johncons

Stikkord: Linn Korneliussen

  • Min Bok 5 – Kapittel 108: Møtte igjen Siri Rognli Olsen

    Ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Langhus, så møtte jeg plutselig igjen Siri Rognli Olsen, (husker jeg).


    David Hjort, han hadde hatt så dårlig råd, den første tida, etter at han flytta fra Billingstad og til Geviret, (heter det vel), på Bjørndal.

    (Noe han skylde på sin eks-dame Linn Korneliussen, husker jeg.
    Siden han kjøpte så mye møbler, da han bodde sammen med henne.

    Noe sånt).
    Så David Hjort, han forklarte meg det, at han bare spiste en halv Grandiosa, om dagen, i perioder, osv.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg ble invitert, til David Hjort, på en fest, (eller om det var et vorspiel), på Bjørndal.


    Så spurte David Hjort meg om jeg ville ha en bolle med nudler, (husker jeg).
    For det var den eneste maten han hadde råd til, på den her tida, da.

    (Noe sånt).


    Og det sa jeg at var greit, da.

    Så jeg spiste det der, da.

    Mens noen unge Bjørndal-damer satt og så litt lurt på meg, vel.

    (Noe sånt).

    Og David Hjort, han fortalte det, at han pleide å kjøpe nudler, i en innvandrerbutikk, som lå på baksida av Oslo City der.

    For der kosta det bare 70-80 kroner for en eske med 24 pakker nudler, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes det, at de nudlene egentlig smakte ganske godt.
    Og at det var morsomt å spise noe ny mat også, liksom.

    For krydderet til disse nudlene, det smakte jo ganske godt da, (syntes jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe sånne bokser med hermetisk kalkun-kjøtt, som jeg skar i terninger og heiv oppi nuddel-gryta, når nudlene var ferdigkokte, da.

    Sånn at det ble et måltid, liksom.

    For jeg likte å variere litt hva jeg spiste, da.

    Selv om Magne Winnem en gang ble helt gal, (må man vel si), da han så en nuddelpakke, i kjøkkenskapet mitt, og kalte det for ‘studentmat’, (eller noe), med høy stemme, da.

    Når han liksom inspiserte leiligheten min, (som en nazist nesten), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Og da jeg skulle betale for den her esken med nudler, i innvandrerbutikken.

    Så hadde de ikke bankautomat, i kassa, viste det seg.

    Så jeg måtte gå i minibanken, på hjørnet av Oslo City der, da.

    Og da jeg kom bort dit, så stod Siri Rognli Olsen der, da.

    (Hu ‘dundrete’ trønder-dama som har vært med i en sketsj på TV, (med en komiker som heter Henrik Elvestad), som kunde i en Kiwi-butikk, da).

    Og Siri Rognli Olsen, hu kjente igjen meg, og sa hei, da.

    Og jeg fikk vel e-post adressen hennes, (eller noe sånt), før jeg dro tilbake til den asiatiske butikken, og betalte for de nudlene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så avtalte jeg å møte Siri Rognli Olsen, på Blue Monk, (hvor jeg jo før dette hadde vært, med søstera mi, Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne) og hu Blink-dama fra Fredrikstad).

    Hvor Siri Rognli Olsen og meg, prata litt om gamle dager, på Braemar osv., vel.

    Og det viste seg det, at Siri Rognli Olsen, hu hadde kjøpt seg leilighet, rett over Sannergata, for den Kiwi-butikken, hvor hu var med i den Henrik Elvestad-sketsjen, da.

    I en stor, hvit blokk der.

    (Ikke så langt unna der NHI arrangerte eksamener, det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og heller ikke så langt unna det utestedet Månefisken, hvor Rimi hadde arrangert julebord, jula år 2000, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så dro Siri Rognli Olsen og jeg, ut på en slags ‘Løkka-safari’, på Grunerløkka, en helg.

    Jeg husker at vi satt på en uteservering, øverst i Birkelunden der, vel.

    Så dette var nok sommeren 2001.

    (Noe sånt).

    Og halvliterne der, (som jeg betalte vel), de kosta 49 kroner, (eller noe sånt), husker jeg.

    Så jeg mobba nesten de som stod i baren der litt, da.

    For det var en kjip pris, når det gjaldt driks, skjønte jeg.

    For jeg hadde jo vært på en god del byturer, sammen med min halvbror Axel, (som jo jobba som kokk, og var mye ute på byen), osv.

    For jeg pleide alltid bare å betale 50 kroner, per halvliter, liksom.

    Så hvis halvliterne kosta 47 kroner, så betalte jeg bare 100 kroner, for to øl, da.

    Og lot bartenderne beholde resten, liksom.

    Noe som jo bare ble to kroner, for de som jobba, på den ‘øl-restauranten’, på Grunerløkka der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen, hu studerte vel bibliotek-fag, (mener jeg å huske), på HiO, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Og på veien til den øl-restauranten.

    Så møtte Siri Rognli Olsen ei studie-venninne, (eller noe sånt), da.

    Og hu studie-venninna, hu spurte Siri Rognli Olsen, om hu og jeg, var sammen da, (eller noe sånt).

    Og da sa Siri Rognli Olsen til meg, at: ‘Vi er vel det’, (eller noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg syntes vel egentlig det, at Siri Rognli Olsen, var litt for dundrete liksom, til å ha som ‘fast’ dame, da.

    Jeg så vel heller for meg det, at hvis jeg skulle bli sammen med ei dame, så burde det være ei som så litt finere ut, enn Siri Rognli Olsen, da.

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde vært på den øl-restauranten.

    Så dro Siri Rognli Olsen og jeg, på en del utesteder, på Grunerløkka der, da.

    (Men vi droppa vel å dra på Kjøkkenhagen og Fru Hagen, da.

    Muligens fordi at jeg var ganske lei av de her ‘Hagen-utestedene’, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et av de utestedene, som Siri Rognli Olsen og jeg havna på.

    Så spurte Siri Rognli Olsen, hva jeg syntes, om ei pen dame, som stod ikke så langt unna oss der.

    Og da sa jeg det, (husker jeg), at hu hadde vel ‘pen fremtreden’.

    (Noe sånt).

    Og da ble Siri Rognli Olsen sur, (husker jeg).

    For hu var lei seg vel, fordi at hu selv ikke hadde så pen fremtreden, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde vært på 3-4 utesteder, på Nedre Grunerløkka der, (må det vel ha vært).

    Så lokka Siri Rognli Olsen meg med hjem til seg, da.

    Ved å ‘bable’ om at hu hadde noen videofilmer og noe potetgull, (og sånn), da.

    Og så, etter å ha gitt meg en potetgull-pose, som var spist av, fra før, vel.

    Så begynte hu bable om at hu hadde vært sammen med en iraker, (eller noe).

    Og begynte å suge pikken min, på irakisk vis da, (eller hva det kan vært).

    For hu skulle liksom vise meg, hva nytt hu hadde lært, siden hu rei meg, i vannsenga mi, på Abildsø, i 1990, da.

    (Altså elleve år før det her, da).

    Og hu sugde liksom pikken min, sånn at hu hadde vakum inni munnen sin, da.

    Før hu liksom lagde et smell, med munnen sin, når hu førte hue sitt, oppover og av pikken min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så havna vi i dobbeltsenga, til Siri Rognli Olsen da, (husker jeg).

    Og hu hadde en brett med p-piller, (må det vel ha vært), liggende på nattbordet sitt, (husker jeg).

    Så da regna jeg med at det var trygt å knulle litt, da.

    Så vi knulla vel i en time eller to kanskje, da.

    (Noe sånt).

    Og da vi var ferdige, så spurte Siri Rognli Olsen, om jeg ville ha noe tørkepapir, for å tørke av pikken min med.

    Men da syntes jeg kanskje at det nok ble litt vel irakisk, da.

    Så da sa jeg nei takk, til det, (husker jeg).

    Og så gikk jeg vel heller inn på badet, og skylte pikken min i vasken der, (tror jeg).

    (Sånn som jeg også hadde gjort, etter at Siri Rognli Olsen plutselig hadde begynt å ri meg, i vannsenga mi, på Abildsø, 11-12 år tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen, hu var forresten ikke helt den samme personen, som hu hadde vært tidligere, (husker jeg).

    For jeg spurte henne, den her kvelden, (må det vel ha vært), om hvordan musikk hu hørte på, for tida, da.

    Og da svarte hu det, at hu hadde ikke hatt tid til, å følge med, på musikk-fronten, de siste årene, da.

    (Noe sånt).

    Enda hu hadde jo vært veldig musikkinteressert, på slutten av 80-tallet, da.

    For hu sendte meg jo to-tre opptakskassetter, med forskjellige sanger på, (husker jeg), på den tida, som jeg bodde, på Abildsø, da.

    Så hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forandra seg en del da, på de her 11-12 åra.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg besøkte hu Siri Rognli Olsen et par ganger til, iløpet av den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Og det var sommeren 2003, (ihvertfall), husker jeg.

    Og en gang imellom sommeren 2001 og sommeren 2003, da.

    (Muligens sommeren 2002).

    Og jeg husker at Siri Rognli Olsen snakka så mye om sex, de gangene, som jeg besøkte henne, da.

