Mens jeg bodde, på International Inn.
Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).
(Som vanlig nesten, (må man vel si).
Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).
Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).
For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.
(Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).
Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.
Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.
Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.
(Noe sånt).
Siden at de hadde vunnet, året før.
(Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).
Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.
(Noe sånt).
Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.
(Noe sånt).
Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.
Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.
Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.
Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.
Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.
Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.
Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.
Og de reiste seg, hele tida.
Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.
(For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).
Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.
(Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.
Noe sånt).
Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.
Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).
Og Villa Real spilte i gult.
Og Everton i sine vanlige blå drakter.
Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.
(Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det mest irriterende.
Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.
Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).
Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.
(Noe sånt).
Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).
(Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.
(Sånn som jeg husker det).
Og presenterte meg, for han spanjakken, da.
Noe sånt).
Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.
Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og etter at kampen var ferdig.
(James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.
Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.
For de tapte 2-1, var det vel.
Noe sånt).
Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.
Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).
Så jeg fikk sjokk.
(For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.
Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).
Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.
Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.
(Ihvertfall en av de nøklene.
(Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).
Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt).
Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).
Men jeg dreit meg nok ut litt.
For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.
(Noe sånt).
Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.
Mange unge Everton-supportere.
(Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).
De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).
Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.
Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).
(I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.
Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.
Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.
For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.
Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).
Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.
Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).
Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.
(Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.
Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).
Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).
Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).
Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).
Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.
Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.
(Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.
Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.
For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).
Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.
For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.
Men de driver/drev jo, med matvarer.
Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.
(Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).
Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.
For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.
Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).
Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.
Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).
Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).
Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).
(Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).
Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.
Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.
Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.
Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.
Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.
(Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).
Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).
(For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).
Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.
Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.
En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.
(Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.
Noe sånt).
Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).
(Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.
Noe sånt).
Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.
Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.
Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.
Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.
Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).
Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.
Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.
(For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.
Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.
Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.
(Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).
For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.
For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.
For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).
Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.
Men jeg fikk ikke mine rettigheter.
Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.
Og Drammen er jo min fødeby.
Og min far og hans samboer Haldis Humblen.
De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).
Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.
Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.
Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.
Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.
Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.
Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.
(Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).
Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).
Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).
(For å si det sånn).
Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.
Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).
Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.
(For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).
Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).
Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.
(Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).
Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.
(Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).
For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.
Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).
Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).
(En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.
Sånn som jeg husker det).
Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.
(Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).
Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.
Noe sånt).
Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om Margrethe Augestad:
https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915
PS 8.
Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.
At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.
Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).
At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.
(Noe sånt).
Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.
Så var det bare produktaktivering igjen.
Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.
(Noe sånt).
Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:
http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp
