johncons

Stikkord: LIPA

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Mer om Erik Okstad (fra Levanger-avisa 12. juli 2003):

    https://www.nb.no/items/1d644e89a6c4145260b211f4ab412217?page=1&searchText=%22erik%20okstad%22~1

    PS 5.

    Enda mer om Erik Okstad:

    https://johncons-blogg.net/2008/08/blog-post_7590/

    PS 6.

    Man kan se, i PS-et overfor.

    At Arvato stavet etternavnet mitt feil.

    (Med to ‘b’-er, istedet for to ‘s’-er).

    Og dette var et tema, som min kollega Marianne Høksaas tok opp, i kontorlandskapet der (i andre etasje, i Cunard-bygningen).

    (Dette må vel ha vært i september 2005.

    Noe sånt).

    Og hu mente, at de også stavet hennes etternavn feil.

    Men akkurat hvordan hu stavet etternavnet sitt, det kunne jeg ikke på rams da.

    De staver det riktig, i PS-et overfor (på november-skift-planen) må man vel si.

    (For ‘ø’ blir jo ‘oe’ på engelsk.

    For å si det sånn).

    Men det var vel på den tida, at Marianne Høksaas, ble leder.

    Så det er mulig at hu da (i forbindelse med dette) fikk ordna det sånn, at de retta opp skrivemåten, på etternavnet hennes.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Her er kan man se, at det manglet en ‘s’, i Marianne Høksaas sitt etternavn, på september-skift-planen:

    (Samme link som overfor)

    PS 8.

    Det her er visst kona til Erik Okstad, og det er visst Erik Okstad som har designet nettstedet:

    https://www.annviolaulvin.no/

    PS 9.

    Erik Okstad sitt firma, holder visst til, noen meter unna der jeg bodde (i Waldemar Thranes gate 5) på St. Hanshaugen (fra 1996 til 2004):

    https://www.cylex.no/oslo/eho+media+erik+okstad-11372771.html

    PS 10.

    Det var ikke sånn at jeg ble noe særlig kjent med Erik Okstad (jeg møtte for eksempel aldri hu på bildet) for jeg følte meg litt utafor der (på Arvato) siden at jeg var i midten av 30-åra, og de fleste andre (ihvertfall av de norske) var i begynnelsen/midten av 20-åra (fra Levanger-Avisa 24. september 2013):

    https://www.nb.no/items/371448920ce589e7019e1e8f470311b2?page=19&searchText=%22erik%20hafskjold%20okstad%22

    PS 11.

    Erik Okstad har visst nå sluttet med sin foto/webdesign-geskjeft (og heller fått seg en jobb/karriere i næringslivet):

    https://www.facebook.com/profile.php?id=818535354

    PS 12.

    Erik Okstad sitt nettsted (eho.no) er ihvertfall nede (for å si det sånn):

    https://eho.no/

    PS 13.

    Grunnen til at jeg ikke likte han Michael O’Shaughnessy.

    (En ire, som var 10-20 år eldre enn meg igjen.

    Og som vel hadde bodd i Sverige.

    Og derfor jobbet med å svare svenske samtaler osv. (på Arvato MSPA)).

    Det var fordi, at han Michael en gang (mens han delte ut godteri, som han hadde kjøpt, på den skandinaviske kirken, i byen) dreiv og klådde, på Erik Okstad.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg har jo skrevet om dette, i Min Bok 9/10.

    Men det var sånn, at den samme dagen, som jeg var på Arvato-jobbintervju, så var jeg også, på et Asda-jobbinterju.

    Og Asda var da eiet av Wallmart (som er verdens største matbutikk-konsern).

    Og dette jobbintervjuet var, på et Jobcenter, i/ved Kensington.

    (Mener jeg å huske).

    Og det var sånn, at Asda hadde et program (i samarbeid med the Jobcenter) hvor de hjalp folk, med personlige problemer.

    (For eksempel uteliggere, osv.).

    Men for min del, så var det sånn, at jeg bodde i lag, med globetrottere osv., på International Inn, i Liverpool sentrum.

    Så jeg levde en slags globetrotter-livsstil.

    (Sånn som jeg så på det selv).

    Og derfor, så ble litt frika ut, da jeg skjønte, at vikarbyrået Reed, hadde sendt meg, til noe for uteliggere, osv.

    Så derfor stakk jeg bare, fra dette jobbintervjuet (etter å ha først ringt Reed).

    (Husker jeg).

    Og så dro jeg til en frisør (like ved) og klipte meg og stusset skjegget.

    (For å si det sånn).

    Og så dro til Randstad (nede i Liverpool sentrum).

    Som dro meg med, ned til Arvato (nede ved elven Mersey, i den kjente Cunard-bygningen).

    (Etter å ha sjekket, at jeg hadde de (grunnleggende) ferdighetene, som trengtes, for å jobbe, på Arvato MSPA.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/08/blog-post_544/

    PS 16.

    I PS-et overfor.

    Så kan man se, at jeg ikke nevner, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

    Og det var fordi, at det var noe som skjedde der.

    (Da jeg jobba som låseansvarlig der (ved siden av HiO IU-studier) fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så derfor skreiv jeg det med vilje, litt feil.

    Det er ikke riktig, at jeg jobba som butikksjef, fram til sommeren 2003.

    Det var fram til sommeren 2002.

    Men jeg ville ikke nevne, at jeg hadde jobba, på Rimi Bjørndal.

    For det var på grunn av det som skjedde der (som jeg har skrevet om i Min Bok 5) at jeg rømte til England (ved å få en studieplass på University of Sunderland) høsten 2004.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn (som nevnt overfor) at jeg stakk fra Jobcenter-et, før det ble min tur, til å ha jobbintervju.

    Og derfor leverte jeg ikke inn noen søknad.

    Men jeg hadde denne søknaden i bagen (som jeg kjøpte på Schiphol flyplass, sommeren 2005).

    Og så brukte jeg det arket, på Arvato, når jeg trengte et papir, å kladde/notere på (mens jeg svarte på Windows-aktiverings-samtaler, osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    På jobbintervjuet på Arvato.

    Så ‘disset’ Katarina Murie (som er halvt svensk) meg.

    (Hu sa at jeg ikke var en ‘gentleman’.

    Da de skulle sjekke om jeg snakket bra norsk/skandinavisk (ved at jeg måtte ha en samtale med henne).

    For å si det sånn).

    Og jeg fikk likevel jobben.

    (Selv om jeg ble litt frika ut, av det Katarina Murie sa.

    Må jeg innrømme).

    Og jeg trodde lenge, at hu var halvt amerikansk.

    Men nå lurer jeg på, om hu er halvt newzealandsk.

    Og at hu muligens kan ha kjent, ei av globetrotterne.

    (Ei ung blondine, fra New Zealand.

    Som dro meg med, i bursdagen sin, på Camel Club (i Liverpool sentrum).

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I 2008 (da jeg dreiv med min arbeidssak mot Arvato) så fant jeg ut, at Katarina bodde på New Zealand (en periode) så det er nok sånn, at hu er halvt newzealandsk:

    https://johncons-blogg.net/2008/06/ringte-til-new-zealand-in-norwegian/

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Generasjon Z tror at det var pønkerne som hadde blomster i håret, men det var faktisk hippiene (noe som vel er ganske kjent):

    PS 2.

    Jeg lurer forresten på.

    Om hu Sandi Thom er med i Min Bok 9/10.

    For hu er vel utdannet på LIPA-skolen i Liverpool.

    Og jeg jobba jo på Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.

    (I 2005 og 2006).

    Og der var det sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at det også var en annen Erik, som jobba der (en ung trønder, som jobba deltid).

    (Han heter vel Erik Okstad, forresten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og han hadde en gang med seg, ei britisk brunette, på jobb.

    Og det kan muligens ha vært hu Sandi Thom.

    Tenker jeg nå.

    (Selv om jeg ikke kan si det sikkert.

    For å si det sånn).

    Og hu begynte plutselig å synge, på den sangen: ‘Don’t cha wish your girlfriend was hot like me’ (av Pussycat Dolls).

    (Av en eller annen grunn).

    Disse satt ved samme bord som meg (i femte etasje i the Cunard Building) litt gjemt, bak noen PC-skjermer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2016/07/mer-fra-facebook_9-29/

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2016/06/min-bok-10-kapittel-12/

  • Jeg sendte en e-post til Lowell

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Viser til sak 36476341 fra NorgesEnergi AS med ref nr:8007971-1
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 22. mai 2024 kl. 12:51
    Til: strom.no@lowell.mypurecloud.ie
    Kopi: NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Kundesenter <Kundesenter@intrum.com>, CRMSE@arvato.co.uk, kundeservice@fjordkraft.no, post@arbeidstilsynet.no, strom.no@lowell.mypurecloud.ie, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, kundeservice <kundeservice@renroros.no>, juridisk <juridisk@datatilsynet.no>, boligbistand@baerum.kommune.no, kundeservice@mail.efi.no, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, Morten Schau <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, NKOM <firmapost@nkom.no>, Gudbrandsdal Energi AS <marked@ge.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, fmoavsh@statsforvalteren.no, postmottak <postmottak@aid.dep.no>, omfordeling@lowell.com, corporationsecretary@ofcom.org.uk, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, faktura@baerum.kommune.no, jon.eikeland@fjordkraft.no, rolf.barmen@elmeragroup.no, Elhub Markedstøtte <elhub@service-now.com>, elklage@elklage.no, post <post@forbrukertilsynet.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, postmottak@sivilombudet.no, post@forbrukerombudet.no, “SMK Postmottak (SMK)” <postmottak@smk.dep.no>, NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>, tryggstromhandel@dnvgl.com, hello@elkjop.no, tono <TONO@tono.no>, dokhjelp@oslomet.no, Eksamen <eksamen@kristiania.no>, epoq.service@elkjop.no, hovedresepsjonen@oslomet.no, ica@ica.se, info@hoyre.no, postmottak <postmottak@hioa.no>, postmottak@uhr.no, Studier <studier@kristiania.no>, CorporatePR@currys.co.uk, post@canica.no, kundeservice@nettbonus.no
    Hei,
    denne fakturaen har jeg levert til Nav for mer enn en måned siden.
    Så her må dere slutte å tulle.
    Problemet er nok, at Norgesenergi og Fortum driver og slår seg sammen.
    Og så har de for mye å gjøre (det står på Fortum sitt nettsted, at systemene deres ‘lugger’, mens de driver og surrer/slår seg sammen).
    Så dette må dere nesten ta med Fortum.
    Det var sånn forresten, at da jeg flytta inn her (i 2018) så hadde jeg Hafslund.
    Og så kjøpte Fortum opp Hafslund.
    Og så var det noen nett-troll, som byttet strøm-abonnementet mitt, fra Fortum til Norgesenergi.
    Og de tagget også min mail-adresse, med et ekkelt skjellsord.
    Og Fortum nektet å omgjøre dette.
    Så dette er at Fortum er et finsk firma, og at finnene er mongoer, etter Djengis Khan og Attila, kan det virke som.
    Og at de hater meg, fordi at jeg var sammen med den finske tenåringsdama Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.
    Noe sånt.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg forlanger å få vite hvem som ‘porterte’ mitt strøm-abonnement,
    (Dette var i august 2021.
    Kan det virke som, fra Fortum sin ‘Min Side’.
    For da stopper fakturaene opp.
    Og så begynne de igjen, i april 2024).
    Jeg ønsker svar fra en overordnet hos Lowell, om dette.
    Det virker rart at dere ikke har med mail-historie (må jeg si).
    Dette har skjedd mangfoldige ganger tidligere.
    Og det har visst seg, at problemet har vært, at strøm-firmaet har fått betalt.
    Og så har de ikke hatt oversikten.