    Og det må vel ha vært nettopp sommeren 2001, vel.

    At Siri Rognli Olsen ‘babla’ om det, at hu hadde begynt å gå på sex-klubb.

    Og at en gang, så hadde hu tatt med seg en hjem fra den sex-klubben, som hadde hatt micro-penis, da.

    Og da sa vel jeg noe sånt, som at jeg hadde vel kanskje ikke verdens største negerpikk, jeg heller.

    Men da svarte Siri Rognli Olsen det, (husker jeg), at jeg hadde vel ikke noe å skamme meg over.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siri Rognli Olsen, hu begynte også å bable om det, under et av mine besøk hos henne, i leiligheten hennes, (husker jeg).

    At hu var interessert i noe som het orgasme-kontroll, da.

    Og det betydde, (sa hu), at mannen skulle ha på seg noe slags kyskhetsbelte, som bare dama hadde nøkkelen til, da.

    Men det syntes jeg at hørtes veldig lite interessant ut, da.

    Og det sa jeg vel også til henne.

    Og da jeg kom hjem, fra det her besøket, dagen etter.

    Så fortalte jeg alle på sol.20ognoe, på web-chat, (var det vel).

    Om hu her rare trønder-dama da, som jeg hadde møtt igjen, etter mange år.

    Og som i mellomtiden hadde blitt pervers, (må man vel si), og gikk på sex-klubb og babla om orgasme-kontroll, (og sånn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn forresten.

    At når man lå i senga, til Siri Rognli Olsen der, om natta, (når det var stille), da.

    Så kunne man høre en slags brusende lyd da, (husker jeg).

    Og det var fra Akerselva, som vel må ha vært nesten som en foss, utafor det bygget, hvor hu Siri Rognli Olsen bodde, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Siri Rognli Olsen.

    Hu fortalte meg også det en gang, i leiligheten hennes, ved Akerselva der.

    At trøndersk hadde mange ord, som ikke fantes på vanlig norsk, (og som jeg ikke skjønte noe av), da.

    Så det er mulig at det er snakk om to forskjellige folkeslag, når man snakker om trøndere og nordmenn.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og en annen gang, (tror jeg at det må ha vært), i leiligheten, til Siri Rognli Olsen, ved Akerselva der.

    Så spurte Siri Rognli Olsen meg, (av en eller annen grunn), om jeg ikke så forskjell på svenske og norske unger.

    Men det hadde jeg vel aldri tenkt over før, så da svarte jeg nei, husker jeg.

    Men det var visst lett å se forskjell da, mente hu Siri Rognli Olsen.

    (Uten at jeg skjønner hva hu tenkte på da.

    For både svensker og nordmenn er vel ofte blonde, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg skulle ta min første eksamen, ved NHI.

    Så var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle komme meg til Birkelunden, (på Grunerløkka), som NHI hadde anbefalt oss studentene å dra til, da.

    (For så å gå noen hundre meter til eksamenslokalene som lå langs den gata som skifter navn fra Waldemar Thranes gate til Sannergata, vel.

    Ved Akerselva der.

    Ikke så langt unna der Siri Rognli Olsen bodde, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, da).

    Og da, så gikk jeg inn, på Trafikanten der, (husker jeg).

    Og spurte i ei luke der, om hvilken buss eller trikk som gikk til Birkelunden.

    (Noe sånt).

    Og da, så retta hu dama i informasjonsluka på meg, og sa at det het ‘Bjerkelunden’.

    Og da, så gikk jeg ut igjen, og sa fra til noen andre NHI-studenter, som stod utafor Trafikanten der.

    (Blant annet hu brunetta, i 20-åra, som pleide å sitte i ‘røyke-trappa’ der, å chatte, røyke og drikke kaffe, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men vi kom oss til Birkelunden likevel, da.

    Og gikk så til eksamenslokalene der, da.

    Selv om jeg nok gikk rundt litt som i en døs, (på Øvre Grunerløkka der), mens jeg lurte på det her med Birkelunden og Bjerkelunden, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 101: Enda mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    At de noen ganger hadde problemer, med å få tak i noen til å jobbe ledervakter, på Rimi Ammerud, som var en stasjon nærmere Stovner, langs Linje 5, enn Kalbakken, da.

    Så distriktssjef Anne Neteland, hu spurte meg en gang, om jeg kunne jobbe en seinvakt, (var det vel), på Rimi Ammerud, da.

    Og det sa jeg at var greit, da.

    Så jeg jobba en vakt, som leder, også på Rimi Ammerud, da.

    Mens jeg først dreiv og jobba, i Groruddalen der, liksom.

    Selv om Rimi Ammerud var en veldig stille butikk, siden det lå en veldrevet Rema, rett over veien, for Rimi Ammerud, da.

    Så Rimi Ammerud, den butikken hadde vel enda færre kunder, (hvis jeg husker det riktig), enn det Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som butikksjef, før jeg begynte på Kalbakken), hadde.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at assistent Kjetil Prestegarden, (på Rimi Kalbakken), han sa en gang til meg det, (utenom sammenhengen, må man vel si).

    At han som jobba som butikksjef, på Rema Ammerud, på den her tida.

    Han hadde slitt ut tre assistenter, på så og så kort tid, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, så hendte det også et par ganger, at David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), spurte meg, om jeg kunne jobbe ledervakter, for han, i de butikkene han jobbet som assistent i, da.

    Så jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

    I 1999, (må det vel ha vært).

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde).

    Og da husker jeg at jeg kjørte innom, og henta David Hjort sin samboer, Linn Korneliussen, på Rimi Nylænde, da.

    For de stengte på omtrent den samme tida, da.

    Og kjørte henne ut til Billingstad, hvor David Hjort og Linn Korneliussen bodde, på den her tida.

    Og da reagerte Nordstrand-Hilde, (mener jeg å huske).

    Til hu hørte at Linn Korneliussen var sammen med David Hjort, vel.

    For Norstrand-Hilde, hu mente vel det, at Linn Korneliussen var ung for meg kanskje, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo som policy å ikke blande business og pleasure, for mye.

    Så jeg prøvde å holde labbene unna de kassadamene, som jobba, i den samme butikken som meg da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på den tida, som jeg slutta, på Rimi Kalbakken.

    (Altså rundt mai 2001).

    Så jobba jeg enda en ledervakt, for David Hjort, (husker jeg).

    Og David Hjort, han hadde da begynt, som assistent, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).

    Og jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud tidligere, (som jeg har skrevet om, i denne boken og Min Bok 4, vel).

    Men likevel så fikk jeg mye kjeft da, husker jeg.

    Fra David Hjort, da.

    Etter å ha jobba den seinvakta for han, på Rimi Karlsrud, våren 2001, da.

    For lageret hadde visst sett så fælt ut, da.

    Hadde David Hjort sin svenske sjef sagt, vel.

    Men jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud, da hu Cille, var butikksjef der.

    Og da hadde jeg ikke fått noen klager.

    Og det lageret på Rimi Karlsrud, det var jo ikke så stort heller.

    Så det var vel litt begrenset hvor jævlig det var mulig å få det lageret til å se ut, vel.

    Så hva de Rimi Karlsrud-folka egentlig klagde på, det skjønte jeg vel egentlig ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg har skrevet en del, om distriktsjef Anne Neteland, i de siste kapitlene, av denne boken.

    Så har jeg kommet på noe fra Mellomhagen, hvor jeg bodde, (sammen med mora mi og dem), fra 1976 til 1978, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Og der var det sånn, (husker jeg), at noen jenter, (på min alder vel), i Mellomhagen.

    De pleide å synge en sånn klappelek-sang, (heter det vel).

    Og den gikk sånn her da:

    ‘Anne Liane.

    Anne merci my darling.

    Clap for you.

    Clap for me.’.

    Osv.

    Så sånn kan det gå, når man skriver om jobbinga si, som butikksjef, osv.

    Og har hatt en distriktsjef som heter noe med Anne.

    Da kan det noen ganger hende at man får flashback osv., har jeg funnet ut.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 77: Arvika-festivalen

    Sommeren 2000, så maste David Hjort på meg, om å bli med, på Arvika-festivalen.

    Et par år tidligere, (like etter at jeg ble butikksjef), så hadde David Hjort mast på meg om å bli med på Danmarkstur.

    Men jeg hadde jo en travel jobb, som butikksjef, osv., så jeg hadde sagt nei takk til det, da.

    Men sommeren år 2000, så hadde jeg ikke så mye annet å finne på, da.

    Så jeg ble med på Arvika-festivalen, da.

    Og med i Sierra-en min, så var også Linn Korneliussen, Erik Dahl, David Hjort og den nye butikksjefen, på Rimi Ryen, nemlig en ung kar ved navn Kristian, som var en bekjent av David Hjort, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort, Linn Korneliussen og Erik Dahl.

    De hadde alle tre farget håret sitt.

    David Hjort hadde vel blått hår vel, Linn Korneliussen rødt hår, og Erik Dahl grønt hår.

    Og David Hjort sa at folk sa når de så dem.

    At: ‘Her kommer Karius og Baktus og en til’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort ville at vi skulle kjøre avgårde grytidlig om morgenen, på den første festivaldagen.

    For han ville at vi skulle få teltplasser der og der, langt oppe i lia, på Arvika-festivalen, da.

    Mens jeg selv, (som jo kjørte), ikke orka å stresse så mye, i ferien min.

    Og jeg var vel også litt overarbeida, på den her tida.

    Så jeg tok det litt rolig, og fylte litt ekstra luft i dekkene osv., i Oslo, før vi kjørte avgårde, mot Sverige, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom til Arvika, så var Systembolaget fortsatt åpent.

    Men jeg hadde tatt med meg noen Ringnes-pils, som jeg hadde hatt, i kjøleskapet mitt, i Rimi-leiligheten min, husker jeg.

    Og å kjøpe øl på Systembolaget.

    (Som David Hjort ville).

    Det var ikke noe som fristet, syntes nå jeg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel Telenor-abonnement, mener jeg å huske, på den her tida.

    Og det hadde nettopp vært en konflikt, mellom Telenor og Telia, i forbindelse med en eventuell sammenslåing, av de to selskapene.

    Blant annet så hadde vel en svensk minister kalt Norge for ‘den siste Sovjetstat’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var vant til at mobilen min virket, da.

    Sånn at for eksempel assistent Stian, på Rimi Nylænde, kunne få tak i meg, hvis det var noe spesielt, da.

    Men i Arvika, så virket ikke mobilen min, da.

    Siden Telia ikke lot Telenor-mobiler bruke nettet deres, da.

    (Må det vel antagelig ha vært).

    Etter at det ikke ble noe av sammenslåingen av Telenor og Telia, da.

    Så derfor, så kjøpte jeg meg heller et svensk kontantkort-abonnement, i en aviskiosk, (var det vel), i Arvika sentrum da, husker jeg.

    Istedet for å stresse på Systembolaget, for å kjøpe øl, da.

    Så hadde jeg mobildekning mens jeg var der og.

    For jeg hadde jo en lader til Nokia 3210-mobilen min, i hanskerommet i Sierra-en min da, (hvis jeg husker riktig).

    (Sammen med dekselet til bilstereoen, blant annet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til festivalområdet.

    Så hadde David Hjort sin kamerat Roger fra Sagene allerede slått leir der.

    Blant annet sammen med en kamerat av seg, som bare hadde en arm, (husker jeg).

    Og som David Hjort kommenterte om vel.

    At han spilte i band, eller noe, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde satt opp teltene, (var det vel).

    (Jeg hadde brukt som unnskyldning, for å ikke bli med på denne turen, at jeg ikke hadde noe telt.

    Men David Hjort svarte da at han hadde et ekstra telt da, som jeg kunne låne.

    Et lavt og avlangt et, husker jeg.

    Som jeg ikke er helt sikker på hvor han fikk fra).

    Så møtte Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.

    En ung svensk dame, som sa at det var kult å møte noen ‘norske grabbar’, (eller noe).

    Men hun ble nesten med en gang borte fra oss, da.

    Og dagen etter, (var det vel), så hørte vi at hu hadde liggi å pult hele natta, sammen med en forfyllet svenske vel.

    Som hadde merker på ryggen sin, etter neglene hennes, da.

    Så det var jo veldig artig å tenke på, at det først var oss tre norske kara, som kjente henne, liksom.

    (Men Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.

    Vi kjente ikke hverandre så bra, da.

    Og jeg tok det kanskje litt rolig, i begynnelsen der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første kvelden der, (var det vel).

    Så var det Laibach-konsert, da.

    Det bandet som Pia sine kommunist-venninner, i Svelvik, hadde likt så bra, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men de spilte ikke favorittsangen til Pia sine kommunist-venninner, da.

    Nemlig ‘Across the Universe’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han hadde ikke bare fjollet seg til ved å farge håret.

    Han hadde også tatt med seg noen store, oppblåsbare plast-klubber.

    Som han liksom skulle slåss mot meg med, da.

    Og jeg ble fort full, for jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida.

    Og jeg syntes at det var artig, med Laibach-konsert, da.

    Så jeg begynte å slå på han med det lyse håret, i Army of Lovers, (eller en som ligna på han, ihvertfall), som stod litt foran oss, på Laiback-konserten, da.

    Med den her oppblåsbare plastklubba til David Hjort, da.

    Før jeg skjønte at jeg måtte prøve å oppføre meg litt mer normalt, da.

    Så etter det her, så prøvde jeg å besinne meg litt da, mens jeg var på den her festivalen, da.

    Men jeg hadde jo ikke vært på festival før, liksom.

    Så jeg dreit meg nok litt ut, og tok av litt, den første kvelden der da, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kristian fra Rimi Ryen, han dro meg med for å se et band som het Fantomas, husker jeg.

    Men det bandet syntes jeg at bare spilte støy.

    Så det var ikke sånn at jeg orka å høre ferdig den konserten, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Festivalens høydepunkt var Moby.

    Han spratt rundt på scenen der mens han spilte sine kjente sanger, (husker jeg).

    Og David Hjort ville se Man With No Name, (som han trodde at het Man Without a Name, sånn som jeg husker det, ihvertfall), men jeg husker ikke om vi rakk det.

    Og jeg så på nettet nå at Saint Etienne var der, men jeg kan ikke huske at jeg fikk med meg de.

    Men det var vel fler scener og sånn der, (mener jeg å huske).

    Og vi var jo en hel gjeng, så jeg kunne vel ikke akkurat trumfe igjennom viljen min hele tida, heller.

    (Uten at jeg husker nøyaktig hvordan det her var, da.

    Men Roger fra Sagene og dem var jo der også.

    Så det er mulig at de fortalte oss hvilke konserter som var bra og, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte også ned til Arvika sentrum, da vi våkna, den andre dagen, (husker jeg).

    (Og vi kjørte vel innom McDonalds osv., mener jeg å huske).

    Og det var kanskje ikke noe ‘sjakktrekk’, som de sier.

    For da vi så kom tilbake igjen til festivalområdet, så var den eneste parkeringsplassen som var ledig, ved siden av noen skikkelig harry-e svensker som spurte om Sierra-en min var en Cosworth, husker jeg.

    Og da vi gikk fra parkeringsplassen, så mente butikksjef Kristian fra Rimi Ryen at de harry svenskene nok kom til å tulle med bilen min.

    (Eller noe sånt).

    Så da dro jeg tilbake og henta bilen min igjen og spurte så vaktene om jeg kunne parkere Sierra-en liksom foran hovedinngangen, til festivalen der.

    (Sånn at vaktene kunne følge med litt på bilen, da).

    Og det fikk jeg lov til, da.

    Utrolig nok.

    Så arrangørene der var ikke så firkanta, da.

    Så Sierra-en min stod liksom parkert i veikanten der, (eller noe sånt), like ved hovedinngangen til festivalområdet, da.

    Den siste kvelden av festivalen, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som hele gjengen av oss.

    Det vil si Linn Korneliusen, David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og jeg.

    Gikk rundt i Arvika sentrum der.

    (Altså antagelig den første dagen, da).

    Så ble Kristian fra Rimi Ryen hengende litt etter oss andre, mens vi gikk rundt i Arvika der da, (husker jeg).

    Og da vi andre spurte han om hva han hadde drevet med.

    Så sa han Kristian fra Rimi Ryen at ei dame, som vi hadde gått forbi.

    Som satt på en benk, (eller noe).

    Ikke hadde hatt truse på seg, da.

    Så han Kristian fra Rimi Ryen, han gikk og speida opp under skjørtene, til damene i Arvika sentrum, da.

    Og han fant ei som var truseløs, som han kunne studere musa til, mens han gikk sakte forbi henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort ble også sur på Kristian fra Rimi Ryen, på den siste dagen av Arvikafestivalen, (var det vel).

    For David Hjort mente at Kristian fra Rimi Ryen hadde prøvd seg på dama hans, (altså Linn Korneliussen), eller noe sånt.

    Kristian fra Rimi Ryen hadde vel sagt det, at David Hjort ikke var noe snill, mot Linn Korneliussen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble litt full og kjøpte noen sånn karameller til 10 kroner, som jeg delte ut der.

    Og ei jente smilte og ble glad.

    Men hu hadde regulering, så da ga jeg opp å prøve å finne noe dame der.

    Jeg fylte jo 30 år den sommeren, så jeg var nok antagelig en av de eldste der.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før vi dro på den her turen, så hadde jeg fulgt David Hjort sitt råd, om å kjøpe en billig sovepose, på Norsk Sengetøylager, (eller Jysk Sengetøylager, som David Hjort kalte det), på Carl Berner.

    Men den soveposen var ikke så bra, da.

    Så jeg lå liksom og halvfrøys og nesten kaldsvettet i flere timer, (den siste natten der), da.

    (For det regna vel og, vel).

    Mens jeg mener at jeg overhørte at David Hjort og Roger fra Sagene, dreiv og prata sammen, rett utafor teltet mitt.

    (Hvis jeg ikke hørte helt feil, da).

    Av en eller annen grunn.

    Og dagen etter, så fikk David Hjort dama si, Linn Korneliussen, til å sitte foran i bilen, ved siden av meg, mens vi kjørte tilbake til Norge igjen, da.

    Men jeg husker at Linn Korneliussen klagde, fordi at jeg lukta vondt, da.

