johncons

Stikkord: Line Nilsen (Fra Svelvik)

  • Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

    klassefest 2 klasse videregående

    PS.

    Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

    Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

    Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

    Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

    Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

    Men men.

    Jeg dro på klassefesten.

    Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

    Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

    (Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

    Dette her var skoleåret 1987/88.

    Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

    Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

    Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

    (Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

    Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

    De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

    Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

    På 60 og 70-tallet da vel.

    Men men.

    Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

    De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

    (Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

    Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

    Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

    (Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

    Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

    For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

    Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

    Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

    Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

    Så sånn var det.

    Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

    Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

    Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

    (For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

    For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

    Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

    Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

    (For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

    Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

    (Som kunne rydde opp).

    Men men).

    Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

    (han uro-kråka).

    Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

    Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

    Og da skjedde det ihvertfall noe.

    Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

    Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

    Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

    Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

    Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

    Så det var ikke dårlig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

    Så sa jeg ‘ja’.

    Også spurte jeg om hu skulle dra.

    Så sa hu ‘nei’.

    Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

    Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

    Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

    Det var nok ihverfall delvis fordi.

    At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

    (Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

    Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

    Som bestemor Ågot lagde.

    Men mora mi var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

    Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

    Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

    Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen sa det var en russekro her, i 88 vel. Hege Rønjom spanderte halvliter. Jeg ble invitert inn i tårnet, hvor Line Nilsen og Erik Thorhaldsson satt

    russekro

    PS.

    Og det skoleåret her, så bodde jeg på Bergeråsen.

    (Men jeg hadde kommet inn på et sånn program, mellom Buskerud og Vestfold, for elever med gode karakterer. De 10 beste i Nordre Vestfold, fikk lov til å gå på skole i Drammen da, hvor det var bedre utvalg, av studielinjer.

    Hvis jeg hadde fortsatt på Sande VGS., så måtte jeg ha gått på Markedsføring, i enda et år.

    Mens i Drammen, så kom jeg inn på Informasjonsbehandling).

    Og det gikk ikke nattbuss, til Bergeråsen.

    Så da fikk jeg den natta, (som kanskje cirka ti andre netter det skoleåret), lov av min far, Arne Mogan Olsen, til å ligge over, hos hans stesønn Jan Snoghøj, i Rødgata, på Gulskogen.

    (I det tidligere menighetshuset, i Rødgata, som jeg har hatt med bilde av på bloggen).

    Og da jeg våkna dagen etter, så var blant annet Jans lillesøster Christell Humblen der.

    Og Erik Thorhallsson, (som jobba en del for faren min, blant annet da han bygde huset til sin bror Runar, i Son).

    Og Erik Thorhallsson, kunne fortelle det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, kvelden før.

    Så måtte jeg fortelle det da, at jeg hadde fått en halvliter.

    Også av Hege Rønjom.

    (Som gikk for å være den peneste jenta, (eller dama som Karl Fredrik Fallan sa), i klassen, da hu gikk i klassen til meg og Fallan, før hu flytta til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Og hu Hege Rønjom var en veldig pen dame.

    Hu satt oss ned ved et sånt rundt bord.

    Og begynte å si det, at en gang så kom nok jeg til å få en veldig pen dame, osv.

    Noe sånt.

    Jeg var litt uvant, med å gå på kro alene osv., men jeg måtte nesten prate med henne, syntes jeg.

    Jeg hadde ikke prata med henne, på mange år.

    Siden Ole Christian Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, dro med Hege Rønjom og meg, inn til Svelvik, for å selge noen slags lodd, for Berger skole, i 3. eller 4. klasse vel.

    Men da måtte jeg nesten prate med henne og takke ja til halvliteren hennes, syntes jeg.

    Siden vi var tidligere kjente, osv.

    Jeg burde kanskje kjøpt en ny øl til henne.

    Men jeg var ikke så vant til å gå ut på byen, på den her tida.

    Men men.

    Og hu forsvant vel av seg selv.

    En annen ting som skjedde der, var at ei jente fra Drammen vel, prøvde å få beskyttelse av vakta, mot en kar, som hadde tulla med henne, på do, eller noe.

    Jeg prøvde å hjelpe henne litt, og ei av venninnene hennes, gratulerte henne med ny type, eller noe vel.

    Men jeg kjente henne egentlig ikke.

    Men jeg var bare vant til å følge med litt kanskje, fra Bergeråsen, osv.

    Det er mulig.

    Det var vel Erik Thorhallsson, som dro meg med inn i det tårnrommet der.

    (Men det var ikke på toppen av tårnet, så jeg skjønte ikke helt før nå, når jeg så det bildet fra Google Maps, at det var et tårn-rom, som han dro meg med inn i).

    Han sa at alle Svelvik og Berger-folka satt der.

    Så jeg satt der i ti minutter kanskje, for å være høflig da.

    Men ingen sa noe der.

    Så det ble litt kjedelig.

    Det var Line Nilsen, og 3-4 andre jenter vel, som mest bare satt der som noen pyntedokker cirka.

    Så det var litt unaturlig der, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Man kan se at Johanitterordenen har røde og hvite striper. Dette bringer tilbake minner, fra 80-tallet

    johanitterordenen røde og hvite striper

    http://www.johanniterorden.se/

    PS.

    Og på midten av 80-tallet, så var det en periode, i Norge, (ihvertfall i Drammens-regionen), som alle skulle gå med stripete Ball-gensere.

    Og de som jeg husker gikk med rød og hvit-stripet (Ball) genser, det var Line Nilsen i klassen min på ungdomsskolen, og 2. klasse på Sande videregående, (som Karl i klassen sa at familien til var rike, og som jeg lurer på om faren min kjente faren til, og som en gang satt på Scotch, med ‘hoste-sangen’, i formingstimen, i 7. eller 8. klasse vel, etter at jeg hadde spurt henne om det Karl sa, at de var rike, var sant. Line Nilsen svarte ikke. Linda Moen sa at dem burde gi han ‘hosteren’ i sangen et glass vann).

    Men men.

    Magne Winnem hadde også en rød og hvit-stripet genser, som jeg lånte av han en gang, husker jeg, mens som da var alt for lang på arma.

