Stikkord: Liverpool
-
Den ‘søppel-koden’ har jeg ikke klart å løse helt enda alts. Filler’n. (In Norwegian)
PS.
Jeg prøvde en gang til, og da traff jeg Laura, som jobba på ‘Lady of Mann’, resturanten, og hun sa at de sekkene skulle i ‘the purple bins’, for den ved porten, den var for ‘commercial use’.
Så sånn var det.
Jeg møtte også en annen ung dame, som satt ut askebeger og sånn, på uteserveringen, og som holdt til inne på Rigby’s, tror jeg.
Så spurte jeg om kartongene etter oppvaskmaskinen og stolene fra Argos, også skulle oppi ‘purple bins’.
Og da sa hun at hun trodde det, men hun var ikke sikker.
Så da bare la jeg de oppå søppelkassene der, for sånn husker jeg også at de la noe papp en gang, når jeg gikk ned dit flere ganger.
Og da syntes jeg det var en dame, i 40-50-åra, i det rommet, (hvor det forresten stinker rottepiss, tror jeg det må være), som gikk gjennom den søpla mi, fra den første gangen jeg gikk ned da.
Hvis jeg ikke så syner da.
Hvem vet.
Men men.
Jeg ble ihvertfall kvitt søpla nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Noen lurte på hvorfor vasken var så møkkete, men jeg vaske vasken istad, etter at jeg lasta opp de første bildene.
Her er mer om dette, og jeg skal også skrive en kommentar:
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
De er ikke så dyre de borda da, så det er kanskje ikke så mye å drive å krangle med Argos om, hvis jeg tenker meg mer om:
PS 2.
De borda er forresten noe lignende av noen som Ikea har, husker jeg, fra da jeg bodde på Bergeråsen.
For faren min, skulle plutselig dra meg med på IKEA, på Billingstad, da jeg var sånn 14-15 år.
Han ville gjerne se hva jeg ville ha kjøpt til leiligheten.
Så kjøpte jeg to sånne bord da, et svart og et hvitt vel.
Og ei firkanta sånn lampe, til å ha i taket, i gangen.
Også ei kontorlampe, til å ha på skrivebordet mitt, som stod på soverommet, som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
Haldis klagde en gang, da hu var der en sjelden gang.
Og faren min var der en sjelden gang.
(Haldis var der kanskje 5-6 ganger på 80-tallet.
Ikke mer ihvertfall).
Og jeg og Tommy leika på rommet mitt.
For det var ganske kjedelig på 80-tallet.
Det var ikke internett og sånn.
Så smalt jeg med døra, for faren min og Haldis kjefta eller noe.
Så sa Haldis, at jeg kunne ikke smelle med døra, for det var på faren min sitt rom, og ikke døra til mitt rom.
Men begge de romma var jo mine.
For faren min sov jo ikke i Leirfaret, en eneste natt, fra han kjøpte leiligheten, i 1981, til han solgte den, i 1989.
Og det lata Haldis som at hu ikke visste.
Enda det var hos henne han sov.
Så hu Haldis er ikke god i hue.
Hu behandla meg som en voksen, fra jeg var ni år.
Men jeg hadde bodd hos mora mi, i Larvik, og var litt stressa fra det, for hu var alltid så stressende.
Så jeg likte ikke det, at jeg måtte bo aleine da.
Men Haldis trodde visst at jeg var 19 og ikke 9 år, i 1980, da hu traff faren min.
Så sånn var det.
Men de IKEA-borda, forresten, de var enklere å sette sammen, enn de her Argos-borda.
De IKEA-borda, de var det bare å skru på beina på, det satt en skrue, i hvert av de fire beina, og de var det bare å skru inn i bordplata.
Men da så vel designet på de borda litt enklere ut da.
Men det var ikke stor forskjell, egentlig.
Så da slapp jeg ihvertfall å kjøpe masse skrujern osv., men det hadde vi forresten.
Men det virker som at IKEA-møbler er enklere å sette sammen, enn Argos-møbler.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