    For jeg hadde vel ikke fått dusja, på festival-campingen der.

    For dette var bare en to-dagers-festival, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Så jeg tror ikke at de hadde investert så mye i dusjer osv. der.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at før vi kom over grensa til Norge igjen.

    Så kjøpte David Hjort og Linn Korneliussen masse store pakker med frosne kyllingvinger osv., i en svensk matbutikk, da.

    Og da de skulle betale så hadde de ikke nok penger.

    Så jeg måtte betale med Visakortet mitt, da.

    (Hvis det ikke var med Mastercard-et mitt, da).

    Og de pengene, (pluss flere til, (tilsammen rundt 3-4.000 vel), som David Hjort lånte av meg, på den her tida), de fikk jeg aldri tilbake, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kjørte på veien tilbake til Oslo.

    (Etter at vi hadde kommet oss over grensa, fra Sverige).

    Så hadde jeg satt på en CD, (som jeg hadde konvertert fra mp3 og brent, på PC-en min), med forskjellige sanger, på bilstereoen, da.

    Og da en sang med Warlocks dukka opp, på den CD-en.

    Så sa han Kristian fra Rimi Ryen, at de kara, som spilte i Warlocks de hadde han vokst opp sammen med, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 69: Malena fra Drammen

    Høsten 1999, (må det vel ha vært).


    Så flytta David Hjort og Linn Korneliussen til en Rimi-leilighet, på Billingstad.

    (Som jeg har nevnt tidligere).
    Og da, så nevnte David Hjort det for meg, (husker jeg).

    At han ville ha noen fester, hos meg.

    Siden han bodde så langt unna sentrum, da.
    Og jeg sa vel at dette var greit, siden at David Hjort pleide å be meg på så mange fester, da.

    (Og det her var vel for det meste etter at mora mi døde og, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på en av de her festene, til David Hjort, hos meg, iløpet av seinhøsten 1999.

    Så var både Roger fra Sagene, og en annen kamerat av David Hjort, ved navn Bjørn Erik der, (husker jeg).

    Samt Erik Dahl, (fra Rimi Ljabru og Bjørndal), og Linn Korneliussen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden Roger fra Sagene jobba i et diskotek-utstyr-utleie firma, så fikk David Hjort han, til å sette en røykmaskin, (sånn som de har på diskoteker, osv.), i en av hyllene, under TV-en min, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens David Hjort, Roger og Bjørn Erik, kjørte for å ordne et eller annet, vel.

    Så satt Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, i stua mi, og drakk og hørte på noe musikk fra mp3-samlingen min, (må det vel ha vært).

    Mens vi fylte opp så mye røyk i rommet, at vi ikke kunne se hverandre engang, da.

    Noe som vi syntes at var litt artig, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og litt seinere ut på kvelden.

    Så dukka plutselig ambulerende-pjokken til Jan Graarud opp, på festen, og.

    Han bare gikk rett inn i leiligheten min.

    Og så seg litt rundt vel.

    Og svarte vel ikke engang, når jeg sa hei, (tror jeg).

    Og så gikk han vel ut igjen, vel.

    Uten å være inne på festen så veldig lenge, da.

    Så inngangsdøra mi må vel ha stått ulåst da, antagelig.

    (Tenkte jeg da, ihvertfall.

    Selv om jeg vel nå lurer på om han ambulerende-pjokken kan ha hatt nøklene, til leiligheten min.

    Men det er vel litt usannsynlig det og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så dro David Hjort med hele gjengen, (minus ambulerende-pjokken til Jan Graarud), ned til sentrum.

    David Hjort lånte til og med bilen min.

    Selv om jeg var full som en alke og David Hjort ikke har lappen, da.

    Men Bjørn Erik, (fra Elkjøp Storo vel, med mere), kjørte min svarte Sierra, da.

    Og parkerte den like ved Hoved-Deichmanske der, (hvis jeg husker det riktig), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så, så dro hele gjengen på Paleet, (hvor David Hjort ville vel), da.

    (Et utsted som er ovenfor Plata der, liksom).

    Og jeg var jo full som bare det.

    Og jeg var i litt godt slag, etter å hatt testa den røykmaskinen, osv.

    Så jeg satt meg ned mellom to unge damer, som satt i en tre-seters sofa, i første etasje, på Paleet der, (husker jeg).

    Og det var ei blondinne og ei brunette, (husker jeg).

    Og de prata jeg litt med, da.

    Før jeg satt meg bort til David Hjort-gjengen igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så dro vi fra Paleet og til Burger King, nederst i Karl Johan.

    Og David Hjort fikk, (på en eller annen måte), en god del folk, til å bli med oss, på nachspiel, hjemme hos meg, da.

    Det var hu blonde og hu brunetta, som jeg hadde såvidt blitt kjent med, på Paleet.

    (De to var i slutten av tenårene, da).

    Og de var i lag med en gutt, som var i slutten av tenårene også, vel.

    (Noe jeg ikke hadde visst om, da jeg sjekka opp de her to damene, på Paleet, da).

    Og David Hjort, han fikk også en fjerde person, fra Burger King, til å bli med oss, på nachspiel, da.

    Og det var ei dame, som skulle til faren sin, på Ulvøya, (mener jeg å huske).

    Ei dame som var litt nervøs og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Rimi hadde nettopp bytta vaktselskap, på den her tida.

    Fra Securitas til et litt mindre kjent selskap, vel.

    Og en kar med mørkt hår, som jeg gjenkjente som vekter, i det nye ‘Rimi-vaktselskapet’.

    Han bodde visst nå i samme etasje som meg, i Rimi-bygget, så jeg.

    Så jeg regna med at han hadde begynt å jobbe i Rimi, da.

    Og han hang seg også på nachspielet vårt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På nachspielet, så begynte han vekteren, å hente en katt, som han hadde boende hos seg, i leiligheten sin.

    Noe som Linn Korneliussen nevnte som noe negativt, i etterkant av den her festen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg satt på den kanten av senga mi, som var nærmest TV-en og prata litt med hu som skulle til Ulvøya, (husker jeg).

    Men hu virka plutselig så skjør, (husker jeg), så jeg ønska ikke å bli noe bedre kjent med henne, da.

    Det var som at hu ble så betatt av meg, (eller noe sånt), at hu ikke klarte å prate nesten, da.

    (Noe sånt).

    Så det her virka litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.

    Så da begynte jeg heller å istedet prate med hu unge brunetta, som satt til høyre for meg, (oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi), i senga mi, da.

    Og det viste seg at hu var fra Drammen, da.

    Og at hu jobba som servitør-dame, på Lizzi’s pizza.

    (Der hvor jeg hadde vært og spist pizza med Sande videregående en gang, tror jeg.

    Ihvertfall så spiste jeg en ost og skinke-salat der en gang vel, det året jeg var russ i Drammen.

    Da jeg bare la igjen en hundrelapp, som betaling.

    Og en kelner fra Albania, (eller noe sånt vel), ikke så at jeg hadde lagt igjen en hundrelapp, da.

    Men bare kom omtrent løpende etter meg, da jeg gikk ut fra Lizzi’s der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hørte at hu Malena, (som hu brunetta het), sa til hu blonde venninna si.

    At hu likte alt i leiligheten min, unntatt håndsåpa.

    (Som var en av Rimi’s nye merkevarer, (eller Euroshopper), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så forsvant hu som skulle til Ulvøya, (og katten), inn på leiligheten til han vekteren, da.

    Og hu blondinna fra Drammen og typen hennes, de dro, da.

    Men hu Malena ville bli igjen, da.

    Og de siste som dro, det var vel Linn Korneliussen, Erik Dahl og David Hjort.

    Mens hu Malena og jeg fortsatt satt i senga mi, da.

    (Oppå det sengeteppet som jeg hadde fått, av mora mi).

    Og da, så huska jeg det, hvor artig det hadde vært, tidligere på kvelden.

    Da Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, hadde fylt opp røyk, (fra røykmaskinen), i hele leiligheten min, da.

    Så jeg ba Erik Dahl om å sette på mye røyk, før de dro, da.

    Og Erik Dahl satt på ganske mye røyk, da.

    Og jeg husker ikke om jeg klinte så mye, med hu Malena.

    Mens jeg husker at hu plutselig knepte opp buksa mi, og begynte å runke meg, da.

    (Inni all røyken der).

    Ikke så lenge etter at David Hjort og dem hadde gått, da.

    (Og mens det fortsatt var mye røyk i leiligheten, da).

    Og så runka hu Malena meg, mens jeg fingra henne da, (husker jeg).

    (Oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi, da).

    Men hu Malena, hu ville ikke ta av seg trusa, (husker jeg).

    Så hu ville ikke ha noe ‘pulings’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og da, så syntes jeg at dette ble rimelig barnslig.

    For jeg var ikke vant med damer som bare ville runke og bli fingra, da.

    Men som ikke ville ha ‘ordentlig’ sex, liksom.

    (Som jeg jo hadde hatt med Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, So What-dama og Bærumsdama, da).

    Jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, i den samme leiligheten, to-tre år før det her.

    Og jeg hadde jo pult hu Bærumsdama ganske bra der, et par ganger, og.

    Så jeg syntes at den her runkingen og fingringa til hu Malena ble litt kjedelig i lengden, da.

    Så når hu Malena ikke ville ta av trusa, så gadd ikke jeg det runke-greiene hennes lengre, da.

    For jeg syntes at det ble litt kjedelig og barnslig, da.

    (For runke, det kunne jeg jo gjøre selv, liksom).

    Så da bare droppa jeg hele opplegget, liksom.

    Og gikk vel etterhvert inn på badet, for å gå på do, eller noe.

    Og da, så banka vel hu som skulle til Ulvøya på, (mener jeg å huske).

    Og hu var sur da, (virka det som).

    Siden hu skulle til Ulvøya, da.

    Eller, hu lurte på hvordan hu skulle komme seg til Ulvøya, da.

    Og jeg sa vel da at hu kunne vel bare ta en drosje.

    Og så lot jeg henne låne telefonen min, for å ringe etter en drosje, da.

    Mens hu Malena, lå nesten naken, (på magen), bare iført en g-streng-truse, oppå sengeteppet, i senga mi, da.

    Like ved der hu som skulle til Ulvøya og jeg stod og prata, da.

    Og det var ikke mye overflødig fett på den rumpa til Malena, (for å si det sånn).

    Og ikke på resten av kroppen hennes heller, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at hu som skulle til Ulvøya hadde dratt.

    Så ville jeg nesten ha litt søvn jeg og.

    Så jeg la meg ved siden av hu Malena, i senga mi, da.

    (Som var en stor enkeltseng.

    Det var den senga jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, liksom).

    Og jeg var fortsatt litt irritert, på hu Malena, siden hu ikke ville pule, da.

    Så jeg prøvde å få henne kåt, ved å kna puppene hennes, mens vi lå og halvsov der, da.

    Men hu ble liksom ikke kåt, da.

    Hu bare lå der liksom.

    Men puppene hennes var fine da, må jeg si.

    De var akkurat en håndfull, (må man vel si).

    Og de var glatte og fine og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så skulle Malena dra tilbake til Drammen igjen, da.

    Og hu tok på seg kjolen sin, (som var en mørk kjole vel), som jeg vel sa at var fin eller kul, (eller noe sånt), da.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg hadde jo ikke sovet så mye, den natten, liksom.

    Og jeg hadde jo mest liggi der og knadd brøa til hu Malena, liksom).

    Og da sa hu Malena det, at den kjolen hennes bare var bare Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Malena, hu spurte meg om jeg var like gammel som David Hjort og dem.

    Og jeg var ganske trøtt, så jeg svarte vel bare ‘ja’, vel.

    For jeg orka vel ikke å forklare så mye, da.

    (Og jeg huska vel kanskje ikke nøyaktig hvor gammel David Hjort var heller).

    Og hvis hu Malena lurte på hvor gammel jeg var, så burde hu vel ha spurt om det, før hu begynte å runke meg, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte hu Malena hvordan hu skulle gå, for å finne 37-bussen, da.

    Og jeg fortalte henne at hu burde spørre om en enkeltbillett, på bussen, da.

    Og så gå av på Jernbanetorget, for så å ta toget til Drammen derfra, da.

    Og det tror jeg at hu skjønte, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Malena, hu hadde sagt på den festen.

    At mobiltelefoner, det var liksom noe, som folk bare tok med seg, når de fant en, på fester, osv.

    Så hu hadde ikke noe mobil da, skjønte jeg.

    Men jeg hadde jo nettopp fått mye penger, etter mora mi.

    Så jeg søkte vel på telefonnummeret, til hu Malena, på nettet da, (tror jeg).

    (Og hu het vel Gjetrang, til etternavn, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at hu fortalte og, vel.

    Noe sånt).

    Og så sendte jeg henne en mobil, som jeg kjøpte på 7-eleven, (på St. Hanshaugen), da.

    Jeg sendte først mobilen og så laderen, da.

    For det her var like før jul, i 1999, vel.

    Så jeg hadde mye å gjøre på jobben og sånn, da.

    Så jeg var litt stressa, på den her tida, da.

    Og jeg ringte vel også hu Malena, på jobben hennes, på Lizzi’s Pizza, i Drammen, vel.

    Og jeg prøvde å få henne til å dra inn til Oslo igjen, og bli med ut og spise, (eller noe sånt), da.

    Men hu var visst ikke så klar for det, da.

    Og jeg så henne aldri igjen, da.

    Og det er mulig at jeg ringte hjem til henne og.

    Fra jobben en gang.

    Men da prata jeg vel med mora hennes, tror jeg.

    (Eller om det kan ha vært søstera).

    Så det ble vel litt flaut, da.

    Så etter det her, så kontakta jeg vel henne ikke igjen.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort og dem.

    De lurte på den neste festen, (var det vel), på hvordan hu Malena var, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg bare svarte det, at hu ikke var så kul, da.

    Men jeg fortalte ikke at hu hadde runka meg og sånn, da.

    Men jeg syntes egentlig ikke at at hu var så kul, siden jeg ikke fikk noe kjøtt rundt pikken av henne liksom, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu fra Ulvøya, hu kontakta meg vel også igjen, tror jeg.

    Hvis ikke det var sånn at jeg fikk telefonnummeret hennes, av David Hjort eller Erik Dahl, (eller noe sånt), da.

    Men hu var ikke jeg så interessert i.

    Siden jeg syntes at hu hadde vært litt rar eller merkelig, da jeg prata med henne, på det ‘røykmaskin-nachspielet’, da.

    Så jeg ga bare telefonnummeret hennes til han vekteren, da.

    (Han med katta).

    En gang, som tilfeldigvis møtte han, i oppgangen, i Rimi-bygget der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fortalte vel også om det som hadde skjedd, til hu Zera, på #blablabla, (på irc), mener jeg å huske.

    (Og muligens også til noen av de andre på #blablabla, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og uka etter den her festen, hvor jeg møtte hu Malena, osv.

    Så sa distriktsjef Jan Graarud til meg på jobben, at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate, osv.

    Men da tror jeg nok at jeg hadde fått høre det av politiet og brannvesenet og det som var.

    Hvis det hadde vært sånn.

    Så jeg regna med at distriktsjef Jan Graarud bare fleipa, da.

    Etter å ha prata med han ambulerende-pjokken sin, (eller noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 64: Kamerater på flyttefot

    En gang i løpet av 1997, (tror jeg at det må ha vært), så flytta Magne Winnem fra Bergkrystallen til Spikkestad.

    Kneet mitt var ikke helt bra igjen etter operasjonen, (det var ihvertfall ikke like sterkt, mener jeg å huske).

    Men jeg hjalp til likevel, da.

    Siden Magne Winnem hadde spurt meg om jeg kunne hjelpe, da.

    Det var også noen andre ‘hjelpe-kamerater’ der, som jeg ikke kjente.

    Men som vel antagelig var Røyken-folk, da.

    Han ene var sammen med ei ganske sprek og ung dame fra Mexico, (husker jeg).

    Og Magne Winnem reagerte på at jeg gikk i noen dyre skinnsko, fra Bianco sko, vel.

    Som ble seende litt stygge ut, etter den her flyttingen, da.

    Men jeg hadde vel muligens fått en ankelskade, eller noe, like før det her, mens jeg spilte fotball.

    For jeg tråkka over en eller to ganger mens jeg spilte sammen med ‘Tom-gjengen’, på treningsbanene på Åråsen, (på den her tida), husker jeg.

    Og jeg forklarte at når jeg brukte de skoene, så merka jeg ikke så mye til den ankelskaden, da.

    (Noe sånt).

    Så da ofret jeg heller de fine skoene litt da, for å si det sånn.

    Siden jeg vel nesten syntes at jeg måtte hjelpe til, med den her flyttingen, siden Magne Winnem hadde bedt meg om det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem hadde leid en ganske stor varebil, (som flyttebil), da.

    Og vi stoppet ved McDonalds, langs E18, mellom Oslo og Drammen.

    Og Magne Winnem spanderte et måltid fra McDonalds på meg, (og sikkert også de andre flytte-hjelperne, da), husker jeg.

    Magne Winnem fortalte også at det eneste ‘aber-et’, ved denne villaen, som han hadde kjøpt seg, i Spikkestad.

    Det var at det lå et hus, med leiligheter for sosial-klienter, som nærmeste nabo, (mer eller mindre, ihvertfall).

    (For Elin og Magne Winnem hadde jo en ung datter.

    Og de fikk også seinere en sønn, mens de bodde, i Spikkestad).

    Men jeg leste på nettet, (eller om det var i et online avisarkiv), for et par år siden vel, at det sosial-klient-huset brant ned, for noen år siden, og at en eller flere sosialklienter brant inne der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter flyttinga så fikk jeg sitte på med en av Magne Winnem sine kamerater, (som jeg ikke kjente fra før), inn til Oslo.

    Og jeg hadde vel spurt under flyttinga, om det var noen som skulle være med, å se Vålerenga spille, på Bislett.

    (Noe sånt).

    Siden det her vel var en søndag og siden jeg jo var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, så hadde jeg jo kommisjonærkort fra Norsk Tipping, og fikk to gratisbilletter, til alle seriekampene, i Norge, (hvis jeg ønsket det), da.

