johncons

Stikkord: Liv Kristin (Datra til onkelen min Martin Ribsskog)

  • Onkel Martin sin datter Liv Kristin Sundheim (min kusine) fortalte meg våren 2005 (da hu var i fjortiss-alderen) at hu var et skolegeni

    skolegeni

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10162364457860433&set=a.10150316568495433

    PS.

    Han som hu er sammen med på bildet overfor.

    Det er visst en svenske (Anders Wikslund) som hu har gifta seg med.

    (Noe sånt).

    Og de har visst også fått en ‘svorsk’ unge.

    (Eller noe i den duren).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er Liv Kristin i Afrika:

    i afrika

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10155369720315433&set=a.10150316568495433

    PS 3.

    Her er Liv Kristin i Kina (hennes mor Kari Sundheim, fortalte meg høsten 1990, at hu studerte kinesisk ved universitetet):

    i kina

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10154812287210433&set=a.10150316568495433

    PS 4.

    Liv Kristin må være en av de få i slekta, som ikke har blå øyne:

    ikke blå øyne

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10154069805785433&set=a.10150316568495433

    PS 5.

    Liv Kristin sin svenske ektemann (Anders Wikslund) var visst i Oslo da det smalt:

    i oslo da det smalt

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10151759520462559&set=a.10150317678177559

    PS 6.

    Her er ektemannen (Anders Wikslund) i Liv Kristin sin yngre halvsøster (Eirill Marie Sundheim) sin konfirmasjon:

    konfirmasjon liv kristin sin yngre halvsøster

  • Det her er også, en av onkel Martin, sine eks-samboere

    martin eks

    http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter—tidligere-ar/2010/uganda-fryser-norsk-bistand/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dette biseth

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Martin sin datter, (med Kari Sundheim), Liv Kristin, er også glad i, å dra, til Afrika:

    martin sin datter afrika

    https://twitter.com/livkristin

    PS 3.

    Jeg lurer på, om det var Helle Biseth, som var med, onkel Martin, Pia og meg, å gå tur, i Stavern, (en gang Pia og jeg, var på besøk, hos bestemor Ingeborg), en sommer-ettermiddag/kveld.

    Og så gikk vi oppover en bakke.

    Og forbi et hus.

    Og mens vi gikk forbi huset, så sa Martin: ‘For et stygt hus’.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom, litt lenger opp, i bakken.

    Så så vi, at en hel familie, satt ute, (i gårdsplassen/hagen), og spiste.

    Og de så på oss, som om de hadde hørt, hvert ord.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg skriver, i testamentet sitt, i det første PS-et.

    At Helle Biseth fikk noen penger, av henne, (som Martin skyldte), i mai 1987.

    Så denne nevnte gåturen, kan muligens ha vært, for eksempel sommeren 1986 eller sommeren 1987.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var muligens opp her, (Skrabekkveien), at vi gikk:

    muligens opp her vi gikk

    PS 5.

    Det kan muligens ha vært, det huset her, som Martin syntes, at var stygt, (og så kom vi, litt lenger opp, i bakken, og så så vi, at folka som eide huset, satt utafor huset, og åt, og de stirra også, på oss, som om de hadde hørt, hva vi sa):

    stygt hus hm

  • Min kusine Liv Kristin Sundheim, har visst mottatt, en pris, i Japan. Det visste jeg ikke. Hm

    pris i japan

    https://www.instagram.com/p/8LHGBKi8xS/

    PS.

    Her er mer om Liv Kristin:

    mer om liv kristin paint

    http://marteogthomas.weebly.com/superheltene.html

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    liv kristin mer om

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Liv Kristin har visst også blitt tillitsvalgt, (ikke dårlig):

    også blitt tillitsvalgt

    http://www.med.uio.no/forskning/forskerlinjen/tillitsvalgte/

    PS 4.

    Onkel Martin, (Liv Kristin sin far), pleide å se, i avisa, (Østlands-Posten), etter ting, som var gratis, (husker jeg), men Liv Kristin, er visst mer glad i, å gi bort ting, (kan det virke som):

    glad i ting som var gratis

    http://m.finn.no/bap/free/ad.html?finnkode=67719652&ov=m

  • Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV

    Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.

    (På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).

    Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).

    (Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.

    Noe sånt).

    Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.

    Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).

    Hm.

    (Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.

    Og mens jeg jobbet, med dette.

    Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.

    Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.

    Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.

    Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.

    (Noe sånt).

    Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en rar episode, må jeg si.

    Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).

    Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.

    (Kunne det virke som for meg, ihvertfall).

    Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).

    Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).

    For kong Harald, var innlagt, på sykehus.

    (Noe sånt).

    Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).

    (En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).

    Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).

    Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).

    (For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).

    De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 23: Enda mer fra Løvås

    Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).

    Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).

    Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).

    Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin var jo våpenekspert.

    (Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.

    Mener jeg å huske.

    Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).

    Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.

    Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.

    Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).

    Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).

    At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).

    Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).

    Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.

    (Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).

    At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).

    Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).

    Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 8 – Kapittel 9: Mer fra Løvås

    Hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i.

    Den  hadde en slags hems, (eller køyeseng), som hadde _en_ køye, (og ikke _to_ køyer, som vel er vanlig, når det gjelder køyesenger), oppunder taket, (må man vel si).

    Og på den tida, som jeg flytta, til Løvås, (nemlig i påsken, i 2005).

    Så mangla det stige, til den senga, (husker jeg).

    Så den stigen, (som var av metall, mener jeg å huske), måtte Martin finne, (et eller annet sted), og så binde fast, (med et par ganske tynne tau, (eller snorer), vel), sånn at den ble hengene ned, fra senga, (mener jeg å huske).

    Det var vel, i denne hytta, at Axel og jeg, hadde overnatta, sommeren 2002, da vi var, i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (i Gurvika).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og det var også sånn, at en annen gang, (må det vel ha vært), som Axel og jeg, var på besøk, på Løvås.

    (Dette må ha vært, en gang, på første halvdel, av 00-tallet.

    Muligens i 2003, (eller noe sånt).

    For det året, så var Axel og jeg, et par ganger, på besøk, på Løvås, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At Axel og Martin slåss, (eller liksom hadde ‘brytekamp’), da Martin prøvde, (i fylla), å komme seg inn, i den hytta, hvor Axel og jeg, liksom hadde blitt tildelt soveplasser, (under et helgeopphold, eller noe i den duren, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    For like ved den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, i 2005, så hadde Martin og Grete, laget en slags ‘ute-sitteplass’.

    Og den ‘ute-sitteplassen’, hadde Martin og Grete hatt, i to-tre år allerede, i 2005.

    Og det var, på den ‘ute-sitteplassen’, at Martin, Axel og jeg satt, (og drakk øl og hørte på musikk vel), den gangen, som Axel og Martin, begynte å liksom ‘bråke’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også fullt av hesteplakater, (husker jeg), i denne hytta, (eller skuret), da jeg bodde der, fra påsken til juli, i 2005, (husker jeg).

    Men det var ikke klart for meg, hvem som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Eller, det må vel antagelig ha vært, en av døtrene på gården.

    Nemlig Isa eller Andrea.

    Eller om det var sånn, at det var onkel Martin sin datter, Liv Kristin, (som på den her tida, vel bodde hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, hvor Liv Kristin vel da gikk, på ungdomsskole), som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Hva vet jeg).

    For for alt hva jeg vet, så er det ikke umulig, at det var sånn, at Liv-Kristin, pleide å bo, i denne hytta, (eller om man skal si ‘skuret’), når hu var på besøk, på Løvås, (om somrene), på første halvdel, av 00-tallet, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (på Løvås, fra påsken til juli, i 2005), lå cirka fem meter, (eller noe i den duren), fra låvebrua.

    Så Martin ‘slang’ en skjøteledning, fra låven, og inn i hytta, sånn at det ble strøm der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fant så, en gammel, elektrisk varmeovn, (fra 60-tallet, eller noe i den duren, kanskje), som antagelig hadde stått, inne på låven, da.

    Og så ble den ovnen stående, under senga mi.

    Sånn at det ble litt varmere, i den hytta, (om natta osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter noen uker, (var det vel), så fant Martin også, en gammel TV, (fra 70-tallet kanskje), inne på låven.

    Og da ble det mulig for meg, å se, på NRK der, om kveldene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også leselys, over senga, (i den hytta).

    Så om kveldene/nettene, så pleide jeg å lese bøker der, husker jeg.

    Og da, var det sånn, at Grete Ingebrigtsen, hadde fått, Hamsuns samlede verker, (i paperback-utgave), i gave, fra bestemor Ingeborg, (var det vel).

    Så selv om jeg hadde lest, cirka halvparten av Hamsun sine bøker, (som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmanske osv.), på 90-tallet.

    Så var det også mye nytt lesestoff, (i disse bøkene), for meg, (husker jeg).

    Og noen av Hamsun sine bøker, ble det til, at jeg leste, på nytt, (siden det var en del år, siden forrige gang, som jeg hadde lest de), da.

    Så jeg leste kanskje noe sånt, som 15-20 Hamsun-bøker, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at den aller første boken, som jeg leste, mens jeg bodde, på Løvås.

    Det var en bok, som het: ‘Hellig blod, hellig gral’, (skrevet av en Michael Baigent, ser det ut til, når jeg nå søker om dette, på Google).

    Og den boken, ville Martin og Grete absolutt, at jeg skulle lese, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    (Uten at jeg helt, skjønte poenget, med dette, (må jeg vel innrømme).

    Hvis det var noe poeng, da).

    Dette var vel forresten, den boken, som det mer kjente verket: ‘Da Vinci-koden’, (av Dan Brown), var basert på.

    (Ihvertfall, så har det vært noen rettsaker, rundt dette.

    Mener jeg å ha lest, i norske og/eller engelske aviser, i årene etter at jeg bodde, på Løvås.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete ville, at jeg skulle lese, en roman, av en kjent russisk forfatter, (muligens Dostojevskij, kan det vel ha vært), innimellom at jeg leste, Hamsun-bøker, (husker jeg).

    Men denne russiske boken, (som selvfølgelig var oversatt til norsk da), den klarte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg syntes nok, at den boken ble, for russisk, for meg.

    (Noe jeg også syntes, da jeg en gang, (mens jeg gikk, det første året på NHI, noe som var studieåret 1989/90), prøvde meg på, en bok, av en russisk forfatter, som jeg fant, i bokhylla, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på helgebesøk, på Sand, (mens jeg vel bodde, på Abildsø).

    Så ihvertfall en del russiske forfattere, blir litt vel russiske for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og så også denne russiske forfatteren, til Grete.

    Så da måtte jeg be om, å heller få låne, noen fler Hamsun-bøker, (av Grete), må jeg innrømme.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.