johncons

Stikkord: Linn Korneliussen

  • Min Bok 5 – Kapittel 263: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVI

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At en gang, som Songül Özgyr, Matias, (som holdt med Lillestrøm), og jeg.

    Var inne på kontoret, på Rimi Bjørndal.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sa han Matias, (om Songül Özgyr), husker jeg.

    At: ‘Songül har hår’.

    (Noe sånt).

    Før han liksom tok en slags kunstpause, da.

    (Før han så liksom ikke sa noe likevel, da.

    Så det ble vel liksom som at han sa ‘A’, men ikke ‘B’, da.

    Noe sånt).

    Og da svarte hu Songül Özgyr det, (husker jeg).

    At: ‘Alle jenter har hår’.

    (Noe sånt).

    Dette var en rimelig rar samtale da, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg må si at det virka litt som, (for meg), at han Matias, (som holdt med Lillestrøm), mobba hu Songül Özgyr, (på en eller annen måte), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    En gang, etter at jeg hadde skrota HiAce-en min, (må vel dette ha vært).

    (Noe jeg vel gjorde, i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).

    At jeg satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter jobben, (en dag), da.

    Og da var det sånn, (husker jeg).

    At det satt en gjeng, bestående av 3-4 innvandrergutter og en nordmann, på bussen, da.

    Og de kalte meg ‘potet’, (seg imellom).

    Virka det som  for meg, ihvertfall.

    (Hva de nå egentlig mente, med dette skjellsordet.

    Som jeg ikke hadde hørt, før denne gjengen nevnte det, tror jeg).

    Og denne gjengen skrøyt også av, hvor høflige, som innvandrere var, sammenlignet med nordmenn, da.

    For de skrøyt av hvor mange dyner, som familien deres hadde, i ‘heimen’ sin, da.

    (Husker jeg).

    Og så gjorde de narr av nordmenn, som pleide å si ‘ta med sovepose’, hvis det var snakk om overnattingsbesøk, da.

    For det mente denne ‘buss-gjengen’, at var uhøflig, da.

    (Noe sånt).

    For de mente at alle burde ha masse dyner, i ‘heimen’ sin, som de kunne låne bort, til eventuelle overnattingsgjester, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, (på den her tida), som jeg også satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter å ha jobbet en vakt, på Rimi Bjørndal.

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At det satt ei Bergenser-dame, og en eller flere ungdommer, som var lokale Oslo-folk vel, og prata ganske høyt sammen, på bussen, da.

    (Sånn at jeg lett kunne høre, hva de prata om, da.

    For å si det sånn).

    Og hu Bergenser-jenta.

    Hu sa det, da.

    (Husker jeg).

    At ei venninne av henne, hu hadde sitti på do, på skolen deres.

    (Sikker i Bergen, da).

    Og disse jentene, de hadde for vane, å stappe en brusflaske, oppi fitta, mens de satt og prata sammen, inne på do, i storefri, (eller noe sånt), da.

    Og da hadde det blitt vakum, i flaska, til venninna hennes da, (sa hu Bergenser-dama).

    Og så hadde en lærer, bært henne ut, av doen.

    Med brusflaska stikkende ut av fitta, da.

    Sånn at alle de andre elevene, i skolegården, kunne se hu jenta naken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og nå, så lurer jeg på om hu Bergenser-jenta, eventuelt kan ha vært hu Cilla, (eller Janniche Fjellhaug, som hu egentlig heter).

    (Fra tiden før jeg ble kjent med henne, mener jeg)

    Hu som jo etterhvert, ble mer eller mindre fast, på min chattekanal #blablabla, (på ef-net), på irc.

    For hu var jo en del i Oslo, da.

    På besøk, hos forskjellige Oslo-folk.

    (Av en eller annen grunn).

    I ferier osv. da, (husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, fra høsten år 2000, til høsten 2002).

    Så var det sånn, en gang, (husker jeg).

    At assisterende butikksjef Stian Eriksen.

    Han stod i kassa, til Linn Korneliussen, (husker jeg).

    Med en stor bunke, med tusenlapper.

    Og det var penger, som Stian Eriksen, hadde tatt opp i lån da, (sa han).

    For å låne videre, til foreldra sine, som var i økonomiske problemer da, (sa han).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Stian Eriksen, absolutt måtte ta med seg, alle disse tusenlappene, på jobben.

    For så å stå og vifte med dem, foran hu kassadama, (fra Vestlandet), da.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Men det veit han vel muligens selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 244: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVII

    Det var også sånn husker jeg.

    At da David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og Linn Korneliussen, var på Arvika-festivalen, i Sverige, sommeren år 2000.

    Så babla hu Linn Korneliussen om at jenter, (eller damer), likte å bli sett på, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Må det vel ha vært).

    Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003.

    Så dukket det en gang opp ei utenlandsk dame der, (husker jeg).

    Som spurte meg, om vi hadde fler barberhøvler, for damer.

    (Noe sånt).

    Og det hadde vi ikke, da.

    Men Rimi hadde jo lært oss, at hvis vi var utsolgt for et produkt.

    Så skulle vi prøve å finne en annen vare, som gjorde den samme nytten, da.

    Så jeg forklarte at vi hadde sånn hårfjerningskrem, da.

    (Hvis det ikke var omvendt.

    At kunden så etter hårfjerningskrem.

    Og at vi var utsolgt for det.

    Og at jeg derfor anbefalte Gillette Venus, (eller noe sånt).

    Noe sånt).

    Men da var jeg ikke helt sikker i min rolle, som butikkleder/medarbeider, (husker jeg).

    Siden denne ganske intime samtalen, (om hårfjerningsmetoder).

    Jo gikk på tvers av diverse grenser.

    Som kjønn, hudfarge, og vel sikkert religion.

    (Siden jeg regner med at hu kunde-dama antagelig var muslim, (eller noe sånt), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så måtte jeg ta bussen til Mortensrud, og så t-banen videre ned til sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    (Etter at jeg avskilta Sierra-en.

    Etter at jeg begynte å studere, sommeren 2002).

    Og en gang, mens jeg satt på t-banen, på Mortensrud t-banestasjon det, (var det vel).

    (Dette var vel antagelig en lørdagskveld, tror jeg).

    Så kom det ei ung tenåringsjente, og satt seg på fanget mitt, (hvis jeg husker det riktig).

    (Ei med hvit hudfarge og brunt hår, vel.

    Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Dette var vel mens t-banen stod og venta, (før den skulle kjøre ned til sentrum), på Mortensrud t-banestasjon, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003.

    Så tok det jo en dag eller to, før jeg gikk ut, for å kjøpe mat, husker jeg.

    Og da gikk jeg ut midt på natta da, (husker jeg).

    Og da stod det en bil, (med motoren i gang vel), på parkeringsplassen, (bak bussholdeplassen), som var rett utafor Rimi-bygget, (husker jeg).

    Så da lurte jeg på om det var noen som spionerte på meg, (eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 182: Mer om Alex-gjengen, med mere

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Det vil si fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var Erik Dahl innom der, med ei slank og flott brunette, (må man vel kalle henne).

    Og Erik Dahl sa vel hei, og stod en stund, utefor lagerdøra, til butikken, (mener jeg å huske).

    Og jeg kjente ikke igjen hu brunetta, (som jeg seinere fortalte, til David Hjort), selv om jeg husker at jeg syntes at hu så ganske fin ut da, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men da jeg sa dette til David Hjort, (at jeg ikke visste, hvem hu dama, til Erik Dahl var).

    Så sa David Hjort noe sånt, som at: ‘Jo, det gjør du vel’.

    Men han sa ikke noe mer, da.

    Men nå, så lurer jeg på det, om hu dama, til Erik Dahl, var hu, som han var i lag med, den søndagen, i Karl Johan.

    Da lillesøstera til David Hjort og Linn Korneliussen.

    (Og også hu dama til Erik Dahl, vel.

    Men _ikke_ David Hjort sin kusine, Marion.

    Sånn som jeg husker det.

    (Selv om hu også var i Karl Johan der)).

    Ble angrepet av en tenåringsjente-gjeng, som jeg seinere har lurt på, om var Valkyria, (eller noe sånt).

    Siden denne jentegjengen, var så velorganiserte og militante da, (må man vel si), da de angrep, disse her damene, til David Hjort og Erik Dahl, (må man vel kalle dem).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo skrevet om det, (i et tidligere kapittel).

    At mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det en gang, en gjeng innom der, som spurte meg, om jeg kunne skaffe dem jobb, på Rimi Bjørndal.

    (Eller, ihvertfall en av disse folka, (i den gjengen), spurte meg om det, da.

    En litt lav kar, med mørkt hår, vel.

    Muligens den samme karen, som beskyldte meg, for å prøve å stjele dama til David Hjort, på den festen hos han, på Bjørndal, som jeg har skrevet om tidligere.

    Da David Hjort hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, (i Geviret, het det vel der)).

    Og denne gjengen, det var altså Alex-gjengen, da.

    (I tilfelle jeg ikke fikk forklart det så bra, tidligere i denne boken, da jeg skrev om nettopp den episoden).

    Og da, så svarte jeg jo det, at de ikke burde spørre meg, om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Siden jeg gikk så dårlig, sammen med butikksjef Johan, da.

    Men når jeg tenker mer på det her nå.

    Så tenker jeg jo det, at det var rart, at han karen, i Alex-gjengen.

    Ikke heller spurte nettopp Alex, om jobb, da.

    For Alex jobbet jo, som assistent, på Rimi Sinsen.

    (Jeg husker for eksempel at han var med på Rimi sin assisterende butikksjef-båttur, sommeren 1998.

    Og en gang, som jeg var på butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Så dro jeg oppom Rimi Sinsen, og kjøpte meg en avis, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og da hilste jeg vel muligens på han Alex, fra Rimi Sinsen, som da passet på butikken, vel.

    (Noe sånt).

    Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg nok da tenkte det med meg selv.

    At det måtte da være litt kjedelig, å jobbe i en butikk, som lå kun noen hundre meter, fra hovedkontoret.

    For daa var det sikkert mange ‘høye herrer’, fra Rimi, innom der, hele tida, tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg sa ikke det, til Alex-gjengen.

    At de heller burde spørre han Alex, om jobb, da.

    For på Rimi Bjørndal, så er det ofte mye å tenke på.

    Siden det er en veldig hektisk butikk, (som jeg har skrevet om, tidligere).

    Så når folk jeg veit hvem er, dukker opp der, så har jeg kanskje masse butikk-ting osv., i huet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter den nevnte nyttårsfesten vel), som jeg var på en fest, hos Alex, fra Rimi Sinsen.

    Så ble det skikkelig dramatikk, (husker jeg).

    For Alex, han begynte å kjefte skikkelig, på dama si, da.

    Fordi at en ved navn Abba vel, (en mørkhudet kar), hadde blitt fornærmet, på Alex.

    (Noe sånt).

    Og dette ble som en skikkelig scene da, (husker jeg).

    Alex sin samboer-dame, (var hu vel), det var forresten ei skikkelig pen og slank dame, i begynnelsen av 20-årene, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og hu måtte tåle å bli skjelt ut skikkelig da, av han Alex.

    Og jeg syntes at dette ble veldig pinlig etterhvert, husker jeg.

    Men jeg sa ikke et ord, da.

    For skjedde akkurat da jeg egentlig skulle gå.

    Men jeg stod og venta, på David Hjort, (og muligens også Melina da, hvis hu var der).

    Men David Hjort, han var vel inne på kjøkkenet der, og ‘babla’ om noe greier, da.

    (Mens den her kjeftinga foregikk).

    Noe sånt.

    Men denne kjeftinga, (fra han Alex), den var som noe tatt ut fra finsk fjernsynsteater da, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Abba, det var forresten en kar, som jeg hadde hørt om, tidligere.

    En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med, ut på byen, mens jeg jobba som asistent, på Rimi Bjørndal, (tror jeg at det må ha vært).

    (Så dette må vel ha vært, i 1998, en gang, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da, så ble det nesten slåsskamp, nederst i Karl Johan, (husker jeg).

    (Der hvor Valkyria, eller hvem der var, angrep damene til Erik Dahl og David Hjort, et par år seinere, da.

    Var det vel).

    Og fra den episoden, rundt 1998.

    Så husker jeg det.

    At David Hjort prata med ei dame.

    Som vel må ha vært enten hans daværende samboer Heidi fra Nord-Norge, eller han søster, nemlig Venevil.

    Om ‘å ringe Abba’.

    Så Abba, det var liksom en kar, som var god til å slåss, (og som hadde trent kampsport vel), som David Hjort tenkte på å ringe til, hvis han nesten havna i bråk, på byen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en av David Hjort sine seinere samboere.

    Nemlig Melina Jørgensen, (fra Ammerud).

    Hu så jeg jo først, sommeren 2002.

    Da jeg jobba, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal.

    Og David Hjort stakk innom, for å si hei, (eller noe sånt), vel.

    Og hadde med seg hu Melina Jørgensen, da.

    (Som vel kjørte dem dit, tror jeg).

    Og grunnen til at jeg begynte å tenke på, når jeg først så, hu Melina Jørgensen.

    Det er fordi, at jeg husker, en 17. mai.

    Som jeg feiret, sammen med både hu Melina Jørgensen og han Abba, da.

    Og det var i en park, vest for Ullevål, vel.

    En park som jeg ikke husker hva heter nå.

    Så jeg får sjekke litt, på Google Maps her.

    Jeg mener det var, ved Fagerborg kirke, at denne nevnte 17. mai-feiringa, fant sted.

    Så dette var vel i Stensparken da, ser det ut som, (for meg ihvertfall), på Google Maps, nå.

    Og Melina Jørgensen, hu var der, (husker jeg).

    Og David Hjort var der.

    (Det var jo han som hadde invitert meg dit.

    Som det jo alltid var.

    Må man vel si).

    Og Alex-gjengen var der.

    Og han Abba var der, da.

    Og Melina Jørgensen, hu begynte å oppføre seg skikkelig gammeldags, da.

    (Må man vel si).

    Mens disse i Alex-gjengen, de oppførte seg, som noe rølp da, (må man vel si).

    Og det ble sånn, (husker jeg), at jeg, liksom var den eneste mannen der, da.

    Og jeg måtte liksom oppvarte hu Melina Jørgensen, da.

    Mens de andre kara der, de var liksom var som en gjeng med gutter, da.

    Som liksom tulla, tøysa og skøya, da.

    Og mens jeg satt, på plenen der, og liksom prøvde å underholde, hu Melina Jørgensen litt, da.

    (Og var liksom som en gentleman, da).

    Så dukka han Abba opp ved siden av oss, da.

    Og da skvatt jeg vel til litt, (tror jeg).

    For David Hjort, han hadde jo fortalt meg om, (noen år før det her vel), om hvor flink, han Abba var, til å slåss, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så begynte han Abba, (i fylla), å si noe sånt, som at: ‘Tror du at jeg har tenkt å sparke deg i trynet, nå?’.

    Noe sånt.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For han Abba var så full, da.

    Og jeg hadde vel ikke drukket noe særlig.

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, egentlig.

    For for meg, så var han Abba, en galning, som veldig god, til å slåss, da.

    (Fra sånn jeg skjønte det, fra det, som David Hjort hadde fortalt, om han Abba, tidligere da).

    Så jeg var nok litt på vakt, ovenfor han Abba, da.

    (Som var en albaner, (eller noe sånt), kanskje.

    Noe sånt).

    Så denne episoden, den ble som noe veldig, veldig rart, for meg, (husker jeg).

    Dette var nok den mest rølpete og mest harry-e 17. mai-feiringen, i Oslo, det året.

    (Husker jeg, at jeg tenkte).

    Siden Abba og Alex-gjengen sa og gjorde så mye rart, (i fylla), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

    Linn Korneliussen, hu sa en gang, (husker jeg), etter at hu hadde slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

    (Det er mulig at dette var på Facebook, etter at jeg har flytta, til England.

    Hvis ikke, så var det nok, på en fest, hos David Hjort, på Bjørndal, etter at Linn Korneliussen flytta til Bergen, høsten år 2000).


    At hu hadde stjålet røyk, (fra røykstativet i kassa, mens hu satt i kassa), da hu jobba, (som heltidskasserer), på Rimi Nylænde.
    Linn Korneliussen, hu sa også det en gang, at hu ble veldig bra kjent, med assistent Stian Eriksen, da hu jobba, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Dette skjønte jeg jo sånn delvis, (av meg selv), siden disse to jo jobba mye sammen, da.

    Siden jeg selv jo jobba mest seinvakter.

    (Som jeg har forklart om tidligere, i denne boken).

    Så ble det jo sånn, at assistent Stian Eriksen, jobba mest tidligvakter, da.

    Og Linn Korneliussen, hu jobba jo cirka fra 8.45 til 16.45, mandag til fredag.
    (Noe sånt.

    Ihvertfall når hu kurdiske kassadama, (som seinere ble omplassert, av distriktsjef PØF, til Rimi Bøler vel, under butikksjef Frode der, i år 2000), var sykmeldt.

    Som jo var grunnen, til at jeg trengte, ei ny kassadame.

    Akkurat da David Hjort hadde fått seg en ny samboer,  (nemlig Linn Korneliussen), etter et besøk hos sin kamerat ‘Nakro-Jens’, i Florø).


    Men måten som Linn Korneliussen sa det her på.

    (Dette kan vel muligens ha vært på den nevnte festen, hos David Hjort, på Bjørndal, hvor han hang ut, et norsk flagg, fra terrassen.

    Etter at Linn Korneliussen egentlig hadde flytta, til Bergen, for å studere, vel).

    Måten hu sa det, om at hu hadde blitt så kjent med Stian Eriksen, på.

    Det fikk meg til å lure på, (husker jeg), om disse to.
    (Altså Stian Eriksen og Linn Korneliussen, da).

    Hadde sneket seg til å ha noen kvikke seksuelle forbindelser, på tidligvaktene, (før butikken åpnet), på Rimi Nylænde.

    Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Selv om det kunne virke litt sånn, på den måten som hu Linn Korneliussen prata om han assistent Stian Eriksen på da, (syntes jeg).

    Men Linn Korneliussen, hu var jo fra Vestlandet.

    (Nærmere bestemt Florø).

    Og jeg er jo fra Østlandet.

    Så det kan være at jeg misforstod henne og.
    Og hu Linn Korneliussen, hu hadde jo litt lærevansker og sånn, da.

    (Fortalte hu meg selv, ihvertfall, da jeg lærte henne opp i kassa.

    For jeg insisterte, (hvis mulig), på å lære opp de nye kassererne selv.

    For da ble jeg liksom litt kjent med disse folka samtidig.

    For jeg ville ikke at de nye medarbeiderne, skulle høre eventuelt sladder om meg, fra andre kolleger, (i tilfelle disse medarbeiderne, som jeg selv hadde ‘arvet’ liksom, fra butikksjef ‘Audi-Monika’, liksom prøve å undergrave eller fiendtliggjøre meg, da).

    Så jeg husker at jeg lærte opp både hu Linn  Korneliussen og han Jostein, (en kar med skjegg, som jobba som deltidskasserer), selv, i kassa, i år 2000, da).

    Så om Linn Korneliussen var litt tilbakestående og bare mente det, at hu hadde jobba mye, sammen med han assistent Stian Eriksen.


    Eller om hu Linn Korneliussen liksom betrodde seg til meg, om at disse to, hadde hatt et seksuelt forhold.

    Det tørr jeg ikke å si sikkert, (for å være ærlig).


    For så godt kjente jeg ikke hu Linn Korneliussen, da.

    At jeg skjønte hva hu mente med den her ‘Stian Eriksen-bablinga’ si.

    Det vet jeg neimen ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og samtidig, så var jeg vel litt satt ut, kanskje.

    For like før den her festen, så hadde vel David Hjort begynte å liksom ‘hype’ hu Linn Korneliussen, da.

    For han sa at hu hadde fått seg større pupper osv., etter at hu hadde flytta, til Bergen da,  (husker jeg).

    Og gjengen til Alex fra Rimi Sinsen, (må man vel kalle den gjengen), de var også på den her festen, (på Bjørndal), da.

    (Og jeg kjente ikke denne gjengen.

    Og David Hjort, han sa til Erik Dahl og meg, (var det vel), at ‘Alex-gjengen’, var kriminelle folk.

    Så jeg følte meg kanskje litt truet da, av disse her kriminelle folka.

    Og ble kanskje litt anspent da, på den her festen, siden hu Linn Korneliussen hadde forandra seg så mye, (ifølge David Hjort), og siden disse kriminelle folka, var der, da).

    Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, siden at David Hjort hadde sagt, at hu Linn Korneliussen, hadde fått mye større pupper, da.

    Og lurte vel litt på hva dette kunne komme av, da.

    For hu Linn Korneliussen, hu måtte vel ha vært ferdig med puberteten, før hu ble sammen, med David Hjort.

    (Mente vel jeg).

    For jeg sjekka jo alderen hennes, da jeg ansatte henne, liksom.

    Så jeg visste jo det, at hu var over 18 år, på den tida, som hu ble sammen, med David Hjort, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel muligens Linn Korneliussen, som gikk bort til meg, for å prate, (og ikke omvendt).

    Men Alex-gjengen, de skulle liksom ha det til, at jeg prøvde å stjele dama til David Hjort da, (på den her festen).

    Men det prøvde jeg ikke på.

    Og Linn Korneliussen og David Hjort, de hadde vel forresten også slått opp, før den her festen, (da Linn Korneliussen flytta, til Bergen).

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og den genseren, som jeg hadde på meg, den hadde forresten krympet, i tørketrommelen, (i vaskekjelleren, til Rimi-leilighetene).

    Så jeg følte meg rimelig dum, (husker jeg), siden jeg gikk med for små klær, på den her festen, da.

    For jeg hadde vel jobba denne lørdagen, tror jeg.

    Siden jeg jo pleide å jobbe seint, hver lørdag, og selv sitte i kassa, da.

    (I tillegg til at jeg jobba vanlige vakter, mandag til fredag, da.

    Så denne lørdagsjobbinga, den gjorde jeg gratis liksom, da.

    Siden det hadde vært så mye ran, (på lørdagene, i tiden før det her), i butikken.

    Så var det liksom krisetider, da.

    Syntes jeg ihvertfall.

    Etter å ha prata med Thomas Kvehaugen, på Rimi Munkelia.

    Som var så bekymra, etter et ran der, angående hvor betjeningen ville takle dette, at de hadde blitt rana, da.

    Så denne tiden, (under denne ransbølgen, på Lambertseter), det var liksom en tid, for å prøve å oppføre seg ansvarlig på, (som butikksjef), mente nok jeg, da).

    For å liksom prøve å roe ned betjeningen, i butikken, da.

    (For jeg var jo en erfaren kasserer, fra OBS Triaden, osv.

    Så jeg hadde bra kontroll, når jeg satt i kassa.

    Og jeg hadde jo også vært på mye ranskurs, osv.

    Så jeg tenkte at betjeningen i butikken, kanskje ville roe seg ned litt, hvis jeg selv satt i kassa, under de timene, i uka, hvor vi vel var mest utsatte, for ran, da).

    Så jeg hadde nok bare funnet fram den genseren, i vaskekjelleren, i full fart liksom, (etter jobben), og så dratt opp til den festen, på Bjørndal, som David Hjort hadde invitert meg til, da.

    (Men mens jeg var på jobb, den lørdagen.

    Så kunne jo hvem som helst nesten, ha tulla, med den genseren, da.

    For det var jo noe lignende som hendte, med en joggebukse, som jeg tørka, nede i den vaskekjelleren og.

    Når jeg skulle spille fotball, (på Greverud vel), med Rimi Langhus.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Og jeg synes fortsatt, at det var rart, at en genser og en joggebukse, skulle krympe så mye, av cirka en time, i en tørketrommel.

    Så her kan det ha vært noen ‘Gremlins’ liksom, som tulla, tenker jeg nå.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Og David Hjort, han hadde jo fortalt meg.

    (Før Linn Korneliussen flytta, til Bergen.

    På en fest hos mora si, på Grünerløkka.

    Noe som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At han selv, hadde hatt sex, med 8-10 damer, (eller noe sånt), på den tida, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at disse to hadde et såkalt ‘åpent forhold’, da.

    (Noe som vel betyr, at de kan pule med hvem de vil.

    Så lenge de sier ifra, (eller noe sånt), da).

    Så det var kanskje sånn, at Linn Korneliussen, visste om, at David Hjort, hadde sex med masse andre damer.

    Og det er mulig, at David Hjort godtok, at Linn Korneliussen, hadde sex, med assistent Stian Eriksen, da.

    (Hvis disse to hadde sex, liksom).

    Siden at David Hjort og Linn Korneliussen, muligens hadde et såkalt åpent forhold, da.

    Hva vet jeg.

    Det kunne vel kanskje virke sånn, ihvertfall.

    Men jeg hadde ikke noe ønske, om å bli blanda inn, i noe såkalt ‘trekant-forhold’, liksom.

    Så jeg prøvde meg ikke på hu Linn Korneliussen, da.

    (For å si det sånn).

    Hverken før hu begynte på Rimi Nylænde, men hu jobba der, eller etter at hu hadde slutta der.

    (Bare for å få med om det og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder etter denne festen, på Bjørndal, så begynte jeg jo, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og der, så fikk jeg jo problemer, i Rimi, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere.

    Og kalt for ‘Rimi-fella’).

    Og etterhvert, så ble jeg bedt, (av David Hjort), på fester, hos Alex fra Rimi Sinsen, da.

    Og på den her tida, så festa jeg ikke så mye sammen med halvbroren min Axel, (av en eller annen grunn).

    Jeg var vel litt sur, etter at Axel, (og et par fra Hurumlandet), og jeg, kom bort fra hverandre, i Oslo sentrum, noen minutter inn i år 2000.

    (Og han kameraten til Axel, fra Hurum.

    Han hadde jo sølt vin, utover hele skjorta mi, på festen hos Lars-Petter, på Helsfyr, osv).

    Uansett hvordan dette var igjen.

    Så var David Hjort den eneste, (mer eller mindre ihvertfall), som inviterte meg ut på fester osv., på begynnelsen av 2000-tallet.

    Så nyttårsaften 2002, (må det vel ha vært).

    Så var jeg fest hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, sammen med David Hjort, (og Alex-gjengen da), husker jeg.

    Jeg husker at dette var  nyttårsaften 2002.

    Og grunnen til at jeg mener, at det må ha vært den dagen, det var fordi at jeg husker at jeg sendte en nyttårs-SMS, til min fetter Tommy, i Fredrikstad.

    (Og hans mobilnummer, det må jeg nok ha fått av han, under hans bryllup, (med Ellen, fra Rolvsøy), i Fredrikstad, noen måneder før det her.

    Jeg kan ikke skjønne når ellers, at jeg skal ha fått det mobilnummeret, liksom.

    For jeg prata veldig sjelden med Tommy, etter at jeg flytta, fra Bergeråsen, da.

    Den lengste praten jeg har hatt, med Tommy, (etter at jeg flytta fra Bergeråsen), må vel ha vært i bryllupet hans, tror jeg).

    Og Tommy sendte en SMS tilbake, og spurte: ‘Hvem er dette?’, (eller noe sånt).

    Og jeg sendte så en SMS og forklarte at det var fetteren hans, da.

    For jeg hadde jo som nevnt ovenfor, vært i bryllupet, til Tommy, sommeren før det her.

    Og sikkert fått mobilnummeret hans der, da.

    Så jeg regnet vel med at det var greit å sende en nyttårs-SMS, liksom.

    Og Tommy sendte da tilbake en SMS, med e-post-adressen sin i.

    Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette, (husker jeg).

    For jeg syntes vel at det var litt rart, at Tommy hadde sletta mobilnummeret mitt, fra mobilen sin.

    (Hvis det var det som hadde skjedd).

    Men det kan jo være at jeg feiltolket dette også.

    For jeg gikk jo gjennom en vanskelig periode av livet mitt, på den her tida.

    For jeg hadde jo nettopp slutta som butikksjef, osv.

    Og grunnen til at jeg slutta, (som butikksjef), den var det jo ganske komplisert, å forklare om.

    (Jeg må skrive bok om det her nå, for å prøve å forklare grunnen.

    For å si det sånn).

    Så jeg var kanskje litt vel nærtagende da, (på den her tida).

    Og tolket kanskje disse SMS-ene fra Tommy, som å være litt uhøflige eller uvennlige, (eller noe sånt), da.

    Selv om disse SMS-ene kanskje ikke nødvendigvis var det, da.

    Uansett så ble det ihvertfall ikke til det, at jeg sendte noen e-poster, til Tommy, i tiden etter denne nyttårsaftenen, da.

    For dette at jeg sendte Tommy en nyttårs-SMS.

    Det var vel ikke fordi at jeg kjente Tommy så utrolig bra, egentlig.

    Men det var vel mer i mangel av noen andre, å sende SMS til, antagelig.

    For når alle folka i Alex-gjengen, begynte å sende masse nyttårs-SMS-er.

    Så hadde jo jeg sett rimelig dum ut, liksom.

    Hvis ikke jeg også, hadde sendt en nyttårs-SMS, (eller om jeg muligens kan ha sendt noen fler), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på festene, til Alex fra Rimi Sinsen.

    At alle folka, i Alex-gjengen, (og også David Hjort), de var så glade, i å sitte, inne på kjøkkenet, da.

    Det var liksom det som var det kule da, (skjønte jeg).

    Så jeg ble ganske ofte sittende rimelig aleine, inne i stua, da.

    Og hvis jeg også, begynte å gå litt inn på kjøkkenet, for å se hva som foregikk der.

    Så så gjerne de som satt inne på kjøkkenet, (for eksempel David Hjort, mener jeg å huske), stygt på meg, (må jeg vel si, at jeg syntes at det virka som, ihvertfall).

    Så jeg skjønte det sånn, at jeg selv, ikke var så veldig velkommen, inne på kjøkkenet, til Alex og dama hans, da.

    (Der hvor de andre folka, på disse festene, ofte pleide å sitte, da).

    Så jeg var ikke helt inne i varmen, på disse ‘Alex-festene’, da.

    Jeg var liksom en outsider der da, (må jeg vel si).

    Og jeg det fikk jeg merke litt også da, (må jeg si).

    Men hva Alex-gjengen og David Hjort prata om, inne på kjøkkenet, til Alex fra Rimi Sinsen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet de vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, for å være ærlig.

    Så hørte jeg en gang noe rart, som David Hjort prata med Alex-gjengen om, (inne på kjøkkenet), på en av disse festene, hjemme hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, da.

    Og det var, at David Hjort, sa til Alex-gjengen, (om meg, sånn som jeg skjønte det), at: ‘Han har ingen over seg’.

    Og det hadde jeg vel heller ikke, (må jeg innrømme).

    Jeg hadde kanskje butikksjef Irene og seinere butikksjef Johan, over meg, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (fra 2002 til 2003), for eksempel.

    Men det var jo bare på jobben, da.

    Så jeg måtte jo tolke denne ‘kjøkken-bablinga’, (fra David Hjort), som jeg hørte helt inn i stua, hos Alex fra Rimi Sinsen.

    Som at David Hjort og Alex-gjengen, de var i diverse gjenger, (eller noe lignende), hvor de liksom hadde masse folk over seg, (og sånn), da.

    Så derfor, så ble jeg vel etterhvert litt skeptisk, til både David Hjort og Alex-gjengen, da.

    Jeg stolte vel ikke helt på noen av disse folka, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere

    Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.

    Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.

    Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.

    Og også Roger fra Sagene vel.

    Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.

    Og meg, da.

    Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.

    For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.

    (For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.

    Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.

    For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.

    Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).

    Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.

    For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.

    Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.

    (For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).

    Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.

    Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.

    At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.

    Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.

    (Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).

    Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.

    Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.

    For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.

    Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.

    Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.

    For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.

    Og at dette holdt for meg, liksom.

    Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.

    For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.

    Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.

    Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.

    Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.

    For å si det sånn.

    Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.

    Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.

    Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.

    Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.

    Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.

    Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.

    Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.

    Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.

    Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.

    For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.

    Fra og med jula 1996, vel.

    Og til og med jula 2003, da.

    (For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).

    Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.

    (Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.

    Hva vet jeg).

    Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.

    Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.

    (For han var jo var født, i 1995.

    Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).

    Og etter at Daniel hadde lagt seg.

    (Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).

    En julaften, rundt årtusenskiftet, da.

    Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).

    Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).

    Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.

    (Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).

    Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.

    Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.

    Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.

    Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.

    Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.

    (Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 178: Mer om David Hjort & Co

    Jeg kjente jo David Hjort, fra han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som vanlig medarbeider, høsten 1997.

    Jeg selv, jeg jobba jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den her tiden.

    Så jeg var liksom over David Hjort i rang, da.

    Og jeg hadde ganske ofte David Hjort jobbende under meg liksom, på mine vakter da, (som oftest var seinvaktene).

    Og jeg så jo på David Hjort, som en ‘urokråke’ nærmest.

    Og jeg var redd for at han ville lage kaos på jobben, ved å drive med ryktespredning, eller noen slags kampanjer, mot meg.

    Så jeg tenkte etterhvert, at det var bedre å prøve å få David Hjort på min side.

    Enn å få han mot meg liksom, da.

    Så i nesten alle de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    (Bortsett fra de første par årene).

    Så kjente jeg David Hjort, da.

    Og selv om jeg ikke festet sammen med han, hver helg.

    Så bodde jeg jo, på St. Hanshaugen, helt til høsten 2004.

    Så jeg var liksom kamerat da, med David Hjort, fra høsten 1997 til høsten 2004.

    Det vil si i sju år.

    Og David Hjort, han arrangerte fester, bortimot hver helg, vel.

    Så det var ikke sånn, at jeg var med på alle festene, som David Hjort arrangerte eller ble bedt på.

    Men jeg var kanskje med på ‘David Hjort-fest’, en gang i måneden, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, da.

    Og kanskje ikke så ofte en gang.

    De siste årene, så festa jeg kanskje bare et par-tre ganger i året, sammen med David Hjort.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det rareste som skjedde, iløpet av disse sju årene, som jeg festa, sammen med David Hjort.

    Det må vel ha vært den gangen, på slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.

    Som jeg ble bedt på en fest, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til hans mor, (som er ei tjukk jødinne, må jeg vel si, at hu virka som, etter at jeg har møtt henne, et par ganger vel, i årene før årtusenskiftet).

    Mora til David Hjort, hu bodde, på Sofienberg.

    Eller om de kaller det Rodeløkka der.

    David Hjort kalte det vel Grünerløkka, (mener jeg å huske).

    Han bodde ihvertfall mellom Freia sjokoladefabrikk og Tromsøgata, (der søstera mi Pia bodde), husker jeg.

    Det var sånn da, at hvis jeg kjørte bil, ned fra Sannergata, og forbi Birkelunden.

    Så kjørte jeg til venstre, inn Helgesens gate, (heter det vel).

    (En gate som går ovenfor Sofienbergparken der, da).

    Og hvis jeg da skulle, til David Hjort, (når han bodde hos mora si, og ikke på Bjørndal eller på Billingstad).

    Så måtte jeg svinge til venstre, et par hundre meter, før jeg måtte svinge til venstre, hvis jeg skulle besøke søstera mi Pia, i Tromsøgata, da.

    Og en gang, som jeg kjørte hu Linn Korneliussen hjem, (etter jobben).

    (Linn Korneliussen var jo David Hjort sin samboer-dame, som han hadde møtt, da han besøkte sin kamerat ‘Narko-Jens’, i Florø, (på Vestlandet), i 1999, må det vel ha vært).

    Så glemte jeg meg.

    Og plutselig, så fant jeg meg selv kjørende, opp mot søstera mi Pia, sin andre leilighet, i Tromsøgata, da.

    Så jeg blanda Linn Korneliussen og søstera mi Pia en gang da, (må jeg innrømme).

    (En gang jeg var sliten, etter jobben, da).

    Så jeg måtte si unnskyld, til Linn Korneliussen, da.

    Og forklarte at jeg et øyeblikk hadde trodd, at det var søstera mi, som jeg dreiv og kjørte hjem.

    (For jeg pleide en del ganger å kjøre søstra mi hjem, (fra begravelser og sånn), da).

    Og så snudde jeg ved det første stedet cirka vel, som Pia bodde, i Tromsøgata.

    Og så kjørte jeg istedet Linn Korneliussen til der hvor David Hjort og mora hans bodde, da.

    (Sånn cirka et steinkast unna Tromsøgata, hvor søstera mi Pia bodde, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå glemte jeg å skrive, om dette rare, som skjedde, på den nevnte festen, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til mora si, på slutten av 1997.

    (Eller om det var på begynnelsen av 1998).

    Og det var sånn da, at jeg sikkert hadde tatt med meg en six-pack eller to, med øl, på den her festen, da.

    Og så var jeg kanskje litt sliten, etter jobben, da.

    Så etterhvert, så endte det med, at jeg ble sittende og halvsove, i sofaen, i stua, til mora, til David Hjort.

    Og plutselig, så våkna jeg, av at Heidi fra Nord-Norge dreiv og klagde, på David Hjort, da.

    (Noe sånt).

    For da hadde David Hjort, tatt en sånn narkotika-sak, som blir kalt for poppers, under nesa mi, (mens jeg halvsov da), viste det seg.

    Og da var jeg så full og trøtt.

    Så det er ikke så ofte, at jeg husker igjen, den her episoden, da.

    Men David Hjort, han er en kødd da, (må man vel si).

    Siden han dreiv og kødda med meg, (på den her måten), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.

    (Nemlig i 1999 og år 2000, vel).

    Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).

    (Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.

    Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

    Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.

    Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    Dette må vel ha vært rundt klokka 16.

    Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.

    Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.

    (Må man vel si).

    For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).

    Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.

    (Husker jeg).

    Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.

    (Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.

    Noe sånt.

    Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).

    Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.

    Og jeg selv jobba alle seinvaktene.

    Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.

    Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.

    Også jobba jeg seinvakta, da.

    (Noe sånt).

    Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.

    Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.

    Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.

    (Noe sånt).

    Og det som skjedde.

    Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).

    Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.

    Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.

    Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.

    Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.

    (For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.

    Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).

    Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).

    Og jeg ble rimelig flau, da.

    (Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).

    Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.

    (Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.

    Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).

    For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.

    (Som sikkert var mer enn nok.

    Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.

    For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).

    Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.

    Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.

    (For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).

    Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).

    Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).

    Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.

    Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.

    (Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.

    Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, ‘nedi der’).

    Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.

    Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.

    Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.

    Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?

    Hva vet jeg.

    Jeg gjorde ihvertfall ikke det.

    Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.

    Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.

    Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.

    (Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).

    Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle ‘synkron-humpe’, i den, i fylla, da.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.

    Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).

    Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.

    For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.

    Og så kanskje begynt å ta rundt henne.

    (Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.

    Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.

    Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

    (Og ikke i en sofa, da).

    Men disse plaststolene, de var ganske ‘upersonlige’ da, (må man vel si).

    Så det skjedde ikke noe ‘sex-greier’, da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.

    Hu Cilla, hu var så slank og tynn.

    Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.

    Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.

    Da Cilla, ønsket å møte han.

    (Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).

    Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.

    (Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.

    Det forklarte hu vel ikke.

    For å si det sånn).

    Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så ‘forfører-aktig’, eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt ‘#blablabla-besøk’, hjemme hos meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg ‘Janniche1979’, på Pinterest.

    Så hu er også født på 70-tallet, da.

    Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.

    Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.

    Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.

    Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).

    (Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).

    Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.

    Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.

    Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.

    At hu mente det.

    For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.

    Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.

    Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.

    På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.

    Jeg tenkte på det, som en artig ‘#blablabla-greie’, da.

    (Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.

    Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.

    Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla),  på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).

    Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på ‘#blablabla-møte’, med hu Cilla, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).

    (Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

    Noe sånt).

    For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.

    Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).

    Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.

    Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.

    Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).

    (Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.

    Fra før hu ble kjent med meg.

    Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.

    Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.

    For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).

    Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.

    Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).

    For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.

    Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.

    Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.

    (Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.

    Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.

    For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.

    Da jeg var 3-4 år, vel.

    Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.

    (Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.

    Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.

    Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).

    Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.

    For å si det sånn).

    Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.

    Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).

    Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).

    Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.

    (Siden han jobba som blikkenslager, da).

    Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).

    (Eller om vi ringte).

    Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).

    Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.

    Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.

    Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.

    Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags ‘#blablabla-møte’.

    (Som ikke egentlig var planlagt).

    Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.

    Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.

    (Noe det ble til at det gjorde, da).

    Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).

    Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).

    Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.

    For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.

    Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.

    Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).

    De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.

    (Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).

    Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.

    Som jeg forresten ikke ville ha noe av.

    For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.

    Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.

    For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.

    Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).

    Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).

    Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.

    (Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.

    Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).

    Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.

    (Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).

    Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.

    Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.

    På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).

    Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.

    (For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.

    (Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.

    Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.

    Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).

    Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.

    Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).

    Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).

    (At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).

    Og Axel, han er jo født, i 1978.

    Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.

    Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.

    (Noe sånt).

    Selv om Axel også var et år i militæret.

    For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.

    (En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).

    Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).

    Noe sånt).

    Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.

    Og David Hjort og de.

    De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.

    Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.

    (På denne ‘#blablabla-festen’, hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).

    Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.

    For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).

    Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.

    Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.

    (Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).

    Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.

    (Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).

    Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på ‘kondisen’ liksom, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.

    Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.

    Cilla satt på i min Sierra.

    Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.

    (Istedet for å sitte på, i min bil, da).

    Så vi var kanskje litt rånete.

    Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).

    (En bensinstasjon som var døgnåpen).

    Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.

    (Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.

    Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?

    Hvem vet).

    Og jeg husker at en av betjeningen der, sa ‘hva er dette for noe?’.

    (Eller noe sånt).

    Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.

    (Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).

    De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.

    (Eller noe sånt).

    Men hu var jo født i 1979.

    Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).

    Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.

    Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.

    Også i Norges største by Oslo?

    Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men en storby og Norges hovedstad.

    Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.

    Nei, det så jeg på som noe slags ‘sladrekjærring-aktivitiet’, nesten.

    (Må jeg innrømme).

    Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).

    Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.

    (Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.

    På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.

    Det vil si studieåret 1989/90.

    Så jeg følte meg nok litt hjemme, ‘borti der’, da).

    Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.

    (Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).

    Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.

    (Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.

    (Noe jeg ikke pleide å gjøre.

    Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.

    For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.

    Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.

    Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.

    Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.

    Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.

    Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.

    Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da

    Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.

    (Men kun en park, vel).

    Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Vi kjøpte burgere.

    Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.

    Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.

    (En gang jeg var med David Hjort dit.

    Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.

    Så dette må vel ha vært seinere.

    Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).

    Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.

    For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.

    Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.

    (Til David Hjort og meg, da).

    Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.

    Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).

    Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.

    Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.

    Det hadde jo allerede tatt av.

    I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.

    Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.

    (Hvis det er lov å si det.

    Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).

    (For å si det sånn).

    Så å gå inn på Paleet der.

    (For å drikke, osv).

    Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).

    (For vi stod jo feil parkert osv., også.

    Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.

    Og jeg jobba jo som butikksjef.

    Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.

    (Siden jeg kjørte).

    Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.

    Og Glenn Hesler gikk ‘aldri’ ut på byen, husker jeg.

    Og han drakk jo heller ‘aldri’,

    Og han kjørte jo i tillegg også.

    Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).

    Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.

    Og der, så satt vi våkne, resten av natta.

    Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.

    (Klokka 7, må det vel ha vært).

    Og Glenn Hesler skulle hjem.

    Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.

    (Var det vel).

    Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.

    (Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.

    Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.

    Det er mulig).

    Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.

    Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.

    Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).

    Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.

    (Før Bryn der).

    Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).

    For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.

    (Eller ramma, eller hva det kalles).

    Den virka ikke så sikker, da.

    (For meg, ihvertfall)

    Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.

    Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).

    (Som vel kjørte i 150 kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.

    (Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.

    Eller om han var mulatt).

    Noe sånt.

    Og så dro jeg på jobben, da.

    Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.

    Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.

    Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.

    (Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.

    For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.

    Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).

    Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel

    (For Stian Eriksen.

    Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.

    I rimi.

    På den her tida.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Hvis han ikke fikk det, av butikksjef ‘Audi-Monika’, som var butikksjef der før meg.

    Fram til cirka et halvt år før det her, da.

    Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).

    For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..

    Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.

    (Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.

    Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.

    (Nemlig Stian Eriksen, da.

    Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).

    Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.

    (Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).

    Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..

    Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.

    (Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).

    Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.

    Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).

    Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.

    Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.

    Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.

    Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.

    (Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).

    Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.

    Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.

    For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.

    Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.

    Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.

    Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 173: Mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som David Hjort, var sammen med Linn Korneliussen.

    (Det vil si fra 1999 til år 2000, vel.

    Noe sånt).

    Så dukka begge disse en gang opp, på døra mi, (i Rimi-leiligheten min), på St. Hanshaugen.

    De virka litt opprørte, (må man vel si).

    Og de begynte å ‘bable’ om hvilket land i verden, som var mest rasistisk.

    ‘Danmark er mest rasistisk’, sa Linn Korneliussen.

    (Noe sånt).

    ‘Nei, Tyskland er mest rasistisk’, sa David Hjort da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor de begynte å bable om det her, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje noe som foregikk, da.

    Som de bare ville si ‘A’ om, men ikke ‘B’.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette kunne kanskje ha noe med en forsnakkelse, som Linn Korneliussen kom med, på et sikkerhetskurs, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Linn Kornelussen, hu jobba jo som kassadame, i den butikken, (Rimi Nylænde), hvor jeg var butikksjef.

    Og David Hjort satt vel også på med meg, til dette kurset, som for det meste var, for nye ansatte, vel.

    Selve kurset, det foregikk i et slags auditorium, (må man vel kalle det), som befinner seg like ved resepsjonen, (hvis jeg husker det riktig), i Hakon-gruppen, (som nå er eiet av ICA), sitt hovedkontor, i Sinsenveien.

    David  Hjort og jeg.

    Vi hadde jo vært på sikkerhetskurs, (husker jeg), da vi jobba på Rimi Bjørndal.

    (Sammen med hu assistent Merethe, fra Ski).

    Et kurs som ble avholdt, på Rimi Prinsdal, (eller om det var ICA Prinsdal), ikke så langt unna Rimi Bjørndal, (var det vel).

    Så dette kurset, det var vel mest repetisjon, for oss.

    Men jeg husker det, at det var litt stress for meg, likevel.

    For jeg måtte vel ordne med transport, av Rimi Nylænde sine medarbeidere.

    Fram og tilbake til Sinsen, da.

    Og i en pause, fra det her sikkerhetskurset.

    Mens Linn Korneliussen, David Hjort og meg, stod utafor Rimi sitt hovedkontor der.

    Og muligens tok oss en røyk, (eller ihvertfall fikk oss litt frisk luft).

    Så henvendte plutselig Linn Korneliussen til meg.

    (Mens hu så litt sjokkert ut nesten, vel).

    Og så forklarte hu det, at hu hadde kalt sin Rimi Nylænde-kollega Warsan, (fra Somalia vel), for ‘Warszawa’.

    Jeg ble litt oppgitt, siden hu Linn Korneliussen hadde klart å si noe så dumt, (for det syntes ihvertfall jeg at det var).

    Men jeg sa vel ikke noe, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at jeg ansatte hun Warsan, forresten.

    Det var fordi at Rimi sendte en organisasjon, (som jeg ikke husker akkurat hvilken var nå, men det er mulig at det kan ha vært en håndballklubb, eller noe sånt).

    For å hjelpe til, under en av våre varetellinger, mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og det var mest foreldre, som dukket opp, for å telle varer.

    Og mora til Warsan, hu var initiativrik, (sånn som jeg husker det).

    Og spurte hva som var igjen å telle, osv.

    Så dette var ikke en sjenert dame, (husker jeg).

    Og hun sa at jeg kunne få ha datteren hennes, jobbende, i butikken.

    Og da ble det litt vanskelig for meg, å si nei, til dette.

    (Husker jeg, at jeg syntes).

    Siden at hu mora til Warsan, var en litt sånn dominerende og voksen dame da, (må man vel nesten si), som var med i en lokal organisasjon, osv.

    Og Warsan var vel bare 17 år, (eller noe sånt).

    Men dette var på slutten av 90-tallet, mens det var oppgangstider.

    Så det var vanskelig å få tak i nok folk, i butikkene, da.

    Så jeg kunne bruke Warsan til å sette opp varer osv., (forestilte jeg meg, ihvertfall), for Rimi hadde nettopp kastet ut industrien av butikkene, (på den her tida).

    (Selv om dette kanskje virker litt rart nå.

    Rimi kastet ut industrien, for å få kontroll, i butikkene.

    Og på den samme tida, så begynte Rimi å bruke utenforstående organisasjoner, som billig hjelp, under varetellinger.

    Det virker kanskje litt som at den ene hånden, ikke viste hva den andre hånden gjorde, i Rimi, da.

    Noe sånt).

    Og Warsan hadde også mange venninner, som trengte jobb.

    (Som ekstrahjelper, da.

    (Som vanligvis jobbet et par vakter i uka, ved siden av skolen).

    Noe også Warsan jobbet som.

    Før hun fikk sparken, (for å stjele røyk), som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og på slutten av 90-tallet, (og vel også tildels på begynnelsen av 2000-tallet).

    Så var det vanskelig å få tak i nok folk.

    Og jeg lot alle de nye medarbeiderne, få lese personalhåndboka og et hefte, som Rimi hadde laget, for nye medarbeidere.

    Før de fikk begynne å jobbe, oppe i butikken, da.

    Og jeg tenkte det, at Rimi var jo en kjede, (og ikke bare Rimi Nylænde).

    Så jeg lærte også opp ei venninne av Warsan, som begynte å jobbe på Rimi Munkelia, (husker jeg).

    (Hvor butikksjef Thomas Kvehaugen, også hadde mangel på folk, da).

    Siden mange av venninnene til Warsan kunne jobbe, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at David Hjort en eller to ganger, i løpet av den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Plutselig ville si til meg det, at han og noen kamerater, hadde planlagt å flytte til Danmark.

    For å liksom komme seg bort fra Oslo, da.

    Og da kunne jeg få bli med dem, og flytte dit, hvis jeg ville, sa David Hjort.

    Et prosjekt som aldri ble noe av, vel.

    Og jeg forstod ikke helt hva det var, som gjorde David Hjort så nedtrykt, over å bo, i Oslo.

    Men søstera til David Hjort, (nemlig Venevil), hu sa også noe sånt en gang, som at Oslo var et jævla drittsted, (eller noe).

    (Noe sånt).

    Og hu flytta jo etterhvert til ut Ås, i Follo, da hu begynte å nærme seg 20 år, vel.

    (Nemlig det samme stedet, som onkelen min Runar, jobber som tannlege, og er deleier i blant annet et lite senter, som heter Åstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i 1996, like etter at jeg hadde kjøpt meg PC, (fra Vision), og fått meg internett.

    Så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å prøve internett, da.

    Og Google, fantes ikke ennå, på den her tida.

    Men det fantes søkemotorer, som Lycos og Yahoo!, da.

    Så istedet for å vise Glenn Hesler en bok, med linker i, (som Magne Winnem hadde gjort, da han skulle lære meg om internett, året før, (på gjesterommet, til han og kona hans Elin), på Bergkrystallen).

    Noe som jeg husker at jeg syntes, at ble litt kjedelig, da.

    Å taste inn kolon og dobbelt-slash osv., (fra en bok), for å se på diverse litt trøtte nettsider, da.

    (Det var jo ikke før Magne Winnem, våren 1996, (var det vel), dro meg med på BI, (hvor han studerte, på den tida).

    At jeg fikk dilla, på internett.

    Siden BI hadde linket til så mange artige, utenlandske web-chatter, fra sin startside, på maskinene, i datasalen deres, da).

    Istedet for å gjøre det, på den litt kjedelige måten, (syntes jeg), som Magne Winnem hadde gjort det, (året før).

    Så viste jeg bare Glenn Hesler hvordan de søkemotorene, (Lycos og Yahoo! osv, som det hadde stått om, i Schbsted Nett sin internett-manual vel),  fungerte, da.

    Og sa at han bare kunne søke på det han var interessert i, også dukka det opp linker, på skjermen, da.

    (Jeg tenkte at han kanskje ville søke om fotball osv., da.

    Siden han holdt med Nottingham, da.

    For jeg pleide å søke en del om Everton, på nettet, på den her tida, husker jeg).

    Men jeg syntes at det ble litt kjedelig, å bare se på at Glenn Hesler, søkte på nettet, da.

    Så jeg gikk på Shell, som lå cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, da.

    (For dette var vel antagelig en søndag, vel.

    Og Rimi-butikken, i første etasje, i det bygget, (Waldemar Thranes gate 5), som jeg bodde i.

    Den butikken var bare åpen, fra mandag til og med lørdag, da).

    For å kjøpe noe cola og noe potetgull, (eller noe sånt), vel..

    Og da jeg låste meg inn i leiligheten min igjen.

    Så hadde Glenn Hesler et forskrekka ansiktsutrykk, (husker jeg).

    Og det var fordi, at den internettlinja, som jeg hadde, (og som var vanlig på den her tida), var ganske treig.

    For dette var bare et modem da, som var kobla til telenettet.

    (Et 28.8-modem, heter det vel.

    Noe sånt.

    Som var vanlig på den her tida, da).

    Så det tok lang tid, noen ganger, å få bort noe fra skjermen, da.

    Hvis det var problemer med datakommunikasjonen, for eksempel.

    Noe vi lærte om på NHI, forresten.

    Det var noe som het Manchester-kode, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og det var masse lag, i datakommunikasjon, da.

    Lag som var abstrakte, vel.

    Og som gjorde at man kunne ha sikker dataoverføring, på en usikker linje.

    Som vel telenettet må sies å være.

    (Noe sånt).

    Men da vil det noen ganger ta lang tid, for dataene, å overføres.

    Og akkurat da jeg kom tilbake fra Shell, så var det problem, med det fysiske laget da, (eller noe sånt).

    (Som vi hadde lært om, på NHI).

    Ihvertfall, så hadde skjermbildet, på Lycos, (eller om det var Yahoo!), liksom frosset, da.

    (Fordi at internett-linja av en eller annen grunn var veldig treig, da.

    Akkurat mens jeg gikk inn døra).

    Og jeg kunne se at Glenn Hesler satt foran PC-en min, med et rimelig forskrekket ansiktsuttrykk, mens søkeordene ‘child porn’, stod på skjermen, da.

    Så det her var jo rimelig spesielt, (må man vel si).

    Men om Glenn Hesler er pedofil.

    Eller om han bare kødda.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var det her som skjedde, ihvertfall.

    Og dette var jo som noe rimelig pinlig, (må man vel si).

    Så det er ikke sånn at jeg har diskutert denne episoden, med Glenn Hesler, (eller noen andre vel), i ettertid, (må jeg inntrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 160: Enda mer fra Ammerud

    Det var også sånn, at en gang, mens jeg gikk et av de tre første semesterne, (må det vel ha vært), på bachelor IT, ved ingeniørhøyskolen.

    Så inviterte David Hjort meg opp til han og Melina, på Ammerud, (en lørdagskveld), fordi at han hadde problemer, med PC-en sin.

    David Hjort hadde nemlig noe slags virus, (eller lignende), på PC-en, som gjorde at den gikk veldig treigt, da.

    (Noe sånt).

    Det problemet, som David Hjort hadde med PC-en, det var ikke så lett å fikse.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og dette var jo egentlig ikke det vi lærte mest om, (på det studiet jeg gikk på), ved ingeniørhøyskolen, akkurat.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg klarte nå å fikse PC-en til David Hjort, etter en stund, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var jo en lørdagskveld, og jeg tok vel en taxi, ned til sentrum igjen, etter at jeg hadde fiksa PC-en, til David Hjort.

    (Hvis jeg ikke tok en t-bane eller en nattbuss, da.

    Noe sånt).

    Ihvertfall så var det sånn, at jeg havna på et gatekjøkken, som heter Kebabstua, i Ullevållsveien, på vei hjem, (husker jeg).

    Og der, så var det to damer, som satt og venta på kebab, like ved der jeg satt og venta da, (husker jeg).

    Og hu ene dama sa det til meg, at hu skulle ligge over, hos venninna si, men venninna hennes, (som også satt der), hu ville ikke låne henne en t-skjorte, til å ha på seg, dagen etter.

    (Noe sånt).

    Så det syntes jeg at var litt rart, at de her to damene, begynte å ‘bable’ om det her, til meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at David Hjort, han fikk meg til å kjøre opp til Ammerud, en gang, med Sierra-en min.

    (Det her må vel ha vært like etter at jeg begynte å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    Siden jeg fortsatt hadde Sierra-en, mener jeg).

    For da, så hadde David Hjort fått meg til å godta, å få to høytalere, (som David Hjort hadde fra sitt tidligere bosted, på Bjørndal, men som Melina ikke likte), som del-betaling, på de 3-4000 kronene, som David Hjort skyldte meg, (på den her tida), da.

    Så jeg fikk plutselig to kjempestore høytalere, (husker jeg), på en måte gratis, da.

    For David Hjort fikk sletta tusen kroner, av gjelden sin til meg.

    Siden jeg gikk med på å liksom kjøpe disse høytalerene, av han, da.

    (Noe som var David Hjort sin ide.

    Og at kjøpesummen, skulle være tusen kroner.

    Det var også David Hjort sin ide.

    Men jeg betalte ingen penger, for disse høytalerne, da.

    Siden David Hjort skyldte meg mer penger, fra før, enn de tusen kronene, som David Hjort tilbydde meg, at jeg skulle få disse høytalerne for, da.

    Og resten av gjelden, som David Hjort hadde til meg.

    Den har jeg ikke fått ennå, (per 27. januar 2013).

    Og det er vel snakk om 2-3000 vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det passa bra, at David Hjort tilbydde meg, å få kjøpe, disse høytalerne.

    For en Sanyo-høytaler, som jeg jo hadde fått med Kenwood-stereoanlegget mitt.

    Da jeg kjøpte det, hos Elnor, i 1988, (var det vel).

    (Altså cirka fjorten år tidligere).

    Den hadde begynte å streike, da.

    Så jeg var litt på utkikk etter nye høytalere, på den her tida, da.

    Men jeg hadde nok ikke endt opp med å kjøpe noen sånne kjempestore høytalere.

    Hvis ikke David Hjort liksom hadde prakka disse på meg, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at da David Hjort flytta til Bjørndal.

    (I år 2000 må det vel ha vært).

    Så fikk han en vaskemaskin, (som var etter mora mi, som døde i 1999), av meg.

    Siden han ikke hadde vaskemaskin, i den da nye leiligheten, til han, Linn Korneliussen og Roger fra Sagene, på Bjørndal, da.

    Men da var det ikke sånn, (husker jeg), at jeg forlangte noen penger, for denne vaskemaskinen.

    Den fikk han gratis, da.

    Men når jeg skulle få noen høytalere, et par år seinere.

    Så måtte jeg betale for de, (ved at David Hjort fikk redusert gjelden sin til meg), da.

    Så det var liksom litt som at David Hjort var sønnen min, kan man nesten si.

    Siden han fikk ting av meg, og lånte penger av meg, innimellom.

    Men dette var mye fordi at jeg jo fikk mer enn 100.000 kroner, etter mora mi, da hu døde, i 1999.

    Og på den her tida, så hang jeg en del sammen med David Hjort, da.

    Så da blei det bare sånn, liksom.

    Men det var kanskje litt urettferdig, da.

    At David Hjort fikk en vaskemaskin, gratis, av meg.

    Men jeg måtte betale tusen kroner, for et par høytalere, som jeg fikk av David Hjort, et par år seinere, da.

    Men sånn var det også mellom Glenn Hesler og meg, (husker jeg).

    Et par-tre ganger, så lånte vi noen hundrelapper, av hverandre.

    (Hvis vi hadde litt dårlig råd, før vi fikk lønninga vår, en måned).

    Men Glenn Hesler han skulle da alltid ha renter, (når han lånte meg penger), husker jeg.

    Men det fikk aldri jeg, når jeg lånte Glenn Hesler penger, da.

    Så det var kanskje litt urettferdig.

    Selv om Glenn Hesler måtte bruke et kredittkort, som vel var for Lillestrøm-fans, mener jeg at han sa.

    Når han skulle låne meg penger, da.

    Så det var kanskje derfor at han ville ha renter, for å låne meg de her hundrelappene.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    Et av de tre første semestrene, (må det vel ha vært), som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    At David Hjort og Melina, ville ha meg med, på restaurant, (husker jeg).

    Og den restauranten de ville på.

    Det var en indisk restaurant, (mener jeg å huske), i gågate-delen av Karl Johan.

    Jeg var litt usikker, på hvordan klær jeg skulle ta på meg, før det her restaurant-besøket.

    Så det ble til at jeg skifta, fra olabukse, til chinos, foran David Hjort og Melina, (i leiligheten min), husker jeg.

    (Like før vi skulle dra, til den her restauranten, da).

    Noe som kanskje ble litt dumt.

    Men jeg var litt langt nede, på den her tida, etter problemer på jobb, osv.

    Så jeg var kanskje ikke helt med da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne restauranten, den lå ned en trapp, fra Karl Johans gate, ved Egertorget, ikke så langt unna Ark, vel.

    (Mener jeg å huske).

    Og den her restauranten, den lå på venstre hånd, hvis man gikk fra Egertorget, og ned mot Oslo S., (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke så mange folk på den her restauranten.

    Og David Hjort, Melina og meg, vi satt oss ned ved et bord, ganske langt inne, i restauranten da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    En kelner kom ganske raskt bort til bordet vårt, og spurte hva vi ville spise, (fra menyen), husker jeg.

    David Hjort, han ville ha en rett, som bestod av litt kylling, litt scampi og litt oksekjøtt, vel.

    (Noe sånt).

    Og han ville ha denne retten krydret ‘ekstra sterkt’ da, husker jeg.

    Og jeg selv, jeg bestilte den samme retten.

    Men jeg ba bare om å få denne middagen ‘sterkt’ krydre dat, (husker jeg).

    Og da så David Hjort litt skuffet på meg, (fra den andre siden av bordet), sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Men jeg så på David Hjort som en litt ekstrem person.

    Og muligens som en litt små-pervers person, kanskje.

    Jeg husker at han en gang sa til meg det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen, (husker jeg).

    (Altså hu dama han var sammen med, etter Heidi, fra Nord-Norge.

    Og før ei svensk Rimi-dame, som bodde i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate.

    Og etter hu svenske, så ble han sammen med Melina, (etter at han slutta i Rimi), da.

    Så David Hjort var samboer med tre-fire damer, på den tida, som jeg kjente han.

    (Nemlig fra høsten 1996 vel, (da David Hjort begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og fram til jeg flytta til England, i 2004).

    Mens jeg selv, bare hadde et par korte forhold, iløpet av de samme årene.

    Men jeg jobbet som butikksjef da, og var jo i Heimevernet, så jeg hadde liksom litt ‘pondus’, sånn sett.

    Mens David Hjort liksom fikk cred, fordi at han hadde så mange damer, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg var liksom den som hadde høyest status, av David Hjort og meg, i arbeidslivet osv., da.

    Mens David Hjort kanskje hadde mer status, i det sosiale livet, da.

    Siden han hadde så mange samboer-damer, og siden han kjente masse folk, i ‘party-miljøet’, i Oslo, osv.).

    Og da mistenker jeg at David Hjort mente det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen fysisk.

    Ved å ha for mye anal-sex med henne, (eller noe sånt), da.

    (Hvem vet).

    Jeg husker også en gang, som jeg skulle ringe Linn Korneliussen, om noe jobb-greier.

    Og da var det David Hjort som tok telefonen, da.

    Og da hadde David Hjort og Linn Korneliussen hatt sex, da jeg ringte, (tror jeg).

    For de liksom pusta og pesa, (begge to da), i telefonen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg så på David Hjort som en litt ekstrem, og muligens litt små-pervers, (eller ihvertfall litt eksentrisk), person da.

    Så jeg ville liksom markere, at jeg liksom var litt mer ‘normal’, enn han, da.

    Så derfor, så bestilte jeg ikke den middagen ‘ekstra sterkt’ krydret, (men kun ‘strekt’ krydret), da.

    For å liksom markere det, at jeg var den normale, mens David Hjort liksom var litt pervers, da.

    (For å tulle/overdrive litt.

    Men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette måltidet, det kosta vel cirka to hundre kroner, (mener jeg å huske).

    Og etter å ha spist den her middagen.

    (Som vel ikke gjorde meg helt mett, tror jeg.

    Men som vel smakte greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

    Så skulle vi tre gå, til der Melina hadde parkert bilen sin, i Kvadraturen, (var det vel).

    Og vi hadde vel drukket litt og, på den her restauranten.

    Så da David Hjort, (må det vel ha vært), prata om at det var fantes et lesbe-utested, like ved der vi gikk, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Så begynte David Hjort å prate om noe sånt).

    Så tulla jeg, og sa det, (noe som vel var litt dumt), at en gang, så skulle jeg kanskje prøve, (for moro skyld, liksom), å sjekke opp ei dame, på det lesbe-stedet, da.

    (For jeg var som jeg også skrev ovenfor, ikke helt på topp, på den her tida.

    Etter problemene på jobb, osv.

    Så de tingene jeg sa, de bar kanskje litt preg av det, da.

    Noe sånt).

    Og jeg mener også det, at jeg overhørte, på denne gåturen, fra Karl Johan, til Melina sin bil.

    At Melina sa til David Hjort, at hu godt kunne tenke seg å ha trekant-sex.

    Og så sa hu: ‘Men ikke med Erik’.

    (Noe sånt).

    Og det var greit for meg, må jeg innrømme.

    For jeg hadde ikke lyst til å ha sex med en, (litt ‘tvilsom’, må man vel si), kar og ei tidligere Bandidos-hore, (som David Hjort jo hadde kalt Melina, første gang jeg så henne vel, sommeren 2002, da de dukka opp uventa, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der, som en slags sommer-butikksjef).

    Og det hadde ikke blitt tatt opp med meg, at det dem egentlig ville, var å ha trekant-sex, da de dro meg med, på den her restauranten.

    (Men det ble vel brukt som unnskyldning, at Melina ville, at jeg skulle være med, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg burde kanskje ant uråd, når det visste seg det, at hu litt slitne, lyshåra venninna, til Melina, ikke skulle være med, da.

    Men dette gikk ihvertfall ikke så langt, at jeg fikk noe spørsmål, om jeg ville være med, på trekant-sex, med Melina og David Hjort.

    For da hadde jeg nok svart nei takk.

    For det hadde blitt litt vel svett, synes jeg.

    Jeg er nemlig veldig glad i damer.

    Men ikke så glad i menn da, (for å si det sånn).

    Det skulle mye til, at jeg hadde blitt så desperat, etter å ha sex, at jeg ville gått med på, å hatt trekant-sex, med David Hjort og Melina, (for å si det sånn).

    Nei, da hadde jeg nok mye heller kjøpt meg ei hore, på horestrøket, (for å si det sånn).

    Så noe trekant-sex, (som involverte andre menn), det ville ikke vært aktuelt, for min del da, (for å prøve å klargjøre om det).

    Det hadde jeg nok vært særdeles lite interessert i.

    (Bare for å ta med om det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.