    Og han ‘Magne Winnem-kameraten’, han ble med for å se på fotballkamp, da.

    På Bislett, da.

    (På samme måte som at jeg også dro med han Nicklas, fra Bakers og Ayia Napa, på fotballkamp, på Bislett, en gang, et år seinere, eller noe sånt).

    Selv om jeg syntes at han Magne Winnem-kameraten var litt upersonlig.

    (Og muligens litt kjedelig, vel).

    Så det er ikke sånn at jeg husker så mye om han andre ‘Oslo-kameraten’ til Magne Winnem, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort, han fikk seg etterhvert en Rimi-leilighet, ute ved Billingstad, (husker jeg).

    Nesten med IKEA som nabo, da.

    Like ved der faren min hadde vært medeier, i en møbelbutikk, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og i den Rimi-leiligheten, så bodde også han samboer, (som begynte å jobbe som kasserer, på Rimi Nylænde), husker jeg.

    Nemlig Linn Korneliussen, da.

    Og jeg husker det, at på 17. mai 1999, (må det vel ha vært).

    (For dette var den 17. mai-en, som Galatasaray vant en Europa-cup, husker jeg.

    For noen tyrkere hadde hatt et slags 17. mai-tog, i Oslo og, husker jeg.

    At jeg leste om, i Aftenposten, eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste på nettet nå, at Galatasaray vant UEFA-cupen, i år 2000.

    Så det må vel ha vært 17. mai år 2000 da, som jeg feira 17. mai ute hos David Hjort og Linn Korneliussen, ute på Billingstad.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den 17.mai-feiringa, på Billingstad.

    Så husker jeg det, at David Hjort mangla noe greier, for noe grilling der.

    Og da sa jeg det, at jeg kunne kjøpe de tinga, på bensinstasjonen der, da.

    For jeg kjeda meg vel litt, da.

    (Og da mora mi døde, så fikk Pia, Axel og jeg, hver utbetalt cirka 115.000 kroner, (var det vel).

    Siden mora mi hadde hatt noe slags livsforsikring, (som jeg ikke hadde visst om), da.

    Og det var første gangen at jeg liksom fikk mye penger på kontoen, da.

    Så jeg spanderte litt her og der, da.

    Og kjøpte mye klær og data-ting og sånn, da).

    Og David Hjort, han sendte Linn Korneliussen, sammen med meg, for å kjøpe de grill-tingene, da.

    Som jeg måtte legge ut for, da.

    (Og som jeg vel aldri fikk tilbake).

    Og inne på bensinstasjonen på Billingstad der.

    Så stod det en kar i kilt, husker jeg.

    Og Linn Korneliussen mente at det var mote, å gå med skjørt, for menn, da.

    Og da svarte jeg vel det, at uansett hvor mote det ble, så ville ikke jeg ha gått sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter grillinga, så satt 10-12 stykker av oss vel.

    (Noe sånt).

    Inne i leiligheten til Linn og David.

    Og David Hjort vaska som en gal, husker jeg.

    Selv om festen hadde begynt.

    Og David Hjort, han var ofte rimelig stressa.

    Så det kameratskapet vi hadde, det var rimelig overfladisk, da.

    Det var aldri sånn at jeg fortalte til David Hjort at jeg var fra Berger og Larvik, for eksempel.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For David Hjort var alltid rimelig stressa, da.

    Og han hadde så mange kjente.

    Så det var mer sånn at David Hjort og jeg var bekjente enn kamerater, (vil jeg si).

    Og jeg hadde jo vært sjefen, til David Hjort, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg hadde jo lært David Hjort litt om internett, osv.

    Så det var mer som at jeg var David Hjort sin mentor, (eller noe sånt), enn kamerat, må man vel si.

    Og David Hjort pleide alltid å kalle meg, (på irc, osv.), for sin ‘guru’ og sånne ting, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort han hadde et videokamera, på den her festen, husker jeg.

    Og jeg følte meg vel litt utafor, (siden jeg vel var den eneste butikksjefen der, osv.), så jeg begynte å filme fra festen da, (for å ikke bare sitte der og se dum ut, liksom).

    Og Alex fra Rimi Sinsen, han dukka opp på den her festen, sammen med en kamerat, og to damer fra Litauen, (eller noe sånt), vel.

    Og de damene ble det vel sagt om, at var horer, (tror jeg).

    Så hva Alex, (som var assistent, på Rimi Sinsen), gjorde sammen med to horer fra Baltikum.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så forflytta festen seg, til Oslo sentrum.

    Og jeg ringte vel Axel, i taxien inn til Oslo.

    (Noe sånt).

    For å høre om han skulle være med å feste, da.

    Og det ble til det, at jeg møtte Axel, sjefen hans Peter, (en danske med mørkt hår, som vel var 10-15 år eldre enn Axel), og ei servitør-dame.

    På utestedet Seamen, ved Saga kino.

    (Hvis ikke det her var en annen gang, da).

    Peter og Axel gikk ihvertfall tidlig hjem.

    (For de leide en leilighet sammen, i Frogner/Majorstua-området, da).

    For hu servitør-dama, hu helte en halvliter, over hue, på Peter, inne på Seamen der, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Etter at hu først hadde fortalt meg, at hu bare viste fram kløften sin, og så fikk hu mye driks, som servitør-dame, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også Axel en annen gang, som jeg var ute med David Hjort, (og hans kamerat Erik Dahl, fra Rimi Ljabru og Bjørndal), husker jeg.

    Og da, så satt det ei dame, på fortauet, i Universitetsgata, (var det vel).

    Ei dame i begynnelsen av 20-årene vel, som var full, da.

    Og da dro Axel bare med henne inn i en drosje, (husker jeg).

    Etter å ha først pratet strengt til henne.

    For hu dama ville først ikke bli med han, da.

    (For de kjente vel ikke hverandre engang, tror jeg).

    Og så dro Axel til Slemdal vel, (hvor han leide et rom, i leiligheten til en kamerat av seg, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn vel, og som vel ble kalt ‘Majoren’, (eller noe), og som bestemor Ingeborg også kjente da, husker jeg).

    Hvor Axel ihvertfall bodde, sommeren 2002, (husker jeg).

    For jeg hentet nemlig Axel, på Slemdal, (med Pia og Daniel i bilen, som var en leiebil), når vi skulle i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, i Nevlunghavn, sommeren 2002, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke lenge etter det her, (17. mai 2000), så flytta David Hjort tilbake til Bjørndal, (husker jeg).

    Like ved der Vanja Bergersen hadde bodd, da jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996.

    (Ikke så langt unna Karma Thasi Ling og Therese Guliksen der, osv).

    Og da hjalp jeg David Hjort å flytte, husker jeg.

    Og jeg kjørte en del esker for han, til Bjørndal, med Sierra-en min da, (husker jeg).

    Og jeg var på Bjørndal før David Hjort og dem.

    Så jeg parkerte bilen min utafor terrasseblokken hvor han bodde, da.

    Og venta der i en halvtime, (eller noe sånt), på at David Hjort og Roger og dem, skulle dukke opp der, da.

    For Roger flytta vel også inn i den leiligheten, da.

    Sammen med David Hjort.

    Og også sammen med Linn Korneliussen da, (som ikke så lenge etter det her flytta til Bergen, vel).

    Så jeg måtte finne enda en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde, da.

    Og det ble ei dame, fra Sri Lanka, (eller noe sånt), som het Inthu, vel.

    (For hu var den eneste som vi viste om, som ville jobbe der, da.

    Og dette var ei dame i 30-40-årene vel, som var ganske voksen og pliktoppfyllende, da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at da David Hjort skulle flytte tilbake til Bjørndal.

    (Noe som må ha skjedd mellom 17. mai 2000 og sommerferien år 2000.

    For David Hjort fikk meg til å bli med på Arvika-festivalen, sommeren år 2000.

    Og da kjørte jeg dit med Linn Korneliussen, David Hjort, Erik Dahl og Kristian fra Rimi Ryen, i bilen, husker jeg).

    Så ‘babla’ David Hjort om at han trengte vaskemaskin, (husker jeg).

    Og da hadde jeg en vaskemaskin stående, på terrassen.

    Nemlig mora mi sin gamle vaskemaskin.

    For jeg hadde jo snakka med han som var vaktmester, i Rimi-bygget, da jeg flytta inn der, i 1996.

    Nemlig Jan Terje Syvertsen, (het vel han).

    (Under visningen, da).

    Om at det ville vært artig å hatt en vaskemaskin der.

    (Og dermed sluppet å bruke vaskekjelleren, da).

    Så jeg fikk vaskemaskinen til mora mi, da.

    For jeg hadde denne samtalen, (i 1996), med vaktmester Syvertsen, i bakhue, da.

    Under den her ‘ryddingen’ til Pia, i Drøbak, da.

    Som viste seg å være at vi skulle fordele innboet, etter mora mi, da.

    Men for å få den vaskemaskinen til å virke, i Rimi-leiligheten min.

    Så måtte jeg ha kontaktet rørlegger, da.

    (Mener jeg å huske at han vaktmesteren sa, da jeg flytta inn i Rimi-bygget der, i 1996, da.

    Men jeg var ikke så våken, under den innbo-delings-seansen, til søstera mi, i Drøbak.

    For Pia hadde jo sagt at vi skulle rydde der.

    Så det tok litt tid før jeg skjønte at det Pia mente med å rydde, det var å fordele innboet, etter mora mi.

    Så jeg var litt sløv under den her dele-seansen, til søstera mi, da).

    Og onkel Martin, han hadde også blitt invitert av søstera mi, til å være med, på den her dele-seansen, da.

    Og han fikk vel et kjøleskap, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og også en karaffel osv., vel.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men Axel var ikke med, på den her dele-seansen, (etter mora mi), av en eller annen grunn.

    Men onkel Martin hjalp meg, (som var litt trøtt under den her seansen), å flytte mora mi sin vaskemaskin, opp på terrassen min da, på St. Hanshaugen.

    For onkel Martin hadde tilhenger da, (var det vel).

    Og etter det her, så ble det bare sånn, at den vaskemaskinen, den ble stående, på terrassen min, i noen måneder, etter det her, da.

    For jeg hadde egentlig ikke plass til den vaskemaskinen, i hybelleiligheten min, da.

    (Fant jeg ut).

    Så jeg fortsatte bare å bruke vaskekjelleren, som før, da.

    (Selv om jeg hadde fått den gamle vaskemaskinen til mora mi, da).

    Så da David Hjort babla om at han trengte en vaskemaskin.

    (Til å ha i leiligheten sin, på Bjørndal).

    Så sa jeg til han det, at han kunne få mora mi sin gamle vaskemaskin, da.

    Som stod på terrassen min, i Rimi-bygget.

    Og på den her tida, så hadde Roger, (fra Sagene), tatt på seg det oppdraget, å være sjåfør, for en jente-russebuss.

    Så David Hjort og Roger, de dukka opp med den russebussen da, for å hente den vaskemaskinen, (husker jeg).

    Og jeg hadde vel da nettopp lasta ned en mp3 som het ‘Bønda fra Nord’, med Racer, (som vel egentlig var DumDumBoys vel).

    For jeg syntes at det var morsomt at Norge skulle være med i fotball-EM, da.

    (For den sangen var Norges offisielle fotball-EM sang, da).

    Så jeg husker at spilte den sangen for David Hjort og Roger fra Sagene, da.

    Når de var hos meg, (på St. Hanshaugen), for å hente den vaskemaskinen, da.

    (Noe sånt).

    Så den vaskemaskinen til mora mi, den havna altså hos David Hjort, og dem, på Bjørndal, da.

    Hvor den ble kjørt til, i en russebuss, for rødrussdamer da, (var det vel).

    Uten at jeg husker hvilken skole, som den russebussen var fra.

    Men Roger, (fra Sagene), han hadde det vel kanskje morsomt, i den jobben.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sende en Facebook-melding til Linn Korneliussen

    linn korneliussen

  • Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet

    fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccTAYLORG@unhcr.org

    bcc”Oslo, Visa”

    dateWed, Nov 9, 2011 at 6:18 PM
    subjectReport of crime/Fwd: David.Hjort@yahoo.com has shared: IdeaPaint: Turn Your Entire Office Into a Whiteboard | Fast Company
    mailed-bygmail.com

    hide details 6:18 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    this seems to be my earlier collegue, in Rimi, David Hjort.

    He tried to distroy my reputation, on irc, (EF-net), by calling himself ‘kong_anus’, on my PC, (when he had invited himself to me).

    That was a funny synonym on my nick (john_cons), I think.

    He also know a lot of drug dealers and other criminals, and is in a gang, I think.

    (Since once he bragged he’d sleept with ten or twelve girls at the same time as he was in a relationship with another collegue, from Rimi, Linn Korneliussen).

    Hjort also owes me money, after I got some money after my mother died, since she had a life insurance.

    (I was told after she died).

    Hjort gave me some very large speakers, as part-payment of debt once.

    And he says his fourt partner, after I got to know him, Melina Joergensen is an ‘ex-bandidos-whore’.

    His father is a prison-priest in Denmark, and once Hjort told me guy had gotten his face distroyed, in the prison kitchen with boiling oil, or something.

    And later I got my face distroyed, in Oslo, after I had some problems with some small wrinkles in my face, that I wanted to get rid of since I was ambitious, and wanted to get a career, in Business, without losing focus on my work due to personal problems, (because my collegues talked me down behind my back in ICA, I overheard, since I had started to get some wrinkles etc., in my face, and if one want to make a career, then one shouldn’t have problems like this, that people can use to attack you regarding, as an executive etc).

    Regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: David.Hjort@yahoo.com
    Date: 2011/11/8
    Subject: David.Hjort@yahoo.com has shared: IdeaPaint: Turn Your Entire Office Into a Whiteboard | Fast Company
    To: eribsskog@gmail.com

    Vet ikke hva som foregår

    Formannen i Nordisk Politiforbund, svenske Jan Karlsen, forklarer det manglende politiske engasjementet med at politikere ikke er klar over hva som foregår.

    Justisminister Odd Einar Dørum (V) bekreftet Johannessens uttalelser om den tausheten internasjonal og organisert kriminalitet blir møtt med her i landet. Da Dørum tok opp dette problemet første gang i 1995, ble han møtt med øredøvende taushet.

    Han advarte imidlertid mot for mye av det han kalte folkelivsskildringer av kriminaliteten, og etterlyste mer kriminalitetsstatistikk som grunnlag for handling. Dørum kunne i samme åndedrag opplyse at de nordiske landene arbeider med en felles ordning for vitnebeskyttelse. Forholdene i landene er så like at de egner seg godt for samarbeid om beskyttelse av vitner, påpekte justisministeren.

    David
    IdeaPaint: Turn Your Entire Office Into a Whiteboard | Fast Company
    Source: fastcompany.com

    IdeaPaint Why didn’t you think of this? John Goscha, at the ripe old age of 25 ditched a job offer at Goldman Sachs, and instead began marketing IdeaPaint, which is simply a paint that turns any paintable surface into a dry-erase board.

    David.Hjort@yahoo.com sent this using ShareThis.

  • Noen har kommentert, på et bilde av Terje Sjølie, som var på bloggen. Og det jeg tenkte da, var at David Hjort hadde fått seg ny gjeng i Russland

    noen har kommentert bilde av terje sjølie

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om david hjort sin nye gjeng

    http://www.flickr.com/photos/12602701@N02/page2/

    PS 2.

    For David Hjort, han er sånn, at han alltid skal lekeslåss, eller danse, i fylla, (med menn da).

    (Selv om han også skryter av sine mange erobringer, som var 10-12 damer i halvåret vel, mens han hadde dame).

    Så han hadde nok glidd rett inn i den kameratslige gjengen der.

    For hvis det er en ting, som David Hjort setter høyt, så er det nok kameratskap, vil jeg nok tippe på.

    Men men, han hadde kanskje ikke syntes at de folka på bildene ovenfor var kule nok.

    Hva vet jeg.

    (Bare for å forklare litt om hvordan David Hjort var, da jeg hang sammen med han en del, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

    For David Hjort, han var en kollega, fra Rimi Bjørndal, fra 1997 og 1998 vel, og han skulle alltid ha meg med ut på fester og det som var da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Altså, David Hjort kunne vel også være tøff i trynet, osv.

    Men en side av han, det var at han var sånn ‘over-kameratslig’ da, må man vel kalle det.

    (Kanskje han enda har tilgode å eventuelt komme ut av skapet?).

    Men jeg hadde ikke så mange bekjente.

    Så det var noen ganger artigere å feste med David Hjort, og Alex fra Rimi Sinsen, og den gjengen der, enn å sitte alene hjemme på nyttårsaften eller 17. mai, for eksempel.

    Andre som var ‘hang-around’ med David Hjort, og da også delvis meg, på den tida der, (slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet), var Erik Dahl, fra Bjørndal, og Davids kamerat Roger, fra Sagene vel, og også Bjørn Erik, som jobba på Elkjøp på Storo vel, og som vel også var fra rundt Sagene/Bjølsen der vel.

    PS 4.

    David Hjort bodde først hos mora si, (ei litt stor vel, jødisk dame muligens vel, som så mye på CNN var det vel, og diskuterte alt som skjedde rundt om i verden, spesielt hvis det var noe med USA eller Israel vel, (ihvertfall den ene gangen jeg var på besøk der, mens hu mora til David Hjort der).

    Dette var forøvrig under det samme besøket, som jeg først møtte hu Linn Korneliusen fra Florø, som jeg ansatte i kassa, på Rimi Nylænde.

    David Hjort traff henne i Florø, hvor hans kamerat Jens, fra Oslo, var på narkotika-avvenning, i mange år vel, (hvis han ikke bor der fortsatt), og han ville bare ha damer med smale rumper, sa forresten David Hjort, om han),

    på Rodeløkka, (som var like ved der søstera mi Pia bodde, på den tida, (på slutten av 90-tallet)).

    David Hjort hadde vel vokst opp delvis i Oslo, (sikkert rundt Sagene da, siden han kjente Roger og Bjørn Erik), og han hadde også vokst opp på noe slags internat, eller kostskole, (eller noe), i Danmark, fortalte han.

    Og faren hans var fengselsprest i Danmark da.

    (David Hjort fortalte en gang om, at en av fangene, hadde fått helt en gryte med kokende fett, eller noe, over seg, av noen andre fanger, hadde hans far fortalt han da).

    Så David Hjort, var skikkelig glad, da Danmark vant Melodi Grand Prix, husker jeg.

    Eller, han gikk ihvertfall rundt, på en fest, og ‘kringkastet’ at Danmark vant.

    Dette var en fest, i noen Rimi-leiligheter, på Sagene vel.

    Hos ei svensk kollega av oss, (mener jeg), fra Rimi Bjørndal, (som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Hu jobba mest tidligvakter vel, og jeg mest seinvakter, så jeg ble ikke så utrolig bra kjent med henne.

    (Men dette var en slank og ganske fattet dame vel.

    Mener jeg å huske.

    Med ganske kort hår vel.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    PS 5.

    Den festen, hos hu svenske dama, i Rimi-leilighetene på Sagene, kan man se, at var i mai 2000, (da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde), forresten:

    grand prix da danmark vant

    http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_2000

    PS 6.

    Jeg kan tenkte meg det, at jeg ble med David Hjort, og Erik Dahl, og Linn Korneliussen, og de folka der, ut på byen, eller på fest, kanskje en gang i måneden, fra cirka 1997 til år 2000 kanskje, og litt sjeldnere etter det.

    Dette var nesten som Rimi-fester, for alle de tre ovenfor jobba på Rimi da.

    Og da David Hjort og Linn Korneliussen, bodde i en Rimi-leilighet, ute på Billingstad.

    Så hendte det at jeg lot dem arrangere fester, hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen da.

    Jeg likte å ha litt avveksling, fra Rimi, på fritiden, så jeg ble ikke kjent med Rimi-folka, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

    Men jeg tenkte det var greit å feste med David Hjort og dem, siden de bodde i andre deler av Oslo.

    Dette med å feste med David Hjort, det startet med at jeg fikk to billetter, til Juleøl-smaking, med Mack, i en pub, i Stortingsgata, like før jul, i 1997, (mener jeg det var).

    Enda jeg umulig kunne rekke det, for det begynte klokka 20 vel, og Rimi Bjørndal stengte klokka 20.

    Noe sånt.

    Og så måtte vi telle kasser, og så måtte jeg ned til byen.

    Så jeg var ikke der før rundt klokka 21.30 kanskje.

    Så da ga jeg de billettene, som jeg fikk av butikksjefen, Kristian Kvehaugen, til David Hjort, siden han var den eneste heltidsansatte, som pleide å jobbe seinvaktene.

    Så han var liksom nr. 2. etter meg, på seinvaktene, må man vel si.

    (Enda han var ny i Rimi, men ellers var det bare unge damer, som Kristian Kvehaugen hadde ansatt, som jobba seinvaktene, vanligvis, og de jobba bare deltid da, ved siden av at de var russ, de fleste av de vel, (som Hanna og Therese. Og Shomaila og ei indisk dame, (Kamal vel), som egentlig jobba på Rimi Klemetsrud, men som jobba på Rimi Bjørndal, mens Mortensrud-senteret ble bygget der hvor Rimi Klemetsrud var før dette).

    Så sa Hjort til meg, at de skulle holde av en øl til meg, hvis jeg dro innom.

    Og da kunne jeg nesten ikke si nei, for Hjort maste, og Kvehaugen hadde gitt meg billettene.

    Og da var David Hjort, og dama hans da, Heidi, utafor den puben, og hadde smugla ut en øl til meg.

    Hjort var vel 5-6 år yngre enn meg kanskje.

    Han fortalte at han hadde hatt mange kriminelle kamerater før, som han nå skulle prøve å kutte ut.

    Men Hjort var ihvertfall ikke så ung, som de russe-damene, som jobba der.

    Og det var alltid Hjort som ba meg ut på fest, eller byen, (noen ganger også sammen med Thor-Arild Ødegård, som var på min alder).

    Og jeg kjente ikke noen andre i Oslo, untatt broren min Axel, som var enda yngre enn Hjort vel, så det hendte at jeg ble med på fest da.

    Men andre ganger sa jeg nei til å bli med, for eksempel til en Danmarkstur, som Hjort ville dra meg med på, like etter at jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.

    For det ble for mye stress, syntes jeg.

    For når man var butikksjef, så fant også Rimi på mye, som møter og seminar og fester osv., så da kunne det blir litt mye, hvis man også hadde en masende David Hjort på seg, som skulle ha en med på fest, eller på byen, hver helg da.

    Da kunne man kanskje bli litt ‘fed up’ da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Man kan visst ikke skrive private meldinger, på Google+, men man må skrive en kommentar

    ikke lett å sende pm på google +

  • Jeg sendte en ny e-post til Merseyside-politiet







    Gmail – Report of crime







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Report of crime




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jun 13, 2011 at 4:43 AM





    To:

    Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk



    Hi,

    here's an update about this.
    A search from a Linux-macine, in Norwegian, from a university, in the USA.
    Could this be from NTNU, I'm wondering.

    I've seen many searches which are similar, from Linux-machines, in Norwegian, and from universities, around the world.
    Which are odd, I think, (the searches, which I've seen on StatCounter).

    They search about a woman with the midle-name Munch.
    If shes mafia/illuminati.
    Is this to do with the Munch-robbery in Oslo, around 2003?

    Do someone think I'm involved in this, is this why I don't get my rights?
    I've read in Norwegian online newspapers, that the Norwegian police still follow people in Europe in connection with this robbery, and the Nokas-robbery.

    If I'm connected with this, then it's because I took some photograps of the Munch-museum, for an earlier mate of mine, when I was a child, in Spain, Christian Grønli, on a digital camera, owned by Fredrick, from the shop I worked besides my IT-studies, at Oslo Univesity College, Rimi Bjørndal, (since I didn't have a camera then).

    Grønli, in Barcelona, studied graphical design, and asked me if I could take some photographs, of the Munch-museum in Oslo, for a school-project he had, which I did, I asked Fredrick, if I could borrow his camera, and e-mailed the photographs, as a favour, for an old mate, which mother, Tove Grønli, who died young, was almost like a mother for me, for around a year, when I was around 10 years old, because my father let me live alone, and I was often at their place, and she was a nice woman from the north of Norway, I think one have to say.

    Also, a college from Rimi, a woman, Linn Korneliussen, from Florø, was a pair, with David Hjort, from Rimi Bjørndal, the first time I worked there, from 1996 to 1998.
    That was a busy shop, and I was an Assistant Manager, who wanted to be Shop Manager, and then the Shop Manager Kristian Kvehaugen, and Area Manager, Anne-Katrine Skodvin, (she decided I think), hired David Hjort, who knew a lot of criminals he said, on my shifts.

    And on my shifts, Kvehaugen had put almost only young women, (for some reason).
    And Hjort was good with young women, so I feard he would do 'mutiny', and control all the staff.

    And then my ambitions in Rimi, wouldn't go well, I don't think I would have got to Shop Manager, even if I had invested many years in Rimi, to be Shop Manager, since I thougt that looked good on the CV.

    So I really had no choice, but had to accept invitations from Hjort, for dinner at his place, with his woman, etc.
    And I helped him with getting his internet set up, etc., in an attempt to get a bit control, so that he wouldn't do a mutiny there.

    And later, Linn Korneliussen have told me, on Facebook, that she and Hjort, once was at a party, where David Toska, the mastermind-criminal behind the Nokas-robbery, (and Munch-robbery?), also was.

    So maybe the police mess with me because of that I know Christian Grønli and/or David Hjort, (or Frederick from Rimi Bjørndal who also can be a bit like a criminal sometimes, I've noticed when he spoke with Thor-Arild Ødegaard, about a young woman we walked passed, after work, when we went to Burger King, after a late-shift at Rimi Bjørndal, even if Frederick maybe looks a bit like a nerd, and one wouldn't expect him to talk about women that way perhaps).

    What's going on here, I'm wondering.
    I'm sending about this as an update, to my report of crime, a couple of hours ago.
    I attach a screen-shot of the above mentioned StatCounter-page.

    Best regards,
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Jun 13, 2011 at 2:46 AM
    Subject: Report of crime
    To: Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk

    Hi,

    I have a tracking-cookie-programme, on my blog, to see how many readers I have etc.

    On that programme I can see the Google-searches, which leads to my blog.
    Sometimes I can see rumours about me, that I comment about, on my blog.

    The one today says that an academic institution, (NTNU), in Norway, are using me as a subject, i a course in psycology, (against my knowledge).
    I've picked up some very strange Google-searches, from linux-machines, on universities around the world.

    Which are clearly just dumb, I think, with rumours about me.
    This must be NTNU-students trying to manipulate me.
    This is like terror, to me, so I think this really must be called terrorism.

    And I want to report this as a horrible, 'nazi-crime', by that academy, where the students, (and lecturers), are mostly nerds, I think.
    (To be a bit direct).
    I attach a copy of the StatCounter-page mentioned above.
    Hope this is alright!

    Best regards,

    Erik Ribsskog





    søk som antagelig er fra ntnu.JPG
    91K



    PS.

    Her er vedlegget:

    søk som antagelig er fra ntnu