Stikkord: Liverpool
-
Tyskerne har visst dukket opp her i byen, sikkert for å hjelpe Bertelsmann Arvato. (In Norwegian)
Frankfurt am Main, a combat support vessel, has moored alongside the Cruise Liner Terminal at the Pier Head.
PS.
Jeg våkna av noe sånn hornmusikk idag, og noe sånn støy da, nesten som 17. mai-tog.
Så lurte jeg på hva det kunne ha vært nå da.
Så tenkte jeg først at det kanskje var pga. feiringen av D-dagen.
Men nå skjønner jeg jo at nok var noe med å ønske tyskerne velkommen til byen osv.
Så sånn er det i England.
Ihvertfall i Nord-England.
Sånn var det i Sunderland og også nesten like mye her i Liverpool, at begge byene, når det nærmer seg jul, har noe tysk julemarked, som kalles ‘weirnachtsmarkt’.
Så man merker det at det Tyskland som har kontrollen i EU, for å si det sånn.
Det er det nok ingen tvil om.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog bodde på hospits på ellingsrud’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Dette må nok være eksempler på såkalt ‘ryktespredning’.
Jeg har ikke bodd på noe hospits, på Ellingsrudåsen.
Jeg bodde på noe som het ‘Ungbo’, som er i mange norske byer.
Og det så jeg plakat om på T-banen, at Ungbo hadde rimelige boliger til ungdom.
Og da var det plass i bofellesskap da.
Men det er fordi at leieprisene i Oslo, de er ganske høye.
Og dette var da jeg skulle begynne å studere igjen, andre året på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).
Så det var derfor jeg flytta inn på Ungbo, fordi jeg var student, og ville ha lav husleie, for data-studier er ganske tidkrevende.
Selv om jeg alikevel måtte jobbe på OBS Triaden, for studielånet var ikke like høyt, på den tida.
Så sånn var det.
Men det var bare tilfeldig at jeg flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Hvis jeg ikke hadde sett den plakaten på T-banen, så hadde jeg nok funnet en leilighet i avisa.
Jeg var også på besøk hos to Rimi-jenter, som en kamerat av meg Magne Winnem kjente.
Som bodde på Grunerløkka, og som hadde et ledig rom i bofelleskap.
Men det var litt spesielt, å bo sammen med to jenter, som jeg ikke kjente, på min egen alder.
Jeg var forsatt litt sjenert på den tida, da jeg var sånn 21 og sånn vel, så det rant ut i sanden, husker jeg.
Men jeg bodde hos den tidligere stefaren min, fra Larvik, Arne Thomassen, og dem.
Hvor den yngre halvbroren min Axel, også bodde.
Jeg leide et rom av dem på Furuset, fra jeg var 20 til jeg var 21.
Og da sa stemora til halvbroren min, Mette Holter, at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.
Og da så jeg de plakatene for Ungbo da, på t-banen.
Så da ringte jeg Ungbo da, de reklamerte med at man bare behøvde å ta oppvasken hver femte uke, osv.
Så hvorfor Ungbo reklamerte på T-banen, det vet jeg ikke, men de gjorde nå det.
De reklamerte som om de var et firma, vil jeg si, så jeg syntes ikke at det minte noe om hospits akkurat, så jeg kontakta de da, siden jeg var på utkikk etter en billig leilighet eller plass i bofelleskap da, etter at det hos de jentene på Grunerløkka, som Magne Winnem kjente, rant ut i sanden.
Så sånn var det.
Og på møte, hos Ungbo, nede i sentrum, med en som het Stig, tror jeg, og ei dame.
På møte der, så sa jeg, at jeg ville gjerne bo på Vålerenga, for det var nærme Helsfyr, hvor NHI hadde flytta til, i 1991.
Men, jeg fikk ikke lov å bo der, jeg måtte flytte til Ellingsrudåsen, sa de Ungbo-folka.
Så med Ungbo, så lurer jeg på om det kan ha vært noe muffens, siden jeg absolutt måtte bo så langt ute i utkanten av Oslo, som det gikk ann omtrent, enda jeg jo ønsket å bo litt nærmere sentrum, på Vålerenga, som nesten var i gåavstand til utestedene i Sentrum vel, og som også var nærme høyskolen jeg gikk på, NHi.