    For jeg var fattig student og hadde ikke så mye klær, da jeg flyttet til Oslo, i 1989. Jeg kjøpte dress, og fikk låne et Carlsberg-slips, av Magne Winnem, som han kanskje hadde fått gjennom Rimi, (et slips jeg fikk etterhvert, tror jeg, som jeg brukte hver helg på byen i Oslo). Så jeg fikk låne klær av Winnem noen ganger, siden jeg hadde så få klær selv. Men men. Og det var vel en Ball-genser, fra midten av 80-tallet, tror jeg, som jeg maste meg til å låne vel, rundt 1990 kanskje, da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, med rød og hvite striper.

    Jeg lurer på om stesøstera mi, Christell Humblen, (eller min fars stedatter, og min søster, Pia Ribsskog, sin stesøster, blir vel riktigere).

    Jeg lurer på om ikke hu også pleide å gå med rødt og hvitt.

    Og da jeg dro til England, på språkreise, til Brighton, sammen med min tremenning Øystein Andersen, sommeren 1988.

    Så var jeg noen dager på besøk, hos mora mi, på Borgheim, i Tønsberg.

    (Dette var muligens mens hun bodde på institusjon der, for jeg og søstera mi var noen ganger og besøkte henne, på en institusjon for sinnslidende/folk med nerveproblemer, på Borgheim, før mora vår fikk sin egen leilighet, også på Borgheim, noen få hundre meter fra den institusjonen vel. Noe sånt).

    Og da, så dro søstera mi, Pia Ribsskog, og mora mi, Karen Ribsskog, meg med på Cubus eller Hennes og Mauritz, i Tønsberg, med bussen fra Borgheim, en dag.

    For jeg ‘trengte nye klær å ha på meg, i England’.

    (Selv om de aldri pleide å bry seg noe særlig om hvordan klær jeg gikk med, hverken før eller siden vel).

    Og da, så valgte Pia og mora mi ut en hvit jakke og en hvit bukse, for meg.

    Kritt hvite klær.

    Og hvitt betyr vel kristen vel?

    Hm.

    Så jeg tror det kan være noe med disse fargene på klær noen ganger.

    Magne Winnem likte ikke svarte gensere, husker jeg, fra 1989 eller 1990.

    Så spurte jeg hvorfor, så svarte han ikke.

    Så det litt hemmelighold, om dette med disse fargekodene, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er den ‘hoste-sangen’, til Line Nilsen, fra formingstimene, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, igjen:

    PS 3.

    Noe annet som jeg husker at ble sagt, om Line Nilsen, på Svelvik Ungdomsskole, det var at hu ble kalt ‘Nils’.

    Fra 2. klasse på Sande Videregående, så husker jeg at det ble sagt, i et av friminuttene, av en eller annen jente i klassen vel, at Line Nilsen, brukte et så skikkelig tjukt lag av nivea-krem, på leppene, før hu satt utfor i slalom-bakken.

    Sånn at leppene ble helt hvite visstnok.

    Noe sånt, mener jeg å huske at ble sagt, på Sande Videregående, i den Handel og kontor-‘brakka’ vår.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, skjønte nok mer av disse her farge-kodene på klær.

    For søstera mi, hu gjorde et poeng av, at Iver Karlsen, fra Sande/Berger, som var sammen med stesøstera hennes, Christell Humblen, det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89.

    At han Iver Karlsen, visstnok var med i en gjeng, på Sande videregående, (hvor søstera mi, Pia Ribsskog, gikk det året, selv om hu vanka i Drammen, nesten mer eller mindre hver dag), som ble kalt for ‘stripe-gjengen’.

    Så det her, med ‘stripe-gjengen’, kan kanskje ha vært noe med noen eventuelle farge-koder på klær, tenker jeg nå.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om ball genser

    http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.ostlendingen.no/polopoly_fs/back-to-the-80-ies-jo-da-du-ser-riktig-andre-l-nnum-og-gitte-schjerven-hanssen-har-trukket-i-ball-1.4475448!/image/526423624.jpg_gen/derivatives/derivative_article_468/526423624.jpg&imgrefurl=http://www.ostlendingen.no/arkiv/ball-genseren-er-tilbake-1.4475449&usg=__OVTxR1sQC1qK6ueD_dF_esJH4dY=&h=718&w=468&sz=162&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=VzAQ7PZpWJvoLM:&tbnh=141&tbnw=92&prev=/images%3Fq%3Dball%2Bgenser%26hl%3Dno%26prmdo%3D1%26biw%3D1280%26bih%3D709%26tbs%3Disch:10,300&itbs=1&iact=rc&dur=435&ei=EZblTNTNLoGHhQfIx7i7DA&oei=EZblTNTNLoGHhQfIx7i7DA&esq=1&page=1&ndsp=29&ved=1t:429,r:17,s:0&tx=53&ty=84&biw=1280&bih=709

  • ‘Pattene’ til Cecilie Hyde og puppene til Christell Humblen

    Nå tenkte jeg på det igjen, som jeg skreiv om på bloggen tidligere idag.

    Om at ei Svelvik-jente, (Lill Beate Gustavsen vel), sa at Cecilie Hyde, hadde mer ‘patter’ enn pupper, og at jeg prøvde å beskrive det, og brukte puppa til Christell Humblen, som var som en slags stesøster for meg, til å sammenligne.

    Og grunnen til at jeg husker så godt hvordan puppa til Christell så ut.

    Det var fordi, at det året som hu fylte 16 år vel.

    Altså, det må vel ha vært sommeren før jeg begynte på skole i Drammen da.

    Hvis det ikke var sommeren før det igjen.

    Uansett.

    Da hadde søstra mi Pia, dratt meg ned til dem, tror jeg, i Havnehagen.

    Så lå Christell på verandaen, og solte seg vel, med en stor genser på seg!

    (Det høres vel litt rart ut, at Christell hadde på seg genseren, da hu solte seg?)

    Uansett, jeg og søstra mi, vi solte oss ikke, vi satt bare å prata, på enden av verandaen, et stykke unna der Christell lå og solte seg.

    Så kommer det plutselig et fælt hylskrik, fra Christell.

    Så må jeg gå bort, for å se hva det er da, (for Christell skriker i panikk og er helt hysterisk og skriker og bærer seg).

    Pia blir bare sittende.

    Så går det en stor edderkopp på armen til Christell.

    Og Christell tar den ikke bort selv, men ber meg ta den bort, (eller hu sier ikke noe, hu bare viser meg edderkoppen og armen).

    Men Christell var så delikat og pen, så jeg fikk meg ikke til å ta på armen hennes, for å ta bort edderkoppen.

    For jeg trodde at Christell så på meg som en stygg og ekkel kar, som hun ikke likte, for jeg var så upopulær, og ble så mye mobba.

    Så jeg hadde så dårlig selvtillit, så jeg så litt på meg selv som sånn og, på den tida.

    Så jeg var ikke sikker på om Christell egentlig ville at jeg skulle begynne å ta på henne, for å få bort den svære, svarte, stygge edderkoppen, var det vel.

    Jeg skal se om jeg finner det Facebook-bilde, hvor man kan se hvordan Christell ser ut.

    Her er sånn hu ser ut nå.

    Nå er jeg 39 år, så da veit jeg Christell nok er 37 år, så hu holder seg veldig bra, synes jeg, (hu er jo mor til en hel bøling med unger og, ettersom jeg har forstått. Men men):

    christell facebook

    Også var hu sånn 15-16 år vel, og hadde de perfekte C-cup puppene, vil jeg si.

    (Puppene hennes virka ikke så store, på det bildet der, så kanskje de har blitt litt mindre av å brystføde så mange unger.

    Eller kanskje den kjolen får puppene hennes til å se mindre ut.

    Hva vet jeg.

    Jeg husker jo at hu dattera der jeg var på språkreise, hadde en rar kjole på seg, på Facebook-bildet så.

    Kelly Hudson, het hu.

    Men men).

    For jeg tok ikke bort edderkoppen.

    Og Pia gjorde ikke noe.

    Og Christell tok ikke bort edderkoppen.

    Så begynte edderkoppen å krabbe oppover armen hennes.

    Så vrengte Christell av seg genseren, og stod der toppløs, med to helt perfekt formede c-skål pupper vel, vil jeg si.

    Som var veldig store for alderen, og at de var større enn Pia, søstra mi, sine pupper, det visste jeg jo fra da vi var i Gøteborg, da jeg gikk i 9. klasse, og Pia og Christell oppførte seg horete i bassenget, da noen hadde sneket til meg en hvit shorts, å ha i bassenget.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor Christell lå å solte seg i en stor genser, det veit jeg.

    Men jeg husker enda at hu reiv av genseren rett foran trynet på meg, som ikke var vant til å dra til syden og sånn, og se pupper på så nærme hold.

    Så de må jeg nesten gi skryt til, de puppene til Christell, for de var veldig pent formet, og så store og delikate, husker jeg enda. De var veldig fine og pene og faste og store og delikate og vakre og bugnende, er vel det rette ordet, så mye frukt, tror jeg, ville skammet seg over å bli sammenlignet med de fine puppene.

    For de var veldig store og fine, da.

    (Ihvertfall for alderen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Jeg prøver bare å forklare det her riktig, det her med at Cecilie Hyde hadde ‘patter’ og ikke pupper).

    Men men.

    Da jeg så puppa hennes, så må vel det ha vært vinteren 1988/89 da, for det var da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret.

    Og da stod Cecilie og ‘flasha’ puppene sine, på egentlig mitt rom, (som jeg lot søstra mi bruke, siden jeg egentlig hadde to rom, de første årene i Leirfaret, så brukte jeg det rommet som Hege og Gry Stenberg hadde bodd på, siden det var et skrivebord der osv. Men da jeg var sånn 12-13 kanskje, så satt faren min en vannseng, inn på ‘sitt’ soverom, (som han aldri brukte. Og da mener jeg aldri, han sov alltid nede hos Haldis), og da begynte jeg å bruke faren min sitt soverom, som mitt soverom, og monterte skrivebord-plata der, mellom klesskapene, for den passa akkurat der og, som på det første rommet mitt der, for jeg syntes det var så gjevt å sove i vannseng, for den var varm osv., så jeg var ikke meg selv, hvis jeg ikke fikk sove i vannsenga, husker jeg, på 80-tallet, så det rommet tok jeg over og ommøblerte osv., husker jeg, og regna som mitt, egentlig nesten fra første dag, i Leirfaret. Jeg regna egentlig hele leiligheten som ‘min’, bortsett fra plassen der faren min pleide å stå å barbere seg, om morgenen. Det var ei trehylle vel, til min fars elektriske barbermaskin, som var satt opp, i stua, like ved inngangen til kjøkkenet, ved det stuevinduet som var nærmest kjøkkenet. Så sånn var det), sånn at jeg så dem, når jeg gikk for å legge meg.

    Men de var jo som hu Lill Beate Gustavsen sa, litt mer som ‘patter’ enn pupper.

    Og det la jo jeg også merke til, skal jeg være ærlig, at puppene hennes var store, men de var ikke så pene å se på, som f.eks. puppene til Christell da, som hu viste meg den gangen hun reiv av seg genseren, og løp inn i huset deres, da hu fikk den edderkoppen på seg.

    Antagelig sommeren 1987 eller sommeren 1988.

    Så da hadde jeg jo sett Christell sine, man må vel si, perfekte pupper.

    Før jeg så Cecilie Hydes ‘patter’ da, på mitt gamle rom, i Leirfaret, som jeg lot søstra mi bo på.

    Siden hu ikke ville bo hos Haldis og Christell og faren min og dem, pluselig mer, vinteren 1988/89.

    Så sånn var det.

    Men jeg var jo ikke uhøflig heller, det var jo ikke sånn, at jeg sa til Cecilie at ‘æsj så stygge pupper du har, f.eks. Christell eller Line Nilsen i klassen ifjor, (vi var på klassetur på Sandvika strand på Berger), har mye penere).

    Nei, det sa jeg ikke.

    Og hu Cecilie stod og smilte, og søstra mi må vel ha vært i den gamle senga mi, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Jeg så litt sånn blidt på Cecilie, og tenkte sånn, åja, det var artig, å få se pupper og greier, i leiligheten sin, på en egentlig helt vanlig kveld.

    Det lønner seg å ha søstra si boende hos seg gitt.

    Noe sånt tenkte jeg.

    Men jeg var jo ikke så kjempe-imponert av de puppa til Cecilie Hyde da, for jeg hadde jo sett penere pupper både før og etter at hu stod og flasha puppene sine på det gamle rommet mitt, med to dører åpne, døra fra stua vel, og døra til rommet mitt.

    Hvis jeg husker riktig, fra hvordan den leiligheten så ut, så må hu og søstra mi ha hatt to dører stående oppe, da hu stod og flasha puppene sine der, vinteren 1988/89 da.

    Og jeg hadde jo hatt et sånt ONS, (‘one night stand’), med hu Nina Monsen, inne på det rommet, bare noen uker eller måneder før.

    Og da fikk jeg jo sett puppa hennes så mye jeg ville.

    Så det var jo ikke sånn at jeg ble så utrolig kjempeimponert, eller kåt av, å få se et glimt av de brøda til hu Cecilie Hyde, akkurat.

    Men jeg ville ikke være uhøflig og slem da, så jeg må innrømme at jeg nok tok og så et sånt lite glimt på de puppa til hu Cecilie Hyde da, (mens jeg gikk inn på rommet mitt, for å legge meg i vannsenga mi, på rommet som egentlig var mitt fars soverom, men som han aldri brukte), må jeg innrømme, bare for å være litt høflig da, og for ikke å vise for tydelig, (f.eks. gjennom kroppspråket mitt), at jeg nok hadde sett mye finere pupper før, og at jeg nok regnet med å få se mye finere pupper igjen.

    Så sånn var det.

    Bare for å prøve å forklare det her litt tydeligere.

    Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe galt, mener jeg, da jeg kikka litt på de puppene, eller ‘pattene’, til hu Cecilie Hyde, da hu stod og flasha de, i leiligheten jeg hadde bodd i, i syv-åtte år da, i Leirfaret 4B.

    Så sånn var det, mener jeg.

    Bare noe jeg kom på, for å prøve å forklare det her litt bedre.

    Så sånn var det, i tilfelle denne ‘puppe-sjåinga’ eller ‘patte-sjåinga’ blir brukt mot meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte RBS

    Nå ringte jeg RBS, (på 0845 724 2424).

    For jeg tenkte jeg skulle sende en ‘johncons-klage’.

    På e-post da.

    For jeg har hatt problemer med å sende klager fra deres nettsted tidligere, såkalt ‘web-skjema’-klager vel.

    For de har jeg ikke fått svar på.

    Så spurte jeg om de hadde en ‘general enquiry e-mail address’.

    (en generell e-post adresse, ala ‘info@rbs.no’, som den vel ville ha kanskje blitt kalt i Norge).

    Men det hadde de ikke.

    Hun som svarte hadde ikke noe informasjon om noen e-post adresser.

    Så ting skal ikke være så lett alltid.

    Men men.

    Hun ba meg ringe 0845 600 8212, og høre med de, om de hadde noen e-post adresse.

    Det var ‘online banking’-avdelingen.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kunne ha sendt en klage på sånt her, til the Financial Ombudsman, men de er jo helt sinnsyke.

    (Enten det, ellers så er det kanskje noe ‘skotsk rite’ frimurer-bevegelse, (f.eks. johannes-losjene, siden jeg har johanitter-ordenen i slekta), som tuller med meg, tenkte jeg såvidt på nå.

    Det heter jo ‘Royal Bank of Scotland‘.

    Hm).

    PS 2.

    Her er mer om hvordan the Financial Ombudsman tuller med meg, (de sender meg e-poster klokka 6 om morgenen, på søndager, når jeg har vært ute på byen en sjelden gang, for å feire at jeg klarte et kurs, eller noe, kanskje):

    financial ombudsman

    PS 3.

    Hun Line Nilsen, fra Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående, hun var også sånn ‘skotsk’ og spilte ‘Scotch’ da, i formings-timene, på Svelvik Ungdomsskole.

    Driver hun også med noe ‘tullings’?

    (De tuller visst med folk på sykehusene, de her johanitter-ordenen, og skotsk rite johannes-losjene, mistenker jeg ihvertfall.

    Den johanitter-ordenen blir vel også kalt hospital-ordenen, mener jeg):

  • Nå har jeg skrevet mye stygt om Svelvik. Men det var faktisk Lalla Carlsen, fra Svelvik, som først fremførte den sangen her, fant jeg ut nå

    PS.

    Det er kanskje litt tvilsomt av meg, å ha med Svelvik-sanger på bloggen, siden jeg er fra Berger.

    Men jeg var faktisk på klassefest i Svelvik, i 2. klasse på videregående.

    (Enda vi gikk på skole i Sande.

    Noen Sande-jenter, (Kristin Sola & Co.), turte ikke å dra dit.

    Det var et annet sted enn samfunnshuset, men ikke langt unna vel.

    Så sånn var det).

    Jeg dansa med noen Svelvik-jenter der, husker jeg.

    (Line Nilsen og venninna, som begge gikk i klassen min.

    Hva het hu da.

    Hm.

    Eller det var kanskje bare venninna jeg dansa med, det var mulig.

    Med noen rare sko fra faren mins 70-talls garderobe, tror jeg.

    Brune og svart-mønstrede sko.

    Men men).

    Også har jeg også festa en del i Svelvik på 16. mai.

    Jeg vet ikke hvorfor de feirer så mye i Svelvik på 16. mai.

    Hvordan skal man tolke det?

    Det er ihvertfall den største festdagen i året, i Svelvik, det er 16. mai, av en eller annen grunn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som skjedde på den festen, det var at en Svelvik-kar, med svart skinnslips, tror jeg det var.

    Ganske kraftig, mener jeg å huske.

    Han brøyt seg inn på festen.

    Dem klarte ikke å stoppe han, eller turte ikke.

    Så fikk jeg høre det.

    Og det var en handel og kontor-klasse, så det var ikke så mange tøffe gutter der.

    Men jeg var fra Berger, så jeg hadde nok fått hjelp av noen Berger-folk, tror jeg, hvis jeg hadde fått en Svelvik-kar etter meg.

    Odd Einar og dem, dem kødda mye med meg, men en gang så hjalp Odd Einar meg faktisk, når en kar fra Sande, eller noe, kødda med meg, i Svelvik.

    Så jeg gikk bort til han med skinnslipset og sa bare ‘har du skinnslips’, eller noe, til han som brøyt seg inn.

    Jeg hadde kanskje drikki litt.

    Han svarte ikke.

    Men jeg tror han roa seg litt, ihvertfall.

    Jeg kan ikke huske at noe skjedde ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Det er mye rart man har i hue gitt, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

  • Jeg sendte en ny e-post til Knut fra OBS Triaden, som virker litt fjern kanskje, i e-postene sine. Men men







    Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    OBS Triaden og LO-møte, i 1991





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 11, 2009 at 6:14 AM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei,

    det var ikke Skjalg fra OBS Triaden jeg mente, det var Claus fra OBS Triaden jeg mente i den forrige e-posten.
    Skjalg var en av kjørelærerne mine i Drammen.
    Det var ei jente fra Svelvik, Line Nilsen, som satt ved siden av meg, i 2. klasse på Sande VGS, som sa at jeg burde bytte kjørelærer, for Skjalg var dust, eller ikke flink, var det vel hun sa.

    Selv om jeg ikke hadde merka noe den ene veien eller den andre veien, på han Skjalg, men jeg gjorde som hu Line Nilsen sa, for hu hadde gått i klassen min i tre år på Svelvik Ungdomsskole og, og Svelvik er jo i samme kommune, som Berger, så da hørte jeg på hu da, siden hu var fra Svelvik, som var nærmere enn Drammen.

    Hu Line Nilsen råda meg sånn halvveis til å gå på høgskole på Sørlandet og, istedet for å gå i Oslo.
    Men planen min var å gå på høgskole i Oslo, sånn som onkelen min Runar hadde gjort på 60 og 70-tallet, så sånn var det at jeg endte opp i Oslo.

    Så var jeg litt skolelei, etter 13 år på skole og høgskole, så derfor var det jeg hadde et friår, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, sammen med deg og Lene og Claus, og en hel gjeng andre.
    Så sånn var det.

    Beklager feilen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/24
    Subject: OBS Triaden og LO-møte, i 1991
    To: kagh@kagh.no

    Hei Knut,

    jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?

    Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.

    Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
    Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.

    Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
    Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?

    Hm.
    Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
    Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.

    Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?

    Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?

    Beklager hvis det ble mye spørsmål!
    Håper du kan svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    På Svelvik Ungdomsskole, så hadde måtte vi ha håndarbeid, strikking og sånn, i 7. og 8. klasse vel.

    Og de timene var litt laid-back.

    Og da var jo vi gutta fra Berger, litt nysgjerrige på de nye jentene vi hadde fått i klassen, fra Svelvik da.

    For vi var en Berger-klasse, som har fått påfyll med seks Svelvik-jenter, som Linda Moen, sa var de værste sossejentene, når navna ble lest opp, en av de siste dagene, på Berger Skole, i 6. klasse.

    Og Karl Fredrik Fallan, i klassen, han og jeg og Ulf Havmo, var det vel, og kanskje Espen Melheim, vi prata hjemme hos meg, om de nye jentene i klassen da, etter skolen en dag.

    Så sa Karl at Line Nilsen og dem var rike.

    Line Nilsen var pen med lyst, krøllete hår, eller kanskje ikke krøllete men oppsatt hår da.

    Noe sånt.

    Så sa jeg det på skolen, i håndarbeidtimen, til hun Line Nilsen, om det stemte at dem var så rike, som Karl hadde sagt.

    Men det var visst feil tone.

    Jeg var ikke så flink til å prate med jenter, skjønte jeg.

    For da ble Karl sur og.

    Men men.

    Karl spente bein på meg, i tredje klasse, i gymen, da jeg flytta til Berger, så han var jeg ikke helt sikker på at var så grei, egentlig, så han måtte jeg prøve å ikke være uvenn med, for han var rimelig sterk og tøff, for alderen, vil jeg si.

    Samtidig måtte jeg passe på å prøve å holde litt distanse, for han var rimelig tøff, som sagt, og kunne gjøre mye faenskap.

    Han var nok kabalist/djeveldyrker, vil jeg tippe nå.

    Så han var nok på den svarte siden av jing og jang, og Line Nilsen var nok på den hvite siden, i noe protestantisk mafia kanskje, Svelvik går jo for å være Norges nordligste sørlandsby.

    Med masse hvite hus, selv om vi kunne se at det var et gult hus der og, på et bilde jeg hadde med på bloggen, i forrige uke.

    Så en norsk-aktig protestantisk mob, fantes det nok.

    Omtrent som det nok er på Sørlandet, og i England, f.eks., bare litt mer norsk(?)

    Noe sånt.

    Som nok da ikke er kommunister.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Mens Karl nok var i noe djeveldyrker/kabalist-mob.

    Jeg tror faren min kjente faren til hun Line Nilsen, og at vi var inne på en messe, eller noe, i Oslo en gang, da jeg gikk i 6. klasse, eller noe, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men det var en jente fra Svelvik som var med faren min og meg, og en kar faren min kjente i Svelvik, inn til Oslo en gang, på Sjølystmessa, eller hva det kan ha vært, men nøyaktig hvem det var, det husker jeg ikke.

    En gang, hvis jeg husker riktig, så hadde hun Line Nilsen med seg musikk, i håndarbeidtimene, som vi fikk lov til noen ganger, siden det var litt laid-back da.

    Jeg skal se om jeg finner den musikken.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel den musikken her, tror jeg:

    PS 3.

    Så vi ser at Svelvik-mafiaen, (som har tulla med faren min, blant annet), de er nesten som facister og Ku Klux Klan.

    De som leste på bloggen min igår, de så jo at lensmannen i Svelvik nevnte ordet ‘galge’, i sin e-post, det høres ut som en Ku Klux Klan-trussel, vil jeg si.

    Ettersom de fleste folk i Svelvik, var så ‘mainstream’ protestanter, må man vel si, så var det enkelt å legge merke til Cecilie Hyde, og venninnene hennes, når søstra mi dro meg med på ungdomsdiskotek, på Svelvik Samfunnshus.

    Skal jeg se om jeg kan forklare det.

    PS 4.

    Her kan vi se hvordan det var, da det var ungdomsdiskotek, på samfunnshuset, i Svelvik, på 80-tallet.

    Da satt kabalistene, (tror jeg de er), dvs. Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og et par andre jenter, de satt i bare svarte klær, på et bord, i gangen, på Svelvik Samfunnshus, og spionerte på ‘mainstream’-folka, som gikk fram og tilbake mellom utgangen, diskoteket og toalettet da:

    cecilie hyde pluss pluss

    Så sånn var det.

    De skulle vel finne et offer da, som de kunne forderve i djevelens tjeneste.

    Gjerne en lyshåret, vakker snelle.

    Eva Olsen havnet i deres klør, såvidt jeg kunne skjønne.

    Cecilie Hyde, skulle kikke gjennom alle russekortene mine, og plukket seg ut Astrid i klassen min i Drammen, som offer, skjønte jeg.

    Eller skjønner jeg nå.

    Hun spurte om Astrid var pen, ei lyshåret jente, fra Nardo(?)

    Gudene vet, et sted oppi ‘Dalom’, ihvertfall.

    Mer da.

    Så da skulle Cecilie Hyde absolutt være med på russekro i Hokksund da.

    Enda hun ikke var russ selv, hun hadde hoppa over på en ny linje på Sande VGS., to ganger.

    Og Cecilie Hyde bodde jo hos meg, i flere måneder, det skoleåret.

    Fordi søstra mi flytta opp til meg, og de hang sammen, hele tida.

    Så jeg kjente jo hu Cecilie Hyde bra, og hu hadde ikke gjort meg noe.

    Så jeg sa at det var greit, at hu fikk bli med, hvis hu absolutt ville det.

    Men nå tror jeg at hun hadde sett seg ut hun Astrid som et sånt offer, som de skulle forderve da, i djevelens og Toraens tegn.

    Eller hva det heter.

    Hun Cecilie Hyde satt ihvertfall på en sang som het ‘Tora Tora Tora’, med Depeche Mode, en gang, som jeg og søstra mi var hos henne i Svelvik, (for jeg ble jo kjent med de jentene, siden de hang oppe hos meg, hele tida, så jeg omgikks med de, men det var ikke sånn at jeg tok imot ordre fra noen av de liksom, det var bare fordi jeg ikke hadde noen kamerater på den tida, etter at Kjetil Holshagen flytta til Sande.), husker jeg, som om det var noe spesielt med den sangen, enda den vel ikke var så bra.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Her ser vi den sangen til Depeche Mode, som Cecilie Hyde absolutt skulle sette på, da jeg og søstra mi var på besøk hos henne.

    Søstra mi dro med meg da, og jeg lurte litt på hva søstra mi dreiv med, og prøvde å holde et øye med henne, for jeg hadde tilfeldigvis kommet over sex-dagboka hennes osv., og venninnene til søstra mi, hadde veldig dårlig rykte, så jeg kjefta ikke på søstra mi, men prøvde å finne ut hva hun egentlig dreiv med, på den måten at jeg ikke var sinna, men ble med henne, hvis hun spurte om jeg ville være med hit og dit, som hun noen ganger gjorde.

    Så sånn var det.

    Jeg likte ikke den sangen, for den minnet meg om Tore Myrberg, en uvenn jeg hadde på Bergeråsen, som var lillebroren til Tom-Ivar Myrberg, i klassen min, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er den sangen, ja:

    PS 6.

    Hun der Marianne Høksås, som var sjefen min på Arvato/Microsoft, hun lurer jeg på om var som hun Eva Olsen muligens.

    At hun var under kontroll av kabalistene.

    Eller latet som.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hm.

    PS 7.

    Her er teksten til ‘Tora Tora Tora’:

    They were raining from the sky

    Exploding in my heart

    Is this a love in disguise

    Or just a form of modern art

    From the skies you can almost hear their cry

    Tora! Tora! Tora!

    In the town they were going down

    Tora! Tora! Tora!

    I had a nightmare only yesterday

    You played a skeleton

    You took my love then died that day

    I played an American

    From the skies you can almost hear them cry

    Tora! Tora! Tora!

    In the town they were going down

    Tora! Tora! Tora!

    I played an American

    I played an American

    http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/Tora-Tora-Tora-lyrics-Depeche-Mode/A3FF0F7E01DBFDFD482568B7003421CB

  • Ny e-post til Jan Ivar Lindseth fra Sande







    Google Mail – Markedsføring, Sande Videregående







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Markedsføring, Sande Videregående





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 10, 2009 at 12:09 PM





    To:

    Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>



    Hei,

    det er kult gjort det Jan Ivar, da kontakter jeg hun Monica på Facebook, hvis jeg ikke hører noe,
    og jeg klarer å finne henne der.
    Forklarte jeg om Lene Andersen, at det året jeg gikk på skole i Drammen, året etter det året vi

    gikk i samme klasse, i Sande.
    Da, så var jeg på fest, hos stesønnen til faren min.
    Jan Snoghøj, faren min og Haldis og Jan, hadde kjøpt det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen.

    Og der bodde Jan da, som var 7-8 år eldre enn meg, og kanskje var en av grunnen til at jeg ikke fikk

    bo sammen med faren min og Haldis og dem da, siden vi ikke gikk så bra sammen, jeg og Jan.
    På den festen, så var Tom Bråten, mener jeg det var, og noen andre fra Berger.

    Jeg var hos Jan, siden jeg fikk overnatte der, noen ganger, sånn halvveis på nåde, hvis jeg skulle jobbe

    lørdagene på CC, hvor jeg jobba, på CC Storkjøp, det året jeg var russ.
    Og da, så skulle jeg tilbake til Berger, den dagen, som jeg var der.

    Og da, så ringte de bare Lene Andersen, så måtte hun være gratis-taxi, og kjøre dit helt fra Berger.
    Jeg hadde drukket litt, (på grunn av russetida sikkert), så jeg klarte å sneipe en røyk, (for søstra mi

    fikk lurt meg til å begynne å røyke, i Sveits, hvor jeg var, sommeren før det året vi gikk i samme
    klasse, på markedsføringa, i den 'brakka' på Sande der).
    Så sneipa jeg en røyk, i fylla, i en list, bak i bilen til Lene Andersen, som måtte være gratis-taxi.

    Men jeg snakka ikke noe, med hu Lene Andersen, selv om vi jo hadde gått i klasse sammen, i
    mange år, og tok teorikurs sammen osv., der vi hadde kjøretimer, i Drammen, det året vi gikk på

    skole i Sande, for hu var på samme bussen som meg, inn til Drammen.
    Så jeg lurte på om noe var galt, om hun Lene Andersen var under kontroll, siden hun måtte være
    gratis-taxi, for Tom Bråten og dem, helt fra Berger og til Gulskogen og tilbake, kanskje 7-8 mil?

    Søstra mi, prata også dritt om Lene Andersen, og sa at hu dreit i om faren sin døde, for hun var
    så glad i å gå med svarte klær.
    Men hun gikk vel ikke bare i svarte klær, kan du huske det da?

    Noen hadde også skrevet noen stygge greier, om Lene Andersen, i busskuret, som var ved gamlehjemmet,
    på Bergeråsen, nedre.
    Lene Andersen bodde jo ved Berger kirke, hvor vi hadde avslutningsfest, hvor du sikkert

    var.
    Så det har vært noe rare greier, som har foregått, rundt henne, synes jeg det har virka som,
    så jeg hadde tenkt å spørre henne om noe greier og, om de her vennene, eller 'vennene',

    til Jan.
    Lill-Doris ja, hun traff jeg vel på Fremad en gang, tror jeg, det året jeg gikk på skole i Drammen,
    hun og søstra hennes kanskje, ei pen jente med lyst hår vel(?)

    Det kan ha vært venninna hennes og kanskje.
    Hva vet jeg.
    Du får hilse ihvertfall.
    Og hvis du har tid, så spørr Lene Andersen om hva det gratis taxi-greiene var, for han Tom Bråten,

    han tulla også med meg, på et hotell, i Geilo, i Jan og Heges (som Jan rota med da han var 24-25
    og hu 15, sa Tom og dem) bryllup.
    Så jeg lurer på hva det er med dem Tom Bråten og de folka der.

    Hun Line Nilsen i klassen vår, var også med i den gjengen der, tror jeg, for jeg traff hu og en del
    andre Berger og Svelvik-folk, også Hege Rønjom, på en russekro, ved den gamle brannstasjonen,

    tror jeg, på Bragernes, det året jeg gikk på skole i Drammen.
    Og da satt dem bare rett opp og ned, i et eget avlukke der, på det utestedet.
    Så det er mye rart.
    Men igjen takk for svar, og hils folka fra klassen, hvis du prater med noen!


    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/8/10 Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>

    Hei Erik

    Vi har solgt 150 leiligheter, og 90

    prosent av kjøperne har vært eldre så på en måte er det kanskje utnyttelse av de

    eldres ønske og behov for leilighet
    JJJ Helt enig i at det er rart å selge boliger på et så gudsforlatt

    sted som Svelvik når man kommer fra Sande, men Svelvik er hyggelige steder hvor

    det også går an å selge leiligheter. Da var det bare å
    freiste lykjenJ Leilighetene vi har

    bygget i Svelvik ligger forresten rett nedenfor gården der Svein Hellum kom fra.

    Vet imidlertid ikke om han bor der fortsatt. Det er veldig lenge siden jeg har

    sett han.

    Monica Andersen ser jeg relativt ofte –

    hun jobber på Rema 1000 i Sande. Jeg kan gi din e-postadresse med beskjed om at

    du ønsker å komme i kontakt med henne i forbindelse med en rettssak mot faren

    din. Du fortalte at du bodde alene på Berger når vi gikk på skolen, men var

    ikke klar over at du hadde bodd alene siden du var 9 år. Det må ha vært en forferdelig

    tøff oppvekst!

    Eller så er det ikke så veldig mange andre

    i klassen jeg har kontakt med foruten Lene Andersen. Vi har hatt barn i samme

    barnehage, men den yngste datteren hennes begynner nå på skole, mens mine barn

    har ett år igjen i barnehagen. Ser noen ganger Lill Doris som også fortsatt bor

    i Sande.

    Var på en klassefest, men det tror jeg var

    10 år siden i år (russ 89). Det var også siste gangen jeg snakket med Kenneth,

    Trond og Snorre. Husker nesten ikke alle som gikk i klassen – begynner å bli fryktelig

    lenge siden
    J

    Kjetil Holshagen har jeg aldri hatt noe

    kontakt med. Husker han bodde i Lønneveien, men tror ikke han bor der nå.

    Googlet litt på navnet ditt når jeg leste

    historien din i den første e-posten. Jeg husker deg som en stille og rolig type,

    dog kanskje litt sarkastisk og kjapp i kjeften spesielt mot noen av lærerne. Det

    var litt annet inntrykk som ble forsøkt tegnet av deg på noen av de bloggene

    jeg var inne på. Jeg tenker at det som virker for drøyt til å være sant er som

    regel det! Håper alt er bra med deg!

    Lover å gi Monica din e-postadresse, men

    dersom du vil komme kjappere i kontakt med henne så har hun en profil på

    Facebook dersom du søker på Monica Benden.

    Lykke til med rettsaken mot faren din!

    Jan Ivar




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:40

    Til: Jan Ivar Lindseth

    Emne: Re: Markedsføring, Sande

    Videregående

    Hei Jan Ivar,

    nei, jeg tror ikke jeg har sett deg siden 2. klasse.

    Men, det er det at jeg har den rettsaken mot faren min, og så skulle jeg hatt

    tak i Kristin Sola

    eller hun Monica Andersen, fra Selvik.

    Men så var det bare hun Lene Andersen, i klassen, som var fra Berger, så det

    er derfor jeg sender

    e-post til deg.

    Men vet du om hun venninna til Kristin Sola, ei som het Monika Andersen, eller

    noe vel, og som bodde

    i svingen ned mot Samvirkelaget i Selvik, vet du om hu bor i Sande

    enda, for hu var også med å holde

    meg igjen, etter en time, på Sande VGS.

    Jeg driter egentlig i om disse damene er gift, skilt, hva de jobber med, har

    barn og hvor de bor, jeg

    skulle bare ha kontaktet de angående en rettsak i forbindelse med

    oppveksten min, på 80-tallet.

    Hva med Kjetil Holshagen, som også bodde på Bergeråsen, han bodde sist jeg vet

    om, i Lønnveien,

    på samme byggefelt som deg, har du noe kontakt med han?

    Jeg så du var i Drammens Tidende, angående noe bygg av noe

    eldreboliger, i Svelvik.

    Det er ikke noe sånn utnyttelse av pensjonister det her, håper jeg?

    Du er jo egentlig fra Sande, tenker jeg på, så det er kanskje litt rart

    at du driver å selger boliger

    i Svelvik?

    Du var vel ikke med på klassefesten der, var du det da?

    Bare fleiper, men kult hvis du har muligheten til å svare!

    Hvordan går det med de andre i klassen, Svein og Snorre fra Svelvik, og

    alle de andre?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/8/10 Jan

    Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>

    Hei Erik

    Det var lenge siden – tror nesten ikke jeg kan huske å

    ha sett deg siden andre klasse.

    Beklager sen tilbakemelding, men det er første dag på jobben

    etter ferien i dag. Det er veldig lenge siden jeg har sett Kristin, og vet ikke

    om hun er gift, har barn, hva hun jobber med, eller hvor hun bor. Jeg har

    heller ikke noe kontakt info på henne – beklager at jeg ikke kunne hjelpe

    deg!

    Håper ting ordner seg for deg!

    Lykke til!

    Jan Ivar




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. juli 2009 20:25

    Til: jil@pronorgruppen.no

    Emne: Markedsføring, Sande

    Videregående

    Hei Jan

    Ivar,

    det er

    Erik Ribsskog her, fra Sande Videregående.

    Jeg

    driver å prøver å finne ut noe fra gamle dager, da jeg bodde på Berger, siden

    det

    er noe

    tull i familien min nå.

    Da jeg

    bodde på Berger, så lot faren min meg bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni

    år,

    så nå

    driver jeg med i rettsaker i forbindelse med dette og annet, siden familien

    min

    fortsetter

    å tulle med meg fremdeles.

    Jeg

    husker en gang, i et friminutt, i 1. eller 2. klasse, på Sande Videregående, så

    holdt

    hu

    Kristin Sola og Monica Andersen, het hu vel(?), venninna til 'Sola', de holdt

    meg igjen

    i et

    friminutt, og fortalte meg det, at de visste om dette, at jeg bodde der aleine,

    Bergeråsen,

    fra jeg var ni år.

    (Faren min bodde hos ei dame i en annen gate, på nedre på Bergeråsen).

    Men jeg prøver å søke etter hu Kristin Sola, på nettet, men jeg klarer ikke å

    finne henne.

    Du veit ikke om hvor hu har gjort av seg, om hu har gifta seg og fått nytt

    etternavn

    osv.

    Jeg skulle ha spurt henne, om hvordan dem visste dette her, at jeg vokste opp

    aleine.

    Så jeg

    tenkte at du kanskje hadde oversikten over dette, siden jeg så i Drammens

    Tidende,

    på nettet, at du fortsatt holdt til i Sande.

    Jeg bor i Liverpool nå, etter at jeg overhørte, da jeg jobba på Rimi Bjørndal,

    i 2003, ved

    siden av

    studier på HiO, (etter å ha slutta som butikksjef i Rimi), at jeg var forfulgt

    av

    noe de

    kalte 'mafian'.

    Men jeg skjønner ikke helt hva som foregår, inne i Oslo, med 'mafian' osv., så

    jeg syntes

    det virka

    smartest å flytte til utlandet da, siden jeg ikke har lest i avisene i Norge,

    at

    det skal

    være noe 'mafian', i Norge og Oslo da.

    Så jeg prøver å finne ut om dette kan være noe i forbindelse med problemene i

    familien

    min under

    oppveksten og seinere da.

    Så får du

    ha på forhånd takk for svar hvis du har tid å svare!

    Hadde

    dere han samme markedsføringslæreren i tredje klasse markedsføring også, eller

    forresten?

    Jeg ble

    jo russ på Gjerde, hvor jeg gikk datalinja.

    Jeg traff

    Kristin Sola på en russekro i Hokksund, og Lene Andersen, hu fikk

    noen av kameratene til

    en

    stesønn, (Jan Snoghøj), av faren min, til å kjøre vårs fra Gulskogen hvor Jan

    holdt til, til Berger,

    hvor de

    kameratene også bodde, i Opel Mantaen sin, var det vel hun hadde.

    Ellers har jeg ikke truffet noen fra den regnskap og markedsføringsklassen, i

    Sande, såvidt jeg kan

    huske.

    Men men.

    Jeg har

    jo holdt til mest i Oslo, siden 1989 så, da jeg begynte å studere på NHI, nå

    NITH, og jeg

    driver og

    krangler med de enda, om å få tilsendt en bachelor-grad, eller lignende.

    Men men, det er ikke alltid alt går på skinner.

    Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog