hadde vært litt avstandsforelsket vel, i Line Nilsen, i åttende klasse, eller noe.

    Og jeg syntes hu var den peneste jenta vel, i klassen vår, på ungdomsskolen.

    (Husker jeg at jeg sa at jeg syntes, når Carl tok opp det her temaet, hjemme hos meg, en gang, var det vel).

    Men men.

    Carl hadde også sagt det, en gang, at Line Nilsen og dem, de var så rike.

    Så jeg spurte henne, i en håndarbeidstime, en gang, i syvende klasse kanskje, om det var sant, som Carl sa, at de var så rike.

    Men da svarte hu ikke.

    Men hu tok med en kassett med gruppen Scotch, og ‘hoste-sangen’, en gang, i en seinere håndarbeidstime.

    Av en eller annen grunn.

    Men men.

    Og da sa Linda Moen, ‘gi han der (altså han hostern, i den sangen) et glass vann da’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bak meg satt det også ei pen dame.

    Det var ei i 20-årene, med mørkt, bølgete hår vel, som jobba i parfymeriet, i Sande sentrum.

    Hu hadde blitt påkjørt, av en annen bil, i en bilulykke, og skulle ha omskolering da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og ved siden av Line Nilsen, så satt ei annen blondinne, nemlig Randi, fra Svelvik.

    Bak de to blondinnene, så satt det enda to blondinner.

    Og det var Lene Andersen, og Elin fra Nesbygda.

    Bak de igjen, så satt enda en blondinne, og det var Kristin Sola, fra Galleberg vel, og Monica Andersen, med mørk blondt hår kanskje, hvis ikke hu var brunette, fra Selvik da.

    Noe sånt.

    Erik fra Svelvik, Linda Moen, Svein Hellum og Snorre Skaug gikk også i den klassen.

    Så også Lill Doris Gustavsen, fra Sande.

    Ove Reiersrud, fra Drammen.

    Trond Gurrik, fra Holmestrand.

    Og noen fler som jeg ikke husker de nøyaktige navna på.

    Men men.

    Klasseforstander, som vi hadde i bedriftsøkonomi, var hu som vi hadde året før, i regnskap vel, da jeg satt kateteret, i det ene klasserommet, oppå kanten av et sånt platå, sånn at det falt ned ganske ofte, midt i timen.

    Uten at jeg veit det, om hu noen gang fant ut, at det var jeg som pleide å gjøre det.

    Hvem vet.

    Dette var et mer avslappende skoleår, vil jeg si, enn det forrige.

    Siden vi vel bare hadde et klasserom, det her året.

    Vi i Markedsføringsdelen av klassen, vi satt i det klasserommet, i alle timene vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Kenneth Sevland, Jan-Rune fra Svelvik og Søren Larsen, de gikk på Kontor og Administrasjonslinjen, som ikke ga artium etter tre år da.

    Men vi hadde ikke noe tredjeår, på Sande Videregående, på øknomilinja.

    Så hu kioskdama fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, hu dro en del ned til Tønsberg, og kom seg i avisene osv., og ordnet med at Sande Videregående fikk et tredjeår, med både Markedsføring og Regnskap, var det vel.

    Så hu kioskdama, hu var det driv i, det er helt sikkert.

    Selv om hu mobba meg en gang, husker jeg.

    Det var dette året, som nesten alle hadde Ball-gensere.

    Ball-gensere var noen stripete gensere, som det stod ‘Ball’ på foran.

    Jeg gikk jo på Markedsføringslinja, så vi lærte jo om trender og produkt-livssykluser og brainstorming og å tenke kreativt da.

    Sånne ting.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte vel nesten være litt kul jeg og, siden jeg gikk på Markedsføringslinja.

    Så jeg dro inn til Drammen, en dag, for å kjøpe meg en Ball-genser jeg og, på Carlings, het det vel, på Bragernes.

    De hadde fått noen nye, med noe årstall på også vel.

    Jeg kjøpte en som var lilla og hvit-stripete, og med et årstall da, var det vel.

    Og jeg stod jo noen ganger ute på trappa, sammen med jentene i klassen, og røyka, i friminuttene.

    Siden jeg hadde begynt å røyke litt, i Sveits, noen dager før det her skoleåret begynte da.

    Da ville noen ganger noen av jentene i klassen, spørre meg om jeg ville ha et trekk eller en røyk da.

    Noe de syntes var morsomt kanskje at jeg hadde begynt å røyke da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    En gang jeg stod der på den trappa, så spurte hu kioskdama meg, om jeg var ‘en ball’, fra det og det året, eller noe.

    Da svarte jeg ikke noe.

    Da ble jeg bare flau, og gikk inn i klasserommet igjen, husker jeg.

    Line Nilsen hadde en rød og hvit sånn Ball-genser, husker jeg.

    Men uten årstall på vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ellers, så var høyvannsbukser populære dette året.

    Svein Hellum og meg, vi konkurrerte litt vel, om hvem som hadde mest høyvannsbukser.

    Og da skulle man også ha stripete tennissokker da, mellom skoa og beinet, også kom buksa ovenfor der igjen.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Stonewashed-jeans var også populære dette året, husker jeg.

    Jeg pleide å dra på Hennes og Mauritz, i Gågata, i Drammen, og kjøpte sånne høyvannsbukser og stonewashed jeans da, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Læreren vår, i Markedsføring, det var en sønn, av en lærer, fra Sande vel.

    Så han læreren vår, han var i begynnelsen av 20-årene vel.

    Og bare 4-5 år eldre enn oss, i klassen, tror jeg.

    Han var nyutdannet fra BI, i Sandvika, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jan Ivar Lindseth og jeg, var alltid på gruppe, i Markedsføringa, osv.

    Han satt bakerst til høyre, i klasserommet, og jeg satt jo foran til høyre, så derfor ble det vel til, at vi havna på gruppe da.

    Siden de damene som satt i mellom oss, gikk i regnskapsdelen av klassen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jan Ivar Lindseth, han kalte han læreren vår, i Markedsføring, bare for ‘Case’, siden han alltid ga oss nye case-oppgaver, (ihvertfall 3-4 ganger i uka, i begynnelsen vel. Noe sånt).

    Det var også en i en såpeopera, av noe slag, på TV, som het Chase.

    Så det var kanskje på grunn av det og.

    Hvem vet.

    Men men.

    I helgene, på begynnelsen av dette skoleåret, så pleide noen ganger Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi Pia, å være oppe hos meg.

    Så sånn var det.

    En helg, (en fredag vel), når Kjetil Holshagen hadde dukket opp der, fra Sande vel.

    Så sa plutselig Øystein Andersen det, at vil du se på at jeg får røyk ut av øra.

    Også tenkte han på en sigarett.

    Og skulle ta røyk ut av øra da.

    Også sa han det, at da måtte jeg holde hånda mi, på magan hans.

    Så tenkte jeg at det var kanskje litt dumt, men jeg får gjøre det da.

    Det var ikke noen big deal, liksom.

    Og da så bare sneipa Øystein Andersen den sigaretten i håndbakken min, som jeg holdt foran på magen hans da.

    Så det gjorde jo dritvondt, for å si det sånn.

    Men men.

    Alle de tre i stua, det vil si Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi.

    De syntes visst at det her var artig da.

    Men da ble jeg irritert, og kasta dem ut, alle sammen.

    For det her var jo som tortur det, å bli brent av en sigarett, i hånda.

    Så da prata jeg ikke mer med Øystein Andersen, på et halvt år, eller noe.

    Enda vi vel hadde avtalt det, at vi skulle dra til Brighton, på språkreise, sommeren etter da.

    (Siden Øystein var så morsom, og hadde med masse spill og videofilmer, og Pizza Grandiosa og cola, opp til meg, omtrent hver helg.

    Så syntes jeg det, at jeg måtte være litt morsom og da.

    Kenneth Sevland og jeg, hadde spleisa på å kjøpe Rambo First Blood II, i London, sommeren 1986.

    Og jeg hadde latt Øystein få coveret, til denne filmen.

    Samtidig som at Kenneth Sevland kjøpte min halvdel, av den filmen vel.

    Og da, så ble han litt sur vel, siden han ikke fikk med coveret.

    Men jeg trodde ikke at han brydde seg om det, derfor lot jeg Øystein Andersen få det, siden han alltid hadde med så mye spill og videofilmer, ut til meg da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein Andersen sa forresten det, i 1986 vel, på et av hans første besøk, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

    At ‘Håkon Magnus var ram til å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin’.

    (Noe sånt).

    Så Øystein Andersen kjente til ting som foregikk i kongefamilien da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I sosialøkonomi, så hadde vi en kort kar, med mørkt hår og skjegg, som lærer.

    En gang, så spurte hu Elin fra Nesbygda meg, om noe, (istedet for å spørre læreren da).

    Og da, så gikk jeg bort til pulten hennes.

    Men så så hun det såret, som jeg hadde fått på hånda, etter sigaretten til Øystein Andersen.

    Og da ‘frøys’ hun liksom da.

    Så jeg gikk bare tilbake og satt meg igjen.

    Og Jan Ivar Lindseth reagerte på det her, og sa noe negativt til hu Elin vel.

    (Som pleide å gå med sånn bukse som gikk over skuldrene vel, forresten.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men jeg husker ikke hva de buksene het igjen.

    Men men.

    Snekkerbukser?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Som at hu dreiv og pønska på noe da liksom.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Snorre Skaug gikk noen ganger ut på den trappa utafor brakke-klasserommet vårt også.

    En første klasse, på Handel og Kontor vel, hadde det andre klasserommet, i den bygningen.

    Der gikk blant annet ‘Tina Turbo’, mener jeg å huske.

    Og Snorre Skaug sa en gang om henne, der hun gikk, i en åletrang hvit streth-bukse, over rompa hennes, som var sånn midt på treet deilig vel.

    ‘Hu kunne like gjerne ha gått naken’.

    Så sånn var det.

    Snorre Skaug la også merke til det en gang, at ei søt jente, i den klassen, gikk ut av klasserommet.

    Så han ‘timet’ det, når hu kom til å gå ut døra.

    Også gikk han inn døra, når han trodde, at hun ville dukke opp, i døra.

    (I den døra som var like ved trappa.

    Hu måtte først gå gjennom døra til klasserommet sitt.

    Men de to dørene var like ved hverandre).

    Så kræsja han, med hu vel søte førsteklasse-jenta da, i døra da, med vilje.

    Og tok litt på henne og lo litt og sånn vel.

    Og hu jenta lo også da.

    Så Snorre Skaug var en luring, kunne man se der.

    Det visste vel egentlig jeg fra før, vil jeg si.

    Som jeg skrev om i et tidligere kapitell, så dreiv Snorre Skaug med noe av det samme, på fotballbanen og.

    For jeg fikk jo gult kort, en gang, som han drev med noe skuespill.

    Når jeg spilte for Berger, borte mot Svelvik, og Snorre Skaug liksom bøyde hue mot beinet mitt, (som sparka til ballen), og så liksom tok seg til ansiktet, som om at jeg hadde truffet han i ansiktet da.

    Noe jeg ikke gjorde, mener jeg.

    Og jeg har alt siden jeg bodde i Larvik, vært en rimelig støl person.

    Så at jeg skulle klare å sparte så høyt, at jeg kunne truffet Snorre Skaug i hue, det tviler jeg veldig sterkt på.

    Så det var nok sånn, at Snorre bøyde hue sitt ned mot ballen og beinet mitt, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet da.

    Så Snorre Skaug er en luring, ingen tvil om det, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det er kanskje en ting å være luring, forresten, men faren til Snorre Skaug, han var jo ordfører, på den her tiden, i Svelvik, for Høyre da.

    Så da burde man kanskje oppføre seg mer ordentlig.

    HVem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det hendte at vi spilte fotball, i gymmen, i Sandehallen, husker jeg.

    Jeg husker at jeg var heldig med et raid, ihvertfall, det skoleåret.

    Da startet jeg langt nede, på min egen banehalvdel, og hoppet over det beinet, som Line Nilsen satte ut, for å stoppe meg, like ved tribunen der, husker jeg.

    Så løp jeg videre, og tråkket oppå ballen, for å finte ut Trond Gurrik, som var en svær håndballspiller, fra Holmestrand.

    Så løp jeg videre, på innsida og forbi han, (som var finta ut).

    Og skulle bare skyte ballen i mål.

    Men det var håndballmål, og ei, (litt fæl vel). håndballkeeper, fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, stod i mål.

    Så det var kanskje litt ujevne lag.

    Og jeg skøyt vel over vel, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg klarte ihvertfall ikke å score.

    Jeg ble kanskje litt skremt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå begynner klokka å bli over et om natta, her på hostellet.

    Men jeg får skrive mer på det her kapittelet, i morgen.

    Vi får se om jeg klarer å få gjort det.

    Vi får se.