Men jeg ble plassert vegg i vegg med en barnehage, på Ellingsrudåsen.
Og, jeg fikk noen gjennomsiktige gardiner, som Mette Holter, stemora til halvbroren min, sa var så kjekke og populære, blant ungdom.
Noen rød og hvit stripete gardiner.
Og de gikk det ann å se gjennom, hvis jeg f.eks. hadde på lyset på rommet mitt, så kunne de på barnehagen, se inn på rommet mitt, hvis det var om vinteren og ikke helt lyst ute.
Så dette kan ha vært noe ‘mafian’-plott fra Mette Holter, som har vært i Ancona mafia-familien i USA på 70-tallet vel, og vel også fra Ungbo.
Så her er det nok ‘mafian i samfunnet’, som jeg synes at det nesten kryr litt av i Oslo og Norge.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2
Og jeg har heller aldri vært i fengsel.
Jeg har aldri vært noe kriminell, eller lignende.
Det er kun her i England, ifjor, at jeg tilta litt og angrep et monument utafor the Cunard Building der.
Hvor de har et vikingskip, i en søyle, med Lucifer på toppen.
Det er fordi jeg ble tulla så mye med på Arvato/Microsoft, og fordi jeg ikke har fått rettighetene mine av britiske og norske myndigheter, hverken før eller etter dette, så tilslutt så bare fløy jeg på veggen her i leiligheten her, og gikk berserk, og skulle rive ned det vikingeskipet, for å prøve å varsle folk om hva som foregår, at norske ikke får rettighetene sine.
Så da tilta jeg litt.
Men dette viser bare hvor viktig det er at myndighetene gir folk rettighetene sine, det er fordi at hvis folk blir tulla med for lenge, så kan dem klikke litt til slutt.
Så sånn er nok det.
Og da fikk jeg bare en advarsel, for det med det monumentet, siden jeg var 37 år, og aldri hadde gjort noe kriminelt eller lignende, tidligere.
Så sånn var det.
PS 3.
Her er mer om Ungbo.
Man kan vel ikke akkurat kalle det ‘hospits’.
Det er vel for unge som ikke har så rike og gavmilde foreldre osv.
Sånn forstod ihvertfall jeg det, at så lenge man var ung, og hadde Oslo-tilknytning, så kunne hvem som helst leie bolig av Ungbo, uten at det var noe å skamme seg for:
Ungbo er Oslo kommunes boligtilbud til unge mellom 17 og 23 år som har problemer med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. For de fleste av beboerne er Ungboboligen deres første erfaring med en selvstendig bosituasjon. Alle som bor i Ungbo får booppfølging.
http://www.storby.oslo.kommune.no/ungbo/
PS 4.
Hun Mette Holter, hun likte ikke at jeg kontakta halvbroren min Axel, da jeg flytta til Oslo.
For da, sa Metter Holter, så følte ikke hun seg som mammaen til Axel lengre.
Siden hun da bare følte seg som stemoren.
Noe sånt.
Så Mette Holter hadde, og har vel antagelig fortsatt, noe følelsesmessige problemer, i forbindelse med meg.
Og når man tenker på det, at hun har vært i en mafia-familie, (Ancona), i USA, og har tre barn, med en i Ancona-familien, da kan det jo være de som tuller med meg da.
Det er nok ganske sannsynlig.
Så sånn er nok det.
-
Fler bilder fra Tesco mm. (In Norwegian)
Jeg har litt problemer med magan, så jeg prøver å finne noe mat som hjelper.
Noe begynnende magesår, eller noe.
Hvem vet.
Kanskje det hjelper med yogurt?
Sånn her har jeg ikke sett i Norge.
De var litt artige.
Det er vel sikkert bedre å ha en flaske stående, og eventuelt blande selv, men det er jo artig å kjøpe sånne ferdig-drinker og, og teste hvordan de smaker ihvertfall.
Det er jo litt artig at man kan kjøpe sånn i matbutikken når klokka var i 23-24 tida vel.
Selv om jeg trodde at ølsalget stengte kl. 23 i England.
Men det er mulig jeg blander, det gikk greit å kjøpe så.
Det er kanskje på lørdager at ølsalget stenger før.
Hvem vet.
Noe sånt.
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
Han på bildet over, med olabukse vel, og ganske skalla hår, han bor i en av etasjene over meg da.
Men det som var, når jeg gikk ut, så var han i trappa da, rett nedenfor døra mi.
Så han måtte ha hørt at jeg åpna døra.
Men han så ikke mot meg, for å si hei.
Han bare lata som at han var aleine der, og løfta ikke blikket i trappa, men gikk videre.
Så jeg lurte på om det var noe med han, for folk i England pleier alltid å hilse da, men han der bare unngikk å møte blikket mitt, virka det som for meg, enda han så ut som at han var godt oppe i åra, så han burde vite å oppføre seg.
Så det syntes jeg var litt rart, så jeg bare tok noe bilde, bare for moro skyld, så og si.
Det er han som har bilen på de to neste bildene og, han parkerte ovenfor Moorfields der, heter det vel.
Jeg så ikke om det var fler i bilen.
Men men.
Samme det.
Bare noe jeg syntes var litt raritet, at det kunne være noe galt, for jeg har ikke sett han fyren før, enda jeg har bodd her i tre år, og han løfta ikke blikket, i trappa, enda han måtte ha hørt at jeg var der.
Ville han ikke bli sett eller?
Noe var det nok.
Så sånn var det.
Jeg huska ikke hvilken buss som gikk til Matalan.
Jeg prøvde å spørre tre bussjåfører, men ingen ville si det.
Så da ble jeg litt irritert.
Den endte med at jeg tok Walton-bussen, (21-bussen), til London Rd.
Da måtte jeg gå noen hundre meter til Weavertree Rd., eller noe sånt vel(?)
Hun her fortalte meg at det var 79-bussen som gikk til Matalan, så hun skylder jeg nesten en tjeneste, det var høflig gjort:
På det bildet her, fra 79-bussen, så er det et sånt ‘bridewell’, eller noe.
Av samme slaget som er på Evertons klubbmerke.
Men dette er ikke det som er på Evertons emblem, dette er et annet et som står i Weavertree, eller noe.
Everton er en kilometer eller to unna vel.
Hvis jeg ikke hadde gått av 21-bussen, så hadde jeg nok kommet til det tårnet som står i Everton.
Jeg leste om det her på Wikipedia.
Jeg tror disse to er de to viktigste sånne gamle ’round-houses’ da, som er bevart, i Liverpool-området da.
Noe sånt.
Jeg tok bilder av det i Everton og, da jeg skulle til tannlegen, og bestille time, for noen uker siden.
Så sånn er det.
Jeg hadde ikke noe koffert, for da jeg dro til England, så var jeg på flukt fra Norge, noen jagde meg fra gården til onkelen min, i Larvik.
Så da jeg kom til England, i 2005, så hadde jeg bare en sportbag jeg hadde kjøpt på flyplassen i Amsterdam.
Men nå, så tenkte jeg, at jeg burde jo ha en koffert og, i ’tilfelle rottefelle’.
Så da kjøpte jeg med en koffert i samme slengen, mens jeg kjøpte klær der.
Så kunne jeg ta klærna i kofferten på bussen, om ikke annet.
Så sånn var det.
På Netto, så satt det ei svensk dame i kassa, som het Amanda.
Hun hørte det på aksenten min, at jeg var fra Norge.
Det var hyggelig å treffe noen felles skandinaver, når man er i butikken osv.
Hun Amanda, var ikke student, eller noe, men jobba bare, sa hu.
Hu bodde visst oppe i Weavertree-området der.
Hu skulle visst tilbake til Sverige, om et par uker.
Men men.
Jeg ga henne adressen til bloggen her, så kunne hu eventuelt lese hvis hu hadde tid og skjønte skriften min.
Vi får se.
Nesten alle klærna mine ble sånn, når jeg skulle vaske dem selv, for hånd, så jeg måtte kjøpe nye klær idag:





















































































































