    Og så har de purret til Nav.
    Og så har de fått dobbelt betalt.
    Og så kontakter de meg.
    Og så har det kommet bardus på meg.
    Og så har det endt med (i april 2022) at Nav ikke ga meg støtte, fra 1. april til 20. april, sånn at jeg ikke hadde nok penger til mat, de ukene (selv om jeg fikk noen penger fra Power, siden at en fryser jeg kjøpte fra de, var b-vare).
    Så det må jeg klage på.
    Jeg ønsker svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg sender med skjermbilde, hvor man kan se, at det er noe galt, med Norgesenergi sin faktura-oversikt.
    Og så begynnere dere å skvise meg (på grunn av inkompetanse fra mongoer) kan det virke som.
    Dette må jeg klage på.
    Vennligst send dette til en overordnet.
    PS 2.
    Det er også sånn, at min morfar (Johannes Ribsskog) var påtalefullmektig, mot Gestapo-leder/nazist Jørgen Viermyr, etter krigen (i landssviker-oppgjøret).
    Og min morfar fikk Jørgen Viermyr dømt for landssvik.
    Og Jørgen Viermyr sin yngste sønn Rune, har visst jobbet som direktør, i inkasso-bransjen.
    Så jeg lurer på om det er han/de som tuller.
    (Siden at inkasso-bransje-folk alltid kødder med meg.
    Må jeg si).
    Skjerpings!
    PS 3.
    Jeg rømte fra et drapsforsøk fra min mors yngste bror Martin sin gård i Kvelde i 2005.
    Og da rømte jeg til Liverpool, hvor jeg fikk meg en jobb for Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandianavian Product Activation-campaign.
    Og da var det sånn, at ei norsk student-dame ved navn Marianne Høksaas som jobba der (hu var samboer med en musiker ved navn Kjell Ove Knudsen, som gikk på Paul McCartney sin LIPA-skole).
    Hu skaffet meg et rom, i et bofellesskap, i Walton.
    Og der bodde også ei Melissa M’Betsa.
    Og hu jobbet som leder i inkasso-bransjen (cirka som deg/dere) i et bygg, som lå, i den enden av Matthew Street, som lå nærmest Pier Head (hvor jeg jobba, i the Cunard Building).
    Og hu anmeldte jeg, for å ha rappa et Visa-kort (som jeg fikk i posten fra Barclays) husker jeg.
    Så er dette noe tull fra henne, kan man kanskje lure på.
    Dere hos Lowell har kanskje vært på bransje-tilstelninger sammen med hu Melissa, siden at Lowell vel er et britisk firma.
    Skjerpings!
    PS 4.
    Jeg har forresten fått de 300 kronene, i nettbonus-bonuspoeng, inn på kontoen.
    Men siden at jeg blir utsatt for ‘same-maning’ (eller hva man skal kalle det) på denne måten.
    Og derfor må bruke masse tid, på tull og tøys, selv om dette er snakk om en faktura, som jeg har levert.
    Så burde jeg få minst dobbelt, når det gjelder bonus-poeng, fra Nettbonus, mener jeg.
    Makan!
    ons. 22. mai 2024 kl. 09:57 skrev Lowell Norge <strom.no@lowell.mypurecloud.ie>:
    Hei,
    Viser til din henvendelse.
    Vi kan ikke se å ha mottatt innbetaling på faktura med saksnummer 40876147 per dags dato. Er innbetalingen gjort nylig vil det ta noen virkedager før vi mottar den. Er det NAV som står ansvarlig for dine fakturaer så må du kontakte de.
    Legger ved orginalfaktura og betalingsinformasjon.
    Kreditor : NorgesEnergi AS
    Saldo : 1 939,03
    KID : 0140876147052410069
    Kontonummer : 63180520351
    Med vennlig hilsen,
    Amalie
    Lowell Norge AS
    Brynsveien 14
    PB 6354 Etterstad
    NO-0604 OSLO, NORGE
    Telefon:+47 23 17 10 00
    www.lowell.no
    ** This message including any attachments may contain
    confidential and/or privileged information intended only for
    the person or entity to which it is addressed. If you are not
    the intended recipient we ask you to delete this message
    and notify the sender. Thank you.
    skjembilde norgesenergi.png
    55K

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Hu i lilla er min kollega/sjef Marianne Høksaas, fra Arvato/Microsoft, i Liverpool

    lilla høksaas

    https://www.facebook.com/photo?fbid=14574185284&set=bc.AbriwI8KslBFlE-clinbAkQPxtuNm1XHH2kTDqB3fHypvLj2Drx-q_KE9yRx_qHN2eBUx6BiorCRrUbdL1zb2pWMPqJ5mABm7MYeq389WZt4y6Kqrh-o0heBLNc46vsK0db3bPeqpHoP3epXrI-253q1bFgFXb0c8n2VXV9VztimXQ&opaqueCursor=AboRGUvKDTG87tb5vJpth3zSsjQK-3IwIs2inJymnqe8QxyLoQEckSXo84uLTw7RLH8FfJzT4CJdXrqp3Ma581i8WTvKpIUlfVusrYi1WyhZoguOy_58_GBU0uGewH_slVRWsobrkftKBSEW1Z7d7-2bWcLZjxxe2xID_rljQCNKdnwXmTK55FRtPxUaPr-j3gREuMpoOACL7VpMftjFcoS5WanaUcledGmlJFEeN_p6-8RHLvsXnDDI34vmgiWoOuZb9WwDluk7eAw4HWFpRGK2L8c5shOI-WbTJGUf-nxsLRzKKMPIm0rkLZTg1tqCMabA6pQc7sIZ0wCm_8Y9WxAbMsKT2Qw_g6cOI-mpV7qbQR_-m1U-42Dnas9Y97r4auPfqT3rbjSI21wp7yDg0KqEounzdnplky0lNvmQkuLPk-IhH_qtwb0dLtAg7q0c8CSpcmv02SVc1MO8Le0zGyQPSDNQErECo1PkdhqvEc9wDuvdVX5JvgrwkFtZRQ9TMx-O1juDT8u7WnP4rBQo4jZH

    PS.

    Marianne Høksaas kledde kanskje bedre å bo, i Liverpool.

    For da kledde hu seg lettere, (hu pleide til og med å vise fram rørlegger-sprekken, noen ganger, i 2005, så det kunne kanskje bli litt for mye av det gode og), og hadde mer utslått hår.

    Så hu så kanskje ut som en ung versjon av Goldie Hawn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Marianne Høksaas flytta tilbake til Norge, (med sin Kjell, som hu kalte Shell), i 2006.

    Og jeg ble i England i åtte år til, (fram til 2014).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    marianne høksaas 2

    https://www.facebook.com/photo?fbid=14574260284&set=bc.Abr3IYlyUe2bbLfQnogsJUl5eapce9qrIEwDNqZfD1QxdrpjEWtp3rbAwnwFVpTaydW6WvAHdx-CARDCx7j4bIeTterlsaQEsKUeahH0SetA9s-9UJtL9uCFmh1tF200nUgb96-c8h76_qZEjbpOeS6QDNTSjfJC43HnwMyLgeP4Ww&opaqueCursor=AbpctC98Esv-qf9g_H7FdpBedWyqI3UMiFFOBI1QMvM38Huhe_v5P0uS_qcGqnSxnyrNZiVhu_TfURyDHPJ70ipbE1cnRyUX50m2Ox6IpHe-2dkXm-P–cKURdtdXzEtn5Adps6v5yW2N_iqddK75sTnME0CC1rzoYArtKZ6s7gBciKJeFWauB3IQ5nAkZakKU3lLD42ur0U58iHq8UWSTD_c2hgukH7Ow9-zjOq1uCYZEQEO1euLnFi35FUhOUiKCf9pApn_PgfmdTqOwPm5zvV7Zehf4puEbopUEH3OA0VNvtGgmAirUk1T__wZpkcAKS36KvHDdN1XCifWCNcr6j0zelHf46wNoPaOeON9lQearggs-dkMAkB-xlJGe36BqpJgv58kvGYG9E4ImjJdotFN2IYYNof3Zv_3GTSjTAY9JE-R7snPR3Y3PxoXFL5ustHmfDN6u399V4THXYsn49JKtWMGdtEkitXDfbI-JQfsQbjibCfn4vIi8wcsp64A-mJSAYlLsmFWy2FktWpNDecJVFEbuZFhU1TDOpZNmCWLFB0B8fVQDMhUr_3hAVBFtArbEFkJhUSgoerB9UfGUYx

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    enda mer marianne høksaas

    https://www.facebook.com/pipedreamtheband/photos/bc.AbqFLUcTmiVtHdNTK47TtOeRCemSAEueOD8Do9KyRSUgO_lbaFtllVxxRzb9FHb2ox6MuZlFYO2JBCsnor5aHvOLLZmYN3ELcJtEY8Ft3TwIedVVVN4_zgoQbl4NQgAqbtrU4LVL2deSfJnltcMFCixgNXKXUUI9Ev8emMDnieoivw/10150955543699573/?opaqueCursor=AbrIOJjNYHlrocyPSCnCr3gcTvk8rFXEHlDm4uMvxNxPUGhU3JYhbEi7I-ewEl55gzRYP-YHv6K6pWzw2lyWwXuEUHx4uv0O6eNa-GtSUY25Iz8ZHWYhZN8aGzr05zEbB5vy6VfxMtTAiTeHhtCR_OueJXmJ5D5bxj3yjjBS0uEfZJvGXiHPIb2wdJwYJ8aqOImqJaJJf-27sIb7EgQm6E4w4NAk77P7Zb4XsKm39kogENeUMhMFLIGTd-PV-M078bsBlvi0blnHinuCNqOp1oSRnkHLD341LSVBiI218X-a8-OtmY4ectfN3NpbAQh1P6bdaMZdEpVkurig-A2fPGs_f7wYj3-Em8iOeXULEm785COJ5fQjIlfLvFZQBr64UAAAqFBhKdF2FdsR-06uk6hHS71AbJNCZ_ZDqSrxETq8Rul3xkYZ2an1kFr3DO6rizHkwM42sEjxojQXv8iPtB5OvKrr8X1EzNLvvYTPOvBg8rJ-bViPoDgcyCuZJEowPEs

    PS 5.

    Marianne Høksaas studerte vel ved University of Liverpool.

    (Eller om det var på John Moores University).

    Mens Kjell gikk ved LIPA.

    (For å si det sånn).

    Men det var vel sånn at de jobbet litt, i Liverpool, etter studiene, (før de returnerte til Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det var hu Aurora Skaland, som jeg møtte, i spaet, (på Spindels), på Adelphi Hotel, i Liverpool, i 2009. Hm

    aurora skaland hm

    PS.

    Eller, hu jeg møtte, (hu sparka til meg i svømmebassenget), hadde vel muligens blå øyne.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu Aurora Skaland, dro visst ikke over til Liverpool, før i 2011.

    (Stod det på ‘Bokhylla’).

    Så da var det nok ikke henne.

    Hu jeg møtte var vel forresten trønder, (og ikke fra Møre, som hu Aurora Skaland).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Eller, det kan kanskje ha vært sånn, at hu Aurora Skaland, bodde på hotellet, mens hu var i Liverpool, for å sjekke ut LIPA-skolen, (til Paul McCartney).

    Og at det var derfor at hu trente samme sted som meg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg prøvde å sende en mail om dette:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Spindels gym?
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 17. mai 2021 kl. 23:55
    Til: aurora.sundnes.skaland@gmail.com
    Hei,
    jeg møtte ei norsk ballett-danser-studinne, på Spindels Gym, på Adelphi Hotel, i Liverpool, i 2009.
    (Hu sparka til meg i svømmebassenget.
    Og jeg chattet henne opp i/ved boblebadet.
    Og vi chatta seinere i badstua).
    Var det deg, lurte jeg.
    Jeg trodde at dette var ei trønder-dame.
    Hu hadde lyst hår og blå øyne, (sånn som jeg husker det).
    Men det er mulig at hu hadde brune øyne og, (jeg husker hårfargen best).
    Jeg gikk inn i garderoben, og skrev en lapp til henne, med adressen til bloggen min på.
    Og så stakk jeg hjem, for jeg skulle se en fotball-kamp, (mellom Everton og Liverpool), på PC eller TV.
    Du begynte kanskje ikke å studere der, (på LIPA), før i 2011.
    (Det ligger noe på nettet noe fra LIPA, hvor det er bilde av deg osv., i forbindelse med at du ‘graduated’).
    Det er mulig at hu jeg møtte gikk på Liverpool John Moore University også, (for alt hva jeg vet).
    (Jeg jobba sammen med ei Anna Riski, fra Finland, som studerte dans på det universitetet.
    Det var for Arvato, i the Cunard Building, i 2005 og 2006).
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
  • Ellinor Liljegren, (som jeg møtte, på en fest, hjemme hos henne og søstrene hennes, her i Liverpool, i 2005), har gått på LIPA (Paul McCartney sin musiker-skole), kan det virke som. Noe sånt

    ellinor liljegren lipa hm

    http://www.e-magin.se/paper/3qd1dbjh/paper/9

    PS.

    Disse har nå et band, som heter A Sister or Two:

    PS 2.

    ‘A Sister or Two’ er en referanse til en Beatles-sang, (kan det virke som):

    a sister or two fra beatles sang

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg prøver å huske, hva band-navnet deres var, da de hadde Abba-show, her i Liverpool.

    (Noe som forresten er nevnt, øverst i bloggposten).

    Jeg lurer på om det kan ha vært: ‘Bjorn Again’.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 20

    Det var også sånn, på Arvato MSPA.

    At min kollega Karianne Kynbråten.

    (Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

    I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

    Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

    Noe sånt).

    Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

    (Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

    Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

    Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

    Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

    (Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

    Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

    Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

    Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

    For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

    (Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

    Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

    (Han sa: ‘You have to clinck’.

    Noe sånt).

    Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

    (Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

    Noe sånt).

    Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

    (Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

    Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

    Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

    (Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

    En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

    Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

    Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

    Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

    (Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

    Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

    (Et området som heter Concert Square.

    Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg skrev om ovenfor).

    De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

    Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

    Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

    Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

    Noe sånt).

    Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

    De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

    Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    PS 2.


    Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

    (Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

    (Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

    De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

    Bare var, en musiker-kollega, av henne.

    (Fra LIPA, for eksempel).

    Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.


    Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 18

    Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

    Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

    Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.

    En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

    Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

    Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

    Om hvem hu Anna Nordmark var.

    (Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

    Men aldri jobba der, liksom).

    Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

    At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.

    (For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

    Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

    At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).

    Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

    Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

    Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).

    Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).

    Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.

    (Noe sånt).

    Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).

    Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

    (Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.

    Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

    For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.

    De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

    Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.

    Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

    Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

    En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

    (Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

    Hm).

    Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

    (Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

    Da jeg starta, en arbeidssak).

    Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).

    (Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

    Noe sånt).

    Og hu ‘nye’ finska.

    Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

    Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).

    Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

    Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

    (Noe sånt).

    Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

    (Noe sånt).

    Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

    Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

    Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).

    Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.

    (For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

    Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

    Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

    Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

    Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

    (For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

    Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

    Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

    Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

    Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

    Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

    Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

    Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

    Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

    (Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

    Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

    Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).

    Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

    Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

    (Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

    Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

    Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

    Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

    Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

    (Selv om de hadde, Fishermans Friend.

    Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

    Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

    Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

    Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

    Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

    Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

    Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

    Det er mulig.

    Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

    Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

    (Noe sånt).

    Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

    Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

    Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

    Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

    Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

    (Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

    Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

    For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).

    Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.

    Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

    (LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

    Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Vivian Steinsland:

    PS 4.

    Mer om Anna Nordmark:

    mer om anna nordmark

    http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

  • Min Bok 10 – Kapittel 12

    MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).

    Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

    (Og som jobba deltid der).

    Hadde ei britisk venninne, på besøk.

    (Jeg vet ikke om det var dama hans.

    Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Og hu britiske dama.

    (Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

    Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.

    (En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

    Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.

    (Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

    Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

    (Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

    (Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

    Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.

    Noe sånt).

    Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

    Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).

    Så det er mulig, at han ikke var homo.

    Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

    (Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og en gang, som han kom tilbake derfra.

    Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

    (Noe sånt).

    Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

    Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

    Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

    (Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.

    For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

    Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

    Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

    Det veit jeg ikke.

    Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

    Det veit jeg heller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

    (Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

    For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

    For å si det sånn).

    Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

    Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.

    For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

    (For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).

    Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.

    Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

    (På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.

    Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

    Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

    Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

    Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.

    For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

    (For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

    Noe sånt).

    Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

    (Noe sånt).

    Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.

    Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

    At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

    (Noe sånt).

    Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

    (Noe sånt).

    Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

    (Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.