johncons

Stikkord: Liv (Butikkleder Rimi Karlsrud mm)

  • Like etter årtusenskiftet så klagde min Rimi-kollega David Hjort på at vi hadde Valgerd Svartstad Haugland, som kulturminister. Og nå har vi en muslim, (Abdi Raja), som kulturminister. Jeg lurer på hva David Hjort sier da. Hm

    https://www.dagbladet.no/nyheter/har-vaert-turbulent-mellom-oss/72066115

    PS.

    Da David Hjort sa dette, (like etter årtusenskiftet).

    Om at det var så dumt, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister.

    Så tenkte jeg, at spiller det nå så stor rolle, hvem som er kulturminister.

    Har kulturministeren en slags totalitær makt, liksom.

    Det har de selvfølgelig ikke.

    Så man må vel si, at David Hjort søyt fælt.

    Og at det bare var koselig, å ha ei vestlandsk dame, som kulturminister.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det også sånn.

    At i VG, (og andre aviser), på 80/90-tallet.

    Så stod det ofte råd, om at man ikke burde diskutere politikk og religion, på jobb.

    (Ihvertfall ikke som leder).

    Så jeg bare noterte meg David Hjort sine meninger, (om kulturministeren), husker jeg.

    Men jeg begynte ikke å diskutere dette.

    (På noen måte).

    For jeg var ofte David Hjort sin overordnede, på jobb.

    Og jeg prøvde å ikke glemme dette, (på fritiden), for å si det sånn.

    Samtidig så hadde ikke vi Rimi-ledere, noen strenge regler, (som for eksempel i Forsvaret), angående hvem vi kunne ‘fraternisere’ med.

    Så derfor var det ikke så lett, å vite hva man skulle si, når ens ‘undersotter’ på jobb, ville ha en med ut, på byen, i helgene, (vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegaard, (som på fritiden var DJ), fikk oss satt opp på gjestelister, på utesteder over hele byen), osv.

    (For å si dette sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var ikke bare David Hjort som skulle diskutere politikk/religion med meg, da jeg jobba, som Rimi-leder.

    Mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det en pakistansk butikkansatt, (som jeg har kalt ‘hakk i hue’, i mine memoarer, for han slo hull hodet, da han falt ned fra en balkong, (eller noe lignende), som liten gutt, i Pakistan).

    Og han ville diskutere religion med meg, på bussen hjem fra jobb.

    (En buss som gikk fra Bjørndal og til Mortensrud, vel.

    Noe sånt).

    Og er jo ikke religiøs.

    (Jeg tror ikke på gud.

    For eksempel).

    Men likevel så forklarte pakistaneren, at han, (og de andre muslimene), mente at Jesus ikke var Guds sønn.

    De mente at Jesus var en profet.

    Men han var ikke Guds sønn.

    (Noe sånt).

    Og jeg som ikke tror på gud.

    Dette interesserte meg, et visst sted.

    (For å si det sånn).

    Men jeg sa ikke noe.

    Jeg fulgte rådet, fra de norske avisene, om å ikke diskutere religion/politikk, på jobb.

    Så jeg bare noterte meg ‘hakk i hue’ sine meninger, (og diskuterte ikke dette på noen måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også noe lignende, en gang, på Rimi Karlsrud.

    Ei assisterende butikksjef der, ved navn Liv.

    (Som seinere ble butikksjef, (på Rimi Grenseveien, blant annet).

    Hu var blant annet på butikksjef-seminar, på Storefjell, samtidig med meg, (høsten 1998), husker jeg.

    For å si det sånn).

    Og hu spurte meg på jobb, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg jobba nå og da, (som ekstrahjelp/ringehjelp), ved siden av deltidsjobber på to andre Rimi Nylænde og Rimi Munkelia).

    Om hva jeg syntes, at var passende straff, for voldtektsmenn.

    (Noe sånt.

    Dette var antagelig en gang, i 1993 eller 1994.

    Før jeg begynte som heltids-leder, (på Rimi Nylænde), sommeren 1994).

    Og igjen, så bare noterte jeg meg, hva hu Liv sa.

    Jeg begynte ikke å diskutere, på noen måte.

    Jeg fulgte karriere-rådene, fra de norske avisene, da.

    (For å si det sånn).

    Men hu Liv, var kanskje litt nazi.

    Det var vel sånn, at hu ville kastrere voldtektsmenn, muligens.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Så hu var kanskje litt ‘mannevond’.

    Hu hata kanskje menn.

    Og hu hata også utlendinger, (virka det som).

    For en gang, (mens jeg satt i kassa, på Rimi Kalsrud).

    Så dukka det opp, ei ung negerdame, (eller om hu var asiatisk), som lurte på veien til en skole, hvor hu skulle gå på norskkurs.

    (Noe sånt).

    Og da gjorde hu Liv narr, og sa: ‘Å _den_ skolen, ja’.

    Når jeg ropte opp kontoret, (på callinga), for å spørre de, om hvor dette var.

    (For som handel og kontor-elev, (og tidligere Matland/OBS Triaden-medarbeider, blant annet).

    Så tenkte jeg nok, på alle, som var, i butikken, som kunder.

    Så lenge de ikke var selgere, (som var på jobb i butikken), eller noe lignende.

    For å si det sånn.

    Og da prøvde jeg å yte så god kundeservice, (som jeg kunne).

    Og som jeg hadde lært om, på handel og kontor, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå sa vel Erna Solberg, på TV, i dag morges.

    At Abdi Raja kun skulle heie, (som kulturminister), og ikke delta.

    Så kulturministerens rolle, er å være en slags maskot, (kan det virke som).

    Men hvorfor ble David Hjort da så sur, på grunn av det, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister, like etter årtusenskiftet.

    (Hvis hu kun var en slags maskot.

    For å si det sånn).

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sånn her var det litt, for meg, å jobbe, som assistent, i Rimi, på andre halvdel, av 90-tallet

    assistent i rimi på 90-tallet 2

  • Det her er kona, til Leif fra Rimi Munkelia. Disse bodde sammen, i samme etasje, som meg, (i Rimi-leilighetene/’Rugekassa’), i Waldemar Thranes gate 5

    programmerte til ikke å jobbe ekstra

    PS.

    Hu her jobba, som assistent, på Rimi Skullerud.

    Og noen ganger, så traff jeg disse, (i/ved trappeoppgangen/heisen osv.), når jeg skulle på jobb.

    Og hu her programmerte meg da liksom, til å ikke jobbe ekstra.

    (Må man vel si).

    For hu fortalte, at hu ikke gadd, å jobbe ekstra, (som leder, på Rimi Skullerud).

    Og Liv, (butikksjef Rimi Grenseveien osv.), ‘babla’ om noe lignende.

    Så jeg måtte da liksom, slutte å jobbe ekstra, (som assistent), for ellers så klagde mine kolleger, på at de liksom, ble skvisa.

    For da kunne distriktsjefene for eksempel si, at: ‘Se på Erik på Rimi 3164 Lambertseter, som jobber så mye ekstra’.

    Så jeg ofret meg liksom litt, for mine ‘sippete’ dame-kolleger, ved at jeg slutta å jobbe ekstra, og dermed fikk dårligere karriere-muligheter liksom, (for å si det sånn), i Rimi/ICA.

    Så sånn sett, så var det dumt, å bo, (sammen med ‘kommunistene’ liksom), i Rimi-bygget.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om kona til Leif fra Rimi Munkelia:

    mer om kona til leif 2

    http://www.nordstrandtk.no/?Content_Name=Forside&CM_Id=5&Article_Id=8877

  • Mer om Rimi

    Nå har jeg tenkt mer, på hu Liv, som jeg først ble kjent med, som låseansvarlig, (var det vel), på Rimi Karlsrud.

    (På den tida, som jeg jobba, som ekstrahjelp der, (da Magne Winnem var butikksjef der).

    Høsten 1993 deromkring, må det vel ha vært.

    Noe sånt).

    Så, cirka fem år seinere.

    Så er både hu låseansvarlig Liv og meg.

    Vi er begge butikksjefer, i Rimi, da.

    (Jeg på Rimi Lambertseter.

    Og Liv på Rimi Grenseveien.

    Var det vel).

    Og jeg har nettopp blitt butikksjef.

    Og kjenner nesten ingen, på Rimi sitt seminar, på Storefjell.

    Men jeg har spilt fotball, sammen med butikksjef-Liv, i mellomtida, (organisert av Magne Winnem), blant annet, på Lambertseter.

    (En gang som hu så bleik/sky ut, riktignok.

    Men likevel).

    Og da, i 1998, så hadde Magne Winnem, slutta i Rimi, et par år før.

    Og han fortalte meg vel det.

    At han hadde fått klager på det, at butikken, (Rimi Karlsrud), så rotete ut, mens han studerte, på BI.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at jeg kunne høre med hu Liv, om hvordan det hadde vært, (på Rimi Karlsrud), på den tida, da.

    Og så spørr jeg henne, (mens hu satt i en bar der, må man vel kalle det).

    Om hu likte Magne Winnem, (eller noe sånt da).

    Og da skriker hu ‘nei’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og seinere den kvelden, (dette var fredagen, på Storefjell-seminaret, i 1998).

    Så er regionsjef Jon Bekkevoll, rimelig innpåsliten.

    Og overvåker meg nesten da, (må jeg si).

    I diskoteket, på Storefjell der.

    Mens jeg stod og prata, med ei ung og pen svensk butikksjef-dame, (fra Oslo Vest, var det vel), blant annet.

    For Bekkevoll trodde kanskje det, da.

    At jeg hadde spurt hu Liv, om hu ville pule, (eller noe sånt), da.

    (Siden hu skreik så fælt, da).

    Og så har han Bekkevoll, liksom lagt meg for hat, da.

    Og tulla og tøysa fælt.

    Med meg og karrieren min, i Rimi, etter det.

    (Som var min første uke, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, da.

    Er det dette som har foregått?

    Hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 4 – Kapittel 68: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo VII

    En gang, høsten 1993, (må det vel antagelig ha vært), da jeg jobba, på Rimi Karlsrud.

    Så satt jeg i kassa der da, aleine, (så jeg må nok ha jobba en tidligvakt vel, (eller noe), som ekstrahjelp/ringehjelp), mens ei mørkhuda dame, i begynnelsen av 20-åra vel, spurte meg, om hvor den og den skolen var, da.

    Og da måtte jeg ringe opp kontoret da, (var det vel), på callinga.

    For jeg hadde jo det i blodet, (nær sagt), at jeg skulle være høflig mot kundene og yte god kundeservice.

    Fra tiden på handel og kontor og på NHI.

    Og fra jobbing på CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden.

    Men da bare kom det fra hu Liv, (som seinere ble butikksjef, i Rimi, i Grenseveien), husker jeg, at ‘åja, deeeen skolen ja’.

    For da skjønte nok hu Liv, at det her var ei flyktning-dame, som skulle på norsk-kurs, da.

    (På en nedlagt skole, (eller noe), vel).

    Så da var hu Liv skikkelig nedlatende da, (må jeg nok si).

    Siden det her var en farget person da, (vil jeg nok tippe på).

    Så hu Liv, hu var nok ikke en ‘kundeservice-person’, sånn som meg.

    Nei, hu var noe mer den lokale ‘nazi-jenta’, eller noe, (virka det som for meg, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under VM i friidrett, i Gøteborg, (som var i august 1995, så jeg på Wikipedia nå).

    Så hadde butikksjefen, på Rimi Nordstrand, (en jeg ikke husker hva heter nå), han hadde vunnet en reise, til VM i friidrett, i Gøteborg, da.

    Gjennom Rimi, (eller en av leverandørene til Rimi), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde vært på diverse fruktkurs, og etter at vi hadde lagt opp frukta selv, i et halvt år, (eller noe), på Rimi Nylænde.

    Så hadde nok distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, inntrykk av det, at jeg var flink i frukta, da.

    For hu spurte meg, (som kun hadde jobba som leder, på Rimi Nylænde).

    Om ikke jeg kunne jobbe en tidligvakt, på Rimi Nordstrand.

    Siden han sjefen der, hadde vunnet en tur, til Gøteborg.

    For de trengte bare en person der, som kunne legge opp frukta da, sa Anne-Katrine Skodvin.

    (Siden kundene på Nordstrand, kanskje var litt snobbete, da.

    Så måtte liksom frukta der se bra ut, da.

    Noe sånt).

    Og jeg ble kanskje litt smigra da, av å bli spurt om jeg ville jobbe en ledervakt, på en annen Rimi-butikk, da.

    Så det slo jeg til på, da.

    For da tenkte jeg vel også det, at jeg fikk litt ‘stjerne i boka’, siden jeg var en fleksibel Rimi-medarbeider, da.

    Sånn at dette kanskje ville hjelpe karrieren min, i Rimi, da.

    Siden jeg da også fikk erfaring, i å jobbe som leder, i fler Rimi-butikker, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg dro oppom Rimi Nordstrand der, da.

    Og fikk nøkler til butikken osv., av butikksjefen vel.

    Dagen før jeg skulle jobbe der, eller noe.

    Men jeg er jo b-menneske.

    Så det skar seg jo helt, på Rimi Nordstrand.

    For jeg klarte å starte alarmen der, husker jeg.

    Når jeg skulle låse meg inn der, da.

    Klokka sju om morgenen.

    Og etter det, så surra jeg litt, i frukta der og, husker jeg.

    For de hadde nemlig en kampanje på reddiker der.

    Nemlig reddiker i bunter.

    Som de hadde stukket ned, innimellom alle de andre grønnsakene der, da.

    Sånn at kun hodene på reddikene stakk opp, da.

    Men kvasten, på reddikene, de hadde visnet, da, (fant jeg ut).

    Mens reddikene så ok ut, da.

    Så jeg var ikke sikker på om jeg skulle ta ut de reddikene av disken, eller ikke, (husker jeg).

    Det samme med bananene.

    Det var ganske mange bananer, som var litt brune der da, husker jeg.

    (I en egen banan-sjokkselger, i tre, som de hadde der.

    Som jeg ikke hadde sett noe lignende av før, vel).

    Som jeg ikke var sikker på om jeg skulle ta ut, eller ikke, da.

    Og alarmen hadde jo gått og.

    Så jeg var nok litt ør i hue, da.

    Når jeg jobba der.

    Og jeg dreiv og tenkte på det her med de reddikene og de brune bananene da, (husker jeg).

    Så jeg hadde det ikke så morsomt, da jeg jobba der da, (husker jeg).

    Og de som jobba i kassa der.

    (Og muligens på gulvet).

    Det var noen karer i 30-årene kanskje.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    (For det pleide ikke å være mannfolk, såpass oppe i åra, som satt i kassa).

    Og de karene, de var nok vant til å bli utsatt for en annen lederstil, enn den strenge, som jeg hadde blitt tillært, nede på Rimi Nylænde.

    For jeg skjønte det, at medarbeiderne på Rimi Nordstrand der, de likte ikke at jeg fulgte med på hvordan de jobba, osv.

    For jeg lot blant annet døra til flaskerommet stå åpen, mens jeg tok flaskebordet der, da.

    For å prøve å følge med på om medarbeiderne der jobba, da.

    (For jeg syntes kanskje at det ikke var noe særlig fart i dem, da).

    Og da husker jeg det, at de medarbeiderne der, begynte å prate om det her da.

    (At jeg lot døra til flaskerommet stå åpen, mens jeg rydda flaskebordet).

    Så de medarbeiderne på Rimi Nordstrand, de var nok kanskje ikke like ‘kua’, som de medarbeiderne, nede på Rimi Nylænde, muligens var, da.

    (Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde surra rundt, på Rimi Nordstrand der, i noen timer.

    Og lagt opp frukta og rydda flasker, og sånn.

    Så dukka det opp en annen Rimi-butikksjef der.

    Og hvem var det?

    Jo, det mener jeg at var han butikksjef Rune Løvdahl, som jeg hadde vært på jobbintervju hos, på Rimi Klemetsrud, (som seinere ble bygget om til Rimi Mortensrud), den dagen, som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, i 1994, (var det vel).

    (Nemlig 13. januar 1994, så jeg at det var, på Wikipedia nå).

    Og han Rune Løvdahl, han var rimelig mutt og nesten litt aggressiv, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Kanskje han bar på noe nag til meg, etter det mislykkede jobbintervjuet, på Rimi Klemetsrud, cirka et og et halvt år, før det her?

    Hva vet jeg.

    Jeg oppdaterte ihvertfall han Rune Løvdahl, om ‘ståa’, i frukta der, da.

    Om at jeg ikke var sikker på, om jeg skulle ta ut de reddikene og de litt brune bananene, av fruktavdelingen der, da.

    Og så måtte jeg gå, da.

    For jeg skulle nemlig også jobbe seinvakt på Rimi Nylænde, den dagen.

    Og da gikk jeg vel bare, fra Rimi Nordstrand, og ned til Rimi Nylænde, (mener jeg å huske).

    For jeg visste ikke hvilken buss jeg skulle ta, (hvis det gikk noen sånn buss), oppi der.

    For å komme meg ned til Lambertseter, da.

    Så det var vel en gåtur, på en halvtime, eller noe, kanskje.

    Også jobba jeg seinvakta, på Rimi Nylænde, da.

    Hvor butikksjef Elisabeth Falkenberg, vel jobba tidligvakta.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han het vel forresten muligens Geir, han butikksjefen, på Rimi Nordstrand, tror jeg.

    (Men dette var ikke samme Geir, som fikk sparken, en tid før det her vel, for å ha tulla, med safen, på Rimi Karlsrud).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da hu Solveig, (som er fra like ved der Flo-brødrene er fra, på Vestlandet), skulle slutte.

    Så fikk jeg i oppdrag, av Hilde fra Rimi Hellerud, (var det vel), å gå opp til Lambertseter Senter, (eller Lambertseter Sentrum, som det vel egentlig heter), og kjøpe en bukett blomster, til Solveig, i blomsterbutikken der, da.

    Jeg forklarte bare til dama i blomsterbutikken, at buketten var til en medarbeider, som skulle slutte, (etter mange år i jobben, da).

    Og sa cirka hvor mye, som buketten skulle koste, da.

    (Nemlig et beløp som Hilde fra Rimi Hellerud vel hadde bestemt vel).

    Og da lagde hu blomsterbutikk-dama en skikkelig fin blomsterbukett, da.

    (Må man vel si).

    Som jeg måtte gi til hu Solveig, da.

    Og hu Solveig, hu skrøyt fælt av blomstene, da hu Hilde fra Rimi Hellerud, (var det vel), takket for samarbeidet da, (nede på spiserommet der, var det vel).

    (For jeg mener å huske det, at det var hu Hilde fra Rimi Hellerud, som sa mest.

    Og ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg).

    For samarbeidet, mellom Solveig fra Vestlandet, og butikksjef Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud.

    Det hadde vel ikke gått så bra, vel.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så Solveig fra Vestlandet, hu flytta tilbake igjen, til Vestlandet, da.

    (Etter et par tiår vel, i Tigerstaden).

    Sammen med sin tenåringsdatter Belinda da, (som butikksjef Elisabeth Falkenberg kalte for Bellona).

    Sommeren/høsten 1994, (eller noe sånt), må vel det her ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 12: Mer fra Rimi

    En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.

    (Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).

    Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.

    Så jeg svarte ikke noe.

    Og da kom det fra hu Liv, at ‘er du ikke samfunnsbevisst da gutt?’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.

    Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.

    (Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.

    For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.

    (En lørdag før jul vel).

    Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).

    Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.

    Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.

    Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.

    (Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.

    Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.

    Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.

    (Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).

    Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).

    (Som Magne Winnem hadde arrangert da.

    Av en eller annen grunn.

    Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).

    Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.

    Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.

    Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.

    Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.

    Siden jeg jo bodde på Ungbo.

    Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.

    Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.

    Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.

    Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).

    Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).

    Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).

    Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.

    Så han var nervøs da, husker jeg.

    Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.

    For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.

    Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra ‘helgeperm-toget’, da jeg var i militæret, i Elverum.

    Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.

    Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.

    Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.

    (Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).

    Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.

    Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

    Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.

    Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.

    Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.

    Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).

    Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.

    (Noe sånt).

    Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.

    Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).

    Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).

    (Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.

    Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).

    Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).

    Det var lang kø, til dame-doen der.

    Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.

    Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.

    Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.

    Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.

    Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.

    En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.

    (Av en eller annen grunn).

    Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.

    Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.

    (Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).

    Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.

    Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.

    Så vi var nesten på noe slags ‘Holmenkollen-safari’, (eller noe), kan man kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.

    For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.

    Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).

    Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).

    En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.

    Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.

    Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.

    (Noe sånt).

    Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.

    Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.

    Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.

    Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.

    Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.

    Så jeg lot henne bare gå, da.

    Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).

    Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.

    Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.

    Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.

    Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.

    Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.

    Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.

    Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.

    Det fikk jeg ikke med meg.

    For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.

    Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.

    Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 4 – Kapittel 10: Skøyenåsen badmintonklubb

    Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).

    Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.

    (For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).

    For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg kjente til den klubben da.

    Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.

    Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).

    Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.

    Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.

    For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.

    Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.

    Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.

    Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.

    Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.

    Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.

    Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.

    Siden han syntes at jeg spilte så bra da.

    Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).

    Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.

    Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.

    Som for å skade meg, husker jeg.

    Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.

    (For han stod med ryggen mot meg da.

    Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.

    For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.

    For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.

    Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).

    Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.

    Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.

    ‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.

    Men jeg sa ikke noe da.

    For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.

    Og holdt kjeft da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem og Elin fra Skarnes.

    De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.

    De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).

    Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).

    For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.

    Og da var jeg i bra form, husker jeg.

    For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.

    (Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.

    (Så han spilte forsvar, da).

    Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.

    Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.

    De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.

    Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.

    Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.

    (Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).

    Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.

    Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).

    Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).

    Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).

    Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).

    Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.

    Han var også med å spille fotball, forresten.

    For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).

    Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.

    Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.

    Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).

    Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så det var litt artig da, husker jeg.

    At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.

    (På det året i Geværkompaniet).

    Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Oppdatering fra #johncons på irc



    01[20:54] brrr is ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no * ocoe
    01[20:54] brrr on #johncons
    01[20:54] brrr using serverbuffet.wa.us.dal.net www.serverbuffet.com – Bandwidth Bonanza!

    01[20:54] brrr End of /WHOIS list.
    –
    01[20:57] <@john_cons> er du fra oslo brrr
    01[20:57] <@john_cons> IP Address Country (Short) Country (Full) Flag Region City ISP Map

    01[20:57] <@john_cons> 84.215.32.125 NO NORWAY OSLO OSLO GET AS

    [20:57] <brrr> Jepp!
    01[20:59] <@john_cons> ok, kvifor er du her da
    01[20:59] <@john_cons> hvor i oslo forresten
    [20:59] <brrr> leste om kanalen på bloggen

    [20:59] <brrr> kan godt stikke hvis du vil

    03[21:03] * johncons-bot (15262@server7.bouncer4you.de) has joined #johncons
    03[21:03] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) has joined #johncons

    03[21:03] * ninja.hub.dal.net sets mode: +o johncons-bot
    03[21:04] * brrr was kicked by john_cons ((ja siden du sier det så) )
    03[21:06] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) has joined #johncons

    01[21:08] <@john_cons> jasså du gir deg ikke
    01[21:08] <@john_cons> hvor i oslo er du fra da brrr
    01[21:08] <@john_cons> og hvor har du nicket fra
    01[21:09] <@john_cons> og er det noe spes du lurte på?

    [21:09] <brrr> nicket er tilfeldig
    [21:09] <brrr> bor på østkanten
    01[21:09] <@john_cons> eller vil meddele på johncons-blogg
    [21:09] <brrr> lurer ikke på noe spesielt. Leste om kanalen på bloggen og tenkte det kanskje var noe liv

    01[21:09] <@john_cons> ok, jeg har også bodd på østkanten
    01[21:09] <@john_cons> hvor på østkanten bor du da
    01[21:10] <@john_cons> åja det er ikke noe vanlig chattekanal dette, dette er om johncons-blogg

    01[21:10] <@john_cons> for vanlig chatting, prøv f.eks. #Norge
    [21:10] <brrr> bor på hasle
    01[21:10] <@john_cons> men det skjønte du kanskje
    01[21:10] <@john_cons> ok der ja

    [21:10] <brrr> skjønte det
    01[21:11] <@john_cons> er det ikke der det er en rimi og en el-butikk i samme bygning?
    01[21:11] <@john_cons> ved en selvbetjent bensinstasjon

    01[21:11] <@john_cons> i grenseveien, eller noe?
    [21:11] <brrr> jo det stemmer vel
    01[21:11] <@john_cons> kjenner du hun liv som er butikksjef på den rimien eller
    [21:11] <brrr> nei dessverre

    01[21:11] <@john_cons> jeg pleide forresten å kjøpe burger noen ganger
    01[21:12] <@john_cons> hvis man kjører grenseveien kanskje 100 meter mot oslo sentrum
    01[21:12] <@john_cons> fra den el-butikken

    01[21:12] <@john_cons> så er det et gatekjøkken der, stemmer ikke det?
    [21:12] <brrr> jo det er riktig
    01[21:12] <@john_cons> de har vel ok burgere, har de ikke det?

    01[21:12] <@john_cons> jeg stoppa der noen ganger, på vei hjem fra jobben, og kjøpte burger
    [21:12] <brrr> har ikke prøvd. selger vel mest kebab
    01[21:13] <@john_cons> ok, hvis jeg kjøpte kebab så pleide jeg å kjøpe det på ila der

    01[21:13] <@john_cons> på hjørnet ved kiellands plass
    01[21:13] <@john_cons> drøy og ganske billig keban
    01[21:13] <@john_cons> kabab
    01[21:13] <@john_cons> drevet av en pakistaner vel

    01[21:13] <@john_cons> jeg varierte litt
    01[21:13] <@john_cons> noen ganger kebab og noen ganger burger
    01[21:13] <@john_cons> men det var kanskje litt dårlig parkeringsmuligheter på hasle der

    01[21:13] <@john_cons> ved det gatekjøkkenet
    01[21:14] <@john_cons> hvis ikke så var det kanskje dyre burgere
    01[21:14] <@john_cons> eller at de var trege
    01[21:14] <@john_cons> så jeg ble ikke noe stamkunde der akkurat

    01[21:14] <@john_cons> men det var vel sånn midt på treet sted, kanskje
    01[21:14] <@john_cons> noe sånt
    01[21:14] <@john_cons> men men
    01[21:14] <@john_cons> bare noe jeg kom på

    [21:14] <brrr> jo
    01[21:15] <@john_cons> jeg hadde så liten leilighet
    01[21:15] <@john_cons> jeg leide av rimi på st hanshaugen
    01[21:15] <@john_cons> så det var nesten ikke plass til å lage mat der

    01[21:15] <@john_cons> så derfor pleide jeg å kjøpe mat på vei hjem fra jobben
    01[21:15] <@john_cons> og da ble det ofte burger eller kebab da, f.eks.
    02[21:15] * brrr (ocoe@cm-84.215.32.125.getinternet.no) Quit (Quit: brrr )

    01[21:15] <@john_cons> ihvertfall den tida før jeg kjøpte nytt kjøleskap
    01[21:16] <@john_cons> for rimi, (en som het karl fredrik), ville ikke fikse det gamle kjøleskapet, da det ble ødelagt





    PS.

    Han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han har jeg hatt i bakhue litt, at han har gjort mye rart.

    F.eks. da jeg kjøpte meg en Toyota HiAce, i 1996, så besøkte han meg på St. Hanshaugen, og skulle vise meg en vei å kjøre til jobben.

    Og da sa han at jeg burde kjøre Grenseveien, og fylle bensin, ved Rimi Hasle der, på en ubetjent bensinstasjon.

    For der var det billigere bensin da.

    Men det var jo litt kjedelig å fylle bensin der.

    Da var det artigere med vanlige bensinstasjoner.

    Men mens jeg hadde HiAce-en, så fylte jeg bensin oftest der.

    Untatt mens jeg jobbet for Chinatown-Expressen, på søndager.

    Men men.

    Da ringte Winnem en gang, mens jeg var på jobb, sånn at jeg ble forsinket med en levering, husker jeg.

    Så jeg har hatt det i bakhue litt, den siste tida.

    At han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, kanskje har tulla litt med meg.

    At han er med i noe nettverk, eller noe, som kanskje har tulla med meg.

    Johanitterordenen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For etter den episoden, så syntes jeg at sjefene mine på Chinatown-Expressen, ble litt rare mot meg.

    Sommeren samme året, 1996, da jeg var på ferie i Løkken, i Danmark.

    Da ringte Winnem, (eller om jeg ringte), for jeg hadde en mobil, allerede i 1995, var det vel, som jeg kjøpte på Økern-senteret, eller noe, en Alcatel-mobil.

    Men men.

    Og da, så hadde jeg dårlig råd.

    Men, jeg ville til utlandet, for jeg trengte å komme meg litt bort fra Oslo, for det var så slitsomme lederkollegaer, på Rimi Bjørndal, dvs. Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen.

    Så jeg tenkte jeg skulle selge mobilen, i Danmark.

    (For å få noen penger å feste for, siden jeg først var på ferie.

    Og jeg hadde jo også personsøker, så det var ikke noen krise).

    Men hu dama i en bruktforretning, eller stampe-forretning, der.

    Hun var hyggelig den ene dagen, da jeg bare stakk innom.

    Så prata jeg med Winnem, om kvelden den dagen.

    Og sa at jeg kanskje skulle selge mobilen.

    Og dagen etter, så var hu dama uhøflig, og skreik vel, og nærmest jagde meg ut av butikken.

    Så kanskje Winnem er i noe nettverk som tuller med meg, og ringte hu dama i bruktforretningen i Danmark, f.eks., og sa dritt om meg?

    Noe vendetta-virksomhet?

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Hun her var en av sjefene mine, da jeg jobba på Rimi Munkelia, i Oslo, annenhver lørdag, mens jeg var i militæret, i Elverum, i 1992/93. (N)

    ihne vagmo

    http://www.kjendis.no/2009/07/20/kjendis/reality/reality-tv/tv_og_medier/robinsonekspedisjonen/7274483/

    PS.

    Hun her var med på Osloløpet og Manpower-stafetten, med Rimi Munkelia, i 1993, som jeg også var med på, siden jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, fordi han som var butikksjef der, det var en kar som het Magne Winnem, som gikk i klassen min, på Handel og kontor, på Gjerdes videregående, i Drammen, sisteåret der.

    Han lurer jeg på om nok kan være noe ‘mafian’?

    Fordi, da vi gikk i russetoget, så fikk vi gå hvor vi ville, husker jeg.

    Så Magne og jeg og Raymond(?), vi flytta plass i toget, hele tida, så folk som så toget, var uenige, om hvor vi hadde gått.

    Men men.

    Mer da.

    Hun som var assistenten til Magne, Liv, på Rimi Karlsrud, hun klagde på Winnem, på Storefjell, på Rimi-seminar der, for butikksjefer, til meg, høsten 1998.

    Og på bussen ned, så klagde Kristian Kvehaugen på Winnem.

    Så det er nok noe med Winnem.

    Han hadde også noen kamerater, som var veldig tøffe, fra ute i Røyken der, var dem vel fra.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hun Ihne, var også assistenten til Winnem.

    Mer da.

    Jo, jeg husker at jeg så at hun Ihne, ‘gura’, to ganger.

    Første gangen, det var da hun jobba som assistent, på Rimi Munkelia, i 1993.

    Det kan også ha vært i 1994, for jeg husker det, at da Lillehammer OL var, da åpningssermonien var.

    Det var kanskje en lørdag, den dagen, så jobba jeg på Rimi Munkelia, og vi hadde en liten TV, ved pantebordet, som jeg såvidt fikk lov å gløtte litt på, før assistent Leif Jørgensen, begynte å mase om noe.

    Jeg dimma jo fra militæret, en fredag, sommeren 1993.

    Og dagen etter, så skulle jeg jobbe.

    Og da var jeg enda full, da jeg dukka opp på jobben, en time eller to forsinka.

    (Jeg hadde sovet noen timer da, men var likevel litt full, tror jeg).

    Så da tror jeg en kunde må ha ringt og klaget.

    Jeg hadde vel dusja og sånn, men var ør i hue da.

    Jeg satt i kassa, som jeg oftest gjorde.

    Og da, så hørte jeg det, at hu Ihne, som var sjef den lørdagen, hun overhørte meg på callinga, for å høre hvordan jeg prata til kundene.

    For den callinga, den lagde en lyd da, hvis noen gikk inn og skulle lytte på hva som ble sagt.

    Men men.

    Mer da.

    Og jeg syntes jeg hørte hu si, gjennom callinga, i telefon, e.l., at det virka som at jeg prata ordentlig da.

    For jeg konsentrerte meg, alt jeg kunne, på å prate ordentlig da.

    Enda jeg var veldig fyllesyk, og ør i hue.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått 3-mila, i militæret.

    Det er ikke bare å gå tre mil, du må også gå med tung sekk.

    Så det er litt slitsomt.

    Men men.

    Og den gangen jeg hørte hu Ihne gura, i 94 vel, eller høsten 93, det var da hu eksploderte nesten og fikk et utbrudd, at hu ikke hadde lyst til å jobbe på Rimi Munkelia, eller Rimi, hele livet, som en slags fange av butikken der.

    Det sa hu på jobb da, og begynte nesten å grine.

    Hu sa det til Winnem, eller noe, vel, men jeg overhørte det da.

    Så fikk hu jobb i Stabburet, var det vel, hvor hun vel jobba, og fikk sparken fra, da hu var i Robinson-ekspedisjone, leste jeg om, i år 2000.

    Jeg pleide ikke å se på Robinson, for jeg var butikksjef, i år 2000, og jeg dreiv også mye med data, og hadde masse venner og bekjente, som jeg prata med på irc og icq, og det som var, og var også en del på byen, og jeg spilte bedriftsfotball, og dro på dater med damer jeg traff på nettet osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men i 1998, da hadde jeg begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, som også var på Lambertseter.

    Det samme stedet som Rimi Munkelia var.

    Det var kanskje 5-10 minutter å gå, fra Rimi Nylænde, til Rimi Munkelia.

    Munkelia hadde egen T-banestasjon, mens Nylænde lå i Lambertseterveien, veien som går fra Lambertseter og ned til Abildsø.

    Så sånn var det.

    På Lambertseter lå det også en tredje Rimi, Rimi Karlsrud, hvor Winnem ble butikksjef, i 1994 vel, etter å ha vært butikksjef på Rimi Munkelia.

    Så i 1995, eller noe vel, så slutta Winnem i Rimi, og begynte å studere på BI.

    Jeg ble butikksjef først i 1998, for jeg måtte ‘slave’, som assistent osv., i en del fler år før jeg ble butikksjef, enn Winnem.

    Winnem hadde jobba flere år i Rimi, riktignok, mens han gikk på skole i Drammen, så jobba han på Rimi i Asker, blant annet.

    Hvor han en gang, husker jeg han sa, så ei død kone, som lå i ei grøft, en gang han jobba og skulle hente handlevognene.

    (Det pleide jeg alltid å gjøre, på CC Storkjøp, i Drammen, å hente handlevognene, som kunne være ganske mange, på parkeringsplassen der).

    Men men.

    Så hadde Winnem ringt politiet, om hu døde kona.

    Så gjorde ikke politiet noen ting.

    Så Winnem måtte ringe dagen etter også, eller hva det var.

    Det var ei kone som hadde fått slag, etter å ha vært å handla på Rimi Asker, da sikkert.

    Så politiet i Norge, de er på lavmål, virker det som.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, i 1998, så var jeg endelig butikksjef da.

    Og hun Ihne, fra Rimi Munkelia, og seinere Robinson, virker det som, hun jobba da som kjent i Stabburet.

    Også bodde hun sikkert på Lambertseter da.

    Så hun handla noen ganger, på Rimi Nylænde, hvor jeg var blitt butikksjef da.

    Hun hadde jo vært sjefen min, noen år tidligere, og Winnem sa at både Leif og Ihne, var dyktige, eller resurssterke ledere, husker jeg, til meg.

    Så Rimi Munkelia, gikk så det suste, da både Winnem og Ihne og Leif Jørgensen, jobba i samme butikk.

    Jeg jobba jo også der, men ikke så ofte.

    Terje Sjølie, han nazisten, som er dømt for drapt, han jobba også der, men vi visste ikke at han var nazist.

    Ingen fortalte meg dette, ihvertfall.

    Og en som het Terje Olsen, jobba der, som seinere ble butikksjef, på den kiosken, som er ved nedgangen til t-banestasjonen, ved Oslo City der.

    Han hadde en onkel som var fyllik, og som alltid hilste på meg, og som også noen ganger, pleide å dukke opp på Rimi Nylænde, og også sa hei til meg der, og huska meg da fra Rimi Munkelia, husker jeg.

    Anna Lena, eller Anne Lene, Næss, jobba også der da, som gikk butikkfag på videregående vel, da, og var vel leder, tror jeg, og som seinere ble butikksjef på Bogerud Tekstil, husker jeg hun sa, i 1993 vel, da jeg jobba noen vakter på Rimi Skullerud, og hun var innom der.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, det var ei jente, som var ganske hyggelig vel, som jobba der, som sa, på personalmøte, at hun pleide å henge nede i Nylænde der, da hun vokste opp, og hun sa Nylænde, med ‘æ’, istedet for med ‘e’, som andre pleide å si.

    Hun ville at vi skulle ha personalfest, men ingen andre ville det, så jeg gadd ikke å si noe, jeg heller.

    Jeg ble bedt om å slutte på Rimi Munkelia, etter at jeg hadde begynt på Rimi Nylænde, enda jeg bare jobba tre dager i uka, på Nylænde, var det vel.

    Så det forstod jeg egentlig ikke noe av, det var vel Leif Jørgensen, som var butikksjef der da, og som sa jeg ikke kunne ha den vakta, hver 14. dag, på Munkelia lengre.

    Forstå det den som kan.

    Men jeg jobba en del vakter, på Rimi Karlsrud, hvor Winnem da var sjef, ved siden av jobbing på Rimi Nylænde.

    Dette var kassavakter, for det meste, jeg begynte ikke med ledervakter, i Rimi, før sommeren 1994.

    Men men.

    Men hun Ihne da, hun dukka opp, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, høsten 1998.

    Og da, så skulle jeg bare si hei da, for hun var jo sjefen min, på Rimi Munkelia, fem år før.

    Så jeg kjente henne igjen da, når hun dukka opp i butikken, naturlig nok.

    Så begynte hun plutselig å ‘gure’ da, og sa, at hun var innom så mange butikker, så hun ville ikke prate butikk med meg.

    Hun ville bare være ifred, når hun handla på Rimi Nylænde.

    Men jeg, jeg kjente jo ikke så mange, i bransjen, som jeg stolte så mye på, f.eks., så jeg syntes jo det hadde vært artig å veksla noen ord, med den tidligere sjefen min, fra Rimi Munkelia, om forskjellige butikk-greier da.

    Men det ville hun ikke.

    Så da bare lot jeg henne være i fred, men jeg fikk jo halvveis sjokk da, pga. måten hun oppførte seg på.

    Jeg hadde ikke regna med å få en skyllebøtte, fordi jeg drista meg til å si ‘hei’, når hun dukka opp, i den butikken, som jeg jobba som butikksjef i, for å si det sånn.

    Så da syntes jeg at hun var litt uhøflig.

    Men jeg kjente vel bare henne, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, annet enn som sjef, på noen vakter, jeg jobba, på Rimi Munkelia.

    Så jeg kjente ikke hun Ihne, så særlig bra akkurat, må jeg innrømme.

    Så derfor, så syntes jeg ikke det var så farlig, at hu ‘gura’, på den måten.

    Det her var en person, som jeg så kanskje maks, en gang i året, og ikke det engang.

    Så jeg så vel bare litt rart på henne, og sa ikke noe mer, og det var kanskje like før jeg rista litt på hue.

    Men jeg sa ikke noe mer da, siden hun ville være i fred.

    Så det var tydelig, at hu var stressa, pga. noe med butikkjobbinga da, i 1998, må vel det her ha vært.

    Så sånn var det.

    Men etter det her, så dukka hu vel ikke opp så mange ganger mer, på Rimi Nylænde, selv om hun nok kanskje bodde i nærheten.

    Hun ble kanskje flau over oppførselen sin, i ettertid, det hadde jeg blitt ihvertfall.

    Og jeg hadde nok sett rart på henne, hvis hun hadde dukka opp, som kunde, på Rimi Nylænde, igjen.

    Så det hadde kanskje blitt flaut for henne, så hvis jeg var henne, så hadde jeg ikke gått tilbake til den butikken igjen da, etter å hatt en sånn ‘utblåsning’, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg tror ikke hun dukka opp så mange fler ganger, på Rimi Nylænde, da jeg jobba der, etter dette.

    Ikke som jeg kan huske, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog