johncons

Stikkord: Liseberg

  • Fra Oslo i går

    PS.

    Det man kan høre, er klokkespill fra rådhuset.

    (Noe man vel kan høre, hver hele time.

    Noe sånt).

    Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).

    (Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.

    Vår-semesteret 2015).

    Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.

    Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.

    (Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.

    Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.

    Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection
    Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44
    Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no>
    Til: eribsskog@gmail.com

    Dear student,

    The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.

    The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.

    We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections.
    Please click on the link below to start the survey.

    Best regards,

    Prof. Lee Bygrave
    Responsible lecturer

    Click here to participate
    Click here if you do not want to participate:

    Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.

    PS 3.

    Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):

    PS 4.

    Jeg gikk jo på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).

    Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).

    Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).

    (På søndagene.

    Var vel dette for det meste).

    Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.

    (Må man vel nesten si).

    Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).

    De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.

    Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.

    Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).

    Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.

    (Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.

    Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.

    Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).

    Husker jeg).

    Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).

    (Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.

    Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.

    Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).

    Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).

    Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.

    (Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.

    Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.

    Noe sånt).

    Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).

    Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.

    (Dette var da oppgavene ble delt ut.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).

    Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).

    Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).

    (Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.

    Har jeg tenkt seinere).

    Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg UIO.

    For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.

    Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).

    Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.

    (Som de sier).

    Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.

    Det var også litt, for å vise.

    At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.

    Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.

    (Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).

    For å si det sånn).

    Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.

    Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).

    Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.

    At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.

    For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).

    Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.

    Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).

    (Husker jeg at jeg tenkte).

    Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).

    Da jeg flytta til Oslo, for å studere.

    Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).

    Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.

    Men hu var jo russ, på den tida.

    Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).

    Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).

    Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.

    Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.

    Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.

    Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.

    (Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.

    Og ikke til russedress.

    Hm).

    Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).

    Og med russedressen langt nede på knærna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.

    Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.

    (Jan er åtte år eldre enn meg.

    Og han stjal min far, våren 1980.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).

    Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).

    Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.

    Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.

    Som sin eldre halvbror Jan, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn.

    At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).

    Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).

    Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.

    Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.

    (Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).

    Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).

    Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).

    (Som var 15. april 1989.

    Sjekka jeg nå på Wikipedia).

    Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).

    (Noe sånt).

    For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).

    Og da måtte jo jeg si noe.

    Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.

    (Noe måtte jeg jo nesten si.

    For å si det sånn).

    Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.

    Sånn som jeg husker det.

    Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.

    For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.

    Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).

    Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).

    Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.

    Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.

    (Dette var året før hu ble russ.

    For å si det sånn).

    Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.

    (Noe sånt).

    Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.

    (Noe det endte med.

    På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).

    På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.

    Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.

    Og det ble sett på, som veldig fint.

    (Sånn som jeg husker det).

    For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).

    Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.

    Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).

    Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.

    Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.

    (Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.

    Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.

    Det året jeg var russ).

    Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).

    Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.

    Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.

    (For å si det sånn).

    Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.

    For jeg var ikke besatt av russe-feiring, liksom.

    Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.

    Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.

    (Som han vel noen ganger dreiv med.

    Fra begynnelsen av 80-tallet).

    Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.

    Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.

    Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).

    Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).

    (Noe sånt).

    Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.

    (For å si det sånn).

    Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).

    Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det er forresten sånn.

    At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.

    Og det betyr vel noe lignende av Slangehaug.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=%C3%98NSKEH%C3%98J

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object284048/en

    PS 17.

    Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.

    (Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.

    For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.

    Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.

    Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.

    (Noe sånt).

    Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er visst min stesøster Christell sin farmor. (Fra Sunnmørsposten 18. oktober 1989)

    PS.

    Jeg må si at det navnet (Kitty) var litt rart.

    For som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.

    Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som var med den katten (Kitty).

    Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.

    Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.

    Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).

    At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).

    Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).

    Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    I krysset der, så står det et postkasse-stativ.

    Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).

    Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).

    Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).

    Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).

    (Noe sånt).

    Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).

    Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Mer om Linda Myrberg (fra Byavisa Drammen 9. oktober 2019):

    https://www.nb.no/items/9c832293fa7f48d37864b8324809c231?page=5&searchText=%22linda%20myrberg%22~1

    PS 7.

    Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):

    https://www.nb.no/items/07ff6b85f466f41062a88ba5ed628482?page=1&searchText=%22kitty%20humblen%22~1 (man trenger bibliotek-godkjent tilgang, som jeg har søkt om å få hjemmefra, men som visst egentlig kun er for folk, som ikke kommer seg til biblioteket, av en eller annen grunn)

    PS 8.

    Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):

    https://johncons.net/bilder.html

    PS 9.

    Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.

    Men det var sånn.

    At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.

    Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).

    Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).

    Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.

    Men så døde min farfar, sommeren 1984.

    Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.

    Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.

    (Husker jeg).

    Og jeg fortalte at min farfar var død.

    Og da kondolerte min morfar.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.

    Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).

    (Noe sånt).

    Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.

    (Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.

    For å si det sånn).

    For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.

    Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).

    Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).

    Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.

    Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.

    Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).

    Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).

    Og da Pusi forsvant.

    Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).

    Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).

    At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).

    For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.

    Men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så da vi kom hjem, den dagen.

    Så var Pusi 2 forsvunnet.

    (Husker jeg).

    Og ingen så noe mer til den.

    Og gudene vet hva som skjedde med den.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.

    Og den hadde jeg, i X antall måneder.

    (Husker jeg).

    Før den også forsvant (uten et spor).

    For dette var ute-katter.

    Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.

    Det var ikke så lett å holde oversikten over.

    Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.

    Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).

    Og at de beholdt disse, som inne-katter.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.

    Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.

    (Husker jeg).

    Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.

    (Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.

    Og da tok Pia kvelertak på den.

    Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).

    Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.

    Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).

    (I 1982.

    Må det vel ha vært.

    Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).

    Sånn som jeg husker det).

    Angående Kitty.

    For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.

    Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.

    Men da vi ringte de, fra Gol.

    Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).

    Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).

    Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).

    Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).

    Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.

    Men det var ganske hardt miljø, på skolen.

    (Svelvik ungdomsskole).

    Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.

    Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.

    Når man kunne få en ny katt gratis.

    (For å si det sånn).

    Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.

    (Hva vet jeg).

    Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.

    For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.

    (Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.

    Som tvang meg til å bo aleine).

    Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.

    På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.

    Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.

    Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.

    Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.

    (Husker jeg).

    Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).

    Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.

    Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.

    (Vil jeg si.

    Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.

    Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).

    For å si det sånn).

    Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).

    Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).

    Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.

    (Sånn som jeg huske det).

    For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.

    (For å si det sånn).

    Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.

    (Bak et hjørne.

    Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).

    Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Forresten.

    Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.

    (Som nevnt i PS-et overfor).

    Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.

    At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.

    (For å si det sånn).

    For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).

    Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).

    Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).

    Og sommeren etter.

    Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.

    (For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.

    For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.

    Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.

    Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.

    Noe sånt.

    Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.

    For å si det sånn).

    Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.

    (Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.

    Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).

    Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.

    Og kameraet knuste.

    Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).

    Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):

    https://www.nb.no/items/ab90182edcb67413afad63331840f2bb?page=7&searchText=%22karen%20ribsskog%22

    PS 14.

    Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).

    Det var sånn, at dette vel var en søndag.

    Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.

    (Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg ta meg en dusj.

    (Ihvertfall så var jeg på badet.

    Husker jeg).

    Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.

    Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.

    (Og han muligens bar på den skadede katten).

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.

    (For å si det sånn).

    Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.

    (Mens jeg stod i dusjen.

    Var det vel).

    Så det var kanskje litt rart/besynderlig.

    (Må man vel si).

    Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).

    Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.

    (Noe min far mente, at måtte ha skjedd).

    Hm.

    Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.

    Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.

    (Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).

    Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).

    For å si det sånn).

    Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.

    Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.

    (Denne tarmen (eller hva det var).

    Var kanskje ti centimeter lang.

    Noe sånt).

    Og da rista dyrlegen på hodet.

    Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.

    For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.

    Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.

    (For å si det sånn).

    Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.

    Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.

    (Må jeg si).

    Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).

    (Dette var muligens en pensjonert dyrlege.

    Som ikke hadde alt av medisiner, osv.

    Som man trengte for å avlive dyr.

    Hva vet jeg).

    Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.

    Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.

    Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.

    (Eller hvor mye dette ville ha kosta).

    Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).

    (For å si det sånn).

    Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).

    Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.

    Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.

    Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 64: Mer fra Gøteborg

    Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.

    Vi dro en eller to ganger til Liseberg.

    For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller ‘Svarte-Jonas’, som Øystein kalte det spillet).

    For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.

    Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.

    Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).

    Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.

    (Der den lå i baksetet av bilen da).

    Så det var varmt disse dagene, må man nok si.

    Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).

    Og noe av det rareste, med denne ferien.

    Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.

    Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.

    Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.

    Så var det Øystein som kjørte.

    (Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.

    Disse to bytta vel på å kjøre vel).

    Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.

    Også var det en bil, i blindsona hans.

    Som han ikke så da.

    Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.

    Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da

    Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.

    Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.

    (Hvis det var lite trafikk der da).

    Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem ‘tok en spansk en’.

    (Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).

    Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.

    Og sa, at dem ‘tok en afrikansk en’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.

    Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være ‘sjefen’ av oss to, (eller hva man skal kalle det).

    Jeg var jo eldst.

    Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.

    Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.

    Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.

    Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.

    Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.

    For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.

    Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer ‘Øystein-fascisme’, (eller noe sånt).

    For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.

    Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var ‘fascisme’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var ‘fascisme’.

    Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.

    Også begynte jeg å kalle politiet for ‘Gestapo’.

    Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for ‘Securitate’ da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).

    Bare for å være morsom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.

    Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.

    Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.

    Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.

    Og muligens også Øystein.

    Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.

    (Av en eller annen grunn).

    Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.

    Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.

    Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.

    Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).

    Så jeg spurte hu pene jenta da.

    Om, ‘hva heter du då?. Hva heter du då?’.

    (Etter en svensk sang da).

    Også sa jeg sånn, ‘jag heter Lennart. Jag heter Lennart’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.

    (Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).

    Men hu forklarte det da, at det var ‘et landskap’, da.

    Og spurte, ‘forstår du?’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.

    Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.

    Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.

    (Hu så ihvertfall så gammel ut vel.

    Og var veldig pen da).

    Øystein bare stod og så på det her vel.

    Mens jeg tulla da.

    Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.

    (Hvor vi aldri pleide å henge da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.

    Og jeg var jo vant til å bo aleine.

    Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).

    Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg ‘en stille Anders da’.

    Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.

    Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.

    Men det funka ikke.

    Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.

    (Selv om dette var midt på natta vel).

    Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.

    For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.

    Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.

    Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.

    Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.

    (Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.

    På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).

    Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.

    Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.

    Så noe var det ihvertfall.

    Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.

    Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.

    Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.

    Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Jeg ‘klikka’ uansett litt ihvertfall der, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.

    Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.

    Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.

    Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.

    Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.

    Jeg svarte ikke noe da.

    Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.

    Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).

    Vi kom oss aldri på noe utested der da.

    For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.

    Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig ‘prosjekt’ da, (må man vel si).

    Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.

    Hvis vi skulle på diskotek.

    Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.

    Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.

    For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.

    (Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Liseberg







    Google Mail – Lisebergs Camping Askim Strand!







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Lisebergs Camping Askim Strand!





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 28, 2010 at 7:03 AM





    To:

    Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>



    Hei,

    ja, ja 'kollade' den web-siden til SCR, men det fantes kun et 'kontaktformular'.
    Jeg ønsket å videresende denne e-post.
    Men jeg kan ringe de.

    Takk for deres svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jobber dere 24 timer i døgnet hos dere eller, du sendte e-post før klokken ble 7.30.

    I Norge så begynner man ikke i kontorjobber før klokken 9.
    Og dere har bare tyske ansatte, det her var litt rart, synes jeg.
    Jeg tror jeg holder meg unna Sverige neste gang.

    Dere er for rare.

    2010/4/28 Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>

    Hej Erik,

    Jag besvarade de frågor som berörde din campingvistelse.

    SCR hemsida är www.scr.se och

    där finns deras e-post adress.

    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Mari Schönenberg
    Receptionschef
    Lisebergs Gäst AB
    Box 5053
    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22

    Göteborg
    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14
    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax:

    +46(0)31-840 500
    mari.schonenberg@liseberg.se
    www.liseberg.se

    Från: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 28 april 2010 07:46

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: Re: Lisebergs Camping Askim Strand!

    Hei,

    ja, det trenger man heller ikke i Norge, å ha campingkort.

    Det var nok for campingkortet, at jeg måtte skrive personnummeret.

    Har du tilfeldigvis en e-post adresse, til SCR, (som jeg så betyr sveriges

    campingvärdars riksförbund)?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Du svarte ikke på alt jeg spurte om.

    Leste du hele e-posten, eller er det vanskelig med norsk?

    2010/4/28 Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>

    Hej Erik,

    Tyvärr så har vi inget material kvar

    från 1991, så jag kan inte hjälpa dig med några frågor angående din vistelse på

    vår camping.

    När det gäller att tälta på våra

    anläggningar idag så krävs det att man är 18 år har ett giltigt campingkort

    från SCR samt kan

    visa legitimation.

    Jag hoppas att detta kan ge dig svar på

    vad som gäller om du vill campa hos oss idag!

    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Mari

    Schönenberg

    Receptionschef

    Lisebergs Gäst AB

    Box 5053

    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22 Göteborg

    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14

    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax: +46(0)31-840 500

    mari.schonenberg@liseberg.se

    www.liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Från: Askim

    Strand

    Skickat: den 27 april 2010 13:47

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: VB: Problem med svenske personnummer

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Askim Strand

    ,

    Tel direkt: Mobil:

    Tel vxl: Fax:

    Askim.Strand@liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Från: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 27 april 2010 12:22

    Till: Askim Strand

    Ämne: Problem med svenske personnummer

    Hei,

    jeg

    har overhørt i Norge, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Jeg lurer på om det kan komme av noe som skjedde, på Askim Strand Camping,

    sommeren 1991.

    Jeg og fire kamerater, var på campingtur til Gøteborg, så så vi på kartet, at

    et sted het Askim, (som Askim i Norge), så dro vi dit.

    Jeg

    ble sendt av kameratene mine, for å leie telt-plassen.

    Selv

    om det var min tremenning, Øystein Andersen, som kjørte.



    måtte jeg oppgi personnummer, sa de unge tenåringsguttene vel, som jobbet der.

    Det

    var en hel gjeng av de, virka det som.

    Noen jobbet og noen så på vel.



    svarte jeg, at i Norge, så var det ikke sånn, at man behøvde å oppgi

    personnummer, for å leie en telt-plass.

    Så svarte de, at sånn var det i Sverige.

    Men, svenske personnummer, har jo et siffer mer enn norske.

    Så det ser jo dumt ut, på skjemaet, med norsk personnummer.

    Kan det være riktig, det de sa på Askim Camping, at også norske statsborgere,

    skulle skrive personnummer?

    Jeg lurer på om disse ungdommene som jobbet hos dere, (eller den tidligere

    eieren), kunne ha vært i en albansk mafia, f.eks., som man hører om i nyhetene,

    at er sterke i Gøteborg?

    Evt. en russisk, svensk eller italiensk mafia?

    Hva vet jeg.

    Jeg

    ville klage litt på dette ihvertfall.

    I tillegg, så var jeg og søsteren min med faren min til Gøteborg en gang.

    Og da sendte bare faren vår oss i en taxi, til Liseberg.

    Alene,

    og vi var 12-13 år kanskje.

    Men

    vi fikk kjøpt sånne tjukke billetthefter.

    Og vi var der i flere timer, for å bruke opp alle billettene.

    Hadde dere noe aldersgrense, eller får 12-13 åringer gå rundt alene på

    Liseberg?

    (Det

    var såvidt jeg husket navnet på hotellet, da vi skulle hjem, for vi hadde

    såvidt kommet til Gøteborg, da faren vår sendte oss på Liseberg.

    Og det var ikke så lett å huske navnet på hotellet, etter alle kjøreturene i

    karusellene osv.

    Og

    da vi kom fram til hotellet, så hadde faren vår, og vår stemor, Haldis Humblen,

    heftig sex, virka det som, så det var fuktig i rommet.



    de hørte ikke at vi banket på døra.

    Så vi måtte gå rundt i casinoet på hotellet.

    Og der var det også mange albanere, sånn som jeg husker det.

    Så jeg lot ikke søstra mi være der, men tok henne med opp i gangene på

    hotellet, hvor vi kasta isbiter overalt, fra noen maskiner som stod i gangene.

    Og

    så gikk vi tilbake til rommet til faren min og Haldis, og jeg tror de åpna til

    slutt, noe hotellbetjening, la merke til hva som foregikk.

    Han var vel også albaner, tror jeg.

    Så vi kunne nesten like gjerne dratt til Albania, som å dra til Gøteborg, synes

    jeg litt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Men vet dere navnet på dette hotellet, tilfeldigvis).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Håper

    dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg fikk en ny e-post fra Liseberg, som nå eier campingplassen, som jeg og Øystein og Glenn og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, var på, i 1991







    Google Mail – Lisebergs Camping Askim Strand!







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Lisebergs Camping Askim Strand!





    Mari Schönenberg

    <Mari.Schonenberg@liseberg.se>





    Wed, Apr 28, 2010 at 6:48 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Cc:

    Frida Dorch <Frida.Dorch@liseberg.se>




    Hej Erik,

    Jag besvarade de frågor som berörde din campingvistelse.

    SCR hemsida är www.scr.se och

    där finns deras e-post adress.


    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Mari Schönenberg
    Receptionschef
    Lisebergs Gäst AB
    Box 5053
    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22

    Göteborg
    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14
    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax:

    +46(0)31-840 500
    mari.schonenberg@liseberg.se
    www.liseberg.se

    Från: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 28 april 2010 07:46

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: Re: Lisebergs Camping Askim Strand!


    Hei,

    ja, det trenger man heller ikke i Norge, å ha campingkort.

    Det var nok for campingkortet, at jeg måtte skrive personnummeret.

    Har du tilfeldigvis en e-post adresse, til SCR, (som jeg så betyr sveriges

    campingvärdars riksförbund)?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Du svarte ikke på alt jeg spurte om.

    Leste du hele e-posten, eller er det vanskelig med norsk?


    2010/4/28 Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>


    Hej Erik,

    Tyvärr så har vi inget material kvar

    från 1991, så jag kan inte hjälpa dig med några frågor angående din vistelse på

    vår camping.

    När det gäller att tälta på våra

    anläggningar idag så krävs det att man är 18 år har ett giltigt campingkort

    från SCR samt kan

    visa legitimation.

    Jag hoppas att detta kan ge dig svar på

    vad som gäller om du vill campa hos oss idag!

    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Mari

    Schönenberg

    Receptionschef

    Lisebergs Gäst AB

    Box 5053

    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22 Göteborg

    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14

    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax: +46(0)31-840 500

    mari.schonenberg@liseberg.se

    www.liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.


    Från: Askim

    Strand

    Skickat: den 27 april 2010 13:47

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: VB: Problem med svenske personnummer

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Askim Strand

    ,

    Tel direkt: Mobil:

    Tel vxl: Fax:

    Askim.Strand@liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.


    Från: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 27 april 2010 12:22

    Till: Askim Strand

    Ämne: Problem med svenske personnummer

    Hei,

    jeg

    har overhørt i Norge, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Jeg lurer på om det kan komme av noe som skjedde, på Askim Strand Camping,

    sommeren 1991.

    Jeg og fire kamerater, var på campingtur til Gøteborg, så så vi på kartet, at

    et sted het Askim, (som Askim i Norge), så dro vi dit.

    Jeg

    ble sendt av kameratene mine, for å leie telt-plassen.

    Selv

    om det var min tremenning, Øystein Andersen, som kjørte.



    måtte jeg oppgi personnummer, sa de unge tenåringsguttene vel, som jobbet der.

    Det

    var en hel gjeng av de, virka det som.

    Noen jobbet og noen så på vel.



    svarte jeg, at i Norge, så var det ikke sånn, at man behøvde å oppgi

    personnummer, for å leie en telt-plass.

    Så svarte de, at sånn var det i Sverige.

    Men, svenske personnummer, har jo et siffer mer enn norske.

    Så det ser jo dumt ut, på skjemaet, med norsk personnummer.

    Kan det være riktig, det de sa på Askim Camping, at også norske statsborgere,

    skulle skrive personnummer?

    Jeg lurer på om disse ungdommene som jobbet hos dere, (eller den tidligere

    eieren), kunne ha vært i en albansk mafia, f.eks., som man hører om i nyhetene,

    at er sterke i Gøteborg?

    Evt. en russisk, svensk eller italiensk mafia?

    Hva vet jeg.

    Jeg

    ville klage litt på dette ihvertfall.

    I tillegg, så var jeg og søsteren min med faren min til Gøteborg en gang.

    Og da sendte bare faren vår oss i en taxi, til Liseberg.

    Alene,

    og vi var 12-13 år kanskje.

    Men

    vi fikk kjøpt sånne tjukke billetthefter.

    Og vi var der i flere timer, for å bruke opp alle billettene.

    Hadde dere noe aldersgrense, eller får 12-13 åringer gå rundt alene på

    Liseberg?

    (Det

    var såvidt jeg husket navnet på hotellet, da vi skulle hjem, for vi hadde

    såvidt kommet til Gøteborg, da faren vår sendte oss på Liseberg.

    Og det var ikke så lett å huske navnet på hotellet, etter alle kjøreturene i

    karusellene osv.

    Og

    da vi kom fram til hotellet, så hadde faren vår, og vår stemor, Haldis Humblen,

    heftig sex, virka det som, så det var fuktig i rommet.



    de hørte ikke at vi banket på døra.

    Så vi måtte gå rundt i casinoet på hotellet.

    Og der var det også mange albanere, sånn som jeg husker det.

    Så jeg lot ikke søstra mi være der, men tok henne med opp i gangene på

    hotellet, hvor vi kasta isbiter overalt, fra noen maskiner som stod i gangene.

    Og

    så gikk vi tilbake til rommet til faren min og Haldis, og jeg tror de åpna til

    slutt, noe hotellbetjening, la merke til hva som foregikk.

    Han var vel også albaner, tror jeg.

    Så vi kunne nesten like gjerne dratt til Albania, som å dra til Gøteborg, synes

    jeg litt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Men vet dere navnet på dette hotellet, tilfeldigvis).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Håper

    dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en klage til Askim Camping, i Gøteborg, på at norske folk må oppgi personnummer, for å leie telt-plass der







    Google Mail – Problem med svenske personnummer







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problem med svenske personnummer





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 27, 2010 at 11:21 AM





    To:

    askim.strand@liseberg.se



    Hei,

    jeg har overhørt i Norge, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Jeg lurer på om det kan komme av noe som skjedde, på Askim Strand Camping, sommeren 1991.
    Jeg og fire kamerater, var på campingtur til Gøteborg, så så vi på kartet, at et sted het Askim, (som Askim i Norge), så dro vi dit.

    Jeg ble sendt av kameratene mine, for å leie telt-plassen.
    Selv om det var min tremenning, Øystein Andersen, som kjørte.
    Så måtte jeg oppgi personnummer, sa de unge tenåringsguttene vel, som jobbet der.

    Det var en hel gjeng av de, virka det som.
    Noen jobbet og noen så på vel.
    Så svarte jeg, at i Norge, så var det ikke sånn, at man behøvde å oppgi personnummer, for å leie en telt-plass.

    Så svarte de, at sånn var det i Sverige.
    Men, svenske personnummer, har jo et siffer mer enn norske.
    Så det ser jo dumt ut, på skjemaet, med norsk personnummer.
    Kan det være riktig, det de sa på Askim Camping, at også norske statsborgere, skulle skrive personnummer?

    Jeg lurer på om disse ungdommene som jobbet hos dere, (eller den tidligere eieren), kunne ha vært i en albansk mafia, f.eks., som man hører om i nyhetene, at er sterke i Gøteborg?
    Evt. en russisk, svensk eller italiensk mafia?

    Hva vet jeg.
    Jeg ville klage litt på dette ihvertfall.
    I tillegg, så var jeg og søsteren min med faren min til Gøteborg en gang.
    Og da sendte bare faren vår oss i en taxi, til Liseberg.

    Alene, og vi var 12-13 år kanskje.
    Men vi fikk kjøpt sånne tjukke billetthefter.
    Og vi var der i flere timer, for å bruke opp alle billettene.
    Hadde dere noe aldersgrense, eller får 12-13 åringer gå rundt alene på Liseberg?

    (Det var såvidt jeg husket navnet på hotellet, da vi skulle hjem, for vi hadde såvidt kommet til Gøteborg, da faren vår sendte oss på Liseberg.
    Og det var ikke så lett å huske navnet på hotellet, etter alle kjøreturene i karusellene osv.

    Og da vi kom fram til hotellet, så hadde faren vår, og vår stemor, Haldis Humblen, heftig sex, virka det som, så det var fuktig i rommet.
    Så de hørte ikke at vi banket på døra.

    Så vi måtte gå rundt i casinoet på hotellet.
    Og der var det også mange albanere, sånn som jeg husker det.
    Så jeg lot ikke søstra mi være der, men tok henne med opp i gangene på hotellet, hvor vi kasta isbiter overalt, fra noen maskiner som stod i gangene.

    Og så gikk vi tilbake til rommet til faren min og Haldis, og jeg tror de åpna til slutt, noe hotellbetjening, la merke til hva som foregikk.
    Han var vel også albaner, tror jeg.

    Så vi kunne nesten like gjerne dratt til Albania, som å dra til Gøteborg, synes jeg litt.

    Men men.
    Bare noe jeg kom på.
    Men vet dere navnet på dette hotellet, tilfeldigvis).

    Bare noe jeg tenkte på.
    Håper dere har mulighet til å svare!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Den campingplassen, som jeg og Øystein og Glenn og Magne og Kjetil Holshagen, dro til, sommeren 1991, den har nå blitt kjøpt opp av Liseberg

    kjøpt opp av liseberg

    http://www.liseberg.se/sv/hem/Boende/Camping/Lisebergs-Camping-Askims-Strand/

    PS.

    Vi bestilte ikke noe camping, før vi dro fra Norge.

    Vi bare så på kartet, og kjørte til en camping, da vi kom til Gøteborg.

    Så sa jeg at vi burde kjøre til Askim Camping, fordi vi hadde jo Askim i Norge og, (så det navnet hørtes litt kjent ut da).

    Men men.

    Det var det samme som faren min pleide å gjøre, husker jeg.

    Han bestilte heller ikke camping før han dro.

    Men det var også ungdommer på denne campingen.

    Blant annet en gjeng fra Skåne, som vi ble kjent med, som også drakk øl, sånn som jeg og Magne gjorde.

    Hu ene jenta fra Skåne klarte å bite av korken på en ølflaske, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og de var vel omtrent de eneste vi ble kjent med der.

    Jeg sa hei til ei jente fra Dalarna, eller et annet landskap.

    Men de fra Skåne, de drakk vi sammen med en kveld, faktisk.

    De sa ikke Skåne, men ‘Skaune’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hva vi gjorde i Gøteborg?

    Vi bada da, på den stranda, som var ved campingen, og sendte frisbee.

    Dem hadde en type frisbee, som lagde en fløyte-lyd, og Glenn kasta den i kjeften på ei svensk jente.

    (Kanskje fordi han ikke liker lyshåra folk?)

    Som nesten begynte å grine, så jeg måtte trøste henne litt, (eller spørre om det gikk bra), for jeg orka ikke å høre på grining.

    Det ville blitt for flaut, hvis noen foreldre kom dit osv., på grunn av grining.

    Vi handla på OBS, (som er litt før Gøteborg, fra Norge), siden jeg jobba på OBS Triaden da.

    Og vi handla på matbutikken i kjelleren på Nordstan-senteret, heter det vel.

    Glenn og Øystein, de hang nesten bare i en litt luguber automathall, (eller hva det var), i 2. etasje, på Nordstan-senteret.

    Mens jeg og Magne og Kjetil Holshagen, vi gikk rundt og så i Gøteborg.

    Vi var der bare i tre-fire dager, eller noe, vel.

    Men vi ble ikke enige om, hva vi skulle gjøre.

    Jeg og Kjetil og Magne, vi ville gå ut og feste på diskotek.

    Men det ville ikke Øystein og Glenn.

    Så det ble til at vi bare drakk på campingplassen, sammen med de folka fra Skåne.

    Vi gikk på Liseberg en dag, og spilte blackjack, og på spilleautomatene der.

    Og vi gikk i plateforretninger, for Øystein, han samla på plater.

    Han lot en bærepose med LP-plater, ligge i bilen, (som var faren hans sin bil, tror jeg), og da smelta en LP-plate, (eller om det var en maxi-singel), i sola, og ble forvridd, husker jeg.

    Men men.

    Så den ferien her tok ikke helt av.

    Kanskje det fantes kulere campingplasser, i Gøteborg?

    Eller skulle vi ha dratt til Syden?

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

  • Da vi reiste med fotball-laget, til Gøteborg, i 1983 eller 1984. (In Norwegian).

    Da vi reiste med fotball-laget, til Gøteborg, i 1983 eller 1984. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, våren 1984, tror jeg det kan ha vært, da forballlaget på Berger, smågutt-laget, eller hva vi het da.

    Vi dro på fotballtur, til Gøteborg.

    Fordi treneren vår, Skjeldsbekk, faren til Ole, på laget, og i klassen, han kjente en kar som var trener for et lag, like utenfor Gøteborg.

    Og da hadde jeg fått et russisk fotokamera, av morfaren min, Johannes Ribsskog, da jeg var på besøk hos han og mormoren min, Ingeborg, sammen med søsteren min, sommeren før.

    Søsteren min fikk også et kamera, de lå på loftet, i huset, i Nevlunghavn.

    Huset som lå på skrått ovenfor bedehuset.

    Jeg skal se om jeg finner bilder.

    Her er fra den ferien, da jeg fikk kamera.

    Mormora mi sendte meg en del bilder, da jeg bodde i Mandeville St., i Walton, av en eller annen anledning.

    Det kamera hadde veldig mange knapper, eller sånne små håndtak, til å skyve noen linser osv.

    Så i bilen, på vei til Gøteborg, så forklarte jeg, at de russiske kameraene, de hadde 30 knapper, mens de amerikanske kameraene, de hadde bare en knapp.

    Så det var ganske artig med det her kamera.

    På Liseberg, så gikk jeg rundt og snakka ganske høyt russisk, eller noe som skulle ligne på russisk, mens jeg tok bilder med kamera, og litt eldre koner, så ganske rart på oss osv.

    Og i en karusell, en sånn sentrifugalkraft-karusell, et slags hjul, som bevegde seg sånn, at man snurret fra bakkenivå, og opp i lufta.

    Det lå mange russiske kamera, på loftet til besteforeldrene mine, i Nevlunghavn.

    Så det kamera jeg hadde, det fikk jeg en sånn kamera-taske til.

    Men det passet ikke helt.

    Den skruen under den tasken, gikk ikke ann å skru inn i kamera.

    Så kamera fallt ut av den vesken.

    Da jeg var på det høyeste i karusellen.

    Så da lurte jeg på om jeg ville få kamera i hue, når karusellen var på det laveste.

    Men kamera traff visst ingen i hue.

    Men det ble helt knust.

    Så en Liseberg-medarbeider, ga meg kamera, da vi gikk ut av karusellen, men filmen var borte.

    Besteforeldrene mine, kledde seg pent, og oppførte seg på det beste, og dro med meg og søstra mi, til Stavern, og kjøpte film, i en fotobutikk, ikke så langt fra havna der.

    Han fant film til begge kameraene, men det var sjeldne kamera for han å se, russiske kamera, i Nato-landet Norge, i 80-årene.

    Mormora mi, sa på telefon, for noen uker siden, at kamera kom fra en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.

    Og som var gal, sa hun, for han hadde stjålet blomster, og gravd de ned i haven.

    Så da får man vel tro på det da, at det var en gal fyrvokter som stjal og gravde ned blomster, og hadde fem-seks russiske kamera på loftet.

    Det sa i hvertfall bestemora mi, Ingeborg Ribsskog.

    Så da knuste det kamera.

    Men jeg ga egentlig faen, for det var bare noe kommunistdritt, eller noe, uansett, så det var ikke så nøye.

    Det var bare mest for morro skyld, at jeg tok med det kamera.

    Så sånn var det.

    PS.

    Man kan se på bildet, at jeg var ikke så flink til å få klær, av stemora mi Haldis osv.

    De klærna var nok noen år gamle.

    Mens jeg husker søstra mi, Pia, fortalte meg, at stesøstra vår, dattra til Haldis, Christell, hun hadde så mye klær og ola-bukser osv., at hun hadde et helt arsenal av olabukser, i skapene sine, virka det som, på søstra mi.

    Så det var nok ikke bare jeg som ble forskjellsbehandlet, fra ungene til Haldis, det var nok også søstra mi.

    Og det sa også stemora til halvbroren min Axel, Mette Holter.

    Hun var med den gamle stefaren min, fra Larvik, Arne Thormod Thomassen, faren til Axel, på besøk, hos fattern og Haldis og dem, en gang på 80-tallet.

    Og på begynnelsen av 90-tallet, så leide jeg et rom, av Arne Thormod og Mette, og Axel og dem.

    På Furuset i Oslo, mens jeg jobba et år, på OBS Triaden, for å spare opp noen penger til studier osv.

    Og da sa Mette, at søstra mi, Pia, ble behandlet som askepott, eller noe, nede hos Haldis.

    Så hun trodde søstra mi, hadde det værre enn meg.

    Jeg likte ikke å bo aleine oppe i Leirfaret der, så jeg protesterte litt.

    Og en annen gang, så sa hu Mette, at dem hadde visst sagt, Arne og Haldis, at der kommer han jævel-ungen igjen, eller noe, da jeg gikk ned dit, mens Arne Thormod og Mette var der.

    Men Mette sa ikke om det var fattern eller Haldis som sa det.

    Så det kan man jo eventuellt lure